Er jeg helt urimelig her?

[Anonym bruker]

Mannen har et barn fra før. Vi har ett felles. Nå er det snakk om at han må/kan ta over hovedomsorgen for barnet. Lang historie men korte trekk sliter barnet på skole. Hun er ni år. Dette er en avtale mellom mor, far og BUP og dette foregår på barnets premisser og med enighet mellom foreldre.

Mannen har en spesiell jobb og når han er på jobb kommer han sjelden fra jobben, kan ta to/tre timer før erstatter dukker opp, og så er det en times reisevei. Dette var jeg klar over da vi fikk barn og er innstilt på at akutte ting må jeg løse. 

Hvis datteren flytter til oss, noe jeg støtter 100%,  vil logistikken medføre at jeg leverer på skole og i barnehage og han henter. Han reiser på jobb kl fem. Mitt problem er hvis vi våkner og datteren er syk, noe oppstår på skole som medfører vi må hente osv. Da må jeg ta dette også. Han får ikke overført sykedager til meg så da må jeg bruke av datters sykedager. I tillegg må jeg lyve til arbeidsgiver, noe jeg ikke vil. 

Så jeg har sagt at skal dette gå må han på sikt finne en ny jobb. Jeg kan fint leve med dette i en overgangsperiode, men det er ikke holdbart. Mannen ser ikke problemet og mener det er snakk om et par dager i året da dette skjer. Jeg synes vi må tenke fremover og planlegge et liv der logistikken går bedre opp og at han nå faktisk må delta mer i dette med omsorgen for barna. Jeg kan ikke bære belastningen med ansvaret for alt som oppstår der og da med to barn og 100% jobb, særlig ikke når jeg har noen rettigheter rundt mitt stebarn. 

Noen innspill? Er jeg totalt urimelig når jeg sier alt av sykdom og oppfølging av hans datter må primært ligge på han?

Anonymkode: b2846...e79

[Anonym bruker]

Bare det å lyge for jobben. Jeg hadde ikke klart det i lengden. Han må se seg om etter en ny jobb.

Anonymkode: 4b346...7d2

[Anonym bruker]

Har datteren han noe form kronisk sykdom da? Ellers så kan det virkelig ikke være noe problem. ...  Hun er vel ikke syk så ofte?

Dere har jo bare sykedager ut det året hun fyller 12 år, så det er jo snakk om bare tre år.  Det må du vel klare å holde ut.?

Anonymkode: 65a7b...537

[Anonym bruker]

Du er selvsagt ikke urimelig. Datteren har skolevegring? Det er i såfall HELT urimelig at du skal ta det ansvaret, det kan jo innebære masse oppfølging og fritaking for deg!

Hadde ikke likt hans jobb med tanke på oppfølging eget barn heller 

Anonymkode: 32c11...bcc

[Liv & Røre]

Hvorfor kan ikke mor stille opp når barnet er syk?

Og hvorfor kan ikke sykt barn dager overføres til deg? 

[Anonym bruker]

Datteren er ganske ofte syk på vinterhalvåret. Selvom det dog har gått seg til mye. Men pga skolesituasjonen og utfordringene sosialt må vi nok regne med noen telefoner fra skolen, særlig mtp at det nå blir ny skole og nye klassekamerater. Jeg vil virkelig ikke svartmale dette, men jeg ser for meg at dette blir for mye for meg. Og å bruke av datterens sykedager som jeg erfaringsmessig vet jeg trenger byr meg i mot. Og så er det jo det å lyve, jeg er egentlig svært opptatt å være ærlig og redelig ovenfor arbeidsgiver. 

HI

Anonymkode: b2846...e79

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Liv & Røre skrev:

Hvorfor kan ikke mor stille opp når barnet er syk?

Og hvorfor kan ikke sykt barn dager overføres til deg? 

Fordi mor per nå ikke kan flytte på seg, og hun vil da bo for langt unna til å rekke til oss før far. De vil på papiret ha delt omsorg. Vet ikke hvorfor ikke vi kan dele på sykt barn dager, fikk bare beskjed at det kunne vi ikke. 

Anonymkode: b2846...e79

[Anonym bruker]

Om barnet flytter til dere så dere har hovedomsorg for barnet kan dere begge være hjemme med det når det er sykt altså

http://www.compendia24.no/compendia24/personal.nsf/content?ReadForm&page=COMH-7KMFWR&resource=TVAD-7LXBN7

Anonymkode: 1dbf9...5f3

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Om barnet flytter til dere så dere har hovedomsorg for barnet kan dere begge være hjemme med det når det er sykt altså

http://www.compendia24.no/compendia24/personal.nsf/content?ReadForm&page=COMH-7KMFWR&resource=TVAD-7LXBN7

Anonymkode: 1dbf9...5f3

Nå må jeg bare regne med at de fagpersonene som har svart vet hva de prater om. 

Anonymkode: b2846...e79

[Anonym bruker]

Mine barn våkner meget sjelden syk om morgenen. Det merkes stort sett ettermiddag/kveld. 

Anonymkode: c97e6...f4d

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå må jeg bare regne med at de fagpersonene som har svart vet hva de prater om. 

Anonymkode: b2846...e79

Ingen vet alt, så du kan helt klart stille spørsmål ved det de har sagt. Jeg mener bestemt at om barnet bor hos dere kan dere begge være hjemme med det.

Anonymkode: 1dbf9...5f3

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mine barn våkner meget sjelden syk om morgenen. Det merkes stort sett ettermiddag/kveld. 

Anonymkode: c97e6...f4d

Det har skjedd her i alle fall. 

Uansett, jeg må ha dette på plass og avklart. Jeg kan ikke bare satse på at det går greit. Vi må ha en langsiktig løsning som også fungerer for meg og min arbeidsgiver. 

Anonymkode: b2846...e79

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen vet alt, så du kan helt klart stille spørsmål ved det de har sagt. Jeg mener bestemt at om barnet bor hos dere kan dere begge være hjemme med det.

Anonymkode: 1dbf9...5f3

Her er det mannen og eksen som styrer. 

Mulig det er fordi mor fortsatt har noen dager i tilfelle det blir noen større ting der barnet trenger mamma. Jeg vet ikke men vi har nå fått beskjed at det ikke er lov. Men nå var ikke det temaet da. 

Jeg lurte bare på om jeg er kjip som ber mannen finne seg en jobb som er mer forenelig med et familieliv. 

Anonymkode: b2846...e79

[Mia_73]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg lurte bare på om jeg er kjip som ber mannen finne seg en jobb som er mer forenelig med et familieliv. 

Anonymkode: b2846...e79

Det burde han faktisk komme på selv.

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Mia_73 skrev:

Det burde han faktisk komme på selv.

Han mener vi må gi det en sjanse. Men jeg er lite lysten på å være tom for sykt barn dager i september og så viser det seg at datteren sliter med å finne seg tilrette på skolen. 

Kjenner jeg blir irritert på han for dette, og blir det ikke en ordning på dette så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: b2846...e79

[Mia_73]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han mener vi må gi det en sjanse. Men jeg er lite lysten på å være tom for sykt barn dager i september og så viser det seg at datteren sliter med å finne seg tilrette på skolen. 

Kjenner jeg blir irritert på han for dette, og blir det ikke en ordning på dette så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: b2846...e79

Jeg mener absolutt at han må være i forkant her. Høres ut som hans jobb er ganske krevende og lite fleksibel og at han kommer til å kreve at du tar støyten. Det er ikke ok. Han vet at datteren hans har problemer og da er det far og mor som må være tilgjenglig, han kan ikke lempe det over til deg. Ikke bare pga din arbeidsgiver men også for datterens del.

[Anonym bruker]

Hvis far skal ha barnet 100%, må han selvfølgelig tilrettelegge livet sitt sånn at dette er praktisk gjennomførbart.

Du bør virkelig tenke deg godt om før du går inn i dette - for det vil kreve mye av deg. Og å lyve for arbeidsgiver??? Nei, nei, nei... Dette er jeg redd du kommer til å angre på.

Mitt svar på spørsmålet ditt:

Det er RIMELIG at alt av sykdom og oppfølging av hans datter primært må ligge på han. Selvfølgelig!

Anonymkode: 2f43c...4c4

[Odine!]

Jeg synes ikke du er urimelig.

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han mener vi må gi det en sjanse. Men jeg er lite lysten på å være tom for sykt barn dager i september og så viser det seg at datteren sliter med å finne seg tilrette på skolen. 

Kjenner jeg blir irritert på han for dette, og blir det ikke en ordning på dette så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: b2846...e79

At "dere" må gi hva da en sjanse? Iblant må drømmejobben eller "visjonene" eller superlønna gå til fordel for familielivet.

Anonymkode: fc47b...02b

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

At "dere" må gi hva da en sjanse? Iblant må drømmejobben eller "visjonene" eller superlønna gå til fordel for familielivet.

Anonymkode: fc47b...02b

Ja det mener jeg også. Og med fare for å høre rigid og kald ut. Jeg er glad i min stedatter men jeg ofrer ikke lønn og karrieremuligheter for henne desverre. Særlig ikke slik at mannen skal få oppfylt sin drøm. Nå høres mannen ut som en drittsekk, hadde han vært det så hadde jeg nok flyttet. Det som gjør det vanskelig er at han på alle måter er drømmemannen. Han er huslig, flink med ungene, overrasker meg og er kjærlig. Jeg kan bare ikke «ta sjansen» på at alt går greit. I tillegg har vi en jente i en svært sårbar situasjon vi må ta vare på etter beste evne. Hvis skolen ringer og noe er galt så kan jeg ikke la være å reise heller. Hun kan ikke straffes. Resultatet vil da trolig bli at jeg blir svært misfornøyd. Noe ungene ikke skal måtte oppleve. 

 

Anonymkode: b2846...e79

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja det mener jeg også. Og med fare for å høre rigid og kald ut. Jeg er glad i min stedatter men jeg ofrer ikke lønn og karrieremuligheter for henne desverre. Særlig ikke slik at mannen skal få oppfylt sin drøm. Nå høres mannen ut som en drittsekk, hadde han vært det så hadde jeg nok flyttet. Det som gjør det vanskelig er at han på alle måter er drømmemannen. Han er huslig, flink med ungene, overrasker meg og er kjærlig. Jeg kan bare ikke «ta sjansen» på at alt går greit. I tillegg har vi en jente i en svært sårbar situasjon vi må ta vare på etter beste evne. Hvis skolen ringer og noe er galt så kan jeg ikke la være å reise heller. Hun kan ikke straffes. Resultatet vil da trolig bli at jeg blir svært misfornøyd. Noe ungene ikke skal måtte oppleve. 

 

Anonymkode: b2846...e79

Det er han som høres rigid ut, som vil overlate alt til deg, slik at han selc slipper problemer med sin arbeidsgiver. Temmelig egoistisk spør du meg. Ville sagt at datteren hans selvfølgelig var hjertelig velkommen, men sykt barn dager og oppfølging ifm skolen, lege osv ville jeg ikke tatt på meg. Det er også mest riktig for jenta. Hun trenger foreldrene sine, ikke stemor.

Anonymkode: 08411...80b

[Liv & Røre]

Nei, du er ikke urimelig som krever at far tar ansvar og tilrettelegger jobben sin etter familielivet. 

[Anonym bruker]

Du er ikke urimelig og mannen din bør snarest finne seg ny jobb, en som er forenlig med ansvaret han nå tar på seg. Men i mellomtiden må dere ordne to ting:

1. Mannen og eksen skal ikke ha delt omsorg på papiret, hvis de ikke har delt omsorg i virkeligheten. Dette må rettes opp slik at det blir riktig.
2. Dere må sørge for at alt er i orden slik at du får sykt barn-dagene eksen har hatt fram til nå. Du må ikke finne på å bruke din datters sykt barn-dager på stebarnet før dette er i orden, det er trygdemisbruk og du risikerer å få sparken! Her må mor bare gi slipp - hva skal hun med sykt barn-dagene hvis barnet skal bo 100 % hos dere? Og selv om mannen din finner seg ny jobb, vil du trenge disse dagene i mellomtiden.

Anonymkode: 591a0...829

[Anonym bruker]

Skjønner jeg deg rett så har dere to barn. Ett på fellesen og ett som er hans. Ift til sykt barn dager så vil ikke dere få mer enn ti dager hver så lenge det er snakk om to barn og dere har fellesomsorg. Så jeg skjønner ikke helt hva du mener med at du ønsker overført dager fra far og at du er redd for å gå tomt i september? Er barnas sykdom noe som kun varer en dag og som kun dukker opp etter at far har dratt? Hvis ikke så er det vel ingen ting i veien for at far tar dag to og tre?

Anonymkode: a77f9...09b

[Anonym bruker]

Jeg får ikke helt tak i om det største problemet er ditt forhold til din arbeidsgiver, og at du er redd for å ikke ha nok sykt barn dager til din egen datter, eller om det er at du ikke ønsker belastningen med å ta deg av stedatteren. Hvis det er sistnevnte så mener det er helt rimelig av deg å kreve at mannen begynner å søke etter en mer hensiktsmessig jobb. Det er det forsåvidt rimelig å kreve uansett, men hvis problemet for din del i hovedsak er dette med arbeidsgiver og sykedager så ville jeg undersøkt litt nærmere om jeg var deg. Jeg kan ikke reglene godt nok, men jeg trodde, på lik linje med noen over her, at dersom du som stemor har daglig omsorg for barnet kan du også bruke sykt barn dagene. Det hender man får feil svar hos nav, så jeg ville begynt med å finlese reglene, for så å gå tilbake å spørre. Hvis det viser seg at det ikke er mulig at du bruker sykedagene kan det kanskje likevel være mulig å få til en avtale med din arbeidsgiver. Hvis du er åpen om situasjonen kan det jo hende dere kan komme til en løsning. For eksempel kunne du kanskje sørge for å alltid ha litt avspaseringstid tilgode, og fått en egen avtale om at det var greit å ta den ut i situasjoner der du ville brukt sykt barn dager hvis barnet var ditt eget. Eventuelt en tilsvarende avtale om at du i disse situasjonene kunne ta permisjon uten lønn. 

Anonymkode: b62c9...77c