En part vil gifte deg, og den andre ikke

[Anonym bruker]

Hei folkens 😊 Jeg lurte på om noen av dere har noe erfaring med at den ene i et forhold ikke vil gifte seg, mens den andre har veldig lyst??? Vi har vært sammen i 7 år. Samboeren min sier han ikke tror på ekteskap. Han mener det er en gammeldags institusjon, og jeg ser hva han mener, da man ikke trenger gifte seg for å leve sammen lengre. Jeg har alltid ønsket å gifte meg (selvfølgelig slike drømmer små jenter har hatt hele livet) men også fordi man da er en familie med samme etternavn, og har hørt at det blir litt mer praktisk økonomisk og juridisk. Ønsker ikke å gifte meg i kirken, men ha noe borgerlig og enkelt og heller bruke pengene på en deilig bryllupsreise bare vi to. Er det noen som har gode råd og tips dere gjorde i en slik situasjon?    

Anonymkode: 5d3a6...60a

[Anonym bruker]

Hos oss ville han gifte seg. Jeg ville ikke. Har aldri drømt om å gifte meg. Han ville ha glitter og stas. Jeg gikk med på å gifte meg, men uten alt for mye glamour. Enkelt bryllup, enkelt selskap, enkelt alt. Vi ble separert 3 1/2 år etter, så min tro på ekteskapet er ganske død😂

Anonymkode: 7ca7c...002

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat samme tanker som deg HI, og har gitt opp. Jeg har aldri hatt lyst på et stort bryllup, men jeg har alltid hatt lyst på vielse og et lite selskap for å feire oss to. Gidder ikke å nevne det en gang lenger, men jeg synes det er sårt. Jeg har gitt han drømmen om de tre barna han ville ha, jeg ville egentlig bare ha to, og jeg hadde et håp om at han ville oppfylle min drøm også. Vi har vært sammen i 10 år.

Anonymkode: 65a7d...6c5

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke vært sammen med mannen min hvis han ikke ville gifte seg med meg. Jeg personlig syns det er rart at den ene ikke vil. Jeg hadde tatt det som at han ikke syns at jeg var den rette. Mannen min fridde til meg, selv om han er en rolig type som ikke liker oppmerksomhet. Han syns også det var stas å gifte seg og å være gift. Vært gift i 8 år. 

Anonymkode: 6853e...441

[Anonym bruker]

Jeg skjønner heller ikke hvorfor han ikke vil. Vi har vært sammen i 7 år og har et godt og sterkt forhold. Han både viser meg og forteller meg at jeg er den han vil tilbringe resten av livet med, så at jeg ikke er den «rette» er ikke grunnen. Ham brukte veldig lang tid på å bestemme seg for at vi skulle få barm, for det var en dealbreaker for meg. Så vi skal ha barn etterhvert, men jeg har jo også veldig lyst å gifte meg i en enkel og rolig seremoni 😊 jeg føler meg også litt «masete», men synes grunnene hans er så rare. Jeg vet at han vil være med meg, og vi lever jo sammen som om vi er gift. Siden det er veldig viktig for meg, synes jeg også det er litt sårt at han ikke vil gjøre dette for meg. Jeg vet at faren min heller ikke hadde noe særlig lyst å gifte seg, ville bare være samboer, men han gjorde det fordi det betydde veldig mye for mamma. Å de feiret akkurat 30 års bryllupsdag 😘

Anonymkode: 5d3a6...60a

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei folkens 😊 Jeg lurte på om noen av dere har noe erfaring med at den ene i et forhold ikke vil gifte seg, mens den andre har veldig lyst??? Vi har vært sammen i 7 år. Samboeren min sier han ikke tror på ekteskap. Han mener det er en gammeldags institusjon, og jeg ser hva han mener, da man ikke trenger gifte seg for å leve sammen lengre. Jeg har alltid ønsket å gifte meg (selvfølgelig slike drømmer små jenter har hatt hele livet) men også fordi man da er en familie med samme etternavn, og har hørt at det blir litt mer praktisk økonomisk og juridisk. Ønsker ikke å gifte meg i kirken, men ha noe borgerlig og enkelt og heller bruke pengene på en deilig bryllupsreise bare vi to. Er det noen som har gode råd og tips dere gjorde i en slik situasjon?    

Anonymkode: 5d3a6...60a

Skriv samboerkontrakt, bytt etternavn og dra på ferie.

Anonymkode: 49106...1b7

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner heller ikke hvorfor han ikke vil. Vi har vært sammen i 7 år og har et godt og sterkt forhold. Han både viser meg og forteller meg at jeg er den han vil tilbringe resten av livet med, så at jeg ikke er den «rette» er ikke grunnen. Ham brukte veldig lang tid på å bestemme seg for at vi skulle få barm, for det var en dealbreaker for meg. Så vi skal ha barn etterhvert, men jeg har jo også veldig lyst å gifte meg i en enkel og rolig seremoni 😊 jeg føler meg også litt «masete», men synes grunnene hans er så rare. Jeg vet at han vil være med meg, og vi lever jo sammen som om vi er gift. Siden det er veldig viktig for meg, synes jeg også det er litt sårt at han ikke vil gjøre dette for meg. Jeg vet at faren min heller ikke hadde noe særlig lyst å gifte seg, ville bare være samboer, men han gjorde det fordi det betydde veldig mye for mamma. Å de feiret akkurat 30 års bryllupsdag 😘

Anonymkode: 5d3a6...60a

Du svarer jo selv på spørsmålet ditt. Hvis du VET at han vil dele livet med deg og dere allerede lever som gifte - hvorfor endre på noe? Da er det jo kun din egen trang til romantikk og til symboler som skal tilfredsstilles. Syns du det er en god grunn...?

Anonymkode: 49106...1b7

[Anonym bruker]

Sant det. Kanskje det bare er fordi jeg alltid har ønsket meg det, som gjør at jeg blir litt frustrert. 

Anonymkode: 5d3a6...60a

[Anonym bruker]

Eg sa eg skulle gifte meg før eg blei 30 år, enten med han eller noken andre. Da eg var 29 1/2 fridde han. 🤣

Han trur ikkje på Gud og heller ikkje på ekteskapet. Det som binder han til meg for resten av livet er at vi har valgt å få barn sammen.

Vi hadde et forholdsvis rimelig bryllup (ca 30.000). Vår viktig for han å illje måtte ta opp lån for å gifte seg.

Anonymkode: 05b75...566

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner heller ikke hvorfor han ikke vil. Vi har vært sammen i 7 år og har et godt og sterkt forhold. Han både viser meg og forteller meg at jeg er den han vil tilbringe resten av livet med, så at jeg ikke er den «rette» er ikke grunnen. Ham brukte veldig lang tid på å bestemme seg for at vi skulle få barm, for det var en dealbreaker for meg. Så vi skal ha barn etterhvert, men jeg har jo også veldig lyst å gifte meg i en enkel og rolig seremoni 😊 jeg føler meg også litt «masete», men synes grunnene hans er så rare. Jeg vet at han vil være med meg, og vi lever jo sammen som om vi er gift. Siden det er veldig viktig for meg, synes jeg også det er litt sårt at han ikke vil gjøre dette for meg. Jeg vet at faren min heller ikke hadde noe særlig lyst å gifte seg, ville bare være samboer, men han gjorde det fordi det betydde veldig mye for mamma. Å de feiret akkurat 30 års bryllupsdag 😘

Anonymkode: 5d3a6...60a

Er du helt sikker på at han ønsker seg barn? Jeg vet om en mann som argumenterte på samme måte, han ville ikke ha barn, men gikk med på det... han argumenterte bare for at de måtte få sånn og sånn på plass. Da de skulle begynne å prøve gjorde han det slutt. To år etterpå hadde han giftet seg med en annen dame og baby på vei også.

Hvis han er skeptisk til å få barn og til å gifte seg så ville jeg vært skeptisk til ham. Jeg hadde heller ikke ønsket å få barn med en som egentlig ikke ønsker seg barn.

Anonymkode: 602ab...27d

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er du helt sikker på at han ønsker seg barn? Jeg vet om en mann som argumenterte på samme måte, han ville ikke ha barn, men gikk med på det... han argumenterte bare for at de måtte få sånn og sånn på plass. Da de skulle begynne å prøve gjorde han det slutt. To år etterpå hadde han giftet seg med en annen dame og baby på vei også.

Hvis han er skeptisk til å få barn og til å gifte seg så ville jeg vært skeptisk til ham. Jeg hadde heller ikke ønsket å få barn med en som egentlig ikke ønsker seg barn.

Anonymkode: 602ab...27d

Nei han vil ha barn, han var bare ikke klar like tidlig som jeg var. Jeg har alltid vært veldig familiemenneske, og ønsket derfor å gifte meg og få barn ganske tidlig (ca 25-26 år). Men nå som vi er blitt litt eldre, fått oppleve reiser og nytt livet, så er også klar for barn. Han var bare litt senere klar enn meg. Til den andre kommentaren: jeg vil heller ikke ha dyrt bryllup, bare gjøre det på tinghuset eller noe  

Anonymkode: 5d3a6...60a

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Eg sa eg skulle gifte meg før eg blei 30 år, enten med han eller noken andre. Da eg var 29 1/2 fridde han. 🤣

Han trur ikkje på Gud og heller ikkje på ekteskapet. Det som binder han til meg for resten av livet er at vi har valgt å få barn sammen.

Vi hadde et forholdsvis rimelig bryllup (ca 30.000). Vår viktig for han å illje måtte ta opp lån for å gifte seg.

Anonymkode: 05b75...566

Haha, smart plan 😅 jeg synes heller ikke det er nødvendig å bruke masse penger på bryllup. Heller Ta noe enkelt og kanskje bruke pengene på en digg bryllupsreise 😊 barn er også mye viktige, og det skal vi jo ha. Så kanskje det er lurt å heller være glad for at vi skal ha barn og er samboere. Vi lever jo samme liv som om vi er gift, og har det veldig bra sammen.  

Anonymkode: 5d3a6...60a

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Haha, smart plan 😅 jeg synes heller ikke det er nødvendig å bruke masse penger på bryllup. Heller Ta noe enkelt og kanskje bruke pengene på en digg bryllupsreise 😊 barn er også mye viktige, og det skal vi jo ha. Så kanskje det er lurt å heller være glad for at vi skal ha barn og er samboere. Vi lever jo samme liv som om vi er gift, og har det veldig bra sammen.  

Anonymkode: 5d3a6...60a

Føler med deg HI. Jeg og samboer har vært sammen nesten 8 år. Han har enda ikke fridd. Føler jeg er "på overtid" i forhold til mange andre og når folk spør om når vi skal gifte oss eller når han skal fri blir jeg bare snurt og spøker det bort. 

Forhåpentligvis frir han en dag, men vil helst gifte meg lenge før jeg er 40 år. Er nå 31 år og vi har ett barn på 3 år.

For meg var det viktigst å få barn først.

Anonymkode: 02467...f5f

[Anonym bruker]

Jeg giftet meg med mannen fordi han gjerne ville. For meg var det ikke viktig. 

Vi hadde en enkel seremoni på tinghuset med barna og nær familie. Vi hadde barnevakt og spiste middag med forlovere på kvelden. Vi samlet rundt 20 gjester til en liten feiring et par uker etterpå. Det var en fin markering og jeg trives med ring på fingeren og at alle i familien nå har samme etternavn (mitt+mannens). 

Mrn egentlig hadde vi hatt det like bra uten å gifte oss. Vi har vært sammen i tolv år og gift i seks av dem. 

Anonymkode: 63097...697

[Anonym bruker]

Min erfaring er at når menn sier de ikke tror på ekteskap, det er en institusjon osv osv så har de bare ikke funnet den dama som gjør at de ikke trenger en enkel vei ut. Den dama de har er vel og bra, det er trygy og fint, men _noe_ mangler, slik at de trenger å ha en dør åpen. 

Dersom man virkelig mener at man har funnet den rette, har fått barn eller vil ha barn med vedkommende så ser jeg ikke at det skal være en aå enorm sak å gifte seg. Men det er meg da

Anonymkode: c4027...914

[Anonym bruker]

Gift dere i utlandet, på en ambassade. Må bestilles i god tid, enkelt, familiefritt. Gå ut og spis en god middag. Hvis viktig for deg bør han bli med å diskutere ulike muligheter og grunner for at man vil og ikke vil.

 

Jeg ville gifte meg, min mann var ikke så keen. Vi hadde billig og enkelt bryllup på våre premisser. Ikke for å gni det inn, men det føles veldig bra på en spesiell måte å være gift. Forstår deg, selv om det ikke er viktig for kjærligheten som sådan

Anonymkode: a2a3f...a89

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du svarer jo selv på spørsmålet ditt. Hvis du VET at han vil dele livet med deg og dere allerede lever som gifte - hvorfor endre på noe? Da er det jo kun din egen trang til romantikk og til symboler som skal tilfredsstilles. Syns du det er en god grunn...?

Anonymkode: 49106...1b7

Jeg syns det er en god grunn. Ikke HI

Anonymkode: 6853e...441

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Gift dere i utlandet, på en ambassade. Må bestilles i god tid, enkelt, familiefritt. Gå ut og spis en god middag. Hvis viktig for deg bør han bli med å diskutere ulike muligheter og grunner for at man vil og ikke vil.

 

Jeg ville gifte meg, min mann var ikke så keen. Vi hadde billig og enkelt bryllup på våre premisser. Ikke for å gni det inn, men det føles veldig bra på en spesiell måte å være gift. Forstår deg, selv om det ikke er viktig for kjærligheten som sådan

Anonymkode: a2a3f...a89

Har også sett på mulighetene for å gifte seg i utlandet. Du gnir det ikke inn, jeg har samme tanker om det, at det vil føles spesielt bra å være gift

Anonymkode: 5d3a6...60a

[Anonym bruker]

Det som er litt gøy er jo at grunnene for å gifte seg er like gode grunner for å ikke gifte seg. 

Vi har et sterkt forhold og har planer om å være sammen resten av livet - så hvorfor ikke gifte seg? evt. så hvorfor gifte seg?

Jeg og mannen giftet oss stille og rolig, uten at noen av oss egentlig hadde hatt lyst til å gifte oss eller hatt det som "mål" for livet i oppveksten. Men det føltes naturlig for oss begge. Ikke har det gjort noe spesielt med forholdet. Vi er like mye "sammen for livet" som før vi gjorde det. Men nå har vi en ring på hånden. For meg så føles det ikke veldig spesielt å være gift. Jeg anser mitt forhold som likeverdig min venninnes forhold som hun har med mannen hun ikke er gift med. For meg var det å få barn sammen det som gjorde at forholdet ble helt spesielt. DET er en forpliktelse for livet. 

Jeg synes den som ikke vil gifte seg har et greit poeng: I bunn og grunn er det ikke nødvendig. Det er ikke det som avgjør om et forhold holder eller ikke. Uansett så er det den parten som har det sterkeste kortet. Man kan ikke tvinges til å gifte seg. 

Anonymkode: b9b39...44e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Min erfaring er at når menn sier de ikke tror på ekteskap, det er en institusjon osv osv så har de bare ikke funnet den dama som gjør at de ikke trenger en enkel vei ut. Den dama de har er vel og bra, det er trygy og fint, men _noe_ mangler, slik at de trenger å ha en dør åpen. 

Dersom man virkelig mener at man har funnet den rette, har fått barn eller vil ha barn med vedkommende så ser jeg ikke at det skal være en aå enorm sak å gifte seg. Men det er meg da

Anonymkode: c4027...914

Det har faktisk ikke noe mer det å gjøre, og det hørtes helt ærlig litt kynisk ut. Jeg må forsvare han litt der altså  han er veldig tydelig både i ord og oppførsel at det ikke er det som er grunnen. Kanskje noe av grunnen er at både hans foreldre og flere i familien er skilt, så han er redd for å «ødelegge» forholdet med å gifte seg. 

Anonymkode: 5d3a6...60a

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det som er litt gøy er jo at grunnene for å gifte seg er like gode grunner for å ikke gifte seg. 

Vi har et sterkt forhold og har planer om å være sammen resten av livet - så hvorfor ikke gifte seg? evt. så hvorfor gifte seg?

Jeg og mannen giftet oss stille og rolig, uten at noen av oss egentlig hadde hatt lyst til å gifte oss eller hatt det som "mål" for livet i oppveksten. Men det føltes naturlig for oss begge. Ikke har det gjort noe spesielt med forholdet. Vi er like mye "sammen for livet" som før vi gjorde det. Men nå har vi en ring på hånden. For meg så føles det ikke veldig spesielt å være gift. Jeg anser mitt forhold som likeverdig min venninnes forhold som hun har med mannen hun ikke er gift med. For meg var det å få barn sammen det som gjorde at forholdet ble helt spesielt. DET er en forpliktelse for livet. 

Jeg synes den som ikke vil gifte seg har et greit poeng: I bunn og grunn er det ikke nødvendig. Det er ikke det som avgjør om et forhold holder eller ikke. Uansett så er det den parten som har det sterkeste kortet. Man kan ikke tvinges til å gifte seg. 

Anonymkode: b9b39...44e

Ja jeg er enig i det du sier, og det er derfor jeg har spurt om råd og tips her det jeg aller mest har tenkt på er om det er best å la disse ekteskap tankene ligge, i og med at jeg tror hovedgrunnen til at jeg vil gifte meg er pga det er noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre, selvom det ikke har vært noen spesiell grunn til det «barnedrømmer» kanskje 😉 jeg er helt enig i at barn binder oss sammen på en helt spesiell måte, mye mer enn å gifte oss. Vi skal nå snart begynne å prøve å bli gravide, og jeg synes det er viktigere enn å gifte oss. Så det viser jo en høyere grad av forpliktelse overfor hverandre

Anonymkode: 5d3a6...60a

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg er enig i det du sier, og det er derfor jeg har spurt om råd og tips her det jeg aller mest har tenkt på er om det er best å la disse ekteskap tankene ligge, i og med at jeg tror hovedgrunnen til at jeg vil gifte meg er pga det er noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre, selvom det ikke har vært noen spesiell grunn til det «barnedrømmer» kanskje 😉 jeg er helt enig i at barn binder oss sammen på en helt spesiell måte, mye mer enn å gifte oss. Vi skal nå snart begynne å prøve å bli gravide, og jeg synes det er viktigere enn å gifte oss. Så det viser jo en høyere grad av forpliktelse overfor hverandre

Anonymkode: 5d3a6...60a

Men er det det Å gifte seg som er viktig for deg (bryllup, løftene) eller det å VÆRE gift (altså ekteskapet)? Jeg ønsker helst å gifte meg på tinghuset med to vitner, for jeg er ikke så gira på alle folkene og oppmerksomheten, men jeg vil gjerne være kona til samboeren min. 
Det at han ikke vil gifte seg må respekteres, men at du faktisk ønsker å gifte deg må også respekteres. Her er det en av dere som ikke får det som dere vil. Synes det er trist om du virkelig ønsker å gifte deg, men siden han er så "snill" at han også vil ha barn så føler du at han har inngått et kompromiss. at "han har jo allerede forandret seg så mye at jeg ikke vil kreve mer". Det virker litt som du prøver å bagatellisere ditt eget ønske ved å nedgradere det til "barnedrømmer". Du må kjenne på det selv, hva du virkelig ønsker. Hvordan blir det å være 60 år og fremdeles ikke gift? 

Anonymkode: c4027...914

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det har faktisk ikke noe mer det å gjøre, og det hørtes helt ærlig litt kynisk ut. Jeg må forsvare han litt der altså  han er veldig tydelig både i ord og oppførsel at det ikke er det som er grunnen. Kanskje noe av grunnen er at både hans foreldre og flere i familien er skilt, så han er redd for å «ødelegge» forholdet med å gifte seg. 

Anonymkode: 5d3a6...60a

Hvis han er redd for å ødelegge forholdet med å gifte seg så sier han egentlig ganske klart og tydelig at han egentlig ikke vet om han er i rett forhold - han ønsker å holde utveien enkel slik at hvis det skjærer seg skal han ikke ha en skillsmisse på seg. Hvis han seriøst tror at det å være gift ødelegger et forhold så har han tydeligvis en god del å bearbeide før han selv setter barn til verden.

Jeg hadde ikke fått barn med denne mannen.

Anonymkode: 602ab...27d

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis han er redd for å ødelegge forholdet med å gifte seg så sier han egentlig ganske klart og tydelig at han egentlig ikke vet om han er i rett forhold - han ønsker å holde utveien enkel slik at hvis det skjærer seg skal han ikke ha en skillsmisse på seg. Hvis han seriøst tror at det å være gift ødelegger et forhold så har han tydeligvis en god del å bearbeide før han selv setter barn til verden.

Jeg hadde ikke fått barn med denne mannen.

Anonymkode: 602ab...27d

Det har vel med å gjøre med at han har sett så mange forhold gå under etter at folk har giftet seg etter å ha vært sammen i nesten 10 år, ikke det du antyder. Men det har gjerne vært forhold som skal prøve å «reddes» ved å gifte seg.

Anonymkode: 5d3a6...60a

[hanhol]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men er det det Å gifte seg som er viktig for deg (bryllup, løftene) eller det å VÆRE gift (altså ekteskapet)? Jeg ønsker helst å gifte meg på tinghuset med to vitner, for jeg er ikke så gira på alle folkene og oppmerksomheten, men jeg vil gjerne være kona til samboeren min. 
Det at han ikke vil gifte seg må respekteres, men at du faktisk ønsker å gifte deg må også respekteres. Her er det en av dere som ikke får det som dere vil. Synes det er trist om du virkelig ønsker å gifte deg, men siden han er så "snill" at han også vil ha barn så føler du at han har inngått et kompromiss. at "han har jo allerede forandret seg så mye at jeg ikke vil kreve mer". Det virker litt som du prøver å bagatellisere ditt eget ønske ved å nedgradere det til "barnedrømmer". Du må kjenne på det selv, hva du virkelig ønsker. Hvordan blir det å være 60 år og fremdeles ikke gift? 

Anonymkode: c4027...914

Det er ekteskapet jeg vil ha, ikke så nøye med selve bryllupet. Vil gjerne ha noe enkelt bare.

Endret 6. april 2018 av hanhol
Skrev feil