Gå til innhold

Idag forsvant barnet mitt på 4


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hadde ikke fortsatt å være sammen med denne mannen. 

Anonymkode: 03592...577

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Denne mannen er IKKE bra for deg og iallefall IKKE barna dine. Jeg hadde slått opp. Fy fader gråter inni meg på vegne av barna dine som måtte sitte å høre på dette. 

Skrevet

Han er ikke bare umoden, han mangler jo fullstendig empati. Som en annen sier her, selv om du hadde vært et vilt fremmed menneske, hadde det vært naturlig å hjelpe. Denne mannen skal liksom være din nærmeste og støtte deg i ett og alt. Håper du ikke fortsetter dette forholdet, hvordan tror du det påvirker fireåringen din å ha en stefar som bryr seg null og niks om hva som skjer med ham? 

Skrevet
6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Barnet er 4. Bilen i en stor parkeringssal. Barnet vet så vidt hvor ens egen nese er, å gå til bilen hadde selvsagt aldri vært en mulighet for en 4 åring i den situasjon. Det er et svært senter som sagt. Meget svært. 

Han tilbydde ingen ting. Han sa; jeg sitter nå bare her’ 

 

hi

Anonymkode: e2c0f...098

Han mangler empati og er en navlebeskuende person. Dropp ham.

Anonymkode: 2e7cd...03f

Skrevet

Hi her. 

Jeg har pratet med han nå.. 

Han kom hit og begynte å rive kjeft.. jeg maktet ikke si noe engang så jeg sendte han linken til dette innlegget heller. Jeg sa jeg ikke godtok hva som hadde skjedd. Han kjeftet. 

Etter han hadde lest dette innlegget sa han at man ikke kunne ta til seg det som ble skrevet her for dere ser kun en side av saken. 

Og så sa han etterhvert at han hadde kommet hvis han skjønte det var alvor. Jeg personlig vet ikke hva jeg skal tro. For jeg kan ikke forstå annet enn at han forsto og hørte jeg var redd iløpet av 2 samtaler hvor jeg fortalte at barnet var borte. 

Han fortalte også når jeg tok opp alt han sa fremfor begge mine barn, at årsaken var at han ble provosert fordi han trodde jeg la skylden på han for at jeg hadde mistet barnet(?!). Det ga meg ingen mening.. jeg sa det ikke var okei at han ikke brydde seg nok til å komme å hjelpe med å finne barnet. Og at det er totalt uakseptabelt å snakke sånn fremfor barna.. hvis han ikke så alvoret, skjønner jeg fortsatt ikke hvordan han får seg å snakke slik fremfor to små barn. 

Barnet mitt på 4 år satt å beklaget seg bak etter han kjeftet på meg, for å ha gått seg bort, selv om jeg selv da viste at barnet ikke hadde kommet bort med vilje..trist. Hi

Anonymkode: e2c0f...098

Skrevet
11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. 

Jeg har pratet med han nå.. 

Han kom hit og begynte å rive kjeft.. jeg maktet ikke si noe engang så jeg sendte han linken til dette innlegget heller. Jeg sa jeg ikke godtok hva som hadde skjedd. Han kjeftet. 

Etter han hadde lest dette innlegget sa han at man ikke kunne ta til seg det som ble skrevet her for dere ser kun en side av saken. 

Og så sa han etterhvert at han hadde kommet hvis han skjønte det var alvor. Jeg personlig vet ikke hva jeg skal tro. For jeg kan ikke forstå annet enn at han forsto og hørte jeg var redd iløpet av 2 samtaler hvor jeg fortalte at barnet var borte. 

Han fortalte også når jeg tok opp alt han sa fremfor begge mine barn, at årsaken var at han ble provosert fordi han trodde jeg la skylden på han for at jeg hadde mistet barnet(?!). Det ga meg ingen mening.. jeg sa det ikke var okei at han ikke brydde seg nok til å komme å hjelpe med å finne barnet. Og at det er totalt uakseptabelt å snakke sånn fremfor barna.. hvis han ikke så alvoret, skjønner jeg fortsatt ikke hvordan han får seg å snakke slik fremfor to små barn. 

Barnet mitt på 4 år satt å beklaget seg bak etter han kjeftet på meg, for å ha gått seg bort, selv om jeg selv da viste at barnet ikke hadde kommet bort med vilje..trist. Hi

Anonymkode: e2c0f...098

Hvorfor er du sammen med denne mannen?

Anonymkode: ac48f...f67

Skrevet
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. 

Jeg har pratet med han nå.. 

Han kom hit og begynte å rive kjeft.. jeg maktet ikke si noe engang så jeg sendte han linken til dette innlegget heller. Jeg sa jeg ikke godtok hva som hadde skjedd. Han kjeftet. 

Etter han hadde lest dette innlegget sa han at man ikke kunne ta til seg det som ble skrevet her for dere ser kun en side av saken. 

Og så sa han etterhvert at han hadde kommet hvis han skjønte det var alvor. Jeg personlig vet ikke hva jeg skal tro. For jeg kan ikke forstå annet enn at han forsto og hørte jeg var redd iløpet av 2 samtaler hvor jeg fortalte at barnet var borte. 

Han fortalte også når jeg tok opp alt han sa fremfor begge mine barn, at årsaken var at han ble provosert fordi han trodde jeg la skylden på han for at jeg hadde mistet barnet(?!). Det ga meg ingen mening.. jeg sa det ikke var okei at han ikke brydde seg nok til å komme å hjelpe med å finne barnet. Og at det er totalt uakseptabelt å snakke sånn fremfor barna.. hvis han ikke så alvoret, skjønner jeg fortsatt ikke hvordan han får seg å snakke slik fremfor to små barn. 

Barnet mitt på 4 år satt å beklaget seg bak etter han kjeftet på meg, for å ha gått seg bort, selv om jeg selv da viste at barnet ikke hadde kommet bort med vilje..trist. Hi

Anonymkode: e2c0f...098

Du har fått tre sider med  ganske entydige svar, Hi. Når du nok en gang forsøker å snakke med mannen og han er urimelig, ikke ser alvoret, viser null empati, skylder på deg... og du fremdeles sier "Jeg personlig vet ikke hva jeg skal tro"... til tross for at du selv har fortalt at denne mannen har vært egoisitisk og vist deg gang på gang på gang at han ikke prioriterer hverken deg eller barna dine... da tolker jeg det som at denne mannen har lyktes med å psyke deg ned. Du har altfor dårlig selvbilde og selvrespekt, og det utnytter han. Han bruker klassiske manipulerende teknikker.

Nå må du begynne å stole på deg selv. Du har lenge sett at han ikke prioriterer deg og barna dine, at han ikke bryr seg om barna dine. Han har nå ekstremt tydelig vist deg at du ikke kan stole på at han stiller opp for deg i en krisesituasjon, og at han heller egentlig ikke bryr seg særlig.

Blir du i dette forholdet kommer du til å slite veldig med å komme deg unna, for sammen med denne uempatiske mannen så kommer du til å bli ødelagt, du får enda dårligere selvbilde og selvtillit. Nå må du stå opp for deg selv og dine barn. Det gjør du ikke om du fortsetter sammen med denne mannen. Tvert om blir både du og barna ødelagt. Fortsetter du sammen med ham så aksepterer du også at han behandler barna dine så følelsesløst.

Vil du at barna dine skal vokse opp og tro at de er verdiløse, fortsett dette forholdet og tillat ham å fortsette å ødelegge deg. Det verste er ikke det at han ikke om, det er måten han var mot deg og barna etterpå OG ikke minst det at dette tydeligvis ikke er uvanlig adferd hos ham. Bli kvitt ham, han er destruktiv for deg og barna dine!

Anonymkode: dc23e...da9

Skrevet
1 time siden, LeTwinsA skrev:

Denne mannen er IKKE bra for deg og iallefall IKKE barna dine. Jeg hadde slått opp. Fy fader gråter inni meg på vegne av barna dine som måtte sitte å høre på dette. 

Oj, denne var vond for meg å lese. Alle mennesker oppfatter selvsagt ting på forskjellige måter. Jeg opplevde selvsagt ikke dette på noen god måte, men at den blir opplevd Så sårt som fremkommer her var allså ikke noe hyggelig å bli klar over. 

Hi

Anonymkode: e2c0f...098

Skrevet

Hi, du skal være glad for at barnet forsvant en liten stund i går, for nå fikk du se hvilken idiot du er sammen med og du har sjangs til å gjøre det slutt før forholdet blir mer seriøst. Dette er ingen mann å samle på, ikke bare fordi han ikke hjalp deg med å lete etter barnet ditt, men oppførselen hans også. 

Når man blir sammen med en som har barn fra før av så tar man hele pakka. Og det ser det ikke ut til at kjæresten din gjør. 

Finn en mann som respekterer deg OG dine barn, som viser at han bryr seg om barna dine også. For helt ærlig, barna dine fortjener ikke å bli sett på som annenrangsmennesker, det vil ikke være bra for dem.

 

Anonymkode: 91e86...7e7

Skrevet

Han kjefter på deg og skriker til deg, allerede der hadde forholdet vært slutt for min del. 

Jeg er en voksen kvinne, jeg finner meg ikke i å bli skreket til som om jeg var et uskikkelig barn 

Alt dette andre er bare spikeren i kista, du kan ikke leve med en slik mann. 

Han ser bare seg selv og har null respekt for deg. Han har impulskontroll som en hormonell tenåring, enhver voksen mann ville ventet med den "oppvasken" til senere og ikke tatt den foran barna i bilen. 

Anonymkode: 38159...8d5

Skrevet

Han sitter der å rettferdiggjør at han kjeftet på deg foran barna og han kjeftet så ille at fireåringen din prøver å rydde opp i stemningen. DIN 4 år gamle unge...Kan du tenke deg hvordan det barnet følte det siden det prøvde på det? Føl skikkelig på den tanken også varsler du fjotthuet du kaller kjæreste om at du å dine barn har det bedre uten han !

Anonymkode: 20d65...7c1

Skrevet

Ja det er ditt barn, men det betyr ikke at han ikke burde hjulpet deg. Naturlig nok var du på gråten, hadde han hatt ett snev av empati hadde han hjulpet din kjære. Dessuten er det ett lite barn det er snakk om. Hadde de sagt over høyttaleren på senteret at ett lite barn var savnet, ville jeg som fremmed til og med, sett meg ekstra hodt rundt. Hvordan er han ellers mot barnet? Er det kun deg han er sammen med? Barnet ditt følger med på lasset enten han vil eller ikke. Jeg ville ikke vært sammen med en som tydeligvis ikke bryr seg om mitt eget kjøtt og blod.

Anonymkode: a0a3e...b37

Skrevet

Jeg får så vondt av 4åringen (og de andre barna) som må vokse opp med dette 😞 

Anonymkode: 848fb...bbf

Skrevet
På 17/03/2018 den 22.43, Anonym bruker skrev:

Oj, denne var vond for meg å lese. Alle mennesker oppfatter selvsagt ting på forskjellige måter. Jeg opplevde selvsagt ikke dette på noen god måte, men at den blir opplevd Så sårt som fremkommer her var allså ikke noe hyggelig å bli klar over. 

Hi

Anonymkode: e2c0f...098

 

Og at han river kjeft til deg oppå det hele når du er i en så sårbar situasjon er hårreisende nok for meg. Men denne mannen fremstår som en stor egoist, og du bør gå fra han og finne noen som elsker deg og barna dine som sine egne. stor klem til deg. 

Skrevet

Stakkars unger! Skal en liten tass på fire år unnskylde at han gikk seg bort? Det er jo helt krise! Han var jo livredd selv, også blir han den som må unnskylde og roe ned situasjonen? Dette er svakt av deg, HI. Sett klare grenser, for deg selv men mest av alt for barna dine. INGEN hadde snakket sånn til meg. Fullstendig uaktuelt å bli behandlet på den måte . 

Anonymkode: ac848...312

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...