Idag forsvant barnet mitt på 4

[Anonym bruker]

år inne på et stort kjøpesenter(bor i storby). Kjæresten min var alt gått ut i bilen og her ble barnet borte for meg. Jeg lette febrilsk, men fant ikke barnet. Jeg kontaktet vaktene på senteret da jeg ikke fant barnet, og ringte kjæresten min lettere på gråten. 

Kjæresten min kom ikke inn å hjalp meg lete etter barnet mitt. Og jeg sprang rundt med gråten i halsen å lette febrilsk. 

Vaktene ringte etter en stund og sa at noen hadde funnet barnet og tatt det med seg til vaktene. 

Jeg reagerte på at kjæresten min ikke kom å hjalp meg. Og det ble en krangel mellom meg og han etterpå for han mente det var helt på sin plass, da det er mitt ansvar mente han..

Vet ikke helt hva jeg skal tenke? Hva tenker dere? 

Anonymkode: e2c0f...098

[Anonym bruker]

Hva tror du? 

Normale mennesker gjør ikke sånt.

Anonymkode: 848fb...bbf

[Anonym bruker]

Jeg tenker at han har rett i at det er dott ansvar og at det er lurt at en holder seg ved bilen i tilfelle barnet kommer dit. Men han skulle spurt hvordan han kunne hjelpe best og han skulle vært der for deg på en annen måte. Det hadde jeg forventet 

Anonymkode: 3ffea...a27

[Anonym bruker]

Klassisk tilfelle hvor du kanaliserer din redsel og følelse av å ha feilet som mor på kjæresten din..

Anonymkode: a6750...64e

[Kathrine.]

Føler han ikkje ansvar for barnet ditt? Vart han ikkje redd for det? 

Eg hadde hjelpt en totalt ukjent person å leite etter barnet om eg hadde blitt spurt eller sett tegn på at de trengte meg. 

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva tror du? 

Normale mennesker gjør ikke sånt.

Anonymkode: 848fb...bbf

Jeg tenker som sagt i hi at dette ikke var greit.. Han burde kommet å hjulpet meg å finne barnet. Hadde barnet blitt kidnappet eller gått ut av senteret og blitt påkjørt.... Ja klarer ikke tenke dit engang.. 

Hva mente du med siste setning?

hi

Anonymkode: e2c0f...098

[Yellow Brick Road]

Kommunikasjon er bra. Ba du kjæresten komme inn å hjelpe deg? Mange ville nok ha kommet inn av seg selv, eller spurt om du ville at han skulle komme. Men det kan jo hende at han ikke helt fikk med seg alvoret du følte i situasjonen.

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at han har rett i at det er dott ansvar og at det er lurt at en holder seg ved bilen i tilfelle barnet kommer dit. Men han skulle spurt hvordan han kunne hjelpe best og han skulle vært der for deg på en annen måte. Det hadde jeg forventet 

Anonymkode: 3ffea...a27

Barnet er 4. Bilen i en stor parkeringssal. Barnet vet så vidt hvor ens egen nese er, å gå til bilen hadde selvsagt aldri vært en mulighet for en 4 åring i den situasjon. Det er et svært senter som sagt. Meget svært. 

Han tilbydde ingen ting. Han sa; jeg sitter nå bare her’ 

 

hi

Anonymkode: e2c0f...098

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Klassisk tilfelle hvor du kanaliserer din redsel og følelse av å ha feilet som mor på kjæresten din..

Anonymkode: a6750...64e

Hehe, feilet som mor faktisk😂 For dumt til å i det hele tatt ta på alvor den kommentaren

Anonymkode: e2c0f...098

[Anonym bruker]

Om en fremmed hadde kommet og spurt meg om å lete etter barnet sitt hadde jeg sluppet alt og hjulpet så klart! 

Hadde min KJÆRESTE mister sitt barn på et kjøpesenter, hadde jeg SELVFØLGELIG løpt inn og lett desperat! 

Din kjæreste er ikke normal og sannsynligvis har ingen barn selv. Han hadde jeg rett og slett slått opp med pga mangel på empati og medfølelse. 

Anonymkode: 8687a...4ea

[*Miss Marple*]

Han hadde faktisk ikke vært kjæresten min 5 min lenger etter et slikt utsagn. 

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Kathrine. skrev:

Føler han ikkje ansvar for barnet ditt? Vart han ikkje redd for det? 

Eg hadde hjelpt en totalt ukjent person å leite etter barnet om eg hadde blitt spurt eller sett tegn på at de trengte meg. 

Nei virker ikke til det. Virker egentlig til at han ikke liker eller bryr seg noe videre. Men jeg vet ikke.. 

Ja, jeg hadde å hjulpet en totalt fremmed person me å finne barnet sitt. Å vedkommende som fant barnet mitt tenkte tydeligvis likens da hun brukte tid på å hjelpe barnet mitt som var kjemperedd og gråt da vi var kommet bort fra hverandre. Men kjæresten min gjorde allså ingenting, og det gjorde meg veldig trist. 

Hi

Anonymkode: e2c0f...098

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Yellow Brick Road skrev:

Kommunikasjon er bra. Ba du kjæresten komme inn å hjelpe deg? Mange ville nok ha kommet inn av seg selv, eller spurt om du ville at han skulle komme. Men det kan jo hende at han ikke helt fikk med seg alvoret du følte i situasjonen.

Selvsagt. Når han ikke kom inn av seg selv etter jeg ringte å sa at barnet var borte. Ringte jeg på ny en stund etter å spurte hvor han var, da sa han at han satt i bilen. Jeg ble irritert og sa jeg trodde han å var kommet for å hjelpe å finne barnet. Jeg la bare på røret og tenkte at han nå sikkert kom inn. Men da jeg ringte etter barnet var funnet av en fremmed, satt han fortsatt i bilen...

hi

Anonymkode: e2c0f...098

[Kathrine.]

Følg magefølelsen din. Tipper den sier han ikke er mye verdt i det lange løp.

[Anonym bruker]

Han hadde jeg faktisk ikke klart å være sammen med.. 

Anonymkode: a3f85...af5

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Om en fremmed hadde kommet og spurt meg om å lete etter barnet sitt hadde jeg sluppet alt og hjulpet så klart! 

Hadde min KJÆRESTE mister sitt barn på et kjøpesenter, hadde jeg SELVFØLGELIG løpt inn og lett desperat! 

Din kjæreste er ikke normal og sannsynligvis har ingen barn selv. Han hadde jeg rett og slett slått opp med pga mangel på empati og medfølelse. 

Anonymkode: 8687a...4ea

Jo kjæresten min har også et barn. Og jeg brukte det som eksempel når jeg pratet med han. Når vi kom ut til bilen satt han der å latet som ingenting å pratet til meg. Jeg så ut vinduet og var full i tårer. Når jeg ikke ga respons spurte han høyt fremfor barna: hva faen er problemet ditt?!?’ Så sa jeg at problemet mitt var at han faktisk ikke hadde kommet for å hjelpe meg å finne barnet, og at hadde det vært omvendt så hadde jeg på flekken kommet inn for å hjelpe å finne barnet hans. Da kjeftet han bare og sa det ikke var hans ansvar, og ikke hannes problem at keg ikke hadde holdt styr. 

Barnet gikk rett bak meg, og jeg gikk opp rulletrappen.. 2 sek etter snur jeg meg til barnet ‘mitt’ og da ser jeg at han ikke har sett at jeg gikk opp rulletrappen men gått rett frem. Før jeg rakk ned igjen var jo barnet borte.

Jeg var fryktelig redd og veldig lei meg pga reaksjon fra kjæresten min, eller skal man si mangel på reaksjon... 

hi

Anonymkode: e2c0f...098

[TinaK 1990]

Sånn oppførsel, verdisyn, språkbruk foran barnet?? Og du ser for deg et langt og lykkelig liv med en mann som ikke bryr seg om hverken barnet ditt eller deg? Hvorfor ?

 

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo kjæresten min har også et barn. Og jeg brukte det som eksempel når jeg pratet med han. Når vi kom ut til bilen satt han der å latet som ingenting å pratet til meg. Jeg så ut vinduet og var full i tårer. Når jeg ikke ga respons spurte han høyt fremfor barna: hva faen er problemet ditt?!?’ Så sa jeg at problemet mitt var at han faktisk ikke hadde kommet for å hjelpe meg å finne barnet, og at hadde det vært omvendt så hadde jeg på flekken kommet inn for å hjelpe å finne barnet hans. Da kjeftet han bare og sa det ikke var hans ansvar, og ikke hannes problem at keg ikke hadde holdt styr. 

Barnet gikk rett bak meg, og jeg gikk opp rulletrappen.. 2 sek etter snur jeg meg til barnet ‘mitt’ og da ser jeg at han ikke har sett at jeg gikk opp rulletrappen men gått rett frem. Før jeg rakk ned igjen var jo barnet borte.

Jeg var fryktelig redd og veldig lei meg pga reaksjon fra kjæresten min, eller skal man si mangel på reaksjon... 

hi

Anonymkode: e2c0f...098

Herregud, jeg hadde flyttet ut på flekken!

En mann som oppfører seg sånn og snakker sånn til meg, særlig foran barna, hadde ikke blitt i livet mitt veldig lenge.

Anonymkode: 38159...8d5

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke vært sammen men en som bryr seg så lite om barnet mitt. ALDRI.

Anonymkode: 91f8e...0f7

[Anonym bruker]

Du gjør både barnet og deg selv en tjeneste ved å dumpe denne mannen asap.

Anonymkode: 0c120...027

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker som sagt i hi at dette ikke var greit.. Han burde kommet å hjulpet meg å finne barnet. Hadde barnet blitt kidnappet eller gått ut av senteret og blitt påkjørt.... Ja klarer ikke tenke dit engang.. 

Hva mente du med siste setning?

hi

Anonymkode: e2c0f...098

At for meg viser han ikke normal sympati. En partner kan ha mange feil, men om de ikke er der når det gjelder da hadde personen ikke vært i mitt liv lenge i allefall

Anonymkode: 848fb...bbf

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo kjæresten min har også et barn. Og jeg brukte det som eksempel når jeg pratet med han. Når vi kom ut til bilen satt han der å latet som ingenting å pratet til meg. Jeg så ut vinduet og var full i tårer. Når jeg ikke ga respons spurte han høyt fremfor barna: hva faen er problemet ditt?!?’ Så sa jeg at problemet mitt var at han faktisk ikke hadde kommet for å hjelpe meg å finne barnet, og at hadde det vært omvendt så hadde jeg på flekken kommet inn for å hjelpe å finne barnet hans. Da kjeftet han bare og sa det ikke var hans ansvar, og ikke hannes problem at keg ikke hadde holdt styr. 

Barnet gikk rett bak meg, og jeg gikk opp rulletrappen.. 2 sek etter snur jeg meg til barnet ‘mitt’ og da ser jeg at han ikke har sett at jeg gikk opp rulletrappen men gått rett frem. Før jeg rakk ned igjen var jo barnet borte.

Jeg var fryktelig redd og veldig lei meg pga reaksjon fra kjæresten min, eller skal man si mangel på reaksjon... 

hi

Anonymkode: e2c0f...098

Tenk over hva du lærer barna dine om egen verdi om du fortsetter å godta denne væremåten mot deg. 

Tenk på hvor (lite) verdifull 4åringen følte seg når han fikk med seg dette i bilen...

Jeg kommer ikke med noe «stakkars deg» fordi denne opplevelsen er jo kjempe bra for deg -Du ser hans sanne jeg og har noen valg du kan ta. 

 

Anonymkode: 848fb...bbf

[Anonym bruker]

Når man blir sammen med en person hvor man har barn fra forskjellige forhold blir man sammen med barnet også, man er en pakke. Mann + barn eller dame + barn, noe som materialiserer seg til meg og mitt barn+ mannen og sitt barn = en familie. Dersom vi ikke hadde sett likt på saken, og oppført seg voksent der etter, hadde jeg ikke kunne vært sammen med vedkommende. 

Stakkars deg, jeg hadde nok ikke greid å komme over hendelsen med det første..  

Anonymkode: 81566...051

[Anonym bruker]

Verste var det andre barnet mitt på 9,5 år satt også i bilen samtidig og hørte på alt dette sammens med 4 åringen. Andre barnet mitt var også med å letet, så vi tre kom ut i bilen samtidig. 

Hi

Anonymkode: e2c0f...098

[Oktavia]

Dropp typen. Hold øynene på barnet ditt. Han er ikke en fremtid for deg når han ikke stiller opp og sier dette kun er ditt ansvar.