Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #1 Skrevet 1. mars 2018 Som overskriften forklarer..jeg har ei bikkje som jeg er veldig glad i. Jeg har bestandig ønsket meg bikkje men turte ikke kjøpe pga kjerringa ikke liker bikkjer! Etter et brudd mellom åss så jeg mitt snitt til å kjøpe meg bikkje og er veldig fornøyd med kjøpet. Er jo helt klart arbeid med det men det tar jeg meg gledelig tid til. Nå er det slik at kjerringa og ungene har flyttet tilbake etter bruddet da vi bestemte for å prøve på nytt..hun var jo da klar over bikkja jeg hadde kjøpt meg. Nå etter ca et halvt år så er det eneste jeg hører klaging på bikkja..er hår overalt sier hun..blir sur fordi det er hår overalt. Ja sier jeg vi har jo bikkje..lev med det! Hun røyter en del så da blir det jo hår..gnåler om at bikkja ikke får ligge på diverse ting..puter og pledd og slikt. Det synes jeg er helt latterlig da hun klart må få lov til det! Nå har hun fan meg begynt å si at jeg setter bikkja foran unga også. Det stemmer jo ikke..jeg går en god del turer iløpet av dagen da det er ei meget aktiv tispe..så nå mener hun at jeg forsømmer barna. Mener ikke jeg gjør det! Hva kan jeg gjøre? Hun vil at jeg skal enten selge bikkja eller ha den ute i hundegård..noe som er uaktuellt! Ellers flytter hun å barna ut sier hun. Anonymkode: 40735...5b7
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #2 Skrevet 1. mars 2018 Er du flink til å børste henne med en god børste? Det hjelper mye på håring Anonymkode: 7d09b...dd9
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #3 Skrevet 1. mars 2018 Trolleoppfølging av en annen tråd? Er dette en reell problemstilling så tenker jeg at dere mest trolig ikke burde flyttet sammen igjen. Kom dere til familievernkontoret og gå i parterapi! Hunden og røytingen er ikke det egentlige problemet, men bare noe dere fokuserer på for å ikke ta tak i de egentlige problemene deres! Regner med at du ellers er nøye med å støvsuge både gulv og møbler pga. den røytingen hunden din fører med seg og at du også vasker gulv oftere osv. Familievernkontoret og parterapi nå! Anonymkode: 9b00e...569
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #4 Skrevet 1. mars 2018 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Trolleoppfølging av en annen tråd? Er dette en reell problemstilling så tenker jeg at dere mest trolig ikke burde flyttet sammen igjen. Kom dere til familievernkontoret og gå i parterapi! Hunden og røytingen er ikke det egentlige problemet, men bare noe dere fokuserer på for å ikke ta tak i de egentlige problemene deres! Regner med at du ellers er nøye med å støvsuge både gulv og møbler pga. den røytingen hunden din fører med seg og at du også vasker gulv oftere osv. Familievernkontoret og parterapi nå! Anonymkode: 9b00e...569 Det er en høyst reel problem stilling! Takk jeg skal foreslå parterapi. Er kommet til det punktet hvor jeg ikke aner mine arme råd da jeg vil beholde bikkja og familien! Vil at vi alle skal kunne være en familie bikkja inkludert. Hun truer seriøst med å flytte ut..og hun sier det er pågrunn av bikkja 😣 Anonymkode: 40735...5b7
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #5 Skrevet 1. mars 2018 Involver ungene dine med tur med hunden. Anonymkode: b0235...2e2
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #6 Skrevet 1. mars 2018 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Involver ungene dine med tur med hunden. Anonymkode: b0235...2e2 Jeg har prøvd å få de med på tur med bikkja men de vil ikke så kan jo ikke tvinge dem til det Anonymkode: 40735...5b7
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #7 Skrevet 1. mars 2018 Glemte å få med, husk å støvsug hver dag og la henne få et teppe hun får lov å ligge på. Det er veldig vanlig at hundene ikke ligger i sofa/seng osv. Hele familien min har hund og de får aldri lov til det. Hunden skal komme sist egentlig i familien (selvfølgelig må den få turer osv) men alle må kunne være med den. Litt vanskelig å forklare syns jeg nå. Men men Anonymkode: b0235...2e2
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #8 Skrevet 1. mars 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Det er en høyst reel problem stilling! Takk jeg skal foreslå parterapi. Er kommet til det punktet hvor jeg ikke aner mine arme råd da jeg vil beholde bikkja og familien! Vil at vi alle skal kunne være en familie bikkja inkludert. Hun truer seriøst med å flytte ut..og hun sier det er pågrunn av bikkja 😣 Anonymkode: 40735...5b7 Problemet er ikke bare hunden. Dere hadde så store problemer før dere flyttet fra hverandre at det ble brudd. Skal jeg gjette har ingen av dere gjort noe for å rydde opp i de problemene dere hadde før dere flyttet fra hverandre? Men så fikk dere problemene på avstand og begynte å kjenne på savnet av å være en familie igjen, og så ble dere optimistiske og flyttet sammen igjen. Men da har dere jo ikke løst noe, dere bare fortsetter på samme vis som før. Så har du skaffet deg hund, noe som skaper langt mer husarbeid, det krever at du bruker mye tid på hunden (ergo mindre på hus/hjem/familie), og da blir hunden fort gjort til det store problemet. Hva var årsaken til at det ble slutt mellom dere i utgangspunktet? Hva var det dere kranglet så mye om den gangen at dere følte det var uoverkommelig å fortsette å bo sammen? Anonymkode: 9b00e...569
Gjest Mari Y Skrevet 1. mars 2018 #9 Skrevet 1. mars 2018 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det er en høyst reel problem stilling! Takk jeg skal foreslå parterapi. Er kommet til det punktet hvor jeg ikke aner mine arme råd da jeg vil beholde bikkja og familien! Vil at vi alle skal kunne være en familie bikkja inkludert. Hun truer seriøst med å flytte ut..og hun sier det er pågrunn av bikkja 😣 Anonymkode: 40735...5b7 Mhm... Ikke lett dette med hund, altså. Noen liker hund, andre ikke. Jeg er glad begge mine foreldre liker aa ha hund i alle fall. Kjedelig når det blir saanne uoverensstemmelser
Admin Skrevet 1. mars 2018 #10 Skrevet 1. mars 2018 Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette. Ann Christin, admin
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #11 Skrevet 1. mars 2018 16 minutter siden, Anonym bruker skrev: Problemet er ikke bare hunden. Dere hadde så store problemer før dere flyttet fra hverandre at det ble brudd. Skal jeg gjette har ingen av dere gjort noe for å rydde opp i de problemene dere hadde før dere flyttet fra hverandre? Men så fikk dere problemene på avstand og begynte å kjenne på savnet av å være en familie igjen, og så ble dere optimistiske og flyttet sammen igjen. Men da har dere jo ikke løst noe, dere bare fortsetter på samme vis som før. Så har du skaffet deg hund, noe som skaper langt mer husarbeid, det krever at du bruker mye tid på hunden (ergo mindre på hus/hjem/familie), og da blir hunden fort gjort til det store problemet. Hva var årsaken til at det ble slutt mellom dere i utgangspunktet? Hva var det dere kranglet så mye om den gangen at dere følte det var uoverkommelig å fortsette å bo sammen? Anonymkode: 9b00e...569 Eneste problemet vi hadde var at jeg hadde et alkohol problem. Noe jeg tok tak i og er totalt avholds menneske nå. Er redd det nok er bikkja som er problemet og ikke bare en utløsende faktor. Vi hadde et fint forhold før bruddet og mitt alkohol problem ble for stort Anonymkode: 40735...5b7
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #12 Skrevet 1. mars 2018 22 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det er en høyst reel problem stilling! Takk jeg skal foreslå parterapi. Er kommet til det punktet hvor jeg ikke aner mine arme råd da jeg vil beholde bikkja og familien! Vil at vi alle skal kunne være en familie bikkja inkludert. Hun truer seriøst med å flytte ut..og hun sier det er pågrunn av bikkja 😣 Anonymkode: 40735...5b7 Du vil heller ha hund enn barn og familie. Ditt valg. Typisk mann: emosjonelt tilbakestående. Anonymkode: 3311e...afb
sug lut Skrevet 1. mars 2018 #13 Skrevet 1. mars 2018 19 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg har prøvd å få de med på tur med bikkja men de vil ikke så kan jo ikke tvinge dem til det Anonymkode: 40735...5b7 Klart man kan tvinge, det er en av de tingene man faktisk bestemmer som forelder: Nå skal vi ut på tur. Og så kan dere sammen dressere, leke, gå tur, kanskje begynne på agility eller spor eller jaktprøver - hunden kan bli en del av det dere gjør sammen. Også kona. Henne er det imidlertid ikke mulig å tvinge, men du kan jo håpe hun kan få lyst til å følge opp, hun også. Hun visste hva hun gjorde da hun flytta tilbake til en mann med hund, tross alt.
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #14 Skrevet 1. mars 2018 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Du vil heller ha hund enn barn og familie. Ditt valg. Typisk mann: emosjonelt tilbakestående. Anonymkode: 3311e...afb Jeg vil gjerne ha begge deler! Føler det er helt sinnsykt å få et valg mellom familie og bikkja mi.. Anonymkode: 40735...5b7
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #15 Skrevet 1. mars 2018 5 minutter siden, sug lut skrev: Klart man kan tvinge, det er en av de tingene man faktisk bestemmer som forelder: Nå skal vi ut på tur. Og så kan dere sammen dressere, leke, gå tur, kanskje begynne på agility eller spor eller jaktprøver - hunden kan bli en del av det dere gjør sammen. Også kona. Henne er det imidlertid ikke mulig å tvinge, men du kan jo håpe hun kan få lyst til å følge opp, hun også. Hun visste hva hun gjorde da hun flytta tilbake til en mann med hund, tross alt. Tro meg jeg har prøvd å innvolvere ungene i det daglige stellet med dem vil ikke. Dem viser 0 interesse for bikkja..kjerringa er bare å glømme å tvinge såpass har jeg skjønt 😕 Anonymkode: 40735...5b7
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #16 Skrevet 1. mars 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Eneste problemet vi hadde var at jeg hadde et alkohol problem. Noe jeg tok tak i og er totalt avholds menneske nå. Er redd det nok er bikkja som er problemet og ikke bare en utløsende faktor. Vi hadde et fint forhold før bruddet og mitt alkohol problem ble for stort Anonymkode: 40735...5b7 Nei, jeg tror ikke det du sier her stemmer. Hvis du har et alkoholproblem så får det også en hel rekke andre følger... f.eks. at du prioriterer deg selv, penger på alkohol, ikke gjør din del hjemme, ikke følger opp barn og familie så bra som du burde, at du må melde avbud fordi du ikke er i form. Og på toppen av det kom selvfølgelig den psykiske belastningen på familien din, at din kone visste hun ikke kunne stole på deg, at du ikke tok hensyn til henne og familien, at hun aldri visste hvor hun hadde deg, at du valgte alkoholen før familien m.m. Hvis du var av dem som ble ubehagelige eller fysisk/psykisk voldelig når du drakk eller når du var bakfull eller når du hadde abstinenser kom selvfølgelig de belastningene på toppen. Dere hadde IKKE et fint forhold før bruddet. Du velger å tro det, og det viser bare at du ikke har noen som helst selvinnsikt eller forståelse på hvordan din egoisme ødela for dere, og du forstår det tydeligvis fremdeles ikke. Alkoholproblemet ditt kan du ikke se på som et isolert problem. Det er alle andre følger alkoholforbruket ditt førte med seg som var det som skadet forholdet verst. Og det er jo helt tydelig ut fra det du sier selv at dere ikke har bearbeidet det. Alle problemene forsvinner ikke bare fordi du har sluttet å drikke, dere har trolig årevis med problemer dere trenger å rydde opp i. Det å pleie en avhengighet som du tydeligvis gjorde, det er en veldig egoistisk geskjeft. Og den egoismen får alvorlige følger for alle de nærmeste, enten du liker det eller ikke. Den avhengigheten din har en grunn, og hvis du bare har sluttet å drikke, men ikke tatt tak i årsaken til at du utviklet den avhengigheten så tror jeg ikke du vil få et godt forhold til noen. Så da er spørsmålet om du går i terapi for å jobbe med årsaken til avhengigheten din? Det er veldig flott at du nå er totalavholds og har sluttet å drikke! Men dere har en langt større jobb å gjøre for å rydde opp i følgene av ditt alkoholmisbruk. Å flytte sammen uten å ta tak i dette er oppskriften på å feile igjen. Dessverre for barna deres som får all denne usikkerheten. Det at du sier at dere hadde et fint forhold, bortsett fra drikkingen din viser meg at du ikke forstår hva du har latt kona og ungene dine gjennomgå. At du nå mener det bare er hun som lager et problem av hunden, det bekrefter det. For du ser ikke din egen rolle i dette... som du sikkert heller ikke gjorde mens du drakk. Det at du heller ikke ønsker å gjøre noen tilpasninger mtp. hunden viser at du fremdeles fortsetter fremover med skylapper på. Du vil ha ting på din måte. Og så lager du en historie om at kona di (slutt å omtale henne som kjerringa) bare gnåler og maser og klager... dvs. du mener det er din kone som er problemet. Du har heller ikke svart på om du tar din del av ekstraarbeidet som hundehold medfører seg? Og da snakker jeg ikke bare om det at du går tur med hunden, for det er kosejobben. Masse hår, skitne gulv, sikkel og snutespor på dører, skapdører, bord, vindu, søl rundt vannskål og matskål osv. Tar du virkelig ansvar for din del av husarbeidet og mer av ekstraarbeidet hunden medfører i huset? Om du ikke innser at det er langt mer du må ta tak i når det kommer til ditt alkoholmisbruk, og at du og kona i tillegg har mye å rydde opp, da har dere ingen sjanse til å få forholdet til å vare. Du skylder nå på kona som er urimelig, det viser at du ikke har selvinnsikt eller forstår hvordan ditt alkoholmisbruk har ødelagt for dere. At du har sluttet å drikke er som sagt flott, men det er bare en liten del av jobben for å reparere deg selv, og har du ikke tatt tak i det kommer dere heller aldri til å greie å reparere familien deres. Da vil dere bare krangle om hunden istedenfor, så går hun fra deg igjen, og du vil kunne si at hun var helt urimelig som ikke akseptert hunden. Vil du beholde kona og familien din samlet så må du gjøre følgende: 1. Ta ansvar for ditt eget alkoholforbruk og skaffe deg hjelp til å bearbeide årsaken til at du utviklet et misbruk. Slik behandling kan ta lang tid. 2. Ta initiativ til parterapi på familievernkontoret for deg og din kone. 3. Ta ditt ansvar med hus og hjem. Anonymkode: 9b00e...569
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #17 Skrevet 1. mars 2018 Hva slags hund er det snakk om? Anonymkode: 33804...c5f
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #18 Skrevet 1. mars 2018 27 minutter siden, Anonym bruker skrev: Du vil heller ha hund enn barn og familie. Ditt valg. Typisk mann: emosjonelt tilbakestående. Anonymkode: 3311e...afb Hvorfor skal han måtte velge? Det er ikke riktig av kona å kreve at han skal kvitte seg med hunden han har heller! Det er ikke snakk om allergi som i mine øyne er eneste gyldige grunn for å kreve at noen må kvitte seg med kjæledyret sitt hvis man skal bo sammen. Spesielt at hun vil han skal kvitte seg med den når hun vet hvor glad han er i den, ønsker man ikke partneren sin glede? Dessuten er det et levende vesen han har tatt ansvaret for, det er ikke bare å kvitte seg med det. Her synes jeg kona er urimelig. Anonymkode: 7aa52...751
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #19 Skrevet 1. mars 2018 17 minutter siden, Anonym bruker skrev: Nei, jeg tror ikke det du sier her stemmer. Hvis du har et alkoholproblem så får det også en hel rekke andre følger... f.eks. at du prioriterer deg selv, penger på alkohol, ikke gjør din del hjemme, ikke følger opp barn og familie så bra som du burde, at du må melde avbud fordi du ikke er i form. Og på toppen av det kom selvfølgelig den psykiske belastningen på familien din, at din kone visste hun ikke kunne stole på deg, at du ikke tok hensyn til henne og familien, at hun aldri visste hvor hun hadde deg, at du valgte alkoholen før familien m.m. Hvis du var av dem som ble ubehagelige eller fysisk/psykisk voldelig når du drakk eller når du var bakfull eller når du hadde abstinenser kom selvfølgelig de belastningene på toppen. Dere hadde IKKE et fint forhold før bruddet. Du velger å tro det, og det viser bare at du ikke har noen som helst selvinnsikt eller forståelse på hvordan din egoisme ødela for dere, og du forstår det tydeligvis fremdeles ikke. Alkoholproblemet ditt kan du ikke se på som et isolert problem. Det er alle andre følger alkoholforbruket ditt førte med seg som var det som skadet forholdet verst. Og det er jo helt tydelig ut fra det du sier selv at dere ikke har bearbeidet det. Alle problemene forsvinner ikke bare fordi du har sluttet å drikke, dere har trolig årevis med problemer dere trenger å rydde opp i. Det å pleie en avhengighet som du tydeligvis gjorde, det er en veldig egoistisk geskjeft. Og den egoismen får alvorlige følger for alle de nærmeste, enten du liker det eller ikke. Den avhengigheten din har en grunn, og hvis du bare har sluttet å drikke, men ikke tatt tak i årsaken til at du utviklet den avhengigheten så tror jeg ikke du vil få et godt forhold til noen. Så da er spørsmålet om du går i terapi for å jobbe med årsaken til avhengigheten din? Det er veldig flott at du nå er totalavholds og har sluttet å drikke! Men dere har en langt større jobb å gjøre for å rydde opp i følgene av ditt alkoholmisbruk. Å flytte sammen uten å ta tak i dette er oppskriften på å feile igjen. Dessverre for barna deres som får all denne usikkerheten. Det at du sier at dere hadde et fint forhold, bortsett fra drikkingen din viser meg at du ikke forstår hva du har latt kona og ungene dine gjennomgå. At du nå mener det bare er hun som lager et problem av hunden, det bekrefter det. For du ser ikke din egen rolle i dette... som du sikkert heller ikke gjorde mens du drakk. Det at du heller ikke ønsker å gjøre noen tilpasninger mtp. hunden viser at du fremdeles fortsetter fremover med skylapper på. Du vil ha ting på din måte. Og så lager du en historie om at kona di (slutt å omtale henne som kjerringa) bare gnåler og maser og klager... dvs. du mener det er din kone som er problemet. Du har heller ikke svart på om du tar din del av ekstraarbeidet som hundehold medfører seg? Og da snakker jeg ikke bare om det at du går tur med hunden, for det er kosejobben. Masse hår, skitne gulv, sikkel og snutespor på dører, skapdører, bord, vindu, søl rundt vannskål og matskål osv. Tar du virkelig ansvar for din del av husarbeidet og mer av ekstraarbeidet hunden medfører i huset? Om du ikke innser at det er langt mer du må ta tak i når det kommer til ditt alkoholmisbruk, og at du og kona i tillegg har mye å rydde opp, da har dere ingen sjanse til å få forholdet til å vare. Du skylder nå på kona som er urimelig, det viser at du ikke har selvinnsikt eller forstår hvordan ditt alkoholmisbruk har ødelagt for dere. At du har sluttet å drikke er som sagt flott, men det er bare en liten del av jobben for å reparere deg selv, og har du ikke tatt tak i det kommer dere heller aldri til å greie å reparere familien deres. Da vil dere bare krangle om hunden istedenfor, så går hun fra deg igjen, og du vil kunne si at hun var helt urimelig som ikke akseptert hunden. Vil du beholde kona og familien din samlet så må du gjøre følgende: 1. Ta ansvar for ditt eget alkoholforbruk og skaffe deg hjelp til å bearbeide årsaken til at du utviklet et misbruk. Slik behandling kan ta lang tid. 2. Ta initiativ til parterapi på familievernkontoret for deg og din kone. 3. Ta ditt ansvar med hus og hjem. Anonymkode: 9b00e...569 Jeg orket ikke skrive langt angående alkoholproblemet jeg hadde. Men er fullstendig klar over alle problemene det medførte. Har gått i terapi for problemet og går enda til terapi. Vi har ryddet opp i problemene som dette medførte og jeg kjenner meg ikke igjenn i din beskrivelse. Jeg synes det er urimelig av kjerringa/kjeresten å skal ha meg til å måtte velge! Jeg er ikke så flink til å støvsuge eller vaske opp etter bikkja det skal nok sant sies..men å kvitte meg med den er uaktuelt i mine øyne, jeg kan heller ikke bare skyve den til sides ut i en hundegård da dette er en bikkje som overhodet ikke tåler kulde. Anonymkode: 40735...5b7
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #20 Skrevet 1. mars 2018 23 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvorfor skal han måtte velge? Det er ikke riktig av kona å kreve at han skal kvitte seg med hunden han har heller! Det er ikke snakk om allergi som i mine øyne er eneste gyldige grunn for å kreve at noen må kvitte seg med kjæledyret sitt hvis man skal bo sammen. Spesielt at hun vil han skal kvitte seg med den når hun vet hvor glad han er i den, ønsker man ikke partneren sin glede? Dessuten er det et levende vesen han har tatt ansvaret for, det er ikke bare å kvitte seg med det. Her synes jeg kona er urimelig. Anonymkode: 7aa52...751 Det er et levende vesen, men en voksen mann har aller først et ansvar for de levende vesnene han selv har vært med på å skape. Vær så glad du vil i bikkja, men om du ikke greier å se forskjell på den og barna dine, er du avstumpet i følelseslivet. Det er hos barna prioriteringene må ligge. En hundegård er et billig kompromiss. Anonymkode: 3311e...afb
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #21 Skrevet 1. mars 2018 16 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg orket ikke skrive langt angående alkoholproblemet jeg hadde. Men er fullstendig klar over alle problemene det medførte. Har gått i terapi for problemet og går enda til terapi. Vi har ryddet opp i problemene som dette medførte og jeg kjenner meg ikke igjenn i din beskrivelse. Jeg synes det er urimelig av kjerringa/kjeresten å skal ha meg til å måtte velge! Jeg er ikke så flink til å støvsuge eller vaske opp etter bikkja det skal nok sant sies..men å kvitte meg med den er uaktuelt i mine øyne, jeg kan heller ikke bare skyve den til sides ut i en hundegård da dette er en bikkje som overhodet ikke tåler kulde. Anonymkode: 40735...5b7 Og du bor i Norge...? Var dette et godt kjøp? Anonymkode: 3311e...afb
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #22 Skrevet 1. mars 2018 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Og du bor i Norge...? Var dette et godt kjøp? Anonymkode: 3311e...afb Ja jeg har bestandig ønsket meg bikkje helt siden barndommen og tenkte lenge på hvilken rase jeg skulle velge med tanke på mine interesser som er jakt. Da ble det en jakthund..dog en korthåret en som må ha dekken på seg stortsett hele året for ikke å fryse. Men min tanke var jo fra begynnelsen av at bikkja skal få lov til å bo inne og ikke ute. Så et billig kompromiss er det jo ikke å ha bikkja i hundegård når den ikke tåler kulde. Anonymkode: 40735...5b7
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #23 Skrevet 1. mars 2018 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ja jeg har bestandig ønsket meg bikkje helt siden barndommen og tenkte lenge på hvilken rase jeg skulle velge med tanke på mine interesser som er jakt. Da ble det en jakthund..dog en korthåret en som må ha dekken på seg stortsett hele året for ikke å fryse. Men min tanke var jo fra begynnelsen av at bikkja skal få lov til å bo inne og ikke ute. Så et billig kompromiss er det jo ikke å ha bikkja i hundegård når den ikke tåler kulde. Anonymkode: 40735...5b7 Kunne jo selvsagt ha gått for en langhåret jakthund da men det er litt for sent nå..har knyttet sterke bånd med bikkja og er jo ikke aktuelt og skulle bytte den ut med en annen langhåret bikkje..er verdens beste gemytt på denne bikkja..utrolig lydig og snill bikkje! Anonymkode: 40735...5b7
Pengetreet Skrevet 1. mars 2018 #24 Skrevet 1. mars 2018 Vil du ha kona mer positiv innstilt på hunden så kan du begynne med å vaske/støvsuge hundehår og alskens rask den drasser med seg inn i huset. At du overlater dette til kona samtidig som du akker og oier deg over at hun er negativ er jo bare tåpelig. Ta ansvar.
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2018 #25 Skrevet 1. mars 2018 30 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg orket ikke skrive langt angående alkoholproblemet jeg hadde. Men er fullstendig klar over alle problemene det medførte. Har gått i terapi for problemet og går enda til terapi. Vi har ryddet opp i problemene som dette medførte og jeg kjenner meg ikke igjenn i din beskrivelse. Jeg synes det er urimelig av kjerringa/kjeresten å skal ha meg til å måtte velge! Jeg er ikke så flink til å støvsuge eller vaske opp etter bikkja det skal nok sant sies..men å kvitte meg med den er uaktuelt i mine øyne, jeg kan heller ikke bare skyve den til sides ut i en hundegård da dette er en bikkje som overhodet ikke tåler kulde. Anonymkode: 40735...5b7 Bra du fremdeles går i terapi for alkoholmisbruket ditt! Jeg tror imidlertid at du må innse at selv om dere tilsynelatende har ryddet opp i problemene det medførte, så skal det svært lite til før du med egoistisk oppførsel trigger din kones traumer fra den tiden. Hvis du ikke innser at dere fremdeles ikke er ferdige med det du påførte familien med ditt alkoholmisbruk og alt det medførte, da forstår du fremdeles for lite av hvordan samspillet fungerer, tror jeg. Ta opp denne problemstillingen med terapeuten du går til, for jeg er temmelig sikker på at du vil få det bekreftet der. Jeg mener ellers at det burde være mulig å beholde hunden, men da må DU vise at DU tar ansvar, og at ansvaret for hunden heller ikke går utover familien. Hvorfor skal din kone - som har tålt altfor mye fra deg tidligere - ta ansvar for å støvsuge og vaske opp etter hunden når du ikke gidder det? Hvorfor er det så vanskelig å inngå et kompromiss hvor dere har som hovedregel at hunden ligger i sin seng i stuen fremfor i sofaen? Anonymkode: 9b00e...569
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå