Gå til innhold

Uplanlagt graviditet, sambo vil ha abort


Solsikke93

Anbefalte innlegg

Fant igår ut at jeg er gravid, blir 25 år til sommeren og bor med sambo (28) som jeg har vært sammen med i underkant av et år. Ingen av oss har barn fra før, og dette er første gang jeg har vært gravid så vidt jeg vet

etter å ha nylig operert vekk en svulst på eggstokken i slutten av januar, har jeg lenge vært bekymret for at jeg ikke klarte å bli gravid. Graviditeten kom som et sjokk men samtidig ble jeg overlykkelig over at det faktisk gikk

er ifølge forrige mens 4+3 og sambo sier han ikke er klar i det hele tatt. Jeg er mer der at jeg vil ta hensyn til hans ønsker men helt siden ansiktsuttrykket hans igår når jeg viste han testen og skjønte at han ikke var på samme side som megselv, har jeg vært knust. Jeg bare gråter. Og bare på de 24 timene jeg har visst om at det vokser noe inni der, har jeg klart å bli glad i det.

nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, jeg har ikke lyat til å tvinge sambo til noe som helst. Men samtidig vet jeg ikke hvordan jeg blir å håndtere en abort psykisk. Har fått time 5. Mars, noe som vil si at hjertet har begynt å slå. Noe som gjør alt enda verre

noen som har vært borti noe lignende og har tips? Blir han klar? Eller må jeg gjennomføre denne aborten? Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvorfor ikke beholde barnet og la han ta valget om å dra eller bli? 

Ville aldri latt meg overtale til å ta abort hvis jeg egentlig ikke ville det selv! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt tanken selv, men ettersom jeg selv er oppvokst med skilte foreldre ønsker ikke jeg ikke å sette et barn til verden dersom faren er stor for å vokse opp her og der. Nå vet jeg at man aldri har noen garanti for at det ikke skjer i fremtiden, men jeg syns ikke det er noe godt utgangspunkt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri ta en abort du ikke ønsker selv! Jeg gjorde det og var meget bitter siden! Du risikerer også å miste alle følelser for partneren din etterpå.

Anonymkode: b2f22...4cb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om aborten er noe du selv ikke ønsker må du ikke finne på å gjøre det. En abort er tungt nok for en som vil. Tok selv abort da jeg ble gravid ved et uhell som 19 åring. Det var det riktige valget for meg da, men noe som henger ved uansett. Du må ta ditt eget valg, uavhengig av sambo ønsker. Det er din kropp og du som sitter igjen med alle tankene etterpå. Uansett hva du velger - lykke til! 

Anonymkode: 49909...d8e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du føler deg tvunget til å ta abort, så vil nok ikke forholdet deres vare. 

Dere er jo ikke helt pur-unge noen av dere, og vil sannsynligvis begynne å tenke på barn i løpet av de neste par årene uansett(de fleste gjør det).
Be samboeren din om å tenke seg litt om, be han om å snakke med f.eks sin mor om dette. Dette er noe dere begge fikk kastet på dere, men du har nok reflektert litt mer over mulighetene for å ikke kunne få barn med tanke på din operasjon.

En mann kjenner det ikke på kroppen slik vi kvinner gjør heller.

Lykke til. Håper dere kommer frem til en løsning som er best for dere begge <3

Anonymkode: fa557...31c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har sittet i din situasjon, og ble tvunget til abort av min samboer. Det var kaos helt til det var over tiden for mulig abort. Så tok han meg på ferie og rett til en abort klinikk. Jeg ble så satt ut og endte med å skrike meg igjennom hele opplevelsen. 

Jeg slet og endte med å ta medikamenter et helt år etterpå, ulovlige sådan. Dopet meg rett og slett ned, til jeg igjen oppdaget at jeg var gravid...ja jeg hadde sex med han ruset og jævelig. Jeg sto på mitt, kastet han ut, skaffet meg hemmelig leilighet og slettet alle offentlige kontoer. Jeg svarte først på hans telefonsamtale da fødselen nærmet seg. 

Han var da tilstede, gråt av glede og har vært der for oss siden. Nå er vi en lykkelig familie, på tross av alt vi har vært igjennom. Men jeg sørger ennå bittert over det barnet jeg tapte. Og har aldri kunne tilgi meg selv, eller han for dette. Men så lenge han er der for våres lille engel så skal jeg ikke heve min røst. Jeg har skreket, og skreket mer.

En abort du ikke selv ønsker er ikke utveien

Anonymkode: 172f5...775

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det løste seg til slutt, sambo fikk rett og slett bare litt hetta og var litt i sjokk. Noe som selvfølgelig er forståelig da ingen av oss har vært gjennom dette før. Men da ser det ut som, dersom alt går fint, at vi blir foreldre i høst <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...