Gå til innhold

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'Familieøkonomi'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Fellesforum
    • Anonymforum - Skravle
    • Skolebarn og ungdom
    • Venneforum
    • Hus og hage
    • Helse
    • Økonomi
    • Spå / horoskop
    • Utstyr
    • Navnedebatten
    • Ris, ros og spørsmål om forumet
  • Barn i magen
    • Bli gravid
    • Gravid
    • Fødsel
    • Terminklubber
  • Din baby
    • Baby og småbarn
    • Dagmamma og barnehage
    • Klubber

Finn resultater i...

Finn resultater som...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Fant 22 resultater

  1. FyrtOppAvSmør

    Smør under smørbart pålegg

    Jeg blir veldig fyrt opp av mennesker som bruker smør under smørbart pålegg. VELDIG.
  2. Polle86

    Finansklagenemda

    Hei! Er det noen her som har erfaring med finansklagenemda ved klage på forsikringsselskap?
  3. Hei, jeg har blitt gravid, vi hadde planlagt å. Bli gravid litt senere dette året, så veldig overrasket over at jeg er det nå. Min arbeidskontrakt går ut to mnd før termin. Hvis jeg er i god form så kan jeg jo jobbe helt til da og be om forlengelse. Men denne stillingen skal bli til 100% fast stilling. Nå er den slik at man fornyer hvert år. Hva gjør jeg hvis jeg går ut i permisjon uten jobb? For skjønner hvis de ikke vil gi meg den faste stillingen når de må finne en vikar bare to mnd inn. Noen som har vært i lignede situasjon.
  4. Hei. Jeg er gravid uke 15 og har slitt mye med alvorlig kvalme og lavt blodtrykk. Derfor har vært sykemeldt i 2 mnd nå. Arbeidsgiver vil ikke tilrettelegge da det er billigere å ansette vikar. Legen krever at jeg er i aktivitet nå en prosent i hvertfall. Hva skal jeg gjøre dersom jeg ikke lenger får sykemelding? Må jeg kanskje si opp? Anonymkode: 281a8...4db
  5. Jeg har i noen år nå brukt familiens gamle hytte, som eies av min mor. Hun bruker den ikke, og da jeg "overtok", hadde den vært ubrukt i minst 15 år. Nå synes vi at det hadde vært enklere om jeg overtok den formelt. Jeg skal uansett arve den. Hun skal ikke ha noe for den og jeg har ingen søsken. Problemet er at jeg ikke finner ut om det er mulig å fastsette en verdi som grunnlag for avgifter uten å vente til våren når veier er åpne og bruke en dag på å reise dit for å ta imot en takstmann. Leiligheten fikk vi vurdert via nettet med bilder og specs, men det går tydeligvis ikke an for fritidsboliger? Eller? Finner ingenting. Den har jo en ligningsverdi på min mors selvangivelse, men verdien kan såvdt ikke brukes, siden man må fastsette en salgsverdi.
  6. Anonym bruker

    Lønn i desember

    Er i ny jobb i Oslo kommune. Finner ikke info om dette der jeg leter. Når kommer lønn i desember for Oslo Kommune? (ikke lærer) Vanlig utbetalingsdatoe er 28. Vet noen? Anonymkode: 67c79...d3d
  7. Noen som kan gi meg svar? Gift med en er herlig mann og har to felles barn. For mange år siden, noen mnd før han traff meg fikk han vite at han skulle bli pappa. Beskjeden kom fra ei han traff over ca 5 ganger over et halvt år. Siste treff hadde gitt uventede resultater kan man si. Det var på forhånd avklart prevansjon osv så det ble gjort så sikkert som det kan gjøres. Det var i hvertfall ikke noe snakk om å stifte familie sammen! Beskjeden kom desverre etter 12 uker. Mor har gjort dette tidligere også med andre. Resultert i barn som hun faktisk har dratt fra også. Dette var ikke noe mannen min hadde anelse om på forhånd. Det tok tid for han og akseptere alt, så kom jeg inn i bildet. Vi tenkte at, greit dette må vi kunne få til. Mor får ha sitt liv med babyen og far sitt. Klart det blir vaskelig på starten, men det var han (vi) innstilt på. Men selvfølgelig endte ikke dette godt. Mor la selvføleglig meg for hat. Det gikk utover far så til de grader. Det endte med et stykt følelsespill fra barnemor der både mannen min og jeg til slutt ikke orket mer. Men til slutt måtte far ta et valg, meg eller det kaoset som hadde utviklet seg. Han valgte meg og trakk seg vekk fra hele opplegget. Det var bare krangling og stygge komentarer. Han satt med en enorm bitterhet at alle valg ble tatt fra han. Hun kjøpte dyre ting og hadde ikke penger til mat. Han fylte opp skap med mat til henne, skrudde opp det som skulle skrus opp. Han prøvde virkelig, vi prøvde virkelig.Jeg tok henne med ut på middag. Alt i god ånd så hun skulle få lære å kjenne meg og at jeg ville være det å støtte henne og barnet. Det gikk ikke. Bare det er veldig trist. Barnefar og jeg holdt sammen og etterhvert giftet oss. Barn har vi også fått! Vi var aldri i tvil om at det skulle være oss. Etter noen år bestemte vi oss for prøve å ta kontakt igjen. Det gikk greit og vi har samvær nå. Men her kommer hovedspm: Min mann betaler ca 5000 i mnd i bidrag. Da bidraget ble regnet ut, hadde mor ikke inntekt. Hun jobbet heller ikke før hun ble gravid. I ettertid har vi fått høre at hun har godt betalte jobber. Har det ingen ting å si i forhold til hva min(jeg sier vi) mann skal betale i mnd? Vi har jo fått to barn sammen også. Våre to barn bruker vi ikke 5000 pr stk på en mnd. Vi kjøper jo ting til barnet når det er her i tillegg. Jeg motsetter meg absolutt ikke bidrag til min manns første barn, men jeg synes det blir veldig skjev fordeling her. Pluss at dette ble jo regnet ut når mor ikke hadde jobb, hun har aldri meldt i fra at hun har hatt inntektshopp. Det virket som hun til tider hadde tjent mer enn min mann. Senere begynte hun på skole av egen fri vilje. Ikke påkrevd av jobb eller noe. Alt frivillig. Gjør det at vi må stille med mer også? Dyr leilighet leier hun også... Hilsen en som lurer:) Anonymkode: f1803...d5e
  8. Hei! Håper noen klarer å se hvor jeg har nøklene mine.. det er to husnøkler hvor den ene har Simpson grafitt og en Volkswagen nøkkel samt en chip brikke for innbruddsalarm. Alt på samme hanke.. samtidig som det er en BMW hanke på. De var hjemme hos meg senest lørdagskveld for etter nashspiel var de vekke og klarer ikke å finne de igjen.. har endevendt leiligheten uten lykke.. kan noen se fem?
  9. Hei Lurer på å søke på jobb i EFTA systemet. På sidene deres gid det info om at en kan få følgende tillegg.(allowances) Tillegg for medfølgende ektefelle Tillegg for skolepenger for barn Tillegg /støtte til leie av bolig Noen som vet hva beløpet er per år/mnd? Hva med helseforsikring for medfølgende familiemedlemmer? Blir de dekket av arbeidsgiver eller må det betales fra lønnen?
  10. Hei. Jeg har nettopp komt fra en samtale med barnefar ang endring i samværsavtalen, han vil nå ha 50/50 å delt bosted, det er helt i orden for meg, men, hvordan fungere dette med å betale sfo da? Han skal betale meg et beløp i mnd som jeg har ca regnet ut fra nav sine tall, men er sfo inkl i dette, eller skal han betale halve sfo selv + det beløpet? Anonymkode: 370b8...a53
  11. Hei! Så nå etter 6 fantastiske år kommer samboeren min frem til at hun ikke føler at hun elsker meg og ser mer på meg som en venn. Det blir slutt og vi prøver å være voksne om dette og siden leil. er min så må hun flytte ut. Nå har hun funnet seg ett sted å bo så vi tenkte å sette oss ned og dele opp møblene og hvem som får hva. Ettersom at leiligheten var min og hun flyttet inn så hadde jeg en del møbler, sofa kjøkkenbord og stoler osv. Siden jeg ikke er mester på estetikk så så det tidligvis ikke ut her med de møblene som var i bruk. Så da tok samboeren min tak i saken og begynte å bytte ut en og annen ting fortløpende ila de 6 årene. Så skal hun flytte ut og fant ut at jeg kan kjøpe ut hennes møbler hun ikke har plass til i nye stedet. Men alle de gamle møblene mine er enten solgt eller gitt bort mot henting på finn(av hun). Da jeg levde i lykkelig forhold tenkte jeg ikke over det noe særlig, skal tross alt være sammen resten av livet. Så jeg har spørsmål til dere folkens hva dere mener om saken. Har jeg rett til å si at vet du hva, du kvitta deg med mine møbler og må sitter jeg har med ingenting eller evt kjøpe ut dine møbler som har erstattet mine møbler. Eller er det fair av meg å si, du kvittet deg med tingene mine og erstattet med nye? Siden det er nylig brudd så vet jeg at man kan tenke litt irrasjonelt så derfor spør jeg her for å få litt objektivt syn på saken. Anonymkode: 32175...5e8
  12. Bolle123456

    MS og full jobb

    Hei. Jeg har en kronisk sykdom, aggressiv ms. Jobber fullt, er alene med to barn annenhver uke. Jobben sliter meg ut i seg selv, er ungdomsskolelærer. Føler jobben er et rotterace. Sliter mye med negative tanker om fremtiden. Muligens må jeg få stamcellebehandling fordi det ikke ser ut til at noen medisiner virker. Dette tapper meg for energi. Føler ikke jeg er en så god mor som jeg kunne vært.. Har fått angstbehandling hos fastlege, har virket noe.. Men jeg har det ikke godt med meg selv. Har så lyst å be legen om delvis sykemelding.. men det sitter langt inne da jeg bl.a. ikke vil at folk skal tro jeg er sykere enn jeg er, eller syns synd på meg. Er også redd legen tror jeg bare syter eller syns synd på meg selv. Hva tror dere? Har jeg "gyldig" grunn for sykemelding?
  13. Anonym bruker

    Spørsmål om Barnebidrag

    Hvordan kan det være sånn her har vært aleneforsørger for mitt barn i snart 11 år å har aldri fått ei krone i barnebidrag bortsett fra 710kr ifra nav... Så fikk jeg da ett til barn som jeg har delt omsorgen for, helt til Moren til dette barnet valgte å flytte langt bort så jeg mistet de dagene i uken jeg kunne hatt barnet, noe som er en straff i seg selv. Så 5 måneder etterpå så får jeg en faktura på over 30tusen som jeg da er nødt å betale innen 14dager, for barnebidrag til dette barnet... å 5tusen i måneden framover.. For det første så tar mor ifra meg mitt barn så jeg mister de dagene jeg skulle hatt, å får ikke mulighet til å bli med på de store tingene i livet, som første skoledag bursdager fotballtreninger osv.. jeg bare får sett barnet bare annen hver helg vist jeg er heldig at mor følger opp avtalene sine.. For det andre så bor mor nesten gratis å har samboer som tjener godt. For det tredje så har jeg ikke sjangs til å betale 5000kr i måneden ekstra, strengt tatt umulig, å jeg bor så billig som det overhodet er mulig å bo i en by.. Å nå skal de tvangsinnkrave dette å ta det fra arbeidsgiver noe som gjør at jeg ikke kan bo her jeg bor å vet jeg ikke finner noen billigere boplasser enn det jeg allerede har. Å jo jeg mener selvfølgelig at jeg skal betale barnebidrag for barnet, men å gå personlig konkurs, å aldri få lov til å kjøpe noe selv til mitt barn ? eller få dra på ferie ? å må melde ut det barnet jeg er aleneforsørger for ut fra fritidsaktiviteter ? jeg kan bare ikke fatte at det virkelig kan være så urettferdig system ? noen andre som er i samme situasjon ? hva kan man gjøre ? Har mannfolk virkelig ingen form for rettigheter ? (spør du NAV så nei det har du ikke) Anonymkode: 92478...dc0
  14. Er alene med 3 barn i alderen 4,11 og 13 år. Vet at jeg ikke kan få fri med lønn for eldste jenta, men hvordan regnes det ut hvor mange dager jeg har. Det står at om man har ansvar for 3 barn og er alene=30 dager,men dette er vel kun om jeg hadde hatt barn innenfor alderskravet? 🙄Noen som vet? Anonymkode: 1b536...28f
  15. Anonym bruker

    Når bør jeg bli mamma?

    Hei! Jeg føler meg som ei reflektert og jordnær dame som nylig er blitt 20 år. Når jeg nå har gått inn i en ny tidsepoke, begynte jeg å filosofere over livet og framtiden. Jeg og samboeren min kjøpte tidligere i år hus, og har stelt i stand utleieboliger for inntekt (13000kr i måneden får vi der). Huset er 199 kvm, og ligger i et fint og tilpasset område for små og store å vokse opp i. Jeg og samboeren har nå vært ilag i 4 år - å trives veldig godt ilag, han er noe eldre en meg og skriver mastergrad til året, og har stående jobbtilbud på 2-3 arbeidsplasser (altså han jobber om ett års tid). Jeg er lærerstudent og har nå fire år før jeg er ferdig med studiene mine (3 år med vanlige studiedager, og ett med masterskriving). Vi jobber begge som tilkallingsvikarer og jeg tjener ca 180 000 i året som student, mens samboeren min tjener ca 230 000 kr, begge to tjener dette i tillegg til stipend på ca 120000 hver i året ☺️ Jeg føler at vi har en stabil situasjon og vi har begge snakket om at vi føler oss klar til å bli foreldre etterhvert - det jeg lurer på er når dette etterhvert kommer? Noe av det som holder meg igjen er tanken om at det er kanskje best å vente til at samboeren har en stabil inntekt, eller til at jeg begynner å skrive master (da har jeg også mye tid til å jobbe - om 3 år). Jeg tenker også en del på meningene til familien min i rundt meg - min far er ikke klar for å bli bestefar, men kommer til å bli stolt og forhåpentligvis roe seg litt ned - min mor er sprekkkar til å bli mormor, mens bestemor og tante er tradisjonelle og skeptisk (sterke meninger på vei), mens morfar ønsker nye familiemedlemmer med stor glede og iver! Altså: den ene delen av familien min er skeptiske til utradisjonelle og forventede situasjoner om kvinner og samliv - der forventes det at barn ikke skal være til før vi har karriere, jobb og utdannelse før vi kan tenke på barn. Mens den andre siden av familien sier at de stoler på oss, og at vi klarer å ta egne valg om framtiden - det ordner seg uansett (tror de ønsker gjerne et familiemedlem velkommen). Jeg som flere andre her inn, ønsker heller å bli ung mor - jeg synes det er trist at vi får bare mindre og mindre barn, og at tilretteleggingen for å få barn som ung ikke er tilstrekkelige, men også samfunnets forventinger til dem som kanskje ønsker å bli mor i den alderen som passer kroppene våre best. jeg har tenkt at hvis det kommer til en liten rundt den tiden jeg skal studere til master, vil jeg få full støtte fra lånekasse+foreldrepenger. Jeg vil også ha god tid til barnet etter at permisjonstiden er over, da jeg skal bruke ett år å skrive oppgave. Dette må være en fin måte å gjøre det på? Eller bør jeg vente til at jeg også er ferdig med å studere og kanskje gifte oss før? Alle tilbakemeldinger taes med stor takk! Anonymkode: 75752...924
  16. Hei. Lurte på om noen kunne hjelpe meg litt i en allerede fortvila situasjonen med litt informasjon. Saken er den at jeg desverre er på full fart inn i ett miserabelt usosialt liv som uføretrygdet. Dette er høyst ufrivillig, men nødvendig i noen år i det minste til jeg kan kjempe meg tilbake. Jeg har allerede gjort noen feil i egen foreløpige beregninger i kroner og ører jeg trodde jeg ville kunne få i uføretrygd. Jeg ble sykemeldt en av di siste dagene i ett kalender år som var mitt beste inntekts år. Har jeg skjønt det slik at da teller ikke dette året i beregningen likevel om det er kun to dager igjen av inntekts år eller 363 ,skjønne det den som kan, jeg gjøre ikke, det er uføre tidspunkt og punktum. Men akkurat nå lurer jeg på om jeg ikke vil få barnetillegg heller siden samlet inntekt i husholdningen er på cirka 620000 kr i året brutto. Jeg vil ha 273400 cirka i uføre og min partner med felles barn det resterende. Jeg har ikke gjort godt forarbeid og undersøkelser siden det økonomiske var ikke årsaken til steget videre med å måtte søke uføre. Jeg hadde en betydelig mye høyere lønn dette året jeg ble sykemeldt første gang i de siste dagene av desember. Jeg tenkte ikke på barnetillegg siden jeg trodde dette var inntekten som skulle telle mest. Da ville ikke barnetillegget vært nødvendig. Håper noen har noen gode innspill. Mvh Mr 77 Anonymkode: f29f0...1e7
  17. secretmom

    Sårbar og bitter.

    Føler at jeg aldri får noe tilbake. Har 4 barn som alle er over 20 år. Ble skilt da de yngste var 7 år. Bestemte meg for å bruke all min fritid og det økonomien tilsa til å gi dem et godt og trygt hjem. De har bestandig deltatt på fritidsaktiviteter og mor stilte på sidelinjen. Kjørte frem og tilbake, hadde diverse verv i de fritidsaktivitetene de drev med. Vi hadde aldri mye penger men de var bestandig med på det aktiviteter/turer osv. Dette gikk selvfølgelig ut over mine behov, men bestemte meg for å vente til de var trygt ut av videregående da var det min tur. Har bestandig vært en som sier fra og kan virke tøff på utsiden. Barna hadde aldri noen pappa som hjalp til verken økonomisk eller annet. Jeg spurte aldri om hjelp og gjør det ikke enda. Jeg er den typen som fikser alt i familien hvis noen har problemer. Nå det siste par årene kjenner jeg at nok er nok og jeg har blitt veldig sårbar og gråter lett. Reflekterer over at det faktisk ikke er noen som gjør noe for meg eller tenker at jeg har behov. Da alle barna har blitt over 20 år så er de ikke mye opptatt av meg annet enn hvis de trenger hjelp selvfølgelig. Dette gjelder også min gml mor. Nå har de vært hjemme i sommer og jeg kjenner at jeg er så lei av følelsen av at jeg blir oversett, frekk tone, roting i huset. repetering fra min side at her er vi alle voksne så da rydder alle. Har tatt dette opp og det ender hver gang i krangler. Min mor synes jeg virker så tøff så at jeg skulle trenge noe det trodde hun ikke. Spurte om hun trodde jeg var den eneste som ikke trengte kjærlighet eller en liten følelse av at noen brydde seg. Fikk aldri noe svar på det. Lett å være etterpå klok men ser nå at mine barn har blitt noen utakknemlige unge voksne. Irriterer meg at jeg så lett tyr til tårene og blir såret. Skylder på overgangsalderen kanskje. Har lyst til å ta pause som mor til de har tenkt å behandle meg med respekt. Ble mye syting. Elsker de over alt på denne jord, ønsker bare å føle det tilbake. Noen gode råd der ute
  18. Hva er det verste/dummeste/flaueste/største tabben du har gjort på jobb? Hvordan gikk det etterpå? Anonymkode: 6e044...d19
  19. Har fått innvilget omskolering fra Nav? Noen med høyere utdanning? hva var grunnen til omskoleringen? Anonymkode: daf47...8d8
  20. Jokeman

    Skatt ved boligkjøp av foreldre

    Hei, Jeg leier en enebolig av min far, som jeg nå ønsker å kjøpe. Da min far ikke selv ikke oppfyller kravene i skatteloven om beboelse, vil et fremtidig kjøp medføre skatteavgift. Dette er i utgangspunktet en skatt min far ikke ønsker, dermed er boligkjøpet utsatt inntil videre. I utgangspunktet har jeg mulighet til å arve boligen, på denne måten vil skatteavgiften kunne unngås, dette er dog ikke ønskelig da min far er avhengig av pengene. En annen løsning vil være å endre bostedsadresse, uten å selv bo der.. eventuelt bytte bolig. sistnevnte er ikke et alternativ. Kan jeg arve boligen, for så å gi min far en tilsvarende gave som "betaling"? Finnes det eventuelle andre smutthull eller løsninger ? Takker for svar
  21. Hei, Till høsten skal jeg begynne på mitt siste år av utdanningen. Jeg er i slutten av tyveårene for øyeblikket, og begynner å bli veldig klar for å få barn. Jeg har en grad fra tidligere og har derfor en del studieerfaring, noe som har gjort at jeg i snitt har jobbet tilnærmet fullt ved siden av studiene gjennom de to første årene. Min samboer skal bli fulltidsstudent til høsten og har også jobb ved siden av. Er det noen her som har blitt gravid i løpet av siste studieår og vet hva man har rett på? Jeg leser at en del skriver at man kan søke seg inn på ny utdanning for å fortsatt få foreldrestipend etter at graden man har tatt er avsluttet, og at man ikke er nødt til å ta eksamen eller fullføre det man har søkt seg inn på. Er det noen som vet at dette stemmer? Jeg finner ingen informasjon om dette på skolens nettsider. Om jeg fortsatt er i stand til å jobbe tilnærmet like mye som jeg har gjort, så vil jeg få utbetalt ca. 20 000 i måned. Om jeg da i tillegg får stipend, så vil jeg få om lag 9000 i måneden. Totalt utgjør dette ca. like mye som jeg ville hatt utbetalt om jeg hadde begynt i jobb som nyutdannet og tatt permisjon fra den jobben, og dermed er det lite jeg vil tape økonomisk på å gjøre det slik (med forbehold om at helsen er god - worst case scenario er jo at jeg blir så dårlig at jeg ikke kan jobbe). Har jeg tenkt riktig? Er det noen fallgruver her? Jeg ser jo selv at optimalt sett burde vi vente til jeg hadde vært i jobb en stund, men det er vanskelig å slå det fra seg. Eventuelt kan vi begynne å prøve i april/mai, og satse på at jeg får jobb like etter fullført utdanning. Håper på mange gode råd og tips og erfaringer andre har gjort seg i liknende situasjon. Anonymkode: 6de65...e01
  22. Hei! Jeg lurer på om noen opplevd så mye frustrasjon med NAV. Rett og slett er det vanskelig å tro på hva de sier når forskjellige veiledere svarer forskjellig. Jeg skal prøve å fortelle situasjonen min kort: 1) Flyttet til Norge i år, har ikke jobbet i fjor, men jobbet siden februar i 2018. 2) Jeg har termin 1. april. 3) Har to jobber: i den ene er jeg midlertidig ansatt og kontrakten min der slutter 30. november, dvs. 5 måneder før termin, i den andre - jobber hver annen helg (på kafe). 4) Siterer fra NAV: Du kan få foreldrepenger hvis du har vært yrkesaktiv og har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de 10 siste månedene før foreldrepengeperioden begynner. Jeg fikk vite at om jeg blir i den andre jobben (på kafe) og la oss si tjener bare 5000 per måned, så da kommer jeg til å få 5000 i foreldrepenger. Jeg synes at det er kjempeurettferdig for nå har jeg en jobb som jeg virkelig liker og jobber hardt i begge jobber. Planen min er å slutte i den andre jobber når kontrakten min går ut og ta ut permisjon 1. januar. Da skal det være bare en måned uten jobb (i desember). Det passer meg godt faktisk fordi at faren bor langt bort fra Norge og jeg ville gjerne at vi kunne være sammen før fødselen. Har noen opplevd en liknende situasjon? Inntektene mine er veldig varierende, men jeg forventer å få et godt beregnet gjennomsnitt i foreldrepenger. Jeg synes at dette systemet er helt vannvittig.

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her