Utstøtt i bygda... flytte eller holde ut?

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man kan jo ikke alltid legge skylden på alle andre...? Hvis du var utro må du regne med reaksjoner uansett hvor du hadde bodd, slik er realiteten. Man skader sitt omdømme og man skader relasjoner rundt seg. Det er ikke bygdas skyld

Anonymkode: c1022...9d7

Jeg lurer litt på... skal jeg leve i skam da? Evig straff for feil begått for mange år siden? Og har bygda rett til å dømme meg for ting som absolutt ikke gikk utover noen andre enn meg selv? 

HI

 

Anonymkode: 4548f...383

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg lurer litt på... skal jeg leve i skam da? Evig straff for feil begått for mange år siden? Og har bygda rett til å dømme meg for ting som absolutt ikke gikk utover noen andre enn meg selv? 

HI

 

Anonymkode: 4548f...383

Først og fremst synes jeg du skal be dem du har såret om unnkyldning, uten å skylde på noen andre. Deretter synes jeg du skal spørre vennene dine direkte hva de tenker om fremtiden.

Hvor mye du skal skamme deg er mest opp til deg selv. Du vil nok ha med deg historien, men den vil etter hvert bare bli et kapittel i livet ditt. 

Anonymkode: 46a3b...a23

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Man kan jo ikke alltid legge skylden på alle andre...? Hvis du var utro må du regne med reaksjoner uansett hvor du hadde bodd, slik er realiteten. Man skader sitt omdømme og man skader relasjoner rundt seg. Det er ikke bygdas skyld

Anonymkode: c1022...9d7

Hva hjelper det hvem sin skyld det er? Om faktum er at det gjør livet uholdbart for henne, så er det jo sånn uansett om hun er skyld i det selv eller ikke.

Anonymkode: 5074f...0d7

[Anonym bruker]

Omg, hvilket år lever vi egentlig i? Gapestokken og lynsjing er av moten for lengst. HI har tydligvis falt for en "ulovlig" mann og i forelskelsens hete gitt etter. Noen ble såret og sure, og det er greit nok. Men det er da ingen grunn til å fryse ut og bruke dette mot henne til evig og alltid. Ingen grunn til å føle skam i år etter år. Slikt skjer dessverre og er nok vanligere enn en tror, jeg har selv vært der. Thats life.

Så drit i den teite bygda, er det virkelig et sted du vil barna dine skal vokse opp? Tenk om de en gang gjør noe dumt....

Finnes så mange fine steder i Norge, gi en av de en sjanse, du vil garantert ikke angre.

Anonymkode: 55824...26a

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Først og fremst synes jeg du skal be dem du har såret om unnkyldning, uten å skylde på noen andre. Deretter synes jeg du skal spørre vennene dine direkte hva de tenker om fremtiden.

Hvor mye du skal skamme deg er mest opp til deg selv. Du vil nok ha med deg historien, men den vil etter hvert bare bli et kapittel i livet ditt. 

Anonymkode: 46a3b...a23

Jeg har ikke såret noen, bare så det er sagt. Jeg rotet meg inn i en mann som viste seg å være ekstremt manipulerende. Jeg gjorde ingenting imot noen andre. Mine venner, derimot, valgte å kutte meg ut av livene deres, og holde med denne mannen. Hvem har såret hvem?

Jeg vet som sagt ikke om det å gå til tidligere venner og be om nåde er noe alternativ. De visste hva de gjorde... de har kollektivt bestemt at jeg er skambelagt. Og jeg føler at skammen er pålagt meg. I utgangspunktet følte jeg ingen skam, da jeg visste at dette ikke angikk noen andre enn vi som var innblandet. Men omgangskretsen bestemte seg for at jegfortjener utfrysing. Faktisk den verste formen for straff (det sies at utestengelse fra samfunnet er en verre straff enn å havne i fengsel, og det skjønner jeg nå. Jeg skulle mye heller vært i fengsel enn ID enn i denne situasjonen jeg er i nå). 

HI

Anonymkode: 4548f...383

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke såret noen, bare så det er sagt. Jeg rotet meg inn i en mann som viste seg å være ekstremt manipulerende. Jeg gjorde ingenting imot noen andre. Mine venner, derimot, valgte å kutte meg ut av livene deres, og holde med denne mannen. Hvem har såret hvem?

Jeg vet som sagt ikke om det å gå til tidligere venner og be om nåde er noe alternativ. De visste hva de gjorde... de har kollektivt bestemt at jeg er skambelagt. Og jeg føler at skammen er pålagt meg. I utgangspunktet følte jeg ingen skam, da jeg visste at dette ikke angikk noen andre enn vi som var innblandet. Men omgangskretsen bestemte seg for at jegfortjener utfrysing. Faktisk den verste formen for straff (det sies at utestengelse fra samfunnet er en verre straff enn å havne i fengsel, og det skjønner jeg nå. Jeg skulle mye heller vært i fengsel enn ID enn i denne situasjonen jeg er i nå). 

HI

Anonymkode: 4548f...383

Eh...i den versjonen forsvant  visst utroskapen og du ble en engel?

Anonymkode: fde58...ec1

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke såret noen, bare så det er sagt. Jeg rotet meg inn i en mann som viste seg å være ekstremt manipulerende. Jeg gjorde ingenting imot noen andre. Mine venner, derimot, valgte å kutte meg ut av livene deres, og holde med denne mannen. Hvem har såret hvem?

Jeg vet som sagt ikke om det å gå til tidligere venner og be om nåde er noe alternativ. De visste hva de gjorde... de har kollektivt bestemt at jeg er skambelagt. Og jeg føler at skammen er pålagt meg. I utgangspunktet følte jeg ingen skam, da jeg visste at dette ikke angikk noen andre enn vi som var innblandet. Men omgangskretsen bestemte seg for at jegfortjener utfrysing. Faktisk den verste formen for straff (det sies at utestengelse fra samfunnet er en verre straff enn å havne i fengsel, og det skjønner jeg nå. Jeg skulle mye heller vært i fengsel enn ID enn i denne situasjonen jeg er i nå). 

HI

Anonymkode: 4548f...383

Her klarer jeg faktisk ikke å tro på deg, hverken i at du har vært utro uten å såre noen eller at alle har blitt enige om at du skal fryses ut for alltid. 

Anonymkode: 46a3b...a23

[*Nøtta*]

Jeg synest ikke vi skal ha et liv "vi må holde ut". Om man har et valg til å forbedre den kjipe situasjonen man er i, så gjør det!

I din situasjon ser jeg to muligheter.

Enten konfronterer du de tidligere vennene dine og håper på at du blir tatt inn i varmen igjen. Du har ingenting å tape på det. Om du ikke kommer inn i varmen igjen så flytt.

Flytt for din egen helses skyld. Du vil vel ikke gå å skamme deg resten av livet? 

Flytt for ungenes skyld. Hva tror du skjer med deres vennerelasjoner når mor er utstøtt fra de fleste? De andre foreldrene vil aldri oppmuntre barna sine til å tilbringe tid sammen med dine barn. Dessverre, sånn er de fleste av oss  mennesker laget altså. Det er kjipt,men sant.

Jeg vil samtidig som at jeg gir deg min mening gi deg en god klem! Livet suuuuger avogtil, og dette er veldig urettferdig behandling av deg.

[MerraSomGår]

Flytt til en større by og jobb med å få deg et nettverk. Du kommer til å få det så mye bedre!! 

Jeg har alltid hatet å bo på bygda. Så sykt kjedelig og de få menneskene som bor der har ofte veldig strenge regler og normer for hvordan man skal leve. 

Få et nytt og bedre liv i en hyggelig by. Kom gjerne til Bergen, her er det kjempefint. 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, alle.

Utroskap er helt og holdent min egen feil, men den jeg var utro imot (og dermed den eneste som ble såret) har jeg skværet opp med for lenge siden. 

Psykopaten, som jeg ærlig mener har ødelagt livet mitt, er god venn med mine tidligere venner. Jeg kommer ikke til å vinne den kampen. 

Takk for gode råd og trøst. Skal forsøke å selge hus og flytte etter hvert.

HI

Anonymkode: 4548f...383

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vanskelig å forklare uten å røpe for mange detaljer, men livet mitt de siste årene har vært mildt sagt turbulent. Depresjoner, samlivsbrudd, veldig feil valg av ny partner som viste seg å manipulere og ødelegge mine vennskap før jeg rakk å flykte, mobbing på arbeidsplassen (ikke fra kolleger men brukere), utestengelse fra vennegjeng pga rykter - alt i alt, et helvete.

Jeg anser meg selv som ressurssterk, har god utdannelse og har Ok jobb, men føler at livet mitt er i ruiner. Jeg lever kun for mine tre barn (og min kjæreste). Lever i ei bygd der alle (og jeg mener ALLE 378 av innbyggerne, og helt sikkert alle 243 innbyggerne i nabobygda) vet hva jeg har vært gjennom i detalj. Mulig at noen syns synd på meg, men det vet jeg ikke siden mine venninner har fryst meg ut, og jeg har nok fått sosial angst og snakker ikke så lett med folk lenger. Jeg snakker med en psykiatrisk sykepleier hver 14.dag, men dette er kun for å lette på trykket og er ikke behandling for noen spesifikk tilstand.

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre lenger, for å fikse livet mitt. Har mitt turbulente liv gjort at problemene bare lever i hodet mitt? Trenger jeg bare behandling for angst? De sier nissen følger med på lasset, uansett... Eller er jeg på feil plass, sosialt og geografisk? Har jeg sjangs til å noengang bli lykkelig i denne bygda? 

Anonymkode: 4548f...383

Å bo i en liten bygd er risikofylt og langt fra sunt. Ihvertfall i noen tilfeller. Din historie kunne likegjerne vært min, jeg er i en lignende situasjon-trakkasert og utelatt fra samholdet i bygda, samt utsatt for et narsissistisk familiemedlem som har sørget for at jeg står helt alene, med unntak av aller nærmeste familie, som faktisk vet hva som er rett og et par venninner. Resten tror på den ondsinnede sladderen. Jeg endte opp hos psykolog og har ved hjelp av denne innsett at jeg må pakke sakene, selge huset og komme meg langt vekk fra bygda. Jeg har slettet alle som ikke vil meg noe godt, fra facebook og andre sosiale medier og huset er ute for salg. Jeg har valgt å flytte et stykke unna( en annen kommune) for å prøve å unngå denne "nissen" og skulle det dukke opp noen som kjenner noen, så håper jeg de er mer voksen enn sine venner og blir kjent med meg før de dømmer meg. 

Så mitt råd er vel , at for å få fred, så er det bare å komme seg vekk fra disse småbygdene rundt omkring. Å starte på nytt et annet sted og leve et liv som gjør ryktene som er satt ut om deg, til skamme. 

Anonymkode: 6a306...9cf

[Anonym bruker]

Jeg forstår rett og slett ikke problemet. Man høster som man sår... Flytter man på bygda bør man være veldig klar over at folk er sammensveiset og har familiebånd med hverandre -alle sammen. Hvis du tenker på din egen omgangskrets -stoler du mest på den du har kjent lengst? Eller kortest? Venner her kan jo kanskje unnskyldes med at de ikke har opplevd vedkommende som psykopat/manipulerende enda, også kommer det en nyere og påstår det...., hva forventer man de skal tro? Og er man innenfor en kort periode først utro, dernest snakker høyt om psykopater/manipulerende trekk hos andre..., vel, hva skal man som venn/familie da tro? Man må tørre se seg selv i speilet!

Du har driti på leggen hi! Du har dummet deg kraftig ut og du får kjenne på konsekvensene. De samme konsekvensene hadde du fått kjenne på i vennegjenger på større steder, forskjellen er at man som regel ikke møter på folk i større byer overlat man ferdes, det gjør man i små bygder. 

Skam er det ingen som påfører deg, det er en selvpålagt følelse! Men, at folk trekker seg unna deg og ikke helt lengre vet hvem du er, det er ganske naturlig og på ingen måte bygdas skyld. 

Hva du gjør med det.... Sett aldri deg selv i lignende situasjon igjen! Nå har du lært. Alt du foretar deg får konsekvenser. Man kan rømme eller man kan stå i det. Alt glemmes på sikt uansett og nye venner er alltid mulig å oppdrive

Anonymkode: c1022...9d7

[Anonym bruker]

Å være utro med en player i omgangskretsen er sosialt selvmord de fleste steder. Mange av oss ønsker ikke slik drama i livet.

Så flytt. Start på nytt, og lær at å behandle andre dårlig straffer seg.

Anonymkode: 561d1...591

[Anonym bruker]

1 hour ago, Anonym bruker said:

Jeg lurer litt på... skal jeg leve i skam da? Evig straff for feil begått for mange år siden? Og har bygda rett til å dømme meg for ting som absolutt ikke gikk utover noen andre enn meg selv? 

HI

 

Anonymkode: 4548f...383

Utroskapen din påvirket selvfølgelig flere enn deg!! Eksmannen din, BARNA DINE, familien til mannen din? 

Hvis du er så defensiv i virkeligheten om konsekvensene av utroskap hadde jeg også hatt vansker med å forholde meg til deg. Du bagatelliserer noe vanvittig her. Du dro mannen din gjennom et helvete. 

Anonymkode: 561d1...591

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke man skal bli for en hver pris. Barna har det ikke bra om du ikke har et nettverk. Det er ofte slik at disse barna etterhvert få vite om det og du blir ensom i ei bygd som ikke har plass til dere. 

Jeg bor i ei litt større bygd og dette med utfrysing er helt vanlig. Du må passe deg for alt de kan misoppfatte. Jeg driter litt i det og etterhvert er det inflyttere jeg har best kontakt med. De har så mye mindre fordommer enn de inngrodde. 

Flytt! Du fortjener et nettverk for både din og barnas skyld. (Er plass i bygda her)

Anonymkode: 11e47...1b9

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Utroskapen din påvirket selvfølgelig flere enn deg!! Eksmannen din, BARNA DINE, familien til mannen din? 

Hvis du er så defensiv i virkeligheten om konsekvensene av utroskap hadde jeg også hatt vansker med å forholde meg til deg. Du bagatelliserer noe vanvittig her. Du dro mannen din gjennom et helvete. 

Anonymkode: 561d1...591

Jeg kan ikke gå inn i detaljer. Utenpå kan det se slik ut som det du antar. Sikkert derfor jeg er utfryst også, fordi mange antar det du gjør.

Men vi flytter unna dette helvetet, og jeg skal leve det livet jeg egentlig ville.

HI

Anonymkode: 4548f...383

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan ikke gå inn i detaljer. Utenpå kan det se slik ut som det du antar. Sikkert derfor jeg er utfryst også, fordi mange antar det du gjør.

Men vi flytter unna dette helvetet, og jeg skal leve det livet jeg egentlig ville.

HI

Anonymkode: 4548f...383

Godt valg. Med "venner" som dine, har man ikke bruk for fiender...

Anonymkode: 23a21...051

[Anonym bruker]

Jeg ville gjort følgende: 
Gå til den venninnen du førte du hadde best kontakt med og snakk med henne. Fortell henne alt, ikke hold tilbake på tårer eller noe og spør henne om råd. Spør henne rett ut om det er noe håp for deg der, om ikke så er det bare å begynne å se seg om etter et nytt sted å bo. 

Jeg vet det høres brutalt ut, forbered deg på å skulle flytte men kanskje blir du positivt overrasket. Går det bra kan jo du få med henne slik at du kan snakke med 2 til osv. 

Anonymkode: 7cac5...774

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville gjort følgende: 
Gå til den venninnen du førte du hadde best kontakt med og snakk med henne. Fortell henne alt, ikke hold tilbake på tårer eller noe og spør henne om råd. Spør henne rett ut om det er noe håp for deg der, om ikke så er det bare å begynne å se seg om etter et nytt sted å bo. 

Jeg vet det høres brutalt ut, forbered deg på å skulle flytte men kanskje blir du positivt overrasket. Går det bra kan jo du få med henne slik at du kan snakke med 2 til osv. 

Anonymkode: 7cac5...774

Takk for godt råd❤️ Men det finnes et stort 'men'; hun som var bestevenninna mi er nå bestevenninne med psykopaten. Og de andre er også gode venner med det mennesket. Virker ikke jeg bare desperat som forsøker å fortelle de at bestekompisen deres egentlig er et forferdelig menneske?

HI

Anonymkode: 4548f...383

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for godt råd❤️ Men det finnes et stort 'men'; hun som var bestevenninna mi er nå bestevenninne med psykopaten. Og de andre er også gode venner med det mennesket. Virker ikke jeg bare desperat som forsøker å fortelle de at bestekompisen deres egentlig er et forferdelig menneske?

HI

Anonymkode: 4548f...383

Jeg hadde ledd av deg. Finn deg nye venner

Anonymkode: c1022...9d7

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde ledd av deg. Finn deg nye venner

Anonymkode: c1022...9d7

Nettopp. De er jo overtalt av ham til å tro det verste om meg. Jeg kan ikke forandre det. Da må jeg flytte. HI

Anonymkode: 4548f...383

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nettopp. De er jo overtalt av ham til å tro det verste om meg. Jeg kan ikke forandre det. Da må jeg flytte. HI

Anonymkode: 4548f...383

Eller ta ansvar for egner handlinger og slutte skylde på andre. De voksene bør gjøre som jeg foreslår, men du høres mer ut som ca 14 år

Anonymkode: c1022...9d7

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Eller ta ansvar for egner handlinger og slutte skylde på andre. De voksene bør gjøre som jeg foreslår, men du høres mer ut som ca 14 år

Anonymkode: c1022...9d7

Jeg skylder ikke på andre. Hva mener du med å ta ansvar? Det at mine tidligere venner er så god venn med psykopaten er enkle fakta, og mest sannsynlig ikke noe jeg kan påvirke. Så jeg skal ta ansvar ved å.... innrømme at de har rett til å utfryse meg, og leve i skam resten av livet? (ja, jeg vurderer ofte det, frykt ikke).

HI

Anonymkode: 4548f...383

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skylder ikke på andre. Hva mener du med å ta ansvar? Det at mine tidligere venner er så god venn med psykopaten er enkle fakta, og mest sannsynlig ikke noe jeg kan påvirke. Så jeg skal ta ansvar ved å.... innrømme at de har rett til å utfryse meg, og leve i skam resten av livet? (ja, jeg vurderer ofte det, frykt ikke).

HI

Anonymkode: 4548f...383

Hvorfor er du så opptatt av "å leve i skam". Alle som har levd noen år har ting å skamme seg for, men vi har ting å være stolt av også. Det er ikke enten eller.

Ellers virker det som om halvparten av folks ekser er psykopater, Når det egentlig er en ganske sjelden lidelse (eller personlighetstrekk eller hva det nå klassefiseres som)

Anonymkode: 46a3b...a23

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er du så opptatt av "å leve i skam". Alle som har levd noen år har ting å skamme seg for, men vi har ting å være stolt av også. Det er ikke enten eller.

Ellers virker det som om halvparten av folks ekser er psykopater, Når det egentlig er en ganske sjelden lidelse (eller personlighetstrekk eller hva det nå klassefiseres som)

Anonymkode: 46a3b...a23

Det er en personlighetsforstyrrelse. Narsissistisk, manipulerende, overtalende, impulsiv,  ekstremt selvopptatt, sjarmerende mot sine 'ofre' og ingen grenser for ondskap mot sine 'fiender'.... nei, jeg tror ikke halvparten av ekser er sånn. Jeg ble dessverre offer for en psykopat, men jeg har verken før eller siden opplevd en (og ikke skal jeg, heller). 

Jeg hadde ingen tanke om skam, før jeg fikk oppleve at bygda mener jeg burde leve i skam. Til og med mine nærmeste venner. Ja, jeg vet jeg har gjort mye galt. Men ikke ulovlig, og heller ikke noe som skadet/såret andre enn én enkelt person som jeg har et meget godt forhold til idag. Den sosiale utfrysningen har påført meg skam.

HI

Anonymkode: 4548f...383