Overgrep eller overdrivelse!? (Langt..)

[Superdolly]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Spørsmålet var ikke hvorvidt jeg ble redd.. Men om alle tilfeller er dømt?! Eller har noen faktisk klart å endre seg  
DET er det jeg lurer på... Jeg ønsker jo at han skal bli "frisk"!! 

Anonymkode: 5c61f...168

Folk kan endre seg, men det er vanskelig og tungt og krever hard jobbing og sterk motivasjon. Han kommer hjem og sier at han har ringt legen og du tror han har endret seg. Han har ikke det.

Neste gang han blir frustrert blir han like sint og like ukontrollert igjen.

Kanskje han blir sint fordi babyen holder ham våken om nettene. Kanskje han blir sint fordi babyen gråter og gråter og du ikke klarer å roe den ned. 

Du gir babyen din en sjanse til å vokse opp med begge foreldrene, sier du. Ja, en voldelig  og skremmende far. Les innleggene fra de som har vokst opp sammen med slike fedre. Høres det ut som om de er takknemlige?

Og ja, hvis noen ringer barnevernet og forteller at faren oppfører seg slik du beskriver, kan det godt hende at du mister barnet ditt. Barn skal ikke måtte vokse opp i en hverdag med vold og sinne, selv om volden "bare" går ut over inventaret. 

Og det er faktisk heller ikke en "mannegreie" å knuse fjernkontroller og ødelegge inventaret fordi "han ikke er så flink til å snakke for seg". 

Og forresten, uansett hvor mye du ønsker at han skal bli "frisk": Han kommer ikke til å endre seg for din skyld. Hvorfor skulle han det? Du sier at han må endre seg, men du blir, du tilgir, du går videre og gir ham nye sjanser. Han kan legge seg flat og si unnskyld, og du glemmer alt. 

Jeg antar at du mener at du har fått mange urettferdige og slemme svar her nå. Men det er ingen, INGEN, som er ute etter å ta deg. Det er flere i denne tråden som har erfaring med dette du beskriver, både som samboer/ ektefelle til en slik mann og som barn av en slik far. Og du bør høre på dem, hi, for de gir deg gode råd. 

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei nei.. Skal da aldri være ok verken å oppføre seg slik, eller bli behandlet på denne måten! Så mitt barn skal aldri lære at det er ok...... Er jo derfor jeg snakker om fagperson, hjelp, endring av oppførsel. Gi min samboer, som gleder seg enormt til å bli pappa, en sjanse til å faktisk endre seg, bli et forbilde. Jeg forstår også at om det ikke blir noen endring, må jeg finne meg et annet sted å bo sammen med baby!! 

At jeg ønsker at mitt barn skal vokse opp med en kjærlig far, må vel være et godt ønske for baby!! Søke hjelp for at mitt barn skal vokse opp med både mor og far.. Søker jo ikke hjelp for å gi han falske forhåpninger?! Men han har full forståelse for hva som må legges i potten fra hans side! Og om fagfolk mener det er godt nok, og det ser positivt ut, vil jeg høre på det.. Sier de det motsatte, at jeg må komme meg vekk med barnet, JA SELVFØLGELIG drar jeg på dagen!! Men jeg vil høre det fra fagfolk.... De som har utdanning, erfaring og kunnskap om dette! 

Men at dere har hjulpet meg å innse HVOR gæærnt dette er, ja helt klart.. Og at jeg må ta grep NÅ. Så takk for det. Men jeg tar ikke en så viktig avgjørelse som å dra fra faren til mitt barn, uten at fagfolk har sett på saken engang.. Jeg har tid til å få en vurdering før jeg evt pakker og drar... Jeg har tro på at folk kan endre seg! Nå gjelder det bare å se hvor viktig det er for han!

Anonymkode: 5c61f...168

Ring til krisesenteret, de kan veilede og hjelpe deg, og de har stor erfaring med menn som din.

Man trenger ikke flytte inn på krisesenteret for å få hjelp, de kan hjelpe deg der du er og komme med gode råd for hvordan du skal gå frem.

Du kan også ringe familievernkontoret, de arrangerer sinnemestringskurs og samlivsterapi.

Men tro ikke at mannen din har endret seg sånn over natta, neste gang du "pusher han" kommer han til å klikke igjen, for han har ingen andre måter å håndtere det på. Han har ikke de sperrene menn flest har, for det er nemlig ikke normalt at menn reagerer på denne måten (lurer på hvem som har innbilt deg det, har du vokst opp med en voldelig far selv kanskje?)

Anonymkode: 7695d...102

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Superdolly skrev:

Folk kan endre seg, men det er vanskelig og tungt og krever hard jobbing og sterk motivasjon. Han kommer hjem og sier at han har ringt legen og du tror han har endret seg. Han har ikke det.

Neste gang han blir frustrert blir han like sint og like ukontrollert igjen.

Kanskje han blir sint fordi babyen holder ham våken om nettene. Kanskje han blir sint fordi babyen gråter og gråter og du ikke klarer å roe den ned. 

Du gir babyen din en sjanse til å vokse opp med begge foreldrene, sier du. Ja, en voldelig  og skremmende far. Les innleggene fra de som har vokst opp sammen med slike fedre. Høres det ut som om de er takknemlige?

Og ja, hvis noen ringer barnevernet og forteller at faren oppfører seg slik du beskriver, kan det godt hende at du mister barnet ditt. Barn skal ikke måtte vokse opp i en hverdag med vold og sinne, selv om volden "bare" går ut over inventaret. 

Og det er faktisk heller ikke en "mannegreie" å knuse fjernkontroller og ødelegge inventaret fordi "han ikke er så flink til å snakke for seg". 

Og forresten, uansett hvor mye du ønsker at han skal bli "frisk": Han kommer ikke til å endre seg for din skyld. Hvorfor skulle han det? Du sier at han må endre seg, men du blir, du tilgir, du går videre og gir ham nye sjanser. Han kan legge seg flat og si unnskyld, og du glemmer alt. 

Jeg antar at du mener at du har fått mange urettferdige og slemme svar her nå. Men det er ingen, INGEN, som er ute etter å ta deg. Det er flere i denne tråden som har erfaring med dette du beskriver, både som samboer/ ektefelle til en slik mann og som barn av en slik far. Og du bør høre på dem, hi, for de gir deg gode råd. 

Aldri ment at noen er ute etter meg her, på ingen måte.. Jeg klarer jo å lese at de tenker på barnets vel og ve  

Men at jeg sitter her og er helt fortvilet, fordi INGEN gir meg håp om at endringer er mulig.. Det gjør meg veldig trist, da jeg er veldig innstilt på at hjelp faktisk finnes! Jeg føler iallefall at jeg må få gi det et forsøk.. Det kan vel ikke skade å ta en samtale eller tre, for å se om det finnes en happy ending?? Skulle en fagperson si at dette er et usunt miljø å leve i, for her finnes det ikke mulighet for utbedring; OK, da må jeg dra!!! 

Da jeg skrev ´mannegreie´ gjaldt det kun ift å bli høylytt når de ikke klarer å snakke for seg! Derav (  ) etter den første setningen! Mulig dere ikke er enige i det, men jeg har iallefall hørt det fra flere.. At menn som ikke får ordlagt seg i en diskusjon, blir frustrerte og hever stemmen.. På ingen måte ok å ødelegge inventar etc etc etc....

Ingen svar her er slemme (med unntak å kalle meg verdens verste mor.........) Men jo, jeg kan faktisk mene at noen svar er urettferdige.. For ingen er like! Kanskje ikke psykolog eller terapeuter hjelper for alle, men det betyr ikke at man skal dømme alle etter det. Jeg heier på å gi folk en sjanse til å endre seg, en sjanse til å bli et bedre menneske.. Dere mener kanskje det er måte på hva man skal tilgi? Men jeg frarøver han ikke rollen som førstegangs-far, uten å gi han en sjanse til å endre seg!! DET fortjener han faktisk. Men ja, han må være dedikert, virkelig motivert og selv ville oppnå resultater. Jeg håper jeg kan se tilbake på dette en dag og være sjeleglad for at jeg ga han den sjansen, og at mitt barn vokser opp med en kjærlig og rolig far  

Vit dette; selvfølgelig tar jeg valget som er best for babyen om fagfolk mener jeg må bort.. Ikke tro jeg er SÅ naiv.... 

Anonymkode: 5c61f...168

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ring til krisesenteret, de kan veilede og hjelpe deg, og de har stor erfaring med menn som din.

Man trenger ikke flytte inn på krisesenteret for å få hjelp, de kan hjelpe deg der du er og komme med gode råd for hvordan du skal gå frem.

Du kan også ringe familievernkontoret, de arrangerer sinnemestringskurs og samlivsterapi.

Men tro ikke at mannen din har endret seg sånn over natta, neste gang du "pusher han" kommer han til å klikke igjen, for han har ingen andre måter å håndtere det på. Han har ikke de sperrene menn flest har, for det er nemlig ikke normalt at menn reagerer på denne måten (lurer på hvem som har innbilt deg det, har du vokst opp med en voldelig far selv kanskje?)

Anonymkode: 7695d...102

Takk  Ja, vi skal selvfølgelig inn til samlivsterapi via familievernkontoret. Og da vil de nok sende han i sinnemestring. Det regner jeg med de som fagfolk tar seg av når vi er til samtale. 

Nei, absolutt ikke.. Jeg har ingen formening om at han er et nytt og bedre menneske i dag.. Men at han har hatt mye å tenke på, og at han er villig til å endre seg, det tror jeg. Men ingen, jeg tar ikke denne avgjørelsen alene! 

Jeg har heldigvis ikke vokst opp med en voldelig far!

Anonymkode: 5c61f...168

[Anonym bruker]

Min mann hadde litt lignende oppførsel tidligere, bortsett fra at han aldri har slått meg. Men jeg har vært redd ham flere ganger. Han gikk til psykolog og det viste seg at han er bipolar. Han går på stemningsstabiliserende medisiner nå og har blitt mye bedre. Han blir fortsatt sint, men mye sjeldnere. Og han blir fortsatt urimelig når han er sint, men han oppfører seg ikke lenger skremmende eller truende.

Anonymkode: fb1fb...c22

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min mann hadde litt lignende oppførsel tidligere, bortsett fra at han aldri har slått meg. Men jeg har vært redd ham flere ganger. Han gikk til psykolog og det viste seg at han er bipolar. Han går på stemningsstabiliserende medisiner nå og har blitt mye bedre. Han blir fortsatt sint, men mye sjeldnere. Og han blir fortsatt urimelig når han er sint, men han oppfører seg ikke lenger skremmende eller truende.

Anonymkode: fb1fb...c22

Så godt at dere fikk hjelp og fant ut hva det var! Håper vi også finner en god løsning  
Vi har fått time hos terapeut, samt at han skal gå alene til psykolog.

Anonymkode: 5c61f...168

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så godt at dere fikk hjelp og fant ut hva det var! Håper vi også finner en god løsning  
Vi har fått time hos terapeut, samt at han skal gå alene til psykolog.

Anonymkode: 5c61f...168

Lykke til. Vi hadde forresten også noen timer på spedbarnsteamet på bup, der vi blant annet snakket en del om utfordringene og hadde circle of security kurs. Veldig lærerikt for oss begge.

Mannen min var veldig åpen med dem om hvordan ting var. Jeg ble først litt nervøs av det, for som du har vært inne på så risikerte vi jo at vi begge ble fratatt barnet. Men barnevernet ble aldri nevnt, og de skrøt masse av at han var så ærlig. Det gjør det jo også lettere å hjelpe, og han fikk blant annet hjelp til å reflektere rundt andre måter å håndtere sinnet på. Og i ettertid har jeg jo tenkt på at hans åpenhet der gjorde at jeg hadde en slags dokumentasjon hvis det hadde gått så langt at jeg måtte gå fra ham.

Anonymkode: fb1fb...c22

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Lykke til. Vi hadde forresten også noen timer på spedbarnsteamet på bup, der vi blant annet snakket en del om utfordringene og hadde circle of security kurs. Veldig lærerikt for oss begge.

Mannen min var veldig åpen med dem om hvordan ting var. Jeg ble først litt nervøs av det, for som du har vært inne på så risikerte vi jo at vi begge ble fratatt barnet. Men barnevernet ble aldri nevnt, og de skrøt masse av at han var så ærlig. Det gjør det jo også lettere å hjelpe, og han fikk blant annet hjelp til å reflektere rundt andre måter å håndtere sinnet på. Og i ettertid har jeg jo tenkt på at hans åpenhet der gjorde at jeg hadde en slags dokumentasjon hvis det hadde gått så langt at jeg måtte gå fra ham.

Anonymkode: fb1fb...c22

Så flott! Da håper jeg at vi har en god mulighet til å få orden på saker og ting  Jeg er iallefall glad for at vi har muligheten til å gjøre tiltak og starte endringene før babyen kommer! Og derfra kan de nok ta en avgjørelse på hvorvidt vi kan bo sammen under prosessen, eller om vi bør bo separat frem til behandlingen er tilfredsstillende gjennomført. (Håper jo selvfølgelig på positivt resultat) 

Anonymkode: 5c61f...168

[Engeln]

Hvor snart har dere fått time? Håper dette går bra hi, gi gjerne en oppdatering på hvordan det går. 

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Engeln skrev:

Hvor snart har dere fått time? Håper dette går bra hi, gi gjerne en oppdatering på hvordan det går. 

Har fått time om 2 uker. (Aner ikke om det er kjapt eller ikke ) Men da er vi på vei iallefall, om ikke annet!
Oppdatering skal jeg prøve å få gitt. Håper også det går bra! Men regner jo ikke med at det skjer underverker etter første time. Så her må det tålmodighet til, og riktig innstilling Håper han er like klar for dette som meg. Nå fremover kommer jeg iallefall til være bevisst på å skrive ned om det skulle oppstå noe før timen vår.

Tvi tvi.. HI 

Anonymkode: 5c61f...168

[Anonym bruker]

Bli voksne, slutt med det der vanvittige dramaet. 

Hvorfor skulle dere til svigers å ta opp ting? Drama! Om svigers ikke er så Ok, så begrense kontakt. 

Gravide mennesker tar ikke av seg setebeltet i fart? Treåringer, lei av setet sitt gjør sånt. 

 

Bli normale! 

Anonymkode: 30c65...d63

[Mrs Smith]

Skulle gå mot strømmen og råde dere til å søke og ta i mot all hjelp dere kan få, og ser nå at dere har gjort det.

lykke til ❤️

[Anonym bruker]

Hei igjen - ville bare oppdatere  
I dag har vi vært til første samtale, og det gikk jo over all forventning. Vi var så dønn ærlige begge to, og det var så ekstremt godt å få pratet ut med noen. Også et helt nøytralt menneske med masse erfaring og kompetanse innenfor området. Så dette var absolutt en god ting, og jeg er veldig glad vi tok steget  Vi har en del ting å jobbe med på hjemmebane, men godt å vite at vi skal fortsette samtalene og få gode råd og veiledning. 

Så helt klart; veldig glad for at jeg velger å gi det en sjanse! For jeg ser veldig lyst på det. Men var også veldig klar på at om det ikke blir endring eller bedring, så har jeg ikke noe å gjøre i dette forholdet. Men per nå så har vi iallefall tatt den sjansen vi har fått, og skal gjøre vårt beste med den  Så får vi se hvordan dette går videre!

Anonymkode: 5c61f...168

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei igjen - ville bare oppdatere  
I dag har vi vært til første samtale, og det gikk jo over all forventning. Vi var så dønn ærlige begge to, og det var så ekstremt godt å få pratet ut med noen. Også et helt nøytralt menneske med masse erfaring og kompetanse innenfor området. Så dette var absolutt en god ting, og jeg er veldig glad vi tok steget  Vi har en del ting å jobbe med på hjemmebane, men godt å vite at vi skal fortsette samtalene og få gode råd og veiledning. 

Så helt klart; veldig glad for at jeg velger å gi det en sjanse! For jeg ser veldig lyst på det. Men var også veldig klar på at om det ikke blir endring eller bedring, så har jeg ikke noe å gjøre i dette forholdet. Men per nå så har vi iallefall tatt den sjansen vi har fått, og skal gjøre vårt beste med den  Så får vi se hvordan dette går videre!

Anonymkode: 5c61f...168

Hvis han har innsett problemet han har med temperament OG han er villig til å jobbe for å mestre det, da er det håp, hvis han også har greid å oppføre seg siden sist.

Godt du er så tydelig på at det er denne ene sjansen. Ikke avslutt terapitimene for tidlig, så fortsett med dem en god stund. Husk å sette tydelige grenser og hold på dem.

Lykke til videre

Anonymkode: fa661...cf8

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis han har innsett problemet han har med temperament OG han er villig til å jobbe for å mestre det, da er det håp, hvis han også har greid å oppføre seg siden sist.

Godt du er så tydelig på at det er denne ene sjansen. Ikke avslutt terapitimene for tidlig, så fortsett med dem en god stund. Husk å sette tydelige grenser og hold på dem.

Lykke til videre

Anonymkode: fa661...cf8

Ja, han hadde ingen problemer med å fortelle dette under samtalen heller; at han forstår at jeg blir redd, og at det er nødvendig med hjelp! Så det er veldig godt  Skal absolutt fortsette med timene, da det er godt å ha noen å prate med og et trygt sted å dele alt vi måtte stri med.. Men det ble også nevnt til å begynne med at de tilbyr stort sett totalt 10 timer. Så om det er snakk om 10 ganger, får vi evt fortsette samtalene et annet sted når de er brukt opp?? Selvom det er kjedelig å måtte starte "på nytt" med nye fagfolk om man først kommer godt i gang...

Den tid, den sorg  Nå ser jeg på fremtiden med håp, men kommer selvfølgelig til å stå på kravene! Helt klart at et barn ikke kan tåle slik oppførsel, men jeg bør jo ikke "tåle" det jeg heller.. Så vi er innstilt på å jobbe hardt  

Takk takk! <3

Anonymkode: 5c61f...168