Overgrep eller overdrivelse!? (Langt..)

[Anonym bruker]

Og dette er en mann du har valgt å få barn med, en mann du har valgt som pappa til ditt barn. Hva i alle dager tenkte du med?

Anonymkode: 35827...9df

[Anonym bruker]

Fy faen hadde jeg hadde blitt forbanna om samboeren min blandet foreldrene mine inn i kranglene våre! Vi er da voksne mennesker å da blander vi ikke inn foreldre i våres krangler!

Skjønner ikke at du godtar samboeren sin oppførsel jeg,hadde gått fra han for lrnge siden! 

Anonymkode: bf8c3...884

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å høre på svigermor. Dere er ikke bra for hverandre og behandler hverandre dårlig. Du på kvinnemåten og han på mannemåten. Gå fra hverandre

Anonymkode: a4d2d...5a9

[Anonym bruker]

Dette er så alvorlig, Hi, at du må flytte fra ham umiddelbart, FØR barnet ditt blir født. Dvs. du må starte I DAG med å komme deg unna ham!

* Flytt - eller kast ham ut om leiligheten er din!

* Fortell familien hvordan du egentlig har det i forholdet og at du trenger hjelp for å komme unna ham.

* Om han virkelig er seriøs og innser hvilke problemer han har og han ønsker å redde forholdet, da vil han også innse at han pr. i dag ikke er skikket til å bo sammen med deg og et kommende barn, fordi han risikerer å skade deg eller barnet, til og med drepe barnet (selv om han kanskje aldri ønsker det). Om han ønsker å beholde deg og barnet så innser han også at han NÅ må søke psykolog og i tillegg gå sinnemestringskurs. Uansett hva som skjer med forholdet deres så er dette noe han selv bør innse at han trenger, for han vil uansett være far, selv om forholdet deres ev. ikke holder.

* Hvis du i det hele tatt skal vurdere forholdet videre så må du stille krav. Nr. en er at dere ikke bor sammen før han har kommet langt i behandlingen, er ferdig med sinnemestringskurs OG hans psykolog er enig i at det vil være trygt for deg og barnet å bo med ham igjen (og det er noe du ikke skal ta hans ord for, men høre direkte fra psykologen hans i fellestime der).

* Videre bør du kreve parterapi på familievernkontoret, men altså uten at dere bor sammen, for det er ikke trygt hverken for deg eller barnet pr. i dag.

* Du bør gå til timer alene til familievernkontoret og/eller psykolog for å finne ut hva det er som gjør at du synes det er greit for din del å bli behandlet så råttent som han behandler deg, hvorfor du synes det er greit å leve med materiell vold som du har gjort til nå. Det er en grunn til at du har godtatt det så langt, og du må finne årsaken til det. Om du hadde det bra med deg selv og du trodde du var verdt å elske på en god måte så hadde du aldri godtatt å bli behandlet slik han har behandlet deg frem til nå (uavhengig av den siste episoden).

* Er dere veldig unge, be om foreldreveiledningskurs via kommunen.

Om du ønsker å beholde barnet ditt, HI, så MÅ du flytte fra ham. Du vet han er voldelig, du vet han er ustabil og ikke har kontroll over seg selv, du vet han setter deg og barnet i fare. Hvis du likevel velger å bo sammen med ham er det grunn til at barnevernet kan ta fra deg barnet ditt - for da velger du helt bevisst å utsette barnet ditt for fare.

Hvis du ønsker å være en god mor, da har du kun ett valg - flytt fra samboeren NÅ! Snakk med familien din, fortell hvordan han er - det kan også være viktig senere som vitner om du skulle trenge det. Ring familievernkontoret for å be om en hastetime til deg selv.

Anonymkode: fa661...cf8

[Anonym bruker]

Du kan snakke med helsesøster og høre om det er mulig med en hastehenvisning til spedbarnsteamet på BUP. De er utrolig dyktige! Var der selv, ikke på samme grunnlag som deg, men et tøft samlivsbrudd med en meget aggressiv (aldri voldelig da) eks. For oss ble det en solskinnshistorie, hvor vi har et ekstremt godt forhold i dag, selv om vi ikke er kjærester. Han er samboer på nytt og skal gifte seg, jeg er invitert i bryllupet. 

Min helsesøster brukte noe som «bekymret for barnets tilknytning» som grunnlag for henvisningen. Det var riktignok ikke det reelle grunnlaget,  men tilknytningsfarer/problemer tar de veldig alvorlig, så snakk med din helsesøster om det. 

Anonymkode: dd5e6...f59

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er selvfølgelig dette jeg var redd for, men jeg vil jo ikke innse det.. Har jo alltid ønsket en familie, ikke få et barn for så å splitte opp..  Men man må jo sette barnet foran alt!! 

Det at moren hans tar hans side, ja jeg forstår det er sønnen hennes. Men jeg tror jeg ringte henne fordi det var det eneste mennesket jeg ville tro at kanskje heller støttet oss i at "det vil gå bra". Hadde jeg ringt min familie, vet jeg de ville kommet i en fei og knust kneskålene hans... Var nok bare derfor jeg ble så overrasket. 

Takk for svar, dere.. Jeg vil jo gjerne prate med "fagfolk" også. Vet dere om dette er sånt man tar opp med jordmor? Eller må jeg evt til psykolog, samlivsterapeut eller noe..? Jeg hakke peiling... Men vil gjerne snakke med noen om dette  

HI

Anonymkode: 5c61f...168

Uff, kjenner jeg får vondt inni meg når jeg leser dette. Kan du prøve å snakke med han, rolig? Kanskje det ikke er så enkelt, men det er viktig og si at du er regelrett redd for at han kanskje kommer til å gjøre noe av det samme mot deg etter at babyen er komt til verden. Vær rolig og si at du kan ikke bo med han, om dette fortsetter. Spørr om han kan være med på å snakke med en fagperson? Spørr han om han virkelig vil være sammen med deg, og om han virkelig vil starte en familie med deg under slike omstendigheter. 

Anonymkode: 85f85...eb1

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

En litt vanskelig situasjon å prate om.. Men jeg prøver!

Vi venter et barn sammen, bor sammen og ja.. Men har hatt ulike situasjoner hvor vi ikke er helt enige, og min samboer lar sinnet og frustrasjon gå utover ting; ødelegger ymse ting i hjemmet. Skriker fordi han ikke har så "bredt ordforråd"/flink til å snakke for seg.. Jeg har gjentatte ganger sagt at dette er oppførsel som må endres asap, nettopp fordi vi venter et barn. Jeg kan tåle det, men vil ikke utsette et lite barn for noe sånt..

Etter en anspent kveld hos svigers i helgen, ble det dårlig stemning. (Vi skulle ta opp en del ting med svigers, hvor samboeren min ikke klarer å stå opp mot sin mor..) Vi dro hjem og ting eskalerte.. Jeg ber samboer stoppe bilen da jeg ville ut, han nekter. Jeg tar av setebeltet, da kjører han bare fortere... Det fortsetter når vi kommer hjem. Han skriker og sier stygge ting. Jeg forholder meg rolig, men blir spydig jeg også.. Gir han en sarkastisk tommel opp, og da kaster han et pledd på meg, slår hånda mi med all sin kraft og skriker meg midt i trynet. Jeg blir livredd, løper opp på soverommet og er helt fra meg.. Ba han kjøre, ville ikke ha han her.. På veien ut skriker han og smeller i veggene!

Omsider ringer jeg svigermor, da jeg ikke vet hvem jeg skal fortelle det til. Jeg forteller at samboeren har klikka.. Hun mener jeg hadde pushet han fælt den kvelden. (Pushet han; altså han spurte om vi skulle dra hjem 2-3 ganger, og jeg svarte ikke... Nettopp fordi vi ikke hadde fått tatt opp alt vi skulle) Så sa jeg: Javel??? Så da er det lov å slå..?  Hun svarer meg med at: "Han slo vel ikke uprovosert?!"
Jeg la på... Greit det er sønnen hennes, men skal hun virkelig backe han opp etter å ha lagt en hånd på sin gravide kjæreste?? Greit, han slo meg ikke i ansiktet eller magen, men er det ok?? Jeg vet ikke...

Hun ringte meg opp, og mente at vi burde gå fra hverandre.. Jeg trodde egentlig ikke mine egne ører.. Hun gjentok det! Jeg la på. Jeg og samboer skværet opp senere den kvelden, men vet ikke helt hvordan jeg skal face svigermor nå..

Overreagerer jeg? Jeg vet virkelig ikke.. Og vi skal snart få en liten baby i hus! Men slik oppførsel, som gjør meg så ekstremt redd, kan jeg vel ikke godta? spesielt for barnets skyld..... Men ja.. Håper noen har noen råd. Jeg er litt i villrede..

Anonymkode: 5c61f...168

Den setningen jeg har uthevet der, den sier egentlig alt du trenger å vite.

Et forhold skal være likeverdig, men det får aldri blitt det når du er redd han og redd for reaksjonene hans. Du kan ikke si hva du mener, si imot han osv i tilfelle han klikker.

Du kommer til å gå på glass, alltid være på vakt. Du kommer til å være livredd for at barnet skal provosere han og alltid være "på", klar for å være en buffer mellom han og barnet, alltid være føre og kvele all antydning til uenighet før den utartet.

Hvordan skal du kunne være deg selv, slappe av og føle deg trygg i et sånt forhold?

Anonymkode: 7695d...102

[Anonym bruker]

Du spør: overgrep eller overdrivelse.. svar: OVERGREP! 

Du skal ikke bo sammen med ham å kreve han skal endre seg. Du skal beskytte barnet ditt og da må dere to (eller han) flytte! Dere kan ikke bo sammen med en voldelig mann.. for det er det han er! Hva han gjør i etterkant med å søke hjelp osv, det får være hans valg. Ditt barn skal ikke bo med en voldelig far. Han må ha samvær under tilsyn (om han i det hele tatt skal ha samvær).

og ja, så lenge du ikke går fra han så blir DU medskyldig om noe skjer barnet- fordi du VET oppførselen hans og du ikke går! 

Vær så snill å snakk med helsesøster/lege i morgen!! Få hjelp og dra til dine foreldre mens du finner egen plass å bo. 

Anonymkode: bb288...833

[Yellow Brick Road]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har helt sikkert ting jeg må endre jeg også, men jeg er ikke en trussel for mitt barn!! Men ville likevel begge bli meldt til barnevernet???  Kan JEG risikere å miste mitt barn hvis HAN er den som skulle (gud forby) gjøre noe som skader barnet?? 

Anonymkode: 5c61f...168

JA!!!

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Off.... Jeg er kjemperedd for det samme selv!! Og har sagt det til han at dette må endres, man kan ikke oppføre seg sånn! Han lover jo, men så skjer det ingen.. Jeg er vel naiv og dum, men har et så inderlig stort håp om at vi kan leve sammen som en lykkelig familie :/ 

Ingen som kan se håp, selv med noen form for hjelp??

HI

Anonymkode: 5c61f...168

Hi, bare det at du er «kjemperedd» for at mannen skal skade deres barn sier jo sitt!  Du skjønner vel hvor alvorlig dette er? 

Jeg er temmelig avslappa og glad,men til og med jeg har til tider måttet legge fra meg skrikende kolikkbaby og puste 10 sekund så jeg ikke skulle klikke og gjøre noe dumt. Alle har det. Forskjellen er at vi har sperrer, disse sperrene har mannen din allerede trødd over!

Og ja, om du bor sammen med en voldelig mann ( han trenger ikke være voldelig en gang. Det holder med at noen melder han til barnevernet fordi han skriker til ungen, tar ungen i armen, snakker stygt, barnet er redd for far osv) så mister DU også barnet ditt. 

Du hadde en drøm som dessverre ikke går i oppfyllelse,men du har mulighet for en TRYGG barndom for barnet srlv om familiedrømmen ryker

Anonymkode: d286e...621

[Anonym bruker]

Jeg har vært i lignende posisjon som du er i. Kunne ønske jeg flyttet før babyen ble født slik at jeg slapp å sitte med hjertet i halsen hver gang han ble sint. Gråten og fars frustrasjon der han sto med hånda i været gir meg grøsninger over et tiår senere... Jeg var alltid rask med å stille meg mellom og ta babyen med på soverommet vekk fra faren. Flyttet ikke før babyen var året og hadde på den tiden foreldreansvaret alene. På den tiden visste jeg ikke bedre og hadde ikke gode råd som du får her i dag. Du har rådene, du har familie og du har familievernkontoret. Flytt til familien, fortell hva som har skjedd og kom deg vekk! Samvær med barnet får være under tilsyn- annet er uakseptabelt i alle fall de første årene.

 Om samboeren din blir frustrert eller sint kan han ende opp med å drepe babyen i vanvare og da er du faktisk medskyldig. 

Det er DIN jobb å beskytte barnet ditt!

Flytt nå før det er for sent for deg og den ufødte!

Anonymkode: 25cc3...014

[Anonym bruker]

Flytt mens du kan. Han har STORE anger issues. Slutt å tro at du kan kurere han, eller at du kan få ham til å "stå opp mot sin mor". Han er emosjonelt underutviklet, og du kan ikke endre på det. Det må han gjøre selv.

Anonymkode: f8050...a1d

[Anonym bruker]

Da han kom hjem fra jobb i går, kunne han meddele at han hadde ringt sin lege. Han skal videre be om henvisning til psykolog.. (Jeg har ikke nevnt noe som helst, noe som gjorde meg veldig glad over at han selv erkjenner problemet)  

Vi hadde lange samtaler i går, om oppførselen og hvilke grep vi må ta, og konsekvensene om det ikke endres... Han var helt fra seg, en angrende synder! 

JEG vil iallefall gjøre en innsats for at barnet skal vokse opp med både mor og far. Vet ikke hvor mange som har vært i lignende situasjoner.. Men som jeg har lest her kan jeg ende opp med å flytte, og at far har 50% samvær! Da har jeg null kontroll... Skal ta kontakt med fvk og se hva slags hjelp vi kan få! Han har om ikke annet innsett det selv og vil bli et bedre menneske  

Takk for alle svar!

Anonymkode: 5c61f...168

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

 Da han kom hjem fra jobb i går, kunne han meddele at han hadde ringt sin lege. Han skal videre be om henvisning til psykolog.. (Jeg har ikke nevnt noe som helst, noe som gjorde meg veldig glad over at han selv erkjenner problemet)  

Vi hadde lange samtaler i går, om oppførselen og hvilke grep vi må ta, og konsekvensene om det ikke endres... Han var helt fra seg, en angrende synder! 

JEG vil iallefall gjøre en innsats for at barnet skal vokse opp med både mor og far. Vet ikke hvor mange som har vært i lignende situasjoner.. Men som jeg har lest her kan jeg ende opp med å flytte, og at far har 50% samvær! Da har jeg null kontroll... Skal ta kontakt med fvk og se hva slags hjelp vi kan få! Han har om ikke annet innsett det selv og vil bli et bedre menneske  

Takk for alle svar!

Anonymkode: 5c61f...168

Du er naiv! Flytt ut i påvente av behandling og eventuell friskmelding fra psykiater og sinnemestringskurs. Det kan gå LANG tid før han kommer i behandling og eventuelt blir "frisk" (hvis han noensinne kan bli det). Hvis du flytter etter at barnet blir født vil det bli mye vanskeligere. Ring familien din i dag er du snill. Han vil ikke få 50% - i alle fall ikke de første årene, og gjennomfører han behandling så har han i alle fall hatt muligheten til å bli "frisk/friskere". Hvis du neste gang blir slengt veggimellom mens du er høygravid, at han kræajer med ville i sinne eller babyen blir filleristet fordi den gråter for mye så står du der med en DØD  BABY! Herlighet hvor godtroende du er som tror at alt ordner seg fordi han sier at har bedt om henvisning! Hvis du tror på han så mye så flytt ut nå, og flytt tilbake igjen når du har snakket med psykiater at han er friskmeldt og mot slutten av et sinnemestringskurs (begge to er nødvendig).  Det vil uansett ta minst et år om ikke lenger. Den tiden mellom der er livsfarlig for dere begge- og spesielt for en hjelpesløs baby. Når du sitter der utslitt og faren er sinna hvor mye styrke tror du at har til å stille deg mellom? Hva om du sover og han har tatt med babyen ut på stua? Hvordan skal du da beskytte babyen hvis den skriker der og han blir sint?

Samtlige i denne tråden ber deg gå nå før barnet blir født. Flere av oss snakker av erfaring. Vær så snill og hør på oss. Vi snakker av dyrt kjøpt erfaring og flere år med vanskelige og farlige situasjoner...

Anonymkode: 25cc3...014

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

1) Dette vil ALDRI bli bedre, det blir verre etter barnet kommer. Garantert.

2) Ikke bland morens han inn, hun vil alltid ta hans side.

Her burde varsel lampene dine blinket for lenge siden. Å tro at han vil forandre oppførsel når barnet er født er i beste fall veldig naivt. Hva du finner deg i er nå en ting. Men nå får dere snart et barn, og et barn blir skadet av å vokse opp i et slikt kaos. Og det er din plikt som mor å beskytte barnet! Løp er mitt råd! 

Jeg har tatt stor skade av å vokse opp med slike foreldre, så snakker av erfaring.

Anonymkode: a6ecd...380

Gå nå.

Hvis det er slik før barnet er født så vil du angre når du ser hva som kommer frem etter at det er født. En baby som sover lite og et barn i trassalderen vil kunne få de mest tålmodige til å nesten rive seg i håret. 

Anonymkode: 74ec3...591

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da han kom hjem fra jobb i går, kunne han meddele at han hadde ringt sin lege. Han skal videre be om henvisning til psykolog.. (Jeg har ikke nevnt noe som helst, noe som gjorde meg veldig glad over at han selv erkjenner problemet)  

Vi hadde lange samtaler i går, om oppførselen og hvilke grep vi må ta, og konsekvensene om det ikke endres... Han var helt fra seg, en angrende synder! 

JEG vil iallefall gjøre en innsats for at barnet skal vokse opp med både mor og far. Vet ikke hvor mange som har vært i lignende situasjoner.. Men som jeg har lest her kan jeg ende opp med å flytte, og at far har 50% samvær! Da har jeg null kontroll... Skal ta kontakt med fvk og se hva slags hjelp vi kan få! Han har om ikke annet innsett det selv og vil bli et bedre menneske  

Takk for alle svar!

Anonymkode: 5c61f...168

Hjelp.. Sier bare.. Hjelp! 

Aldri la han ha babyen alene er du snill. Aldri! Og vær så snill, ikke be far ta babyen på natta dersom den gråter. Skulle noe skje barnet nå er det ditt ansvar. 

Anonymkode: 44521...80b

[Anonym bruker]

Sorry å si det,men prisen om årets verste mor går til deg,om du blir.

Anonymkode: d286e...621

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sorry å si det,men prisen om årets verste mor går til deg,om du blir.

Anonymkode: d286e...621

Oi.. Den var dyp! 

Så alle forhold hvor far roper fordi han ikke klarer å snakke for seg (hørt det er en veldig mannegreie), slår i veggen, ødelegger fjernkontrollen, eller lignende, har gått i vasken? Det er ingen som har klart å løse problemet?
Jeg må jo si at man svartmaler et hvert menneske her (uten at jeg skal prøve å støtte det min samboer gjorde). Men er det ingen som fortjener en sjanse til å endre seg? En gang utro, alltid utro? 

Kall meg gjerne naiv, dum, eller ja verdens verste mor.. Men jeg vil heller se på det slik at om min samboer får tid til å jobbe med sinnet sitt, snakke med fagfolk og bli en bedre versjon av seg selv, JA da får barnet vokse opp med både mor og far. 
Men jeg vil ikke ta en slik avgjørelse på egenhånd, jeg skal snakke med fagperson, få råd og veiledning. Uansett hvilken vei det måtte tippe... 
Uansett, takk for alle innspill, råd og erfaringer  Jeg har virkelig hatt mye å tenke på..

Anonymkode: 5c61f...168

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Oi.. Den var dyp! 

Så alle forhold hvor far roper fordi han ikke klarer å snakke for seg (hørt det er en veldig mannegreie), slår i veggen, ødelegger fjernkontrollen, eller lignende, har gått i vasken? Det er ingen som har klart å løse problemet?
Jeg må jo si at man svartmaler et hvert menneske her (uten at jeg skal prøve å støtte det min samboer gjorde). Men er det ingen som fortjener en sjanse til å endre seg? En gang utro, alltid utro? 

Kall meg gjerne naiv, dum, eller ja verdens verste mor.. Men jeg vil heller se på det slik at om min samboer får tid til å jobbe med sinnet sitt, snakke med fagfolk og bli en bedre versjon av seg selv, JA da får barnet vokse opp med både mor og far. 
Men jeg vil ikke ta en slik avgjørelse på egenhånd, jeg skal snakke med fagperson, få råd og veiledning. Uansett hvilken vei det måtte tippe... 
Uansett, takk for alle innspill, råd og erfaringer  Jeg har virkelig hatt mye å tenke på..

Anonymkode: 5c61f...168

Omg, du sier selv at du ble livredd han. Hva tror du et barn vil bli? ikke unnskyld det med at det er en mannegreie

Anonymkode: 35827...9df

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Oi.. Den var dyp! 

Så alle forhold hvor far roper fordi han ikke klarer å snakke for seg (hørt det er en veldig mannegreie), slår i veggen, ødelegger fjernkontrollen, eller lignende, har gått i vasken? Det er ingen som har klart å løse problemet?
Jeg må jo si at man svartmaler et hvert menneske her (uten at jeg skal prøve å støtte det min samboer gjorde). Men er det ingen som fortjener en sjanse til å endre seg? En gang utro, alltid utro? 

Kall meg gjerne naiv, dum, eller ja verdens verste mor.. Men jeg vil heller se på det slik at om min samboer får tid til å jobbe med sinnet sitt, snakke med fagfolk og bli en bedre versjon av seg selv, JA da får barnet vokse opp med både mor og far. 
Men jeg vil ikke ta en slik avgjørelse på egenhånd, jeg skal snakke med fagperson, få råd og veiledning. Uansett hvilken vei det måtte tippe... 
Uansett, takk for alle innspill, råd og erfaringer  Jeg har virkelig hatt mye å tenke på..

Anonymkode: 5c61f...168

En mannegreie? Å rope, ødelegge ting, slå i veggen? Hva slags menn er det du kjenner? 

Og selvfølgelig angrer han nå og lover bot og bedring! Det gjør voldsmenn alltid etterpå - til neste gang de blir rasende. 

Anonymkode: 7b56d...63e

[Anonym bruker]

Spørsmålet var ikke hvorvidt jeg ble redd.. Men om alle tilfeller er dømt?! Eller har noen faktisk klart å endre seg  
DET er det jeg lurer på... Jeg ønsker jo at han skal bli "frisk"!! 

Anonymkode: 5c61f...168

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Spørsmålet var ikke hvorvidt jeg ble redd.. Men om alle tilfeller er dømt?! Eller har noen faktisk klart å endre seg  
DET er det jeg lurer på... Jeg ønsker jo at han skal bli "frisk"!! 

Anonymkode: 5c61f...168

Dette lurte du på, og det er dette du får svar på. Men du er desverre blind

"Overreagerer jeg? Jeg vet virkelig ikke.. Og vi skal snart få en liten baby i hus! Men slik oppførsel, som gjør meg så ekstremt redd, kan jeg vel ikke godta? spesielt for barnets skyld..... Men ja.. Håper noen har noen råd. Jeg er litt i villrede.."

Anonymkode: 35827...9df

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Spørsmålet var ikke hvorvidt jeg ble redd.. Men om alle tilfeller er dømt?! Eller har noen faktisk klart å endre seg  
DET er det jeg lurer på... Jeg ønsker jo at han skal bli "frisk"!! 

Anonymkode: 5c61f...168

Nei, faren min klarte aldri endre seg. Dvs da vi ble eldre banket han oss ikke opp lenger, bare hev møbler på oss, knuste tv-en, dunket i bordet, skrek oss oppi fjeset osv osv.

Men så lenge han ikke slo oss etter hvert ble han jo endret,sant? For en livredd barndom hvor en går på glass er jo ok,sant?

Og å lære ungen din at ( om det er gutt) det er slik vi behandler kjæresten og ungene sine eller ( ved jente) en aggressiv voldelig mann er kjærestemateriale er ok?

Anonymkode: d286e...621

[the amazing spidermamma]

Det er ikke en 'mannegreie' å skrike folk i fjeset og slå løs på inventar. Det er oppførselen til noen som har mistet kontrollen over seg selv. 

[Anonym bruker]

Nei nei.. Skal da aldri være ok verken å oppføre seg slik, eller bli behandlet på denne måten! Så mitt barn skal aldri lære at det er ok...... Er jo derfor jeg snakker om fagperson, hjelp, endring av oppførsel. Gi min samboer, som gleder seg enormt til å bli pappa, en sjanse til å faktisk endre seg, bli et forbilde. Jeg forstår også at om det ikke blir noen endring, må jeg finne meg et annet sted å bo sammen med baby!! 

At jeg ønsker at mitt barn skal vokse opp med en kjærlig far, må vel være et godt ønske for baby!! Søke hjelp for at mitt barn skal vokse opp med både mor og far.. Søker jo ikke hjelp for å gi han falske forhåpninger?! Men han har full forståelse for hva som må legges i potten fra hans side! Og om fagfolk mener det er godt nok, og det ser positivt ut, vil jeg høre på det.. Sier de det motsatte, at jeg må komme meg vekk med barnet, JA SELVFØLGELIG drar jeg på dagen!! Men jeg vil høre det fra fagfolk.... De som har utdanning, erfaring og kunnskap om dette! 

Men at dere har hjulpet meg å innse HVOR gæærnt dette er, ja helt klart.. Og at jeg må ta grep NÅ. Så takk for det. Men jeg tar ikke en så viktig avgjørelse som å dra fra faren til mitt barn, uten at fagfolk har sett på saken engang.. Jeg har tid til å få en vurdering før jeg evt pakker og drar... Jeg har tro på at folk kan endre seg! Nå gjelder det bare å se hvor viktig det er for han!

Anonymkode: 5c61f...168