Overgrep eller overdrivelse!? (Langt..)

[Anonym bruker]

En litt vanskelig situasjon å prate om.. Men jeg prøver!

Vi venter et barn sammen, bor sammen og ja.. Men har hatt ulike situasjoner hvor vi ikke er helt enige, og min samboer lar sinnet og frustrasjon gå utover ting; ødelegger ymse ting i hjemmet. Skriker fordi han ikke har så "bredt ordforråd"/flink til å snakke for seg.. Jeg har gjentatte ganger sagt at dette er oppførsel som må endres asap, nettopp fordi vi venter et barn. Jeg kan tåle det, men vil ikke utsette et lite barn for noe sånt..

Etter en anspent kveld hos svigers i helgen, ble det dårlig stemning. (Vi skulle ta opp en del ting med svigers, hvor samboeren min ikke klarer å stå opp mot sin mor..) Vi dro hjem og ting eskalerte.. Jeg ber samboer stoppe bilen da jeg ville ut, han nekter. Jeg tar av setebeltet, da kjører han bare fortere... Det fortsetter når vi kommer hjem. Han skriker og sier stygge ting. Jeg forholder meg rolig, men blir spydig jeg også.. Gir han en sarkastisk tommel opp, og da kaster han et pledd på meg, slår hånda mi med all sin kraft og skriker meg midt i trynet. Jeg blir livredd, løper opp på soverommet og er helt fra meg.. Ba han kjøre, ville ikke ha han her.. På veien ut skriker han og smeller i veggene!

Omsider ringer jeg svigermor, da jeg ikke vet hvem jeg skal fortelle det til. Jeg forteller at samboeren har klikka.. Hun mener jeg hadde pushet han fælt den kvelden. (Pushet han; altså han spurte om vi skulle dra hjem 2-3 ganger, og jeg svarte ikke... Nettopp fordi vi ikke hadde fått tatt opp alt vi skulle) Så sa jeg: Javel??? Så da er det lov å slå..?  Hun svarer meg med at: "Han slo vel ikke uprovosert?!"
Jeg la på... Greit det er sønnen hennes, men skal hun virkelig backe han opp etter å ha lagt en hånd på sin gravide kjæreste?? Greit, han slo meg ikke i ansiktet eller magen, men er det ok?? Jeg vet ikke...

Hun ringte meg opp, og mente at vi burde gå fra hverandre.. Jeg trodde egentlig ikke mine egne ører.. Hun gjentok det! Jeg la på. Jeg og samboer skværet opp senere den kvelden, men vet ikke helt hvordan jeg skal face svigermor nå..

Overreagerer jeg? Jeg vet virkelig ikke.. Og vi skal snart få en liten baby i hus! Men slik oppførsel, som gjør meg så ekstremt redd, kan jeg vel ikke godta? spesielt for barnets skyld..... Men ja.. Håper noen har noen råd. Jeg er litt i villrede..

Anonymkode: 5c61f...168

[the amazing spidermamma]

Jeg er enig i at dere bør gå fra hverandre, men ikke fordi svigermor sier det. 

Samboeren din har åpenbart et sinneproblem, og det kommer ikke til å bli borte når babyen kommer. Hvis det skal så lite til før han klikker, så tenk litt over hvordan du tror et par år med dårlig søvn og livet med et lite menneske som krever noe hele tida vil påvirke humøret hans. Klarer han å beherske seg når babyen illskriker på tredje timen og ingenting hjelper? 

[Anonym bruker]

1) Dette vil ALDRI bli bedre, det blir verre etter barnet kommer. Garantert.

2) Ikke bland morens han inn, hun vil alltid ta hans side.

Her burde varsel lampene dine blinket for lenge siden. Å tro at han vil forandre oppførsel når barnet er født er i beste fall veldig naivt. Hva du finner deg i er nå en ting. Men nå får dere snart et barn, og et barn blir skadet av å vokse opp i et slikt kaos. Og det er din plikt som mor å beskytte barnet! Løp er mitt råd! 

Jeg har tatt stor skade av å vokse opp med slike foreldre, så snakker av erfaring.

Anonymkode: a6ecd...380

[Anonym bruker]

Og din svigermor har helt rett. Dere burde ikke være sammen. 

Anonymkode: a6ecd...380

[Anonym bruker]

Er selvfølgelig dette jeg var redd for, men jeg vil jo ikke innse det.. Har jo alltid ønsket en familie, ikke få et barn for så å splitte opp..  Men man må jo sette barnet foran alt!! 

Det at moren hans tar hans side, ja jeg forstår det er sønnen hennes. Men jeg tror jeg ringte henne fordi det var det eneste mennesket jeg ville tro at kanskje heller støttet oss i at "det vil gå bra". Hadde jeg ringt min familie, vet jeg de ville kommet i en fei og knust kneskålene hans... Var nok bare derfor jeg ble så overrasket. 

Takk for svar, dere.. Jeg vil jo gjerne prate med "fagfolk" også. Vet dere om dette er sånt man tar opp med jordmor? Eller må jeg evt til psykolog, samlivsterapeut eller noe..? Jeg hakke peiling... Men vil gjerne snakke med noen om dette  

HI

Anonymkode: 5c61f...168

[Anonym bruker]

Du bør gå nå. Det er verre etter fødsel.

Anonymkode: a6111...313

[Anonym bruker]

Bestill en time på fvk og snakk med dem. Og du bør uansett flytte fra han, det er ikke sunt og blir ikke bedre.

Anonymkode: 40980...09e

[Anonym bruker]

Jeg får helt vondt i magen av å lese dette! Hvis han har et sinneproblem nå, hvordan vil det bli med en baby i hus som gjerne skriker og skriker både natt og dag?? Jeg kjenner at jeg er bekymret for babyen sin sikkerhet når far ikke klarer å kontrollere seg...

Anonymkode: 126e8...4a2

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bestill en time på fvk og snakk med dem. Og du bør uansett flytte fra han, det er ikke sunt og blir ikke bedre.

Anonymkode: 40980...09e

Hva er fvk? 

HI

Anonymkode: 5c61f...168

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hva er fvk? 

HI

Anonymkode: 5c61f...168

Familievernkontoret

Anonymkode: 40980...09e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg får helt vondt i magen av å lese dette! Hvis han har et sinneproblem nå, hvordan vil det bli med en baby i hus som gjerne skriker og skriker både natt og dag?? Jeg kjenner at jeg er bekymret for babyen sin sikkerhet når far ikke klarer å kontrollere seg...

Anonymkode: 126e8...4a2

Off.... Jeg er kjemperedd for det samme selv!! Og har sagt det til han at dette må endres, man kan ikke oppføre seg sånn! Han lover jo, men så skjer det ingen.. Jeg er vel naiv og dum, men har et så inderlig stort håp om at vi kan leve sammen som en lykkelig familie :/ 

Ingen som kan se håp, selv med noen form for hjelp??

HI

Anonymkode: 5c61f...168

[Polly-Esther]

Dette ville jeg tatt på alvor, særlig mtp grufulle saker i media for tiden. 

Det er vanskelig å forestille seg hvor utrolig sliten man kan bli av en nyfødt baby. Samboeren din MÅ håndtere sinnet sitt, hvis han skal være i nærheten av ungen. 

Jeg synes du skal kontakte helsestasjonen, så kan helsesøster forhåpentligvis henvise deg videre. Søk hjelp i dag!

[Anonym bruker]

Vel, jeg synes dette høres helt horribelt ut! Ingen barn skal vokse opp i et slikt hjem. Ikke se bort i fra at dere blir meldt til barnevernet om du ikke tar tak og beskytter barnet ditt. (Dvs flytter) Og som andre skriver, ikke tro at det blir bedre, heller mye verre. 

Anonymkode: 03f43...68e

[Anonym bruker]

Mannen din må få hjelp til å kontrollere sinnet sitt. Jeg aner ikke om det er lege eller hvem som kan henvise han til noe sinnemestingskurs/psykolog eller et eller annet.

Du er allerede gravid, mannen vil få samvær med barnet hvis dere går fra hverandre, er det gunstig for barnet dersom han ikke lærer seg å mestre sinnet sitt? neppe.

Men det blir på samme måte som alkoholisme, han kan ikke få hjelp før han erkjenner at det er et problem, og det kan ta tid å få han dit.

Anonymkode: 4b7da...9ba

[Anonym bruker]

Takk for svar.. Og gode råd! Jeg skal iallefall ta en god prat med han i dag, da jeg tror han er villig til å oppsøke hjelp. Jeg føler at man i det minste bør gi det et forsøk!? Jeg har jo valgt å få barn med han fordi jeg elsker han, så jeg må jo gi det mitt beste. JA, det må selvfølgelig han også.... Jeg har helt sikkert ting jeg må endre jeg også, men jeg er ikke en trussel for mitt barn!! Men ville likevel begge bli meldt til barnevernet???  Kan JEG risikere å miste mitt barn hvis HAN er den som skulle (gud forby) gjøre noe som skader barnet?? 

Jeg skal helt klart søke hjelp, prate med fagfolk om dette.. Jeg vil gjøre alt for å beskytte barnet! <3

Anonymkode: 5c61f...168

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Mannen din må få hjelp til å kontrollere sinnet sitt. Jeg aner ikke om det er lege eller hvem som kan henvise han til noe sinnemestingskurs/psykolog eller et eller annet.

Du er allerede gravid, mannen vil få samvær med barnet hvis dere går fra hverandre, er det gunstig for barnet dersom han ikke lærer seg å mestre sinnet sitt? neppe.

Men det blir på samme måte som alkoholisme, han kan ikke få hjelp før han erkjenner at det er et problem, og det kan ta tid å få han dit.

Anonymkode: 4b7da...9ba

Helt klart, her trengst det hjelp.. 
Men han erkjenner jo at han gjør noe galt.. Han var helt knust her i helgen, kunne ikk fatte at han var sånn og kunne gjøre noe sånt.. Vi har ikke snakket noe særlig om det i ettertid, men om jeg får tatt en ordentlig prat med han i dag, er han nok villig til å søke hjelp.. Jeg er iallefall meget interessert i å skape en velfungerende familie  

Og om han får samvær okke som om jeg flytter eller ei, ville jeg vært tryggere under samme tak som dem!!! 

Anonymkode: 5c61f...168

[Lessismore]

Altså, nei. Allerede etter første avsnitt fikk jeg vondt i magen. Du må flytte. Om ikke for deg og sin egen skyld, så for barnet dere venter. Tenk deg et lite barn oppi den situasjonen du beskriver. Grøss.

Nei. Flytt.

[Anonym bruker]

Ja, DU kan også bli meldt til barnevernet. Du vet per dags dato at samboeren din kan bli voldelig, og om du likevel velger å ha barn i hans nærvær, utsetter du med viten og vilje barnet for fare. En fornuftig og god omsorgsperson gjør ikke dette med sine barn. Her må du få hodet opp av sanden og ta valg som er best for barnet! Og det er ikke å vokse opp med en voldelig far, da er det barnets beste å bli beskyttet fra han.

Anonymkode: 8a0ee...142

[Anonym bruker]

Fikk vondt i magen av å lese dette og finne ut at dere venter et barn sammen. Dette er ikke bra, og du burde gå fra han så fort som mulig og FØR barnet fødes. Ble faktisk bekymret for barnets sikkerhet når jeg leser om sinneproblemene samboeren din har. Babyer skriker, det er en enorm påkjennelse for hvem som helst, men om man ikke kan takle sinne uten å ty til vold er det virkelig livsfarlig for den lille. 

Vi trenger IKKE en ny sak som denne : https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/VR1z43/barnefar-siktet-for-drap-tre-maneder-gammelt-spedbarn-dode-pa-sykehus

Anonymkode: 44521...80b

[mipsmaster]

Ta en prat med han og hør om det er aktive grep (ikke "skjerpe seg") som han er villig til å ta for å få fatt på sinne/temperament nå som det snart er barn med i bildet. Da kun han kan forandre seg selv og kun om han virkelig vil, vil det gi deg mer informasjon om hvilken beslutning du bør ta.

[Anonym bruker]

Faren min slo oss og da vi var små. Fordi vi provoserte. Fordi han hadde en tøff dag på jobb. Fordi vi var frekke. Fordi oppvasken var dårlig vasket. Fordi han ikke kunne uttrykke sinne ved ord. Fordi han hadde en tøff oppvekst.

Listen var evig lang og konklusjonen var at det var alltid vår skyld.

Bullshit, sier jeg! Dra nå, om han allerede har gått over grensen til å slå et annet menneske, hva da med en trassig treåring? Ha i minnet babyen på 3 mnd som nå ligger i koma pga frustrert far med sinneproblem. Han sa sikkert også unnskyld og angret etterpå.

Anonymkode: d286e...621

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Faren min slo oss og da vi var små. Fordi vi provoserte. Fordi han hadde en tøff dag på jobb. Fordi vi var frekke. Fordi oppvasken var dårlig vasket. Fordi han ikke kunne uttrykke sinne ved ord. Fordi han hadde en tøff oppvekst.

Listen var evig lang og konklusjonen var at det var alltid vår skyld.

Bullshit, sier jeg! Dra nå, om han allerede har gått over grensen til å slå et annet menneske, hva da med en trassig treåring? Ha i minnet babyen på 3 mnd som nå ligger i koma pga frustrert far med sinneproblem. Han sa sikkert også unnskyld og angret etterpå.

Anonymkode: d286e...621

Nei, den babyen døde..

Anonymkode: 40980...09e

[Anonym bruker]

Svigermor kjenner sin sønn, og hun ba deg gå fra han! Det sier litt altså....

Han har et sinneproblem, han mangler impulskontroll og skylden er din fordi du "pushet han". Er det noe som kan pushe et menneske så er det et barn altså, ingenting i hele verden krever med av oss enn å være forelder..

Ring familievernkontoret i dag, dere kan komme inn til samtale, få hjelp til forholdet deres. Familievernkontoret arrangerer også sinnemestringskurs, mannen din bør ta et sånt.

https://www.bufdir.no/Familie/Hjelp_til_parforholdet_og_familien/

Anonymkode: 7695d...102

[Anonym bruker]

Problemet ligger i at du ønsker en lykkelig perfekt familie, og derfor klarer du ikke å gå. Men sannheten er, at den familien er en illusjon. Det eksisterer ikke. 

Det eneste som eksisterer her er en tyrann av en mann, og en ung jente som heller vil bevare illusjonen om lykke enn å faktisk være lykkelig. 

Du snakker om at du ikke vil splitte familien for barnets del. Men hva tror du er verre? Leve i et voldelig hjem, eller leve med barnet alene i en trygg hverdag? 

Og skaff bevis! For eks meldinger, eller film med telefonen så lyden blir tatt opp, i skjul. Så kan du bevise fars adferd, og forhindre at han får samvær alene. Det kan skade barnet!

Anonymkode: 15dfb...4a5

[Gjest Darwinia:-)]

Flytt nå! Ellers risikerer du at det er din familie som er i media om noen måneder fordi far har filleristet babyen din til DØDE! En mann som klikker i vinkel over småting kommer rett og slett ikke til å klare å ha en nyfødt i hus. Ferdig snakka!