Gå til innhold

"Det er jo ikke mine unger så"


Anbefalte innlegg

Skrevet

Blir så såret. Noen ganger kan samboer finne på å si dette. Og nei de er ikke hans. Jeg har to barn, han har tre barn, vi har ingen felles. Selv har jeg aldri sagt noe slik foran barna hans og behandler de likt som mine egne. 

Jeg føler at selv om de ikke er hans tok han på seg å behandle de som om de er hans egne når han valgte å leve med oss.

Hva hadde dere gjort om deres mann sa slikt ?

Anonymkode: 1d414...43a

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hadde min hatt den holdningen hadde jeg ansett forholdet som over og takket for meg. Ungene kommer faktisk først.

Anonymkode: b3c99...a62

Skrevet

Nei? Det er jo ikke det.

Bare dumt å late som noe annet og gå rundt med konstant dårlig samvittighet. Stebarn er ikke som egne barn, og vil aldri bli det.

Anonymkode: de151...cb6

Skrevet

Utaktisk og ufølsomt. De er ikke hans barn men det er snakk om felles husholdning. Da skal alt gå rundt for alle. Følelser er en annen ting. Sånt sier man ikke til barna eller rundt barna. 

Den tredje saken her er kjærlighet. Om man elsker noen,deg,da tar man hele pakka. 

Anonymkode: 5d4c4...c36

Skrevet

Det kommer helt an på hvilke sammenhenger han sier det i selvsagt. 

Anonymkode: b7f61...80e

Skrevet

Kommer litt an på hva sammenhengen var da han sa det - kan du gi et eksempel?

Men generelt sett - jeg hadde ikke fortsatt å være sammen med en mann som distanserte seg selv så fra barna i familien. Barna fortjener bedre enn å bo sammen med en som ser på dem som en uønsket byrde og irritasjonsmoment som han ikke ønsker å ta noe ansvar for.

Anonymkode: b843a...3c4

Skrevet

Han hadde fort blitt en ex. Når han valgte deg, så valgte han barna dine også. 

Anonymkode: ac575...24a

Skrevet
11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kommer litt an på hva sammenhengen var da han sa det - kan du gi et eksempel?

Men generelt sett - jeg hadde ikke fortsatt å være sammen med en mann som distanserte seg selv så fra barna i familien. Barna fortjener bedre enn å bo sammen med en som ser på dem som en uønsket byrde og irritasjonsmoment som han ikke ønsker å ta noe ansvar for.

Anonymkode: b843a...3c4

Fordi pga at jeg er på diett pga helsen min spiser noe annet enn han og barna, måtte han lage middag til seg og dem. Jeg tenkte det var greit slik siden de uansett ikke spiser det samme som meg.

Bortsett fra det gjør jeg alt selv ifht og med barna mine. 

Anonymkode: 1d414...43a

Skrevet
46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei? Det er jo ikke det.

Bare dumt å late som noe annet og gå rundt med konstant dårlig samvittighet. Stebarn er ikke som egne barn, og vil aldri bli det.

Anonymkode: de151...cb6

Nei det er ikke det. Men han har valgt å leve med meg å barna mine. Det er vondt å få slengt i seg dette  og spesielt når det blir sagt surt foran barna mine. Jeg behandler hans barn som mine egne, barna har da ikke bedt om å bli en mine,dine, våre familie.

Anonymkode: 1d414...43a

Skrevet (endret)
10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi pga at jeg er på diett pga helsen min spiser noe annet enn han og barna, måtte han lage middag til seg og dem. Jeg tenkte det var greit slik siden de uansett ikke spiser det samme som meg.

Bortsett fra det gjør jeg alt selv ifht og med barna mine. 

Anonymkode: 1d414...43a

Så da ville han ikke lage stor nok porsjon til at barna dine også kunne få? Det var drøyt, synes jeg. 

Hvis han ser på dere som to separate husholdninger under samme tak, der han ikke trenger å ha omsorg for andre enn dem han deler DNA med, forsvinner store deler av grunnen til å dele tak i det hele tatt. 

Endret av Mostly Harmless
Skrevet
1 minutt siden, Mostly Harmless skrev:

Så da ville han ikke lage stor nok porsjon til at barna dine også kunne få? Det var drøyt, synes jeg. 

Hvis han ser på dere som to separate husholdninger under samme tak, der han ikke trenger å ha omsorg for andre enn dem han deler DNA med, forsvinner store deler av grunnen til å dele tak i det hele tatt. 

Han ville ikke lage i det heletatt og var irritert fordi han mente jeg kunne komme på hva han skulle lage i det minste. Det er i tilegg jeg som betaler for all maten så det er ikke slik at det koster han noe.

Anonymkode: 1d414...43a

Skrevet
13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi pga at jeg er på diett pga helsen min spiser noe annet enn han og barna, måtte han lage middag til seg og dem. Jeg tenkte det var greit slik siden de uansett ikke spiser det samme som meg.

Bortsett fra det gjør jeg alt selv ifht og med barna mine. 

Anonymkode: 1d414...43a

Ser du etter dette svaret også skriver at han gjerne sier slike ting foran barna dine, og at du også betaler alt av mat.

Jeg tenker at det beste du gjør for deg og dine barn er å kvitte deg med ham. Han ser ikke på dine barn som en del av sin familie. Han er egoistisk og vil ikke komme deg imøte.

Jeg blir ikke forundret om du vil oppdage at du faktisk får bedre helse når du slipper å bo med en mann som behandler både deg og barna dine så negativt og dårlig. Slike som ham er enorme energityver, og slike skal man kvitte seg med om man ønsker et godt liv.

Anonymkode: b843a...3c4

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han ville ikke lage i det heletatt og var irritert fordi han mente jeg kunne komme på hva han skulle lage i det minste. Det er i tilegg jeg som betaler for all maten så det er ikke slik at det koster han noe.

Anonymkode: 1d414...43a

Slulle ikke han sine unger få mat heller da? Eller er problemet egentlig at han tenkte at du skulle lage mat til alle?

Skrevet

Jeg er helt uenig i at partner også skal velge ens barn. Ens egne barn er ens egne barn, og de må man ta seg av helt selv. Hvis partner har lyst til å bidra er dette greit, men overhodet ikke et krav. Kan da ikke tvinge noen til å oppdra barn som ikke er deres egne.

Anonymkode: de151...cb6

Skrevet
11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt uenig i at partner også skal velge ens barn. Ens egne barn er ens egne barn, og de må man ta seg av helt selv. Hvis partner har lyst til å bidra er dette greit, men overhodet ikke et krav. Kan da ikke tvinge noen til å oppdra barn som ikke er deres egne.

Anonymkode: de151...cb6

Familien skal likevel fungere som en enhet hvor man hjelper hverandre, tar hensyn til hverandre, støtter hverandre. Det er snakk om å gi og få. Om man ikke ønsker å inkludere en annens barn i familien så bør man heller ikke være sammen med en person med barn fra før. Selvfølgelig greier Hi å ta vare på og oppdra egne barn, det er ikke det det går på. Det går på å være en familie eller ikke.

Anonymkode: b843a...3c4

Skrevet
45 minutter siden, Evablaum skrev:

Hvorfor kunne du ikke lage maten? 

Litt teit om jeg skal lage to middager og han en selv?

Anonymkode: 1d414...43a

Skrevet
46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt uenig i at partner også skal velge ens barn. Ens egne barn er ens egne barn, og de må man ta seg av helt selv. Hvis partner har lyst til å bidra er dette greit, men overhodet ikke et krav. Kan da ikke tvinge noen til å oppdra barn som ikke er deres egne.

Anonymkode: de151...cb6

Da blir man ett oss og dem, ikke en familie. Man tar ett valg når man flytter sammen med noen som har barn. Jeg ber han ikke oppdra dem. Jeg bare ba han lage en enkel middag.

Mens han sov lenge i dag har jeg tatt meg av barna, ryddet, vasket og handlet. I tilegg betalte jeg for all maten. Alt han har gjort i dag er å sitte å lese og spille. Å be han om å lage mat føler jeg er lite å be om og ikke nok til å skulle få slengt i trynet at det ikke er hans barn.

Ham valgte å bli en del av familien vår. Da er det ikke mye å forvente at han bidrar en brøkdel fordi om det ikke er hans barn.

Anonymkode: 1d414...43a

Skrevet

Hvorfor fortsetter du å være sammen med ham?

Han er jo helt tydelig ikke bra for hverken deg eller barna dine, og dere greier ikke å kommunisere sammen. Det virker heller ikke som om det er særlig respekt eller omtanke mellom deg og han lenger. Da er det ikke noe mye igjen av et forhold...

Anonymkode: b843a...3c4

Skrevet
8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor fortsetter du å være sammen med ham?

Han er jo helt tydelig ikke bra for hverken deg eller barna dine, og dere greier ikke å kommunisere sammen. Det virker heller ikke som om det er særlig respekt eller omtanke mellom deg og han lenger. Da er det ikke noe mye igjen av et forhold...

Anonymkode: b843a...3c4

Det er ikke lenge siden vi ble samboere, han var ikke slik før vi flyttet sammen.

Men ja nå kan det virke som om det er for mye for han å forholde seg til at jeg har barn.

Anonymkode: 1d414...43a

Skrevet
25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Litt teit om jeg skal lage to middager og han en selv?

Anonymkode: 1d414...43a

Kunne du ikke laget middag til resten av familien, samtidig som du laget din egen mat?

Når du først ikke hadde laget middag, så tenkte han at det bare fikk være, ikke så viktig for ham med den middagen i dag. Og ungene, ja, de er ikke hans, så da får du styre om de får middag eller ei

Skrevet
2 minutter siden, Evablaum skrev:

Kunne du ikke laget middag til resten av familien, samtidig som du laget din egen mat?

Når du først ikke hadde laget middag, så tenkte han at det bare fikk være, ikke så viktig for ham med den middagen i dag. Og ungene, ja, de er ikke hans, så da får du styre om de får middag eller ei

Selvsagt KUNNE hun det, men han skulle spise én type mat og kunne like gjerne laget stor nok porsjon til alle. Det er helt normalt å gjøre det.

Så rar du er.

Anonymkode: 38c7a...563

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke lenge siden vi ble samboere, han var ikke slik før vi flyttet sammen.

Men ja nå kan det virke som om det er for mye for han å forholde seg til at jeg har barn.

Anonymkode: 1d414...43a

Da er det jo enda viktigere at du ikke lar barna dine bo lenge med en mann med slike holdninger til barna dine.

Jeg synes dere enten skal gå i parterapi sammen eller gå fra hverandre. De problemene du har nevnt her er ikke noe som blir bedre. Tvert imot. Normalt vil man vise seg fra sin beste side når man er forelsket og når man flytter sammen. Man ønsker å vise partneren at man er verdt å holde sammen med. Du synes å oppleve det motsatte, og uansett så er det tydelig at dere ikke kommuniserer godt nok til å løse noen problemer mellom dere. Dere har begge barn, da må dere ta tak i det, eller gå fra hverandre.

Men jeg lurer på en ting, hvis du laget mat til deg selv, ville det da ikke vært lett å lage mat til andre også? Det forutsetter selvfølgelig at han lager mat til deg, seg selv og barna andre ganger. Jeg lever på et kosthold med mange tilpasninger, men jeg bruker lite ekstra tid på matlaging selv når jeg lager til en-to-tre andre spesielle behov (har flere som må ta spesielle hensyn i kostholdet). Uansett, jeg tror ikke middagslagingen er problemet, det tror jeg respekten, omsorgen og ikke minst kommunikasjonen i forholdet er.

Ta tak i dette - livet er for kort til å bli i dårlige forhold, og barna dine fortjener voksne som tar ansvar for egne problemer og enten løser dem eller gå fra hverandre hvis de ikke greier å løse dem.

Anonymkode: b843a...3c4

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt KUNNE hun det, men han skulle spise én type mat og kunne like gjerne laget stor nok porsjon til alle. Det er helt normalt å gjøre det.

Så rar du er.

Anonymkode: 38c7a...563

Siden hun KUNNE det, så skulle hun gjort det. 

Skrevet
13 minutter siden, Evablaum skrev:

Siden hun KUNNE det, så skulle hun gjort det. 

Ja for all del. Jeg burde gjort alt hele tiden. Da kunne jeg like gjerne bodd alene så var det en mindre å ta seg av.

Anonymkode: 1d414...43a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...