Er dere redd for døden?

[Anonym bruker]

For egen eller andres død?

Jeg kjenner veldig på det nå.

Jeg har vært veldig distansert til døden. Har nesten ikke innsett hva det innebærer. Når noen har dødd så har det på en måte ikke gått skikkelig inn på meg. Det har vært litt som et skuespill.

Det er rett og slett for stort for at jeg skal kunne fatte det.

Når jeg har blitt tvunget til å gå inn i tanker rundt døden, blant annet pga. jobben min, så merker jeg hvor vettskremt jeg egentlig er. Redd for å miste dem jeg er glad i. Redd for å selv måtte si farvel - hvordan klarer man å se på barna sine og vite at det er siste gang? Redd for å ikke leve et liv som gjør at jeg, når tiden er inne, kan se meg fornøyd med det som har vært..

Jeg kjenner virkelig på dødsangsten, fordi jeg har åpnet opp for refleksjoner rundt hva døden faktisk er.

Anonymkode: cc8bd...cb1

[Anonym bruker]

Min egen død er jeg ikke redd for, den gleder jeg meg til.

Mine barns død frykter jeg mer enn noe annet. Det hadde jeg aldri takla.

Anonymkode: 8f47c...977

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min egen død er jeg ikke redd for, den gleder jeg meg til.

Mine barns død frykter jeg mer enn noe annet. Det hadde jeg aldri takla.

Anonymkode: 8f47c...977

Gleder du deg til din egen død? Tenker du at vi har noe bedre i vente? Interessant. 

Det å miste barnet mitt har jeg ikke engang turt å tenke noe rundt. 

HI

Anonymkode: cc8bd...cb1

[Anonym bruker]

Jeg er ikke redd for døden. Jeg er litt redd for hva som kan komme før døden inntreffer (feks. å havne i en bilulykke og ha det skikkelig vondt før jeg dør), men jeg er ikke redd for å dø.

Anonymkode: 34490...358

[Anonym bruker]

Jeg er ikke redd for egen død, da jeg jobber i et yrke hvor jeg nesten daglig er med på dødsfall. Andre sin død gruer jeg meg til, da jeg aldri har opplevd dødsfall i nær familie. Jeg har alle besteforeldre, foreldre, tanter, onkler og søskenbarn i god behold. Til og med to oldemødre, som enda bor hjemme og klarer seg temmelig greit. 

Jeg er forberedt på at det en dag vil skje, men hvordan det vil gå inn på meg er jeg mer usikker på. Jeg er virkelig redd for at barna mine skal dø, og føler meg ikke klar til at foreldrene mine heller skal gå bort. De tankene tar livet av meg, det hadde jeg nok ikke taklet særlig bra. 

Jeg er derimot mer forberedt på at oldemødrene mine kanskje vil dø om få år, og det skremmer meg ikke. Dem er såpass gammel, at tiden deres kan være inne når som helst i grunn. De har levd ett langt og godt liv, og vi er stadig innom for å hilse på. Jeg ville ikke hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke var tilstede iallefall

Men døden er vanskelig og utrygg for dem rundt. 

Anonymkode: 320f6...559

[Anonym bruker]

Døden er like naturlig som fødsel. Var mer redd før. Nå bare håper jeg at jeg lever til jeg blir 70år, kjenner så mange som har gått bort altfor tidlig. Og så håper jeg at jeg dør før ungene mine. Det motsatte hadde knust meg helt.

Anonymkode: 9cfe2...c09

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke redd for å VÆRE død, men er redd for veien dit; om jeg kommer til å lide på noen måte. Håper at når den dagen kommer, så sovner jeg stille og smertefritt inn mens jeg sover, uten å vite noe. Det samme gjelder barna mine. Er ikke redd for at de skal "være døde", men det skremmer meg vanvittig å tenke på ulykker,  sykdom eller andre ting der de ville måtte lide, uten at jeg kan ta det bort! 

Anonymkode: c3baf...2bc

[Anonym bruker]

Nei, ikke redd for døden. Men er redd for å forlate folk for tidlig, mens de enda trenger meg.

Anonymkode: e14fa...773

[Anonym bruker]

Ikke redd for å dø, men redd for at de jeg er glad i dør.

Anonymkode: f5480...95a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Døden er like naturlig som fødsel. Var mer redd før. Nå bare håper jeg at jeg lever til jeg blir 70år, kjenner så mange som har gått bort altfor tidlig. Og så håper jeg at jeg dør før ungene mine. Det motsatte hadde knust meg helt.

Anonymkode: 9cfe2...c09

Eh....du vil ikke bli eldre?

Anonymkode: b4a90...ce7

[TinaK 1990]

Jeg er ikke redd for døden, men redd for å dø fra barna mine mens de er barn/unge

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Gleder du deg til din egen død? Tenker du at vi har noe bedre i vente? Interessant. 

Det å miste barnet mitt har jeg ikke engang turt å tenke noe rundt. 

HI

Anonymkode: cc8bd...cb1

Jeg gleder meg til å dø ja. Hva som kommer etter har jeg ingen formening om, men ser lite mening med å livet i seg selv. Det beste med livet er å vite at jeg en gang skal dø og slippe alt. Å vite at jeg kanskje skal leve rundt 50 år til gjør meg små-dårlig. En av mine store drømmer er faktisk å få en dødlig sykdom som ender alt i løpet av få mnd. Når jeg dagdrømmer handler det ofte om dette. Sykt ja, men også vanvittig deilig å ikke frykte slik.

Anonymkode: 8f47c...977

[Love my kidz]

Jeg er redd for å dø for tidlig ja, jeg vil jo oppleve å bli gammel, VELDIG gammel!

[Gjest grønteple]

Ikke redd for å dø, for da får jeg være sammen med datteren min! 💖

[Anonym bruker]

Akkurat nå, grønteple skrev:

Ikke redd for å dø, for da får jeg være sammen med datteren min! 💖

😢😢😢😢❤❤❤❤

HI

Anonymkode: cc8bd...cb1

[Anonym bruker]

Da må du ha det veldig dårlig hvis du ønsker å dø.Hmm .jeg har det også ofte dårlig men ønsker vel ikke å dø akkurat men synes livet er tungt.

Anonymkode: 15d27...130

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg gleder meg til å dø ja. Hva som kommer etter har jeg ingen formening om, men ser lite mening med å livet i seg selv. Det beste med livet er å vite at jeg en gang skal dø og slippe alt. Å vite at jeg kanskje skal leve rundt 50 år til gjør meg små-dårlig. En av mine store drømmer er faktisk å få en dødlig sykdom som ender alt i løpet av få mnd. Når jeg dagdrømmer handler det ofte om dette. Sykt ja, men også vanvittig deilig å ikke frykte slik.

Anonymkode: 8f47c...977

Dette hørtes fryktelig trist ut.

Kan det være at du kan få noe hjelp med tankene? 

HI

Anonymkode: cc8bd...cb1

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg gleder meg til å dø ja. Hva som kommer etter har jeg ingen formening om, men ser lite mening med å livet i seg selv. Det beste med livet er å vite at jeg en gang skal dø og slippe alt. Å vite at jeg kanskje skal leve rundt 50 år til gjør meg små-dårlig. En av mine store drømmer er faktisk å få en dødlig sykdom som ender alt i løpet av få mnd. Når jeg dagdrømmer handler det ofte om dette. Sykt ja, men også vanvittig deilig å ikke frykte slik.

Anonymkode: 8f47c...977

Uansett hva årsaken er til at du føler det slik kan du få det bedre. Kan du ikke gjøre det som et mål - at du skal ha det bedre de neste årene enn det du har det nå?

Ta tak i årsaken til at du føler det slik og skaff deg hjelp, du kan også få tilbake livsgleden.

Anonymkode: d637f...8f5

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uansett hva årsaken er til at du føler det slik kan du få det bedre. Kan du ikke gjøre det som et mål - at du skal ha det bedre de neste årene enn det du har det nå?

Ta tak i årsaken til at du føler det slik og skaff deg hjelp, du kan også få tilbake livsgleden.

Anonymkode: d637f...8f5

Ser ingen løsning, har alltid hatt det slik, så vet ikke et annet liv. Har det fint innimellom, og kan både le og kose meg, men det er bare for å flyte med livet fordi jeg er en del av det.

Mannen vet hvordan jeg føler, og han vet også at jeg ikke kommer til å gjøre noe med det selv for ungenes skyld. Men han vet også at jeg aldri kommer til å ta disse gu-kontrollene for celleforandringer eller mammografi. Det ville liksom vært som å stikke kjepper i hjulene for min egen lykke. Døden er både, kan ikke skjønne at set er noe å frykte. Det blir som å legge seg om kvelden når en er skikkelig sliten, ingenting er vel bedre enn det.

Anonymkode: 8f47c...977

[hilde og gutta]

Nei, jeg er ikke redd for döden. Jeg ligger å venter på den nå, Siden jeg har avsluttet min behandling. Har ikke noe mer å gjöre. Det eneste jeg ikke vil er å forlate mine barn og mann.

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke redd for døden eller å være død. Noen ganger tenker jeg at det må være deilig å slippe kroniske smerter og sykdom. Jeg lever hver eneste dag med sykdom og smerter, men det er ikke en sykdom som tar livet av meg, bare sliter meg ut.

Men jeg er redd for å dø for tidlig, jeg har barn som trenger mammaen sin, og jeg ønsker å følge de til de blir voksne, forhåpendligvis se barna mine lykkelig og "trygt plassert" med partnere, jobb osv. Se at det går bra med dem, også ønsker jeg å oppleve det å få barnebarn.

Anonymkode: 53674...ca2

[Anonym bruker]

25 minutter siden, hilde og gutta skrev:

Nei, jeg er ikke redd for döden. Jeg ligger å venter på den nå, Siden jeg har avsluttet min behandling. Har ikke noe mer å gjöre. Det eneste jeg ikke vil er å forlate mine barn og mann.

Så godt at du ikke føler frykt. Men det må være ubeskrivelig vanskelig. Ord strekker ikke til ❤

HI

Anonymkode: cc8bd...cb1

[Anonym bruker]

Var mer redd før, etter flere år på sykehjem i helseyrket har jeg sett flere dø, og det er ikke lenger skremmende . Heller redd for å miste noen jeg er glad i

Anonymkode: 7225a...c3f

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke redd for døden. Jeg har opplevd så mye oversanselig at jeg er overbevist om at det venter et liv på andre siden. Men jeg vil ikke forlate datteren min. Hun er så knyttet til meg og jeg ønsker henne ikke den smerten.

Anonymkode: 549e1...cd1

[MammantilNurket]

Hvordan er det mulig å ikke være redde fir å dø? Døden er slutten, kroken på døren, finito .... det skjer ingenting etter døden. Man slutter og finnes også blir man glemt.

Har i perioder ekstrem dødsangst, både på egne og andres vegne. Våkner om natten og får ikke puste fordi jeg er så redd. Det ble litt bedre en periode etter at jeg så enteportasje på TV fra et sykehjem med en gjeng skrøpelige  gamlisser.  Det hadde det utrolig kjipt på sykehjemmet. Begge alternativene er ille: Enten dø ung eller tilbringe alderdommen på hjem fordi omgivelsene betrakter deg som verdiløs. Nå alternerer jeg mellom det å vare redd for å dø og redselen for å bli gammel.

 

Endret 1. oktober 2017 av MammantilNurket