Mannen min vil ikke forsørge barnet mitt

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Mummy79 skrev:

Hi trodde vel hun hadde gjort et kupp ved å flytte inn til en rik mann med eget hus.

Han vil ikke at du skal gå ned i lønn for da må han i større grad forsørge SEG SELV! 

Kom deg vrkk

Jeg ble ikke sammen med han pga penger. Ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: 6f25e...df9

[Anonym bruker]

Du skryter av at du forsørger sønnen din, men du tar jo helt hjernedøde valg som på sikt også kan ramme ham. Hva gjør du hvis det blir slutt med samboeren? Hvor skal dere bo? Du er jo helt ansvarsløs.

Du HAR hørt om kvinnefella? Eller er du en av disse mange naive som tror at samlivsbrudd aldri kan skje dem selv?

Anonymkode: 1daf2...856

[Anonym bruker]

Så dere er bare samboere? Men altså: han opparbeider seg kapital med huset og du bruker pengene på ting som blir borte. Typisk kvinnegreie vi taper så jævlig på. 

Og hvorfor avklarte dere ikke disse tingene før dere flyttet sammen? Her har samboer mellom 3-400 000 mer enn meg i måneden, jeg flytta inn i hans leilighet. Vi følte vi MÅTTE bli enige om det økonomiske på forhånd siden vi hadde så stor inntektforskjell. Vi hadde ingen barn da på daværende tidspunkt. Hadde jeg eller han hatt barn ville jeg trengt å vite hva vi forventet av hverandre. Du forventer at han skal mer eller mindre se ham som sitt barn, og han ønsker tydeligvis IKKE det. 

Det vil selvfølgelig stikke litt dersom samboer hadde sagt at han ikke ville forsørge barnet mitt dersom jeg av helsemessige årsaker ikke KUNNE jobbe 100%, men man har vel rett på gradert sykmelding da. Uansett ville jeg forstått ham. Vi er vår lille familie og jeg vil gjøre alt for ham, og han for meg. Men å skulle dra 75-100% av det økonomiske lasset feks er et STORT ansvar. Tenk om han blir syk? Eller vil ha ny jobb? Han får ekstra ansvar og byrde og mister frihet ved å økonomisk dra din del av lasset også. 

Men hvor mange tusen i måneden er dette da? Er det snakk om bittelitt for en kort periode er det jo litt usmakelig av ham, og smålig. Han høres ut som han er veldig opptatt av seg og sitt. Er han glad i sønnen din?

Anonymkode: e7fb5...4bc

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skryter av at du forsørger sønnen din, men du tar jo helt hjernedøde valg som på sikt også kan ramme ham. Hva gjør du hvis det blir slutt med samboeren? Hvor skal dere bo? Du er jo helt ansvarsløs.

Du HAR hørt om kvinnefella? Eller er du en av disse mange naive som tror at samlivsbrudd aldri kan skje dem selv?

Anonymkode: 1daf2...856

Hørt om å leie hus og leilighet? Man MÅ ikke eie hus i Norge. Jeg leide som 100 % alenemor til to små barn. I flere år, og det gikk fint. Da tiden var inne, kjøpte vi hus.

Anonymkode: ffb82...66a

[Anonym bruker]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Denne oljejobbinga ødelegger folk. Så mye fritid, og så høy lønn. De burde fått halvparten, og resten kunne vært brukt på gamle på sykehjem. 

Anonymkode: 102f4...5c9

Nå er hi sin samboer nestsjef på en plattform dermed den høye inntekten. Min samboer jobber også på plattform og tjener 500 000 i året. Husk at de jobber 12 timersskift hver dag i 14 dager så de jobber sin del de også

Anonymkode: 6eada...bc9

[Anonym bruker]

Hvorfor har dere ikke felles barn?

ser han på deg som en hushjelp hjemme slik at han kan jobbe og komme hjem til rent hus og ferdige middager eller bidrar han med det meste de 4 ukene han har fri? Hvor mye deltar han som far for sønnen din?

 

jeg har vært i lik situasjon. Far til datteren min døde og jeg fant ny mann. Vi har fått felles barn. Mannen min tjener mye og jeg lite.

 

etter å ha jobbet 100% begge to så vi at vi alle var stresset. Jeg har gått ned i stilling og tar meg av hus og hjem. Mannen nyter godt av å komme hjem til ferdig middag og fredelige ettermiddager der vi slipper alt stress.

 

all økonomi er felles. Begge står selvsagt som eier på huset og det erpensjonskonto opprettet på meg siden jeg har gått ned i stilling.

 

for et års tid siden kom mannen min og trengte en prat. Han ville adoptere datteren min, ville hun skulle ha rett på all arv og han ville også ha krav på samvær med henne dersom det en gang ble slutt mellom oss eller noe skjedde med meg. Hun har jo ingen far så selvsagt var det er enkelt valg.

 

en familie skal dra lasset sammen. Det finnes ingen mine og dine penger hos oss. Begge har tilgang til hverandres konto og fører over og kan evt sjekke hva den andre har brukt penger på. Men vi er begge fornuftige, bruker lite annet enn det normale og diskuterer større innkjøp.

Anonymkode: 9b22f...e76

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor har dere ikke felles barn?

ser han på deg som en hushjelp hjemme slik at han kan jobbe og komme hjem til rent hus og ferdige middager eller bidrar han med det meste de 4 ukene han har fri? Hvor mye deltar han som far for sønnen din?

 

jeg har vært i lik situasjon. Far til datteren min døde og jeg fant ny mann. Vi har fått felles barn. Mannen min tjener mye og jeg lite.

 

etter å ha jobbet 100% begge to så vi at vi alle var stresset. Jeg har gått ned i stilling og tar meg av hus og hjem. Mannen nyter godt av å komme hjem til ferdig middag og fredelige ettermiddager der vi slipper alt stress.

 

all økonomi er felles. Begge står selvsagt som eier på huset og det erpensjonskonto opprettet på meg siden jeg har gått ned i stilling.

 

for et års tid siden kom mannen min og trengte en prat. Han ville adoptere datteren min, ville hun skulle ha rett på all arv og han ville også ha krav på samvær med henne dersom det en gang ble slutt mellom oss eller noe skjedde med meg. Hun har jo ingen far så selvsagt var det er enkelt valg.

 

en familie skal dra lasset sammen. Det finnes ingen mine og dine penger hos oss. Begge har tilgang til hverandres konto og fører over og kan evt sjekke hva den andre har brukt penger på. Men vi er begge fornuftige, bruker lite annet enn det normale og diskuterer større innkjøp.

Anonymkode: 9b22f...e76

Hahaha, "hvorfor har dere ikke felles barn"? Hva er det for et spørsmål? Lurer virkelig noen på det? Og hva slags relevans har det for saken?

Anonymkode: ffb82...66a

[Yellow Brick Road]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hørt om å leie hus og leilighet? Man MÅ ikke eie hus i Norge. Jeg leide som 100 % alenemor til to små barn. I flere år, og det gikk fint. Da tiden var inne, kjøpte vi hus.

Anonymkode: ffb82...66a

Det handler ikke om å eie eller leie, men å la "mannen" (som nå begynner å høres mindre og mindre ut som en mann) få nedbetale og investere i eget hus uten å gi noe igjen, mens man selv bruker pengene sine på ting man ikke får noe igjen på. (Med forbehold om at HI i tillegg setter av penger til sparing eller har sin egen leilighet hun betaler på). Dette er tydeligvis ikke noen "vi"-mann, dermed er det lite som tyder på at HI vil nyte godt av hans investering i sitt eget hus i framtiden. 

[Anonym bruker]

Hva feiler det deg som gjør at du ikke klarer 100% jobb?

Jeg forventer at voksne folk jobber 100% hvis de ikke er syke. Det gjør nok mannen din også. 

I tillegg er det skumle tider i oljebransjen. Mister han jobben blir det kanskje din inntekt dere må klare dere på en periode. Da er det lite heldig om du ikke jobber fult.

Nedgang i stillingsprosent kan også påvirke dine pensjonsrettigheter ganske mye. Ønsker du det?

Jeg vil tro at når du vil redusere stillingen din føler mannen det som om du ikke vil være med å trekke lasset økonomisk. Han vil ikke ha en samboer som har tatt ham for å kunne leve et bekymringsløst liv økonomisk. Han vil ha en selvstendig partner som er glad i ham for den han er, ikke for pengene han tjener.

Anonymkode: cb999...c34

[Anonym bruker]

Verden er vel ikke så sort/hvit som mange i denne tråden skriker, det er flere grå nyanser og mange hensyn å ta.

Selvfølgelig var det en sårende kommentar, det skjønner jeg veldig godt. Men det trenger ikke være så sort/hvitt som du tolket det, og han kan bare ha uttrykt seg klønete.

-Om du har så dårlig helse at en liten periode (noen måneder?) med mindre arbeidsmengde ville hjulpet veldig synes jeg du skal gå til lege og snakket med han. Kanskje trenger du en sykemelding?

-Det er veldig bekymringsverdig det du sier om at han betaler på hus osv også betaler du mat, klær og regninger du ikke får noe igjen for. Du må passe deg for kvinnefella, du skal også kunne spare og bygge deg opp verdier.

-I en familie må alle bidra etter evne og bruke etter behov. Han tjener mye mer enn deg og bidrar da mest økonomisk, men det er ikke dermed sagt at det er greit at du bare lener deg på han, du må jo også bidra det du kan. Det kan være bare det han mente selv om han sa det på en ugrei måte.

Jeg synes du skal snakke med han igjen, komme til bunns i hva han egentlig mente og bli enige om hvordan familien deres skal fungere på alle plan.

Anonymkode: 396dd...184

[Yellow Brick Road]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Godtatt? I alle dager hva slags mann er det??

Anonymkode: e87bc...f12

En ganske bra mann faktisk, men vi forventer av hverandre at vi begge tar tak i fellesskapet.  

[Anonym bruker]

Jeg driter jo i pengene hans! Jeg er ikke sammen med han pga penger og jeg forslo ikke at han skal forsørge oss. Jeg har fått mulighet til å gå ned i stilling for noen få mnd. Og sa kom han med en tirade om at han ikke skal forsørge ett barn som ikke er hans. Det som "feiler" meg er at jeg i løpet av kort tid har mistet to nære familiemedlemmer og i tillegg fikk jeg traumer etter en operasjon der jeg holdt på å blø i hjel. Jeg vil ikke sykmeldes for jeg er ikke syk, jeg trenger bare litt fred i hodet mitt og få ting på avstand. Jeg er selvstendig og jeg eier en leilighet i en by som jeg leier ut. At jeg betaler alt er noe som bare har blitt sånn, men det skal jeg snakke med han om.

Anonymkode: 6f25e...df9

[Yellow Brick Road]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg driter jo i pengene hans! Jeg er ikke sammen med han pga penger og jeg forslo ikke at han skal forsørge oss. Jeg har fått mulighet til å gå ned i stilling for noen få mnd. Og sa kom han med en tirade om at han ikke skal forsørge ett barn som ikke er hans. Det som "feiler" meg er at jeg i løpet av kort tid har mistet to nære familiemedlemmer og i tillegg fikk jeg traumer etter en operasjon der jeg holdt på å blø i hjel. Jeg vil ikke sykmeldes for jeg er ikke syk, jeg trenger bare litt fred i hodet mitt og få ting på avstand. Jeg er selvstendig og jeg eier en leilighet i en by som jeg leier ut. At jeg betaler alt er noe som bare har blitt sånn, men det skal jeg snakke med han om.

Anonymkode: 6f25e...df9

Og den tiraden ville jeg tatt mer alvorlig enn at han ikke er enig i at du skal gå ned i stilling. For ja, i et parforhold forsørger man hverandre, deler på hus og heim og stiller opp for hverandre etter den evnen man har, uansett hvem som eier barna. 

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg må nødvendigvis dra mindre enn han siden jeg tjener mye mindre. Han eier huset alene og betaler på det og jeg betaler dey meste utenom. Så det er ikke synd i han . Og ja han jobber for det, han er nestsjef på en plattform og er hjemme 4 uker og på jobb 2 uker.

Anonymkode: 6f25e...df9

Men det er jo ikke riktig at du skal betale det meste, og han betaler ned på sin egen bolig. Hans bolig kommer jo aldri deg til gode. synes det høres ut som du er sammen med en svært egoistisk mann. Som sikrer seg selv, men bryr seg lite om deg. Han kan jo bare sette deg og sønnen på gata. Du burde ha mulighet til å spare, så hvis han en dag setter deg på gata, så har du penger til å starte på nytt for deg og sønnen din.

Anonymkode: 2f4c8...67a

[Anonym bruker]

Jeg jobber redusert, men det er jo ikke for MIN skyld, men for familiens skyld. Mannen tjener mye mer enn meg, så da er det jeg som jobber mindre. Dere som mener at begge må jobbe 100% for at det skal bli "rettferdig" ser jo åpenbart ikke familien som en enhet. 

(Og ja, jeg er klar over tap av pensjonspoeng, og ja, vi er gift). 

HI: har dere en god samboerkontrakt? 

Anonymkode: c11f0...175

[Anonym bruker]

For noen svar du får!

Når jeg ble sammen med min mann tjente han alt fra 40 til 60 000 i mnd og jeg tjente skarve 7000. Kanskje 10.000 om jeg hadde jobbet litt ekstra. Jeg leide leilighet og hadde et barn på 1 år. Et år senere ble jeg gravid og vi kjøpte hus. Eide det 50/50, selvsagt. Selvom han gikk inn med egenkapital og jeg ikke. Han har aldri under noen omstendigheter gjort forskjell på mitt barn og de vi har fått etterpå. Det var et valg han tok når han ble sammen med meg som hadde barn fra før, at han måtte stille opp på akkurat samme måte som om han hadde vært faren. Og noe mindre syns jeg ikke man skal askeptere. 
 

Anonymkode: b0002...cea

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

For noen svar du får!

Når jeg ble sammen med min mann tjente han alt fra 40 til 60 000 i mnd og jeg tjente skarve 7000. Kanskje 10.000 om jeg hadde jobbet litt ekstra. Jeg leide leilighet og hadde et barn på 1 år. Et år senere ble jeg gravid og vi kjøpte hus. Eide det 50/50, selvsagt. Selvom han gikk inn med egenkapital og jeg ikke. Han har aldri under noen omstendigheter gjort forskjell på mitt barn og de vi har fått etterpå. Det var et valg han tok når han ble sammen med meg som hadde barn fra før, at han måtte stille opp på akkurat samme måte som om han hadde vært faren. Og noe mindre syns jeg ikke man skal askeptere. 
 

Anonymkode: b0002...cea

 

Trykka litt fort...

Nå jobber jeg 100% og han har bytta jobb så vi har utbetalt det samme i mnd, men jeg ønsker snart å gå ned i stilling fordi jeg er så LAT (ref de andre svarene her) at jeg ikke orker å jobbe 8-16 HVER dag når jeg har 3 unger som skal følges opp. Og det er da selvsagt helt i orden for mannen!! 

Anonymkode: b0002...cea

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg jobber redusert, men det er jo ikke for MIN skyld, men for familiens skyld. Mannen tjener mye mer enn meg, så da er det jeg som jobber mindre. Dere som mener at begge må jobbe 100% for at det skal bli "rettferdig" ser jo åpenbart ikke familien som en enhet. 

(Og ja, jeg er klar over tap av pensjonspoeng, og ja, vi er gift). 

HI: har dere en god samboerkontrakt? 

Anonymkode: c11f0...175

Men her har vi et tilfelle hvor far allerede er hjemme 2 av 3 uker. Hvor mye fritid trenger den familien for å fungere?

Anonymkode: cb999...c34

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men her har vi et tilfelle hvor far allerede er hjemme 2 av 3 uker. Hvor mye fritid trenger den familien for å fungere?

Anonymkode: cb999...c34

De to ukene mor er alene er det vel kanskje behov for litt mer slingringsmonn, i alle fall? Poenget er jo uansett at det kommer hele familien til gode at HI er ved god helse og mestrer hverdagen. De trenger ikke pengene.

Anonymkode: c11f0...175

[Anonym bruker]

Om du trenger disse månedene med redusert stilling så ta deg de månedene med redusert stilling. Si ifra at du forventer ingenting ekstra fra han denne tiden, men at da må dere sammen leve etter ditt budsjett når det kommer til mat/underholdning etc. 

Om han etter det du har vært igjennom den siste tiden fortsatt fokuserer på lønn, kostnader, inntekter og utgifter ville jeg revurdert hele forholdet. Dette fordi jeg forventer at min familie oppfører seg som en familie som støtter hverandre. Om jeg opplevde det motsatt hadde jeg mått tenkt meg godt om. 

 

Anonymkode: d89fb...954

[sug lut]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg driter jo i pengene hans! Jeg er ikke sammen med han pga penger og jeg forslo ikke at han skal forsørge oss. Jeg har fått mulighet til å gå ned i stilling for noen få mnd. Og sa kom han med en tirade om at han ikke skal forsørge ett barn som ikke er hans. Det som "feiler" meg er at jeg i løpet av kort tid har mistet to nære familiemedlemmer og i tillegg fikk jeg traumer etter en operasjon der jeg holdt på å blø i hjel. Jeg vil ikke sykmeldes for jeg er ikke syk, jeg trenger bare litt fred i hodet mitt og få ting på avstand. Jeg er selvstendig og jeg eier en leilighet i en by som jeg leier ut. At jeg betaler alt er noe som bare har blitt sånn, men det skal jeg snakke med han om.

Anonymkode: 6f25e...df9

Han er jo bare ikke snill. Du sliter, og av forståelige grunner - og han kneger på pengene? Det høres ut som dere trenger en tur på familievernkontoret. Og hjelper det ikke på hans grunninnstilling så er han ikke noe å samle på. Bare pass på å ikke bli gravid med ham.

[Anonym bruker]

Jeg synes denne fyren er kjempekjip! Han tjener 2,5 mill i året (!!) og vil ikke være med på å forsørge barnet ditt? Herregud 😳 Denne her tror jeg du skal kvitte deg med gitt! 

Anonymkode: 4dbe6...e22

[Anonym bruker]

Jeg forstå dere begge.

 

jeg har to barn og mannen min ett. I begynnelsen av vårt forhold tjente jeg mye bedre enn min mann. Jeg dro alene lasset for han og hans barn. Jeg syntes det var urettferdig at mine penger fikk til hans og hans barns forbruk. Jeg måtte kjøpe klær og annet nødvendig utstyr til hans barn. Jeg elsket det barna inderlig, men for meg var set urettferdig at han ikke bidro økonomisk. Vi snakket om det, og jeg innså hvor mye denne mannen og hans barn betydde for meg, hvor mye de tilførte mitt liv, og fant meg derfor i situasjonen. Ikke med glede, men den de fortjente det.

 

så snudde situasjonen seg. Jeg ble dårlig. Veldig dårlig. Før vi visste hva som bar galt med meg oppfordrer min mann meg til å redusere min arbeidstid for å beholde helsen. Jeg Gikk tilslutt over på aap og fikk en brøkdel av tidligere lønn. Min mann (ja, vi giftet oss under min akutte sykdom) drar nå lasset alene. Han jobber alt han kan for at mine barn skal få fortsette med idrettene deres, for at de skal få nye klær, for at vi skal beholde huset, osv.

han stiller opp alt ham kan for de, og han gjør det med glede. Jeg har begynnt å jobbe så smått igjen, jeg tjener gode penger i min jobb, bedre enn ham, men han vil jeg skal være mest mulig hjemme for å ya vare på min helse, og han tar selv heller på seg ekstra vakter og sliter seg selv ut for min og mine barn sin skyld.

Anonymkode: 57106...866

[Anonym bruker]

Jeg forstå dere begge.

 

jeg har to barn og mannen min ett. I begynnelsen av vårt forhold tjente jeg mye bedre enn min mann. Jeg dro alene lasset for han og hans barn. Jeg syntes det var urettferdig at mine penger fikk til hans og hans barns forbruk. Jeg måtte kjøpe klær og annet nødvendig utstyr til hans barn. Jeg elsket det barna inderlig, men for meg var set urettferdig at han ikke bidro økonomisk. Vi snakket om det, og jeg innså hvor mye denne mannen og hans barn betydde for meg, hvor mye de tilførte mitt liv, og fant meg derfor i situasjonen. Ikke med glede, men den de fortjente det.

 

så snudde situasjonen seg. Jeg ble dårlig. Veldig dårlig. Før vi visste hva som bar galt med meg oppfordrer min mann meg til å redusere min arbeidstid for å beholde helsen. Jeg Gikk tilslutt over på aap og fikk en brøkdel av tidligere lønn. Min mann (ja, vi giftet oss under min akutte sykdom) drar nå lasset alene. Han jobber alt han kan for at mine barn skal få fortsette med idrettene deres, for at de skal få nye klær, for at vi skal beholde huset, osv.

han stiller opp alt ham kan for de, og han gjør det med glede. Jeg har begynnt å jobbe så smått igjen, jeg tjener gode penger i min jobb, bedre enn ham, men han vil jeg skal være mest mulig hjemme for å ya vare på min helse, og han tar selv heller på seg ekstra vakter og sliter seg selv ut for min og mine barn sin skyld.

Anonymkode: 57106...866

[Anonym bruker]

Uff forstår at det var sårende ❤️

 

Anonymkode: c7dab...ebd