Eks-svigermor har gått over en grense!

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hun gikk på skole der mor bodde, hos far hadde hun heller ingen venner fra skolen, og de hun hadde var flere år yngre. Hun selv ville bo mer hos mor slik at hun kunne gjennoppta kontakten med vennene sine og ikke falle utenfor hele tiden. Man kan faktisk snakke med et barn også! Hun bor nå 20% hos far og har det nå fint i hverdagen og kan være med andre hjem etter skolen osv uten å planlegge så mye. Ofte så lager barn planer på sparken og da blir det problemer hvis du skal bo på annen kant av byen annen hver uke.  Logisk nok.

Anonymkode: d9def...917

Da skjønner jeg. Jeg antok ut i fra det du skrev, at hun hadde venner hos far

Anonymkode: 43e4d...4d5

[Anonym bruker]

Her var det da fryktelig mye til usaklighet? Ingen som har svart meg på det jeg spør om, men heller dømmet meg opp og ned i mente fordi jeg har barn med to forskjellige menn, og fordi den ene er ustabil. 

Jeg har ikke spurt noen av dere om hvilket samværsomfang dere mener vi burde praktisere? Dere aner ikke hvem vi er, bakgrunnen vår, oss som omsorgspersoner eller noe som helst. Vi har praktisert ca. 60/40 siden barnet vårt var ett år, og dette har gått veldig fint. Helt til nå som farmor har motivert far til å kreve og forlange 50-50.

At noen av dere er så frekke og tåpelige at dere påstår at jeg manipulerte farmor i den tlfsamtalen (enda dere ikke aner hva JEG sa?!) fordi jeg ringte henne for å ha en ærlig og åpen samtale med en jeg føler ofte har fornuftige tanker omkring slike problemer?! Kjære vene. Det er det mest latterlige jeg har vært med på. Blir helt overgitt. Synd at jeg fikk SÅ lite fornuftige tilbakemeldinger. 

Dette ble enda mer tåpelig enn jeg hadde trodd. Leser ikke flere svar her inne nå. Men tusen takk til dere få som har gitt meg reflekterte og kloke tilbakemeldinger. 

Hi.

Anonymkode: 2825e...1fc

[Anonym bruker]

Hi, jeg ser at far har moderert seg, det lover bra. Da er han ikke så styrt av sin mor som det hun gjerne ønsker han skal være

Jeg tror det viktigste du gjør nå er å puste dypt med magen og være veldig ryddig overfor barnets far. Slik jeg ser det er dette en "flerdelt" sak. Det ene er at den rettssaken du nettopp er ferdig med trolig har vært nærmest traumatisk for deg, i hvert fall et enormt stress. Og nettopp pga. det stresset med den saken så fikk du nå hetta når du så for deg en ny rettssak. Det gjorde at du ble desperat fordi du ikke taklet tanken på en ny rettssak. Det er en normalreaksjon, og det er forståelig. Det var likevel uheldig at du ringte hans mor, for hun er ikke en del av forholdet mellom dere to foreldre.

Jeg tenker at du kan vinne på å være ærlig med barnets far når dere kommer til fvk og si at det ikke var rett av deg å prøve å involvere hans mor og så be om unnskyldning for det. Du trenger (og bør) ikke fortelle at årsaken var rettsaken om det andre barnet, det er nok å fortelle at du ble veldig stresset og fortvilt av forslaget om 50/50 fordi du ikke kan forestille deg hvordan det blir for barnet som er såpass sårbart som det er. Si igjen at du beklager at du prøvde å involvere hans mor og at du er klar over at det ikke var riktig overfor ham som far. Sier du det så viser du at du er reflektert, at du har respekt for ham som far. For det at du ringte hans mor var egentlig et slags tillitsbrudd overfor ham, men det kan du rette på med å beklage og si at du heretter bare vil ta opp ting direkte med ham.

Videre mener jeg det er viktig for deg å bli veldig klar over hvordan den rettssaken påvirket deg, det stresset du føler ifm. alt rundt samvær. Hvis du og far når ikke er helt enige, da er det nemlig veldig lett for at du tar med deg frustrasjon, engstelse og kanskje sinne fra rettsaksprosessen og den andre faren til denne saken som kun handler om ditt eldste barn og dettes far. Hvis du ikke er bevisst dette så er det veldig lett for at du går inn i overdrevne følelser som egentlig ikke har noe med denne samværssaken å gjøre - og i så fall blir du lett sett på som urimelig og vanskelig og overdriver dine reaksjoner. Det ønsker du ikke, for det vil skade kommunikasjonen mellom deg og barnets far og dermed også barnet. Så ha i mente hver gang du tenker på og snakker med barnets far at du kun skal gå inn i det som har å gjøre med dette barnet, denne faren, dette samværet. Kjenner du at du hisser deg opp eller blir veldig emosjonell, ta et mentalt skritt tilbake og minn deg selv på at du ikke skal ta med deg følelsene fra den andre saken inn i denne og at du og dette barnets far tross alt har hatt et godt samarbeid og trolig også kan finne et godt samarbeid videre om dere ikke lar ytre ting forstyrre dere (dine erfaringer med rettssaken/den andre faren og dette barnets bestemor).

Så er det viktig at du og han greier å holde fokus på det eneste som er viktig her, dette barnets beste! Her tror jeg du kan komme far imøte med å f.eks. foreslå at dere det neste halvåret fører journal over hvor mye samvær han faktisk har. Si at du synes ordningen dere har hatt fungerer bra med 30/70 hvor han i tillegg kan ha barnet noe ekstra. For dette er jo også trolig et økonomisk spørsmål for far. Hvis han reelt sett har 40 % samvær, da skal han jo betale litt mindre i bidrag også, si at du har tenkt på dette, da vil nok far også bli mer imøtekommende.  Men da må dere jo også se på om han faktisk har barnet så mye og ikke minst, hvordan dette fungerer for barnet. Til nå virker det jo som om ordningen dere har fungerer. Men hvis det er slik at den ekstra tiden far har med barnet skjer når far har lyst uten at det er noe fast, eller at han i perioder har mindre samvær, da tenker jeg det er bedre å holde på 30/70 fordi det er mer forutsigbart for dere, så kan dere heller ha en privat avtale om at far kan ha barnet litt mer når det passer for han, barnet og deg.

Igjen, fokuser på barnets beste. 50/50 for så små barn er for de fleste ikke heldig. Dere har i tillegg et mer sensitivt barn som trenger mer stabilitet enn de fleste andre. Da må dere ta tak i det og finne en løsning ut fra hva som er barnets beste. Jeg tror også at du kan komme far imøte med å si at den ordningen som dere finner nå ikke trenger å være en endelig ordning, men at dere f.eks. tar det opp til vurdering igjen når barnet har kommet godt i gang med skole (ikke samtidig med skolestart, det kan bli mye endringer på en gang, men f.eks. et halvt år ut i første klasse). Da vil far se at du også der kommer han imøte og ikke blir "nektet" mer samvær med barnet for alltid. Da vil han trolig også lettere kunne fokusere på det som er barnets beste her og nå.

Lykke til

(ps... ikke la det gå inn på deg alt det negative som er skrevet. Vi kjenner ikke din historie, og den er irrelevant her, du trenger ikke forklare eller forsvare deg selv. Du har vist at du tar barna dine på alvor med å stå i en rettssak for å beskytte det minste mot en ikke skikket far. Du viser at du ønsker dine barns beste. Det er nok det! )

Anonymkode: 1c297...12f

[Anonym bruker]

Åja... det glemte jeg... du spurte om svigermor og hvordan takle det/henne.

Jeg tenker at det beste du gjør er å ikke la deg provosere av henne, i hvert fall ikke vise at du blir provosert av henne. Hva hun og sønnen snakker sammen om får være opp til dem. Det du skal forholde deg til er dialogen mellom deg og barnets far.

Hvis hun begynner å snakke med deg om dette ville jeg på en veldig høflig måte avbrutt henne og fortalt henne at hva som er best for barnet er en sak mellom barnets far og deg og at du ikke ønsker å snakke om det utover det med henne. Si at dere er voksne og selv tar ansvar for barnets beste og at dere også søker profesjonell hjelp for å finne de beste løsninger for barnet, og at det er nok.

Anonymkode: 1c297...12f

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det du driver med nå, er slutshaming. Hvem hun har barn med og hvordan hun jobber har null og niks innvirkning på hvilken kvalitet det er på omsorgen hun gir sine barn. 

Anonymkode: 9d8e8...733

Det oppstår en viss grad av sosial stigma når man på to år får to barn med to forskjellige menn. Den ene er umoden(?) og den andre er ustabil (rus m.m). Ikke kom å si at dette ikke reflekterer negativt på hi sin omsorgsevne? Ustabile mennesker er noe å trekke inn i barnets liv? 

At hun jobber turnus derimot, trenger ikke å ha noe å si så lenge hun har en stabil barnevakt når hun jobber kveld. 

Det jeg reagerer mest på er at barnet er mye hos far, mer enn samværsavtalen skulle tilsi. Da kan man gå ut ifra at han er en duganes pappa. Så hvorfor kan de ikke ha 50/50 når det nesten er det de praktiserer allerede? Tipper det handler om os og kanskje bidrag.

 

Anonymkode: d686b...617

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei igjen! 

Føler innlegget mitt er misforstått litt, og det  beklager jeg. 

Poenget er at far og jeg har alltid hatt et godt samarbeid. Det spiller ingen rolle for meg at han ikke stilte opp frem til barnet var ca. 1 år. Han har stilt opp etter dette. Har forståelse for at han ikke var klar for å bli far i en alder av 21. Han var (er fortsatt litt..) umoden for alderen. 

Det handler heller ikke om retten vil idømme 50/50. Jeg har allerede vært i dialog med advokaten min, og han sier at dette ikke blir å skje pga. mange ulike faktorer. 

Grunnen til at jeg skrev her er eks-svigermor, ikke far til barnet. Jeg mener at hun går langt over grensen ved å true meg indirekte med at far skal/ burde ha hovedomsorg eller 50-50, og at hun begynner å dra opp dette med makt. Ordet "makt" gir meg bismak i munnen! Spesielt fordi jeg og far aldri har vært uenige om noe som helst; verken samvær, barnehage, skole, bosted og lignende. Og at det er HUN som "setter griller" i hodet på far og snakker med han om dette bak min rygg gjør meg fortvilt og lei meg. Jeg ønsker derfor å høre deres meninger ang. denne delen - eks-svigermor, og kanskje noen tips og råd for veien videre?

 

Hi.

Anonymkode: 2825e...1fc

Svigermor gjør som forventet, hun passer på sønnens, barnebarnets og egne interesser.

Du liker ikke at hun har diskutert dette med sin sønn, men det har du ingenting med. Hun står selvsagt fritt til å diskutere sin families fremtid med sin familie. En familie som inkluderer din sønn, men ikke deg.

Så fort du skjønner familiekonstellasjonen her vil du nok få det enklere. Din sønns farmor har ikke gjort noe galt. Hun skylder deg ingen unnskyldning. Ingen urett har blitt gjort mot deg her. 

I frentiden vet du at du må snakke med far, ikke fars øvrige familie.

Anonymkode: 4d81d...c7a

[Anonym bruker]

Hi, det må være mye bedre for barnet å ha 50-50 og stabilitet, enn omtrent 50-50 og ustabilitet

Anonymkode: 7866d...1a2

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det oppstår en viss grad av sosial stigma når man på to år får to barn med to forskjellige menn. Den ene er umoden(?) og den andre er ustabil (rus m.m). Ikke kom å si at dette ikke reflekterer negativt på hi sin omsorgsevne? Ustabile mennesker er noe å trekke inn i barnets liv? 

At hun jobber turnus derimot, trenger ikke å ha noe å si så lenge hun har en stabil barnevakt når hun jobber kveld. 

Det jeg reagerer mest på er at barnet er mye hos far, mer enn samværsavtalen skulle tilsi. Da kan man gå ut ifra at han er en duganes pappa. Så hvorfor kan de ikke ha 50/50 når det nesten er det de praktiserer allerede? Tipper det handler om os og kanskje bidrag.

 

Anonymkode: d686b...617

Og det sosiale stigmaet skyldes de trange rammene kvinner har å operere i. Ikke den faktiske omsorgen denne kvinnen utøver. 

Anonymkode: 9d8e8...733

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Her var det da fryktelig mye til usaklighet? Ingen som har svart meg på det jeg spør om, men heller dømmet meg opp og ned i mente fordi jeg har barn med to forskjellige menn, og fordi den ene er ustabil. 

Jeg har ikke spurt noen av dere om hvilket samværsomfang dere mener vi burde praktisere? Dere aner ikke hvem vi er, bakgrunnen vår, oss som omsorgspersoner eller noe som helst. Vi har praktisert ca. 60/40 siden barnet vårt var ett år, og dette har gått veldig fint. Helt til nå som farmor har motivert far til å kreve og forlange 50-50.

At noen av dere er så frekke og tåpelige at dere påstår at jeg manipulerte farmor i den tlfsamtalen (enda dere ikke aner hva JEG sa?!) fordi jeg ringte henne for å ha en ærlig og åpen samtale med en jeg føler ofte har fornuftige tanker omkring slike problemer?! Kjære vene. Det er det mest latterlige jeg har vært med på. Blir helt overgitt. Synd at jeg fikk SÅ lite fornuftige tilbakemeldinger. 

Dette ble enda mer tåpelig enn jeg hadde trodd. Leser ikke flere svar her inne nå. Men tusen takk til dere få som har gitt meg reflekterte og kloke tilbakemeldinger. 

Hi.

Anonymkode: 2825e...1fc

Du skjønner jo at dib er full av dørmatter med stockholmsyndrom som mener at far alltid er bedre omsorgsperson enn mor, og hans behov må alltid settes foran mors. Hvis du ikke er enig med far så må du gi han hovedomsorgen.

Anonymkode: 42b37...81f

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi, det må være mye bedre for barnet å ha 50-50 og stabilitet, enn omtrent 50-50 og ustabilitet

Anonymkode: 7866d...1a2

Hvis de reelt har 50/50, hvor er ustabiliteten? Barnet på 4 år kan da ikke lese hva som står i avtalen?

Anonymkode: 42b37...81f

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det oppstår en viss grad av sosial stigma når man på to år får to barn med to forskjellige menn. Den ene er umoden(?) og den andre er ustabil (rus m.m). Ikke kom å si at dette ikke reflekterer negativt på hi sin omsorgsevne? Ustabile mennesker er noe å trekke inn i barnets liv? 

At hun jobber turnus derimot, trenger ikke å ha noe å si så lenge hun har en stabil barnevakt når hun jobber kveld. 

Det jeg reagerer mest på er at barnet er mye hos far, mer enn samværsavtalen skulle tilsi. Da kan man gå ut ifra at han er en duganes pappa. Så hvorfor kan de ikke ha 50/50 når det nesten er det de praktiserer allerede? Tipper det handler om os og kanskje bidrag.

 

Anonymkode: d686b...617

Og det er sånne som du, som skaper dette stigmaet.

Anonymkode: 42b37...81f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Og det er sånne som du, som skaper dette stigmaet.

Anonymkode: 42b37...81f

Nå eksisterte vel dette stigmaet lenge før jeg ble født😉

Anonymkode: d686b...617

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå eksisterte vel dette stigmaet lenge før jeg ble født😉

Anonymkode: d686b...617

Og du viderefører den. Det eksisterte også stigma mot homofile, handicappede, ugifte mødre, barn født utenfor ekteskap, jøder og andre grupper, skal man så slutte å være jøde eller homofil? Nei, vi har gått videre. I lilestillingslandet Norge i 2017 bør det ikke være stigma over det å ha barn med flere forskjellige eller være alenemor.

Anonymkode: 42b37...81f

[Anonym bruker]

Eks svigermor tar først og fremst vare på sin sønn og hans interesser. Om han så ikke innser eller er enig i det hun mener, så vil hun alltid sette dette foran deg. 

Samtidig kan ikke du bli sur for at hun blander seg inn, da du selv prøver å blande henne inn i saken da du trodde hun ville se situasjonen fra din side. Du får bare heve deg over det og komme fram til en bra løsning via megling. 

Anonymkode: a5510...f24

[Anonym bruker]

Hun har jo ikke gått over noen grenser ikke også du har gått over.

Ved å ringe henne for å få støtte mot hennes egen sønn vil jeg nesten påstå grensen du gikk over var større enn den hun gikk over når hun snakket med sin sønn om dette.

Anonymkode: 4dacd...833

[Anonym bruker]

har samme problemet her, her presser eks svigermor exen til og få 50/50, noe han selv og jeg er enig om og ikke gjøre, heldigvis hører ikke han på moren sin ennå,men vet at han flere ganger har gitt etter når vi er sammen for han orker ikke maset fra henne.

Men her har han uansett ingen sjans, her har han og den nye dama blitt tatt fra sitt barn og det barnet lever i fosterhjem han har også et til med en annen som han ser svært sjelden. og barnevernet har også sagt at de støtter meg 100% hvis far begynner med noe tull.

og dessuten tar de hensyn til barnets tilknytting hvis han er mest knyttet til deg og broren sin så har far ikke så mye han og si og dessuten eks svigermoren din kommer ingen vei, samme med som min eks svigermor ikke kommer noe vei.

og uansett de tar 50/50 også på barn under 7 , barnet ender stort sett opp hos den retten mener har best omsorgsevne

Anonymkode: ae024...b21

[Anonym bruker]

Eks-svigermor har ikke gått over noen grense. Hun har hatt en samtale med sønnen sin og han har latt seg påvirke av den. 

Du har gått iver en grense ved å ringe eks-svigermor fordi du vil at hun skal endre synet til sønnen sin.

Hvis du mener at hun ikke skal blande seg i deres samværsordning er det litt rart at du selv blandet henne inn ved å ringe henne straks eksen din ble litt "vrang". 

Du har to barn på 4 og 2 år, du har allerede vært igjennom rettssak med en far og vurderer det med den andre også. Begge fedrene er udugelige (ifølge deg) og du griner til far fordi han mener noe annet enn deg. Han er ikke voksen? Barna mine griner av og til når de blir motsagt eller ikke får det som de vil.... jeg synes han virker voksen når han ønsker å ha barnet sitt 50% og han har jo hatt barnet mye mer enn 30% (vet ikke hva mye mer er, men kanskje er det 50%) og du har ikke hatt problemer med det før han vil ha det på papiret. For DA er det ikke bra for barnet lenger. Hva er du redd for? Miste bidrag? Alle stønadene man får som aleneforsørger? Ekstra barnetrygd? Han har tatt ansvar i 3 år, og hatt barnet mye mer enn 30%, så hva er problemet?

Anonymkode: 46f6a...867

[Anonym bruker]

uansett skjelden de tar 50/50 på barn under 7

Anonymkode: ae024...b21

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og du viderefører den. Det eksisterte også stigma mot homofile, handicappede, ugifte mødre, barn født utenfor ekteskap, jøder og andre grupper, skal man så slutte å være jøde eller homofil? Nei, vi har gått videre. I lilestillingslandet Norge i 2017 bør det ikke være stigma over det å ha barn med flere forskjellige eller være alenemor.

Anonymkode: 42b37...81f

Viderefører jeg den, eller skaper jeg den?🤔

Det er vel ikke det at hun er alene som er greia, det er vel heller hele pakka med dårlig valg av fedre, at på til på så kort tid.

Anonymkode: d686b...617

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå eksisterte vel dette stigmaet lenge før jeg ble født😉

Anonymkode: d686b...617

Det bør uansett få lov å dø. Du uttaler deg som ei gammel sladrekjerring på 95 år med aktivt medlemskap i Filadelfia. Så lenge unge folk sluker de gamles fordommer, vil det for alltid være umulig å være annerledes. Enten det betyr enslig mor, eller homo, eller svart, eller alle tre.

Anonymkode: 9d8e8...733