Eks-svigermor har gått over en grense!

[Anonym bruker]

Skal forsøke å skrive så kort og konkret som mulig. 

Jeg og barnefar gikk fra hverandre da sønnen vår var nyfødt. Han var ikke klar for å bli far, bare festet, tok ikke ansvar for barnet, stilte ikke opp etc. Han tok ansvar fra barnet ble ca. 10 mnd. Etter dette har vi hatt ca. 30/70 samværsordning. Vi har alltid hatt et veldig godt samarbeid, og barnefar har fått lov til å ha sønnen vår mye mer enn bare 30 % (tåpelig regning, men). Det har aldri vært noe problem. Før nå. 

Plutselig, HELT ut av det blå (eller egentlig ikke ut av det blå, men etter at jeg har gitt klar beskjed om at det ikke blir oss igjen..), har han bestemt seg for at han skal (!) ha 50/50. Dette har vi alltid vært enig om at vi IKKE skal ha. Jeg er hundre prosent i mot en slik samværsordning. Jeg respekterer at andre velger en slik ordning og synes det fungerer fint for dem, men jeg ønsker ikke dette for mine egne barn av div årsaker. Jeg er helt i mot dette forslaget (rettere sagt kravet) fra far fordi sønnen vår er veldig sårbar og behøver tid til å tilpasse seg her hjemme etter å ha vært hos far en helg, han har en lillebror som han er svært knyttet til som bor hos meg (annen far) og jeg mener at han ikke er robust nok for en slik ordning. Dette bryr ikke far seg om. Han sier at "han vil og må få ha han mer". 

Jeg er NETTOPP ferdig med en rettsprosess med far til yngste sønnen min. Samværsordningen der ble dagsamvær én dag annen hver uke, og overnatting én dag den andre uken. Altså kun samvær én dag i uken. Det har vært en forferdelig prosess (far er psykisk ustabil, mistanke om rusmisbruk som er under "utredning" m.m)!og nå er jammen meg far til eldste i gang med å true med enda en rettsak! 

Det rablet totalt for meg, og jeg begynte så klart å gråte og var helt fortvilt. Ringte til moren til far i den håp om å få forståelse, en god dialog og at hun kanskje kunne snakke sønnen sin til fornuft. Neida, alt dette stammet faktisk fra HENNE! Det kom frem at det er HUN som mener vi burde ha 50/50 fordi jeg har så mye "makt"?! Som hun så pent sa: "Hvis du får deg kjæreste og ønsker å flytte, så kan du gjøre det uten at far har noe han skulle ha sagt. Det er du som bestemmer skole og alt annet". Videre presterte hun å si at de aller fleste har 50/50 i dag, og at det er ingen selvfølge at det er jeg som skal ha hovedomsorgen. Det skal også sies at jeg og far aldri har vært uenige om barnehage, skole o.l, og han vet veldig godt at jeg aldri ville tatt med meg barna og flyttet fra her jeg bor. Det er jo her jeg har alt av venner og familie, og ikke minst barna er jo vokst opp her og har sine venner! Det er min eks-svigermor som sitter og bekymrer seg og kjører hodet på dette! Og som ønsker at sønnen hennes skal ha mer "makt"! 

Har noen tips og råd til meg om hvordan jeg kan forholde meg til dette? Kjenner at jeg blir så sliten og utmattet at jeg får LYST til å flytte (blir dog aldri å gjøre det). Jeg har ikke noe behov for å ha kontakt med bestemor til sønnen vår noe mer enn nødvendig. Jeg føler meg sviktet av henne, for jeg føler at det er HUN som har lagt opp til konflikt mellom meg og far, og han har gått fem på.

Jeg og far skal til Familievernkontoret om et par uker. 

Anonymkode: 2825e...1fc

[Anonym bruker]

Vel. Svigermor tar feil da.  Du kan ikke bare flytte uten fars samtykke..

Anonymkode: fb5e0...713

[Fru Banderas]

Jeg er enig med faren til barnet og hans mor.

Ja, han var en dust i starten, det er ikke ok, men han er annerledes nå, vil virkelig være far, og barnet er like mye ditt som hans, og følgelig skal dere bestemme like mye, ha like mye ansvar og like mange rettigheter.

[Fru Banderas]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vel. Svigermor tar feil da.  Du kan ikke bare flytte uten fars samtykke..

Anonymkode: fb5e0...713

Jo, hvis man ikke har delt bosted kan man det.

[Anonym bruker]

Jeg er helt uenig med far og eks-svigermor. Barnet har bodd hos deg siden fødsel og har hatt lite samvær med far. At dette kommer fra eks-svigermor sier at det er ikke barnets beste de har i tankene, men at de ønsker å ta fra deg noe. De vil straffe deg ved å kreve barnet mere. Det er så feil som det bare kan bli! Far tok ikke engang ansvar for barnet før barnet var 10 måneder og nå skal han plutselig ha 50/5 fordi du har for mye makt??? Seriøst! Hvilket sykt spill er det?

Anonymkode: eb4bf...3c4

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vel. Svigermor tar feil da.  Du kan ikke bare flytte uten fars samtykke..

Anonymkode: fb5e0...713

Den som har hovedomsorgen kan selvsagt flytte uten fars samtykke. Akkurat som at far kan flytte uten mors samtykke

Anonymkode: eb4bf...3c4

[Anonym bruker]

Man skal se på det beste for barnet. Faren kan ikke bare kreve 50%. Jeg får litt fnatt av menn som ikke gidder stille opp for barna sine når de er små og krever mye hjelp og oppfølging osv. men som så skal kreve både det ene og det andre når barnet er større og det passer dem selv. Har sett det flere ganger. 

Bra at dere skal på familievernkontoret. Så finner dere forhåpentlig en god løsning for barnet, som de voksne også kan leve med.

Anonymkode: cb66a...be3

[Anonym bruker]

Faren i dette tilfelle står fritt til å flytte hvor og når det passet ham. Moren skal ha hans underskrift om hun skal flytte ut av kommunen. 

Anonymkode: cb66a...be3

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Faren i dette tilfelle står fritt til å flytte hvor og når det passet ham. Moren skal ha hans underskrift om hun skal flytte ut av kommunen. 

Anonymkode: cb66a...be3

Nei. Der tar du feil. Mor har 6 ukers varslingsplikt, men hun trenger ikke samtykke. Kun når det er delt bosted at hun må ha samtykke

Anonymkode: eb4bf...3c4

[Fru Banderas]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skal forsøke å skrive så kort og konkret som mulig. 

Jeg og barnefar gikk fra hverandre da sønnen vår var nyfødt. Han var ikke klar for å bli far, bare festet, tok ikke ansvar for barnet, stilte ikke opp etc. Han tok ansvar fra barnet ble ca. 10 mnd. Etter dette har vi hatt ca. 30/70 samværsordning. Vi har alltid hatt et veldig godt samarbeid, og barnefar har fått lov til å ha sønnen vår mye mer enn bare 30 % (tåpelig regning, men). Det har aldri vært noe problem. Før nå. 

 

Anonymkode: 2825e...1fc

Til dere som gnåler om at barnefar nesten ikke har hatt samvær med barnet; han har hatt mye mer enn 30% skriver HI.

 

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet?

Anonymkode: 826ca...1e6

[Anonym bruker]

Hei igjen! 

Føler innlegget mitt er misforstått litt, og det  beklager jeg. 

Poenget er at far og jeg har alltid hatt et godt samarbeid. Det spiller ingen rolle for meg at han ikke stilte opp frem til barnet var ca. 1 år. Han har stilt opp etter dette. Har forståelse for at han ikke var klar for å bli far i en alder av 21. Han var (er fortsatt litt..) umoden for alderen. 

Det handler heller ikke om retten vil idømme 50/50. Jeg har allerede vært i dialog med advokaten min, og han sier at dette ikke blir å skje pga. mange ulike faktorer. 

Grunnen til at jeg skrev her er eks-svigermor, ikke far til barnet. Jeg mener at hun går langt over grensen ved å true meg indirekte med at far skal/ burde ha hovedomsorg eller 50-50, og at hun begynner å dra opp dette med makt. Ordet "makt" gir meg bismak i munnen! Spesielt fordi jeg og far aldri har vært uenige om noe som helst; verken samvær, barnehage, skole, bosted og lignende. Og at det er HUN som "setter griller" i hodet på far og snakker med han om dette bak min rygg gjør meg fortvilt og lei meg. Jeg ønsker derfor å høre deres meninger ang. denne delen - eks-svigermor, og kanskje noen tips og råd for veien videre?

 

Hi.

Anonymkode: 2825e...1fc

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gammelt er barnet?

Anonymkode: 826ca...1e6

4 år.

Anonymkode: 2825e...1fc

[Anonym bruker]

Enig med far. Er du så uenig i 50/50 for barnet skyld, så kan far få hovedomsorgen for barnet og ha ham 70%. 

St du har vært gjennom en rettsak nå, har da INGENTING med saken å gjøre!?!!

Anonymkode: 7866d...1a2

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Fru Banderas skrev:

Til dere som gnåler om at barnefar nesten ikke har hatt samvær med barnet; han har hatt mye mer enn 30% skriver HI.

 

På papiret skal han ha ca. 30 %. Men siden han spør om ekstra dager hver eneste uke har det blitt mer. Nå må jeg derimot holde igjen fordi både far og eks-svigermor spør om å ha han på mine dager, og det ender opp med at jeg nesten ikke får sett han. Jeg jobber turnus (er sykepleier) og har som sagt et til barn på 2 år som krever sitt. Så det er ekstremt viktig for sønnen vår at han får den lille alenetiden han har med meg, ca. én dag i uken, hvor det bare er oss. 

Anonymkode: 2825e...1fc

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Enig med far. Er du så uenig i 50/50 for barnet skyld, så kan far få hovedomsorgen for barnet og ha ham 70%. 

St du har vært gjennom en rettsak nå, har da INGENTING med saken å gjøre!?!!

Anonymkode: 7866d...1a2

Det spiller ingen rolle om du er enig med far eller mener at han bør ha 70 %. Retten blir aldri å gi han det. Og på hvilket grunnlag mener du at far burde ha barnet mest? Vi har nå 60-40, hvorfor skulle ikke det være greit?

Anonymkode: 2825e...1fc

[Iiiiik]

Jeg skjønner at du blir frustrert, men tror ikke det er så mye du kan gjøre med det. Forhåpentligvis roer barnets far seg etter at dere har vært på familievernkontoret, og han har fått på plass perspektivet igjen. 

Hvorvidt 50-50 er gunstig er en helt annen problemstilling og jeg blir oppgitt over at barns bosted gjøres til et spørsmål om foreldres rettigheter. Samværsordning bør handle om hva man mener at et er barnets beste. Og så er det for de aller fleste vanskelig å skille de to tingene, men det er også en annen sak. 

[Anonym bruker]

Er 50/50 så mye mer annerledes enn det har vært for sønnen din? Hvis far har hatt mye mer enn 30, som tilsvarer 4,2 av 14 dager, så blir mye mer 5-6-7 dager over to uker? 

Men barnet er bare fire år, så det dømmes ikke 50/50 i retten, uansett. Avhengig av deg og far, kan du risikere at far får mest. Du har to barn med to forskjellige menn hvor den ene er ustabil. Du er ikke sammen med noen av dem. Dette sier jo litt om dine valg. Hvordan får du turnusjobbing til å gå opp med to små?

Anonymkode: d686b...617

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei igjen! 

Føler innlegget mitt er misforstått litt, og det  beklager jeg. 

Poenget er at far og jeg har alltid hatt et godt samarbeid. Det spiller ingen rolle for meg at han ikke stilte opp frem til barnet var ca. 1 år. Han har stilt opp etter dette. Har forståelse for at han ikke var klar for å bli far i en alder av 21. Han var (er fortsatt litt..) umoden for alderen. 

Det handler heller ikke om retten vil idømme 50/50. Jeg har allerede vært i dialog med advokaten min, og han sier at dette ikke blir å skje pga. mange ulike faktorer. 

Grunnen til at jeg skrev her er eks-svigermor, ikke far til barnet. Jeg mener at hun går langt over grensen ved å true meg indirekte med at far skal/ burde ha hovedomsorg eller 50-50, og at hun begynner å dra opp dette med makt. Ordet "makt" gir meg bismak i munnen! Spesielt fordi jeg og far aldri har vært uenige om noe som helst; verken samvær, barnehage, skole, bosted og lignende. Og at det er HUN som "setter griller" i hodet på far og snakker med han om dette bak min rygg gjør meg fortvilt og lei meg. Jeg ønsker derfor å høre deres meninger ang. denne delen - eks-svigermor, og kanskje noen tips og råd for veien videre?

 

Hi.

Anonymkode: 2825e...1fc

Så du mener en mamma ikke skal få komme med meningene sine og råde sin sønn fordi han er voksen? 

Hun mener han bør ha barnet 50% og har sagt det til han, blant annet fordi da stiller dere likt i alle avgjørelser som tas, og har selvfølgelig sagt det til han 

Du er i uenig (jeg er også det, jeg mener 50/50 er rettferdig for foreldrene men ikke det beste for et barn, at man da setter voksnes rettferdighetssans foran barnets beste), men jeg synes likevel ikke du kan bebreide hans mor for å mene noe annet og ha sagt det til han 

Anonymkode: 4dacd...833

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig med far. Er du så uenig i 50/50 for barnet skyld, så kan far få hovedomsorgen for barnet og ha ham 70%. 

St du har vært gjennom en rettsak nå, har da INGENTING med saken å gjøre!?!!

Anonymkode: 7866d...1a2

Tenker du at det er best for barnet eller vil du bare straffe mor?

Her skal far få som han ønsker og barnet som alltid har bodd hos mor skal selvsagt flyttes fordi far må få det han ønsker

Anonymkode: eb4bf...3c4

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så du mener en mamma ikke skal få komme med meningene sine og råde sin sønn fordi han er voksen? 

Hun mener han bør ha barnet 50% og har sagt det til han, blant annet fordi da stiller dere likt i alle avgjørelser som tas, og har selvfølgelig sagt det til han 

Du er i uenig (jeg er også det, jeg mener 50/50 er rettferdig for foreldrene men ikke det beste for et barn, at man da setter voksnes rettferdighetssans foran barnets beste), men jeg synes likevel ikke du kan bebreide hans mor for å mene noe annet og ha sagt det til han 

Anonymkode: 4dacd...833

Nei, problemet er hvordan ting blir sagt og gjort. Ikke at man har ulike meninger.

Anonymkode: 2825e...1fc

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Iiiiik skrev:

Jeg skjønner at du blir frustrert, men tror ikke det er så mye du kan gjøre med det. Forhåpentligvis roer barnets far seg etter at dere har vært på familievernkontoret, og han har fått på plass perspektivet igjen. 

Hvorvidt 50-50 er gunstig er en helt annen problemstilling og jeg blir oppgitt over at barns bosted gjøres til et spørsmål om foreldres rettigheter. Samværsordning bør handle om hva man mener at et er barnets beste. Og så er det for de aller fleste vanskelig å skille de to tingene, men det er også en annen sak. 

Han har faktisk allerede begynt å roe seg heldigvis. Fikk faktisk nettopp en melding fra han hvor han sier at han ikke tror 50/50 er det beste. Så det er jo et godt tegn. Håper bare eks-svigermor kan la dette ligge nå, og la meg og far være enige. 

Anonymkode: 2825e...1fc

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tenker du at det er best for barnet eller vil du bare straffe mor?

Her skal far få som han ønsker og barnet som alltid har bodd hos mor skal selvsagt flyttes fordi far må få det han ønsker

Anonymkode: eb4bf...3c4

Ved å gi far 70% og hovedomsorg, så vil dette føre til stabilitet hos barnet. Er det ikke det alle ønsker?

Høres ikke ut som at ting er så veldig stabilt hos mor....

Anonymkode: 7866d...1a2

[Anonym bruker]

Er jo du som går over en grense når du ringer HANS mor for å overtale henne til at du får vilja di. 

Jeg hører bare meg, meg, meg i ditt innlegg.

Neste gang du skal ha sex. Bruk prevensjon. 

Anonymkode: df5d0...0a0

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ved å gi far 70% og hovedomsorg, så vil dette føre til stabilitet hos barnet. Er det ikke det alle ønsker?

Høres ikke ut som at ting er så veldig stabilt hos mor....

Anonymkode: 7866d...1a2

Hvorfor er det mer stabilt? At en far som ikke klarte å være far de første 10 månedene er mer stabil og nå plutselig skal få det som han ønsker. Selvsagt er det best for barnet å måtte slippe å flytte fra mor og lillebror. De fleste barn ønsker å bo der de alltid har bodd. Det er i de fleste tilfeller både stabilit og trygt.

At barnas fedre lager krøll for mor sier ingenting om mors stabilitet. Kun noe om fedrenes ustabilitet.

Det er litt typisk Dib det her. Far er best og fars krav må alltid innfris. Den mor som alltid har stilt opp skal selvsagt skyves ut og barnets beste er ikke så viktig bare far får sine interesser ivaretatt.

Anonymkode: eb4bf...3c4