Veldig ugreit mener jeg...overdriver jeg?

[Gjest Señorita1]

1 minutt siden, Pashla skrev:

Han skjuler noe. Få ham ut, eller få ham på banen.

Har faktisk følt det selv. siden fredag. at han skjuler noe. og den følelsen  har jeg aldri hatt med han før. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få han på banen. Jeg har prøvd å snakke med han. Og på et eller annet tidspunkt så føler jeg at en måte for meg i handling å vise at han må ta ansvar er at jeg selv larvær. hvis jeg hele tiden skal komme å ta i initiativ til ting...hvorfor skal han (retorisk spm).

 

 

[Gjest Antarctica]

Akkurat nå, Señorita1 skrev:

Har faktisk følt det selv. siden fredag. at han skjuler noe. og den følelsen  har jeg aldri hatt med han før. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få han på banen. Jeg har prøvd å snakke med han. Og på et eller annet tidspunkt så føler jeg at en måte for meg i handling å vise at han må ta ansvar er at jeg selv larvær. hvis jeg hele tiden skal komme å ta i initiativ til ting...hvorfor skal han (retorisk spm).

 

 

Men har du tro på at dette kan gå seg til, liksom? Han klikker uten grunn, gir faen i barnet, stikker av, oppfører seg dårlig mot deg, og har ett eller annet han lyver om. Er det noe mer å hente her? 

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Señorita1 skrev:

Har faktisk følt det selv. siden fredag. at han skjuler noe. og den følelsen  har jeg aldri hatt med han før. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få han på banen. Jeg har prøvd å snakke med han. Og på et eller annet tidspunkt så føler jeg at en måte for meg i handling å vise at han må ta ansvar er at jeg selv larvær. hvis jeg hele tiden skal komme å ta i initiativ til ting...hvorfor skal han (retorisk spm).

 

 

Jeg har også tenkt gjennom tråden at han skjuler noe. Men å vite hva det er er ikke viktig for deg lenger. Han har holdninger som ikke er forenelig med det at du har et barn. Han ønsker ikke å akseptere ditt barn fullt ut. Ergo er han en mann du ikke kan leve med for han er ikke bra for barnet ditt.

Få ham ut. Å få ham "på banen" har ingen hensikt så lenge han mener han aldri skal måtte behandle barnet ditt på lik linje med egne barn. Den meningen kan du nok aldri få ham til å endre, og da er det bare å kvitte seg med ham.

Nå ble han langt mer hissig enn hva som kan forsvares ut fra normalreaksjon på en krangel, dvs. det er noe mer som ligger bak. Men hva som ligger bak er ikke viktig for deg. Du må forholde deg til det du ser og hva han gjør - han er ikke en mann du kan la ditt barn leve med.

Anonymkode: 92c73...d00

[Gjest Señorita1]

10 minutter siden, Pashla skrev:

Men har du tro på at dette kan gå seg til, liksom? Han klikker uten grunn, gir faen i barnet, stikker av, oppfører seg dårlig mot deg, og har ett eller annet han lyver om. Er det noe mer å hente her? 

Nei Nei. Svaret handlet ikke nødvendigvis så mye om at jeg trodde det kunne gå seg til, men mer litt retorisk til " eller få han på banen" som du skrev 

[Gjest Antarctica]

1 minutt siden, Señorita1 skrev:

Nei Nei. Svaret handlet ikke nødvendigvis så mye om at jeg trodde det kunne gå seg til, men mer litt retorisk til " eller få han på banen" som du skrev 

Jeg tror jeg mente "tving ham til å svare", dvs selv innrømme hva han driver med.

[Gjest Señorita1]

Akkurat nå, Pashla skrev:

Jeg tror jeg mente "tving ham til å svare", dvs selv innrømme hva han driver med.

Aha. Da misforsto jeg deg. Vel sist jeg prlvde det var på torsdag etter hendelsen med sønnen. Da endte det bare med at han sa at jeg ikke fikk lov til å snakke om det mer. og bare for å ha det klart, det er ikke slik at jeg har latt vær å snakke med han fordi jeg "ikke får lov". Det er fordi han har vært borte. Hvis ikke skjer sånn som epiaoden i kveld ogfår meg til å få dårlig samvittighet. Han har fortsatt ikke kommet og sagt noe. syntes vel synd på seg selv. Jeg må sove snart og har ikke energi til å starte noe selv. Må opp kl 5.30 jeg....jajamen. 

[Gjest Señorita1]

Jaja. Prøvde å snakke med han igjen. Det ble ikke pent, og han begynte å hyle til meg. Mente at jeg hadde løyet om torsdagens hendelse og at jeg derfor løy om han til han. Så sa han at han ikke ville snakke med meg mer og at det ikke var noe å snakke om og at vi måtte gå videre i forholdet og at jeg hadde sagt det verste noen kunne sagt til han på torsdag. Jeg kunne virkelig ikke forstå at forbindelsen han har til sin sønn er annerledes. Så sa jeg at jo, det kan jeg, men i den situasjonen som utspilte seg på torsdag så har ikke følelser noe å si på den måten, det er common sense. Ja faktisk gjør du akkurat det samme mot meg nå. Du ser ikke på meg, du tar ikke av deg hodetelefonene, du fortsetter å spille av serien din litt her og litt der. Da holder det faktisk ikke å si: ja men jeg snakker i hvertfall. Du gjør akkurat det samme mot meg nå, det er respektløst. Det du kommuniserer med det du gjør er at: jeg har ikke respekt nok for deg til å legge vekk dette, selv om vi krangler. Og selvsagt er dette noe å snakke om. Det er ikke sånn at bare fordi du ikke vil snakke om det, så skal vi la vær. Jeg har latt deg ikke snakke siden torsdag, nå snakker du bare. Så trykket han bare på play igjen, og jeg satt den på pause. Da sa han: du rører ikke mine ting...det er ikke din pc...og du gjennomgikk ikke det slitet jeg gjennomgikk for å skaffe denne pc´n.

Jeg spurte om han virkelig mente at siden torsdag hadde ikke han gjort noe galt, men det var jeg som hadde vært fæl og løgnaktig. Det svarte han ja ti og at jeg aldri tok på meg noe skyld og at jeg ikke gjør noe for å forbedre forholdet. Så sa jeg at det er jo ikke sant. jeg prøver jo å snakke til deg, men det er du som sier at du ikke vil snakke, så akkurat det kan du ikke beskylde meg for at jeg ikke prøver.

Så sa jeg vel: da skal jeg gi deg et VALG: enten snakker du med meg i løpet av dagen, eller så er dette over, for sånn her kan jeg ikke ha det.

Han kom ut av soverommet etter litt og skriker HØYT: Du truer meg, så du truer meg? Også hylte han bare masse rart om barndommen sin ogsånn. Sønnen min sov formiddagslur så jeg sa kan du være så snill å senke stemmen din (jeg sa det med helt rolig og lav stemme). Han fortsatte å skrike at det kunne han ikke for han brydde seg ikke om det. Da sa jeg: senk stemmen din eller kom deg ut. Plutselig våkner sønnen min og hylgråter (jeg antar han ble kjempe redd). Så gikk han for å hente baggene sine og sa med høy og sint stemme: Ok, så du har både gjort det slutt og kastet meg ut. 

Jeg sa, med rolig stemme:
Nei. Og her har vi problemet, uansett om noe er ditt valg eller ikke, din feil eller ikke, får du det til å bli andre sitt valg, og du blir et offer. Du har store problemer, som jeg håper du får hjelp med for det er tydelig at du ikke ser hvordan bagasjen fra tidligere påvirker deg. Du fikk et valg: snakk med meg ellers er det slutt, senk stemmen eller kom deg ut. Det er noe annet enn å si: det er slutt, kom deg ut. Du fikk et valg. Du valgte å hente baggene dine, du valgte å ikke senke stemmen. Da er det du som har tatt valget for deg selv, ikke jeg. 

PÅ et eller annet tidspunkt begynte han å hånle uog ut av meg gladd det: du er nesten litt ond. Det var jo unødvendig av meg når jeg ellers har vært relativt rasjonell. Og burde heller sagt at det han gjør er ondt, og ikke han. Jeg var sint, men ugreit å si likvel. Jeg unskyldte meg for akkurat det jeg sa der, men det hjalp (selvsagt og kanskje forståelig nok ikke).

Så var det bare kaos. Jeg ringte tanten min som er nært knyttet til min sønn og spurte om hun kunne hente han, for det var dårlig stemning (hun har kjennskap til situasjonen) og jeg ville ikke ha sønnen min oppi dette. 

Akkurat nå er sambo...ute et sted og snakker i tlf. Sønnen min er hos tanten min. Til informasjon lot jeg selvsagt ikke sønnen min ligge å gråte altså, tok han opp og trøstet.

[Mumua]

Nå må du stå i det og sørge for at han flytter ut. Dette her er virkelig ikke et bra forhold for noen, så nå må du bare stå for det du har sagt og bli ferdig med han.

[Anonym bruker]

Enig med Mumua. Nå må du bare ta grep og få avsluttet dette forholdet!

Ikke gå i en diskusjon om hvem som har skylden eller ikke. Det er ikke vesentlig. Det eneste viktige er at dere to ikke fungerer sammen, og at hvis du fortsetter i dette forholdet så er det skadelig for sønnen din.

Om han ikke kommer tilbake i kveld, prøv å ringe ham igjen. Svarer han deg ikke skriv en sms og si at det er tydelig at ingen av dere har det godt i dette forholdet og at din førsteprioritet må være din sønn og dere to greier ikke å tilby din sønn en stabil familie og at det derfor er best at dere avslutter forholdet. Så spør du når han kommer for å hente resten av tingene sine og levere nøklene sine.

Han virker såpass ustabil at hadde jeg vært deg ville jeg sørget for å fjerne de tingene som er verdifulle for deg, i materialistisk verdi og/eller i emosjonell verdi, før han kommer tilbake. Få lagret ting hos din tante, f.eks. pass, bank-id, smykker, arvede ting osv. Har du ting av høyere verdi, ta bilder av dem.

Nå må du bare slutte å prate med denne mannen og bare handle for å få ham ut av ditt og din sønns liv!

 

Anonymkode: 92c73...d00

[Gjest Antarctica]

Få han ut. Det spiller ingen rolle hvem sitt valg det er til slutt, eller hvem som liker å ta offerrollen: det forholdet der er jo over. Det var over på torsdag og er fortsatt over.

[Anonym bruker]

synes du faktisk overdriver ja... er greit at han får ha litt fred når han opplever slikt, og du kunne tatt deg av gutten din selv

Anonymkode: caaf8...bb7

[Anonym bruker]

20 timer siden, Señorita1 skrev:

Jaja. Prøvde å snakke med han igjen. Det ble ikke pent, og han begynte å hyle til meg. Mente at jeg hadde løyet om torsdagens hendelse og at jeg derfor løy om han til han. Så sa han at han ikke ville snakke med meg mer og at det ikke var noe å snakke om og at vi måtte gå videre i forholdet og at jeg hadde sagt det verste noen kunne sagt til han på torsdag. Jeg kunne virkelig ikke forstå at forbindelsen han har til sin sønn er annerledes. Så sa jeg at jo, det kan jeg, men i den situasjonen som utspilte seg på torsdag så har ikke følelser noe å si på den måten, det er common sense. Ja faktisk gjør du akkurat det samme mot meg nå. Du ser ikke på meg, du tar ikke av deg hodetelefonene, du fortsetter å spille av serien din litt her og litt der. Da holder det faktisk ikke å si: ja men jeg snakker i hvertfall. Du gjør akkurat det samme mot meg nå, det er respektløst. Det du kommuniserer med det du gjør er at: jeg har ikke respekt nok for deg til å legge vekk dette, selv om vi krangler. Og selvsagt er dette noe å snakke om. Det er ikke sånn at bare fordi du ikke vil snakke om det, så skal vi la vær. Jeg har latt deg ikke snakke siden torsdag, nå snakker du bare. Så trykket han bare på play igjen, og jeg satt den på pause. Da sa han: du rører ikke mine ting...det er ikke din pc...og du gjennomgikk ikke det slitet jeg gjennomgikk for å skaffe denne pc´n.

Jeg spurte om han virkelig mente at siden torsdag hadde ikke han gjort noe galt, men det var jeg som hadde vært fæl og løgnaktig. Det svarte han ja ti og at jeg aldri tok på meg noe skyld og at jeg ikke gjør noe for å forbedre forholdet. Så sa jeg at det er jo ikke sant. jeg prøver jo å snakke til deg, men det er du som sier at du ikke vil snakke, så akkurat det kan du ikke beskylde meg for at jeg ikke prøver.

Så sa jeg vel: da skal jeg gi deg et VALG: enten snakker du med meg i løpet av dagen, eller så er dette over, for sånn her kan jeg ikke ha det.

Han kom ut av soverommet etter litt og skriker HØYT: Du truer meg, så du truer meg? Også hylte han bare masse rart om barndommen sin ogsånn. Sønnen min sov formiddagslur så jeg sa kan du være så snill å senke stemmen din (jeg sa det med helt rolig og lav stemme). Han fortsatte å skrike at det kunne han ikke for han brydde seg ikke om det. Da sa jeg: senk stemmen din eller kom deg ut. Plutselig våkner sønnen min og hylgråter (jeg antar han ble kjempe redd). Så gikk han for å hente baggene sine og sa med høy og sint stemme: Ok, så du har både gjort det slutt og kastet meg ut. 

Jeg sa, med rolig stemme:
Nei. Og her har vi problemet, uansett om noe er ditt valg eller ikke, din feil eller ikke, får du det til å bli andre sitt valg, og du blir et offer. Du har store problemer, som jeg håper du får hjelp med for det er tydelig at du ikke ser hvordan bagasjen fra tidligere påvirker deg. Du fikk et valg: snakk med meg ellers er det slutt, senk stemmen eller kom deg ut. Det er noe annet enn å si: det er slutt, kom deg ut. Du fikk et valg. Du valgte å hente baggene dine, du valgte å ikke senke stemmen. Da er det du som har tatt valget for deg selv, ikke jeg. 

PÅ et eller annet tidspunkt begynte han å hånle uog ut av meg gladd det: du er nesten litt ond. Det var jo unødvendig av meg når jeg ellers har vært relativt rasjonell. Og burde heller sagt at det han gjør er ondt, og ikke han. Jeg var sint, men ugreit å si likvel. Jeg unskyldte meg for akkurat det jeg sa der, men det hjalp (selvsagt og kanskje forståelig nok ikke).

Så var det bare kaos. Jeg ringte tanten min som er nært knyttet til min sønn og spurte om hun kunne hente han, for det var dårlig stemning (hun har kjennskap til situasjonen) og jeg ville ikke ha sønnen min oppi dette. 

Akkurat nå er sambo...ute et sted og snakker i tlf. Sønnen min er hos tanten min. Til informasjon lot jeg selvsagt ikke sønnen min ligge å gråte altså, tok han opp og trøstet.

👏🏻 

 

Anonymkode: 1b079...970

[Anonym bruker]

Hehe mange rare damer her inne, eller ivertfall en, du anonyme som mener hun overdriver ... er du samme damen som mener hun med baby på 8 mnd skal skaffe barnevakt og dra på kurs i 4 dager, når hun fremdeles ammer. Virkelig noen rare svar i den posten og du som svarte her virker like snodig!

Anonymkode: f1f32...5f2

[Anonym bruker]

Hvordan går det HI?

Anonymkode: 7a9ee...11e