Veldig ugreit mener jeg...overdriver jeg?

[Gjest Señorita1]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og der viste han enda mer negativt ved seg selv.

Han sier nå at du aldri får lov til å snakke om dette temaet igjen. Dvs. du skal kun snakke om ting han vil snakke om, han tar null selvkritikk, han har ikke noe ønske om å gjøre sitt beste for gutten din. Når han sier dette og så blir "dritforbanna" på deg og du vet av erfaring at han nå blir sur i dagevis, da viser han også en kontrollerende side ved seg selv, og en veldig umoden side.

Dette er et forhold som mest trolig er dødsdømt. Har du spurt ham om han er villig til å være med i parterapi? Jeg hadde, som tidligere skrevet, ikke orket det med en mann som han (og enda mer beviser han det med det siste du skriver), men om du vil så er det jo en mulighet om han selv er motivert for det også. Bare pass på at du ikke fortsetter å bo for lenge med denne mannen om det ikke skjer store endringer og han selv ser problemet og sin rolle i det. Jo lenger tid sønnen din må bo med en som avvsier ham på den måten, jo større risiko er det for at han får skadet selvbildet sitt.

Hva tenker du selv om fremtiden med denne mannen?

Anonymkode: 92c73...d00

vi går allerede i terapi. for noe annet egentlig. jeg tenker at jeg må i tenkeboksen. det sa jeg også, fordi jeg ikke kan finne meg i sånt.

[Gjest Señorita1]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og der viste han enda mer negativt ved seg selv.

Han sier nå at du aldri får lov til å snakke om dette temaet igjen. Dvs. du skal kun snakke om ting han vil snakke om, han tar null selvkritikk, han har ikke noe ønske om å gjøre sitt beste for gutten din. Når han sier dette og så blir "dritforbanna" på deg og du vet av erfaring at han nå blir sur i dagevis, da viser han også en kontrollerende side ved seg selv, og en veldig umoden side.

Dette er et forhold som mest trolig er dødsdømt. Har du spurt ham om han er villig til å være med i parterapi? Jeg hadde, som tidligere skrevet, ikke orket det med en mann som han (og enda mer beviser han det med det siste du skriver), men om du vil så er det jo en mulighet om han selv er motivert for det også. Bare pass på at du ikke fortsetter å bo for lenge med denne mannen om det ikke skjer store endringer og han selv ser problemet og sin rolle i det. Jo lenger tid sønnen din må bo med en som avvsier ham på den måten, jo større risiko er det for at han får skadet selvbildet sitt.

Hva tenker du selv om fremtiden med denne mannen?

Anonymkode: 92c73...d00

eller vi har nettopp begynt får jeg vel si

[Gjest Señorita1]

8 minutter siden, the amazing spidermamma skrev:

Altså, dette handler ikke om å være 'connected', men om å behandle folk med respekt. Man oppfører seg ikke som en furten unge, verken mot toåringer eller andre. 

Det er ikke greit, og han kan da ikke nekte deg å ta det opp. 

Det sa jeg også. jeg sa: unskyld? hva sa du? jeg får ikke lov å snakke om det igjen?  Skal du fortelle meg hva jeg kan og ikke kan gjøre. Det er en ting å ta eierskap til det selv å si at du ikke vil snakke om det mer, men å si at jeg ikke får lov er noe ganske annet. Du bestemmer ikke over meg.

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Señorita1 skrev:

vi går allerede i terapi. for noe annet egentlig. jeg tenker at jeg må i tenkeboksen. det sa jeg også, fordi jeg ikke kan finne meg i sånt.

Da bør det du tar opp i neste time være hans væremåte mot din sønn og det at han har nektet deg å snakke om akkurat det noe mer.

Det er forsåvidt bra om han vil være med i parterapi, men når det er andre ting som kommer på toppen av hans væremåte mot din sønn, da blir jeg bare mer og mer skeptisk.

Dere har vært sammen mindre enn to år? Og dere må allerede i parterapi. Og han behandler din sønn som om han er lite verdt, behandler ikke sønnen din som en person med egen verdi. Jeg gjentar - IKKE bli gravid med denne mannen!

Anonymkode: 92c73...d00

[Gjest Señorita1]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da bør det du tar opp i neste time være hans væremåte mot din sønn og det at han har nektet deg å snakke om akkurat det noe mer.

Det er forsåvidt bra om han vil være med i parterapi, men når det er andre ting som kommer på toppen av hans væremåte mot din sønn, da blir jeg bare mer og mer skeptisk.

Dere har vært sammen mindre enn to år? Og dere må allerede i parterapi. Og han behandler din sønn som om han er lite verdt, behandler ikke sønnen din som en person med egen verdi. Jeg gjentar - IKKE bli gravid med denne mannen!

Anonymkode: 92c73...d00

Fler barn skal jeg uansett ikke ha, men uansett ikke med han.

[Anonym bruker]

Jeg skrev tidligere at du kanskje kunne få hjelp fra familievernkontoret. Men det du skriver videre i tråden, gjør at jeg ikke tror det vil endre seg for han uansett hva du prøver. Denne mannen kommer neppe til å klare å behandle ditt barn som sin egen. Du må prioritere ungen din.

Anonymkode: 2ad47...40e

[Gjest Señorita1]

På 15.9.2017 den 0.33, Anonym bruker skrev:

Jeg skrev tidligere at du kanskje kunne få hjelp fra familievernkontoret. Men det du skriver videre i tråden, gjør at jeg ikke tror det vil endre seg for han uansett hva du prøver. Denne mannen kommer neppe til å klare å behandle ditt barn som sin egen. Du må prioritere ungen din.

Anonymkode: 2ad47...40e

Enig. Har ikke sett eller snakket med han siden fredag morgen. han var ute til to i natt og la seg på sofaen. jeg og sønnen gikk ut for å leke tidlig...han sov...jeg sendte sms og sa at det hadde vørt hyggelig om han ville være med. han svarte at han skulle dra bort...jeg ringte å spurte hva han skulle og han sa han skulle gå tur. Jeg spurte når han kom hjem....det visste han ikke....Jeg sa når tebker du at du har tid til å være med oss. Etter tirsdagens samtale tenker jeg at det ikke er helt urimelig å være sammen som familie. Og at du bare drar i vei uten å si ifra er også lite greit mener jeg. 

Han: Vi kan kanskje finne på noe mandag, tirsdag eller kanskje i morgen

Jeg: Hva mener du kanskje?

Han: Jeg vet ikke hva som skjer i kveld eller i morgen. Så vi får se.

Meg: Unskyld? Behandler du familien din som en ekstra plan? Hvis du ikke finner på noe annet SÅ kan du være med oss. Vi har hverken sett eller snakket med deg på to dager hvis du ikke kommer hjem før sent i dag også. Da er det vel ikke for meget å be om at du VELGER å være med familien din i morgen?

Han: Jeg går på skole. jeg må kansjje gjøre skoleting.

jeg: Ok. så hvis du har skole å gjøre i morgen kunne du vært med familien din idag da, for idag skql du jo ikke gjøre skoleting. og jeg går også fulltid på skole, men man er med familien sin OGSÅ. Spesielt når du ikke hadde skole fredag, men var borte hele dagen OG gikk ut. I tillegg er du borte hele lørdag også, som ikke er skolerelatert. begge dager uten å si noe om det før jeg spør eller inviterer til noe annet. du er en del av en familie. ikke et one man show.

han: sier ifra hva som skjer når jeg kommer til byen.....det er kanskje 5 timer siden...ikke hørt noe. 

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Señorita1 skrev:

Enig. Har ikke sett eller snakket med han siden fredag morgen. han var ute til to i natt og la seg på sofaen. jeg og sønnen gikk ut for å leke tidlig...han sov...jeg sendte sms og sa at det hadde vørt hyggelig om han ville være med. han svarte at han skulle dra bort...jeg ringte å spurte hva han skulle og han sa han skulle gå tur. Jeg spurte når han kom hjem....det visste han ikke....Jeg sa når tebker du at du har tid til å være med oss. Etter tirsdagens samtale tenker jeg at det ikke er helt urimelig å være sammen som familie. Og at du bare drar i vei uten å si ifra er også lite greit mener jeg. 

Han: Vi kan kanskje finne på noe mandag, tirsdag eller kanskje i morgen

Jeg: Hva mener du kanskje?

Han: Jeg vet ikke hva som skjer i kveld eller i morgen. Så vi får se.

Meg: Unskyld? Behandler du familien din som en ekstra plan? Hvis du ikke finner på noe annet SÅ kan du være med oss. Vi har hverken sett eller snakket med deg på to dager hvis du ikke kommer hjem før sent i dag også. Da er det vel ikke for meget å be om at du VELGER å være med familien din i morgen?

Han: Jeg går på skole. jeg må kansjje gjøre skoleting.

jeg: Ok. så hvis du har skole å gjøre i morgen kunne du vært med familien din idag da, for idag skql du jo ikke gjøre skoleting. og jeg går også fulltid på skole, men man er med familien sin OGSÅ. Spesielt når du ikke hadde skole fredag, men var borte hele dagen OG gikk ut. I tillegg er du borte hele lørdag også, som ikke er skolerelatert. begge dager uten å si noe om det før jeg spør eller inviterer til noe annet. du er en del av en familie. ikke et one man show.

han: sier ifra hva som skjer når jeg kommer til byen.....det er kanskje 5 timer siden...ikke hørt noe. 

Jeg har svart deg tidligere i tråden. Eier du boligen, eller står leilighet dere leier i ditt navn? I så fall hadde jeg pakket kofferten hans og bedt ham komme og hente sakene sine.

Han der har null respekt for deg, og han er så umoden at du aldri - ALDRI - kan endre ham. Han vil ikke endre seg, han vil leve slik han vil. Når du forteller at han går på skole så går jeg ut fra at han også delvis lever på deg?

Denne mannen hadde jeg ikke kastet bort én ekstra dag med.

Send ham en melding om at han får hente sakene sine.

Du kan aldri vinne noen argumentasjoner med denne mannen, for han bryr seg virkelig ikke om det du sier. Du kan aldri ressonere fornuftig med ham, for han gidder ikke bry seg.

Få en slutt på elendigheten. Ta de grepene du må ta for å bli kvitt ham. Jo før jo heller. Han tror tydeligvis at han har deg i sin hule hånd siden han tør gjøre som han nå gjør. Han forventer ikke at du skal ta ansvar for livet ditt, at du ikke lar deg kontrollere/manipulere av ham. Så overrask ham - krev at han flytter ut! Har han delt på husleie/lån så finnes det regler du må forholde deg til. Men om du eier eller leiekontrakt står i ditt navn er det lettere, da gir du ham en skriftlig oppsigelse, gjerne både i brevs form og på mail. Om han ikke har betalt for bolig, da kan du vel mer eller mindre kaste ham ut på dagen.

Ikke finn deg i mer dritt fra han som helt tydelig ikke bryr seg om deg eller barnet ditt!

Anonymkode: 92c73...d00

[Gjest Señorita1]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har svart deg tidligere i tråden. Eier du boligen, eller står leilighet dere leier i ditt navn? I så fall hadde jeg pakket kofferten hans og bedt ham komme og hente sakene sine.

Han der har null respekt for deg, og han er så umoden at du aldri - ALDRI - kan endre ham. Han vil ikke endre seg, han vil leve slik han vil. Når du forteller at han går på skole så går jeg ut fra at han også delvis lever på deg?

Denne mannen hadde jeg ikke kastet bort én ekstra dag med.

Send ham en melding om at han får hente sakene sine.

Du kan aldri vinne noen argumentasjoner med denne mannen, for han bryr seg virkelig ikke om det du sier. Du kan aldri ressonere fornuftig med ham, for han gidder ikke bry seg.

Få en slutt på elendigheten. Ta de grepene du må ta for å bli kvitt ham. Jo før jo heller. Han tror tydeligvis at han har deg i sin hule hånd siden han tør gjøre som han nå gjør. Han forventer ikke at du skal ta ansvar for livet ditt, at du ikke lar deg kontrollere/manipulere av ham. Så overrask ham - krev at han flytter ut! Har han delt på husleie/lån så finnes det regler du må forholde deg til. Men om du eier eller leiekontrakt står i ditt navn er det lettere, da gir du ham en skriftlig oppsigelse, gjerne både i brevs form og på mail. Om han ikke har betalt for bolig, da kan du vel mer eller mindre kaste ham ut på dagen.

Ikke finn deg i mer dritt fra han som helt tydelig ikke bryr seg om deg eller barnet ditt!

Anonymkode: 92c73...d00

Nei. Han lever ikke på meg. Vi deler husleie, men kontralten er i mitt navn.

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Señorita1 skrev:

Enig. Har ikke sett eller snakket med han siden fredag morgen. han var ute til to i natt og la seg på sofaen. jeg og sønnen gikk ut for å leke tidlig...han sov...jeg sendte sms og sa at det hadde vørt hyggelig om han ville være med. han svarte at han skulle dra bort...jeg ringte å spurte hva han skulle og han sa han skulle gå tur. Jeg spurte når han kom hjem....det visste han ikke....Jeg sa når tebker du at du har tid til å være med oss. Etter tirsdagens samtale tenker jeg at det ikke er helt urimelig å være sammen som familie. Og at du bare drar i vei uten å si ifra er også lite greit mener jeg. 

Han: Vi kan kanskje finne på noe mandag, tirsdag eller kanskje i morgen

Jeg: Hva mener du kanskje?

Han: Jeg vet ikke hva som skjer i kveld eller i morgen. Så vi får se.

Meg: Unskyld? Behandler du familien din som en ekstra plan? Hvis du ikke finner på noe annet SÅ kan du være med oss. Vi har hverken sett eller snakket med deg på to dager hvis du ikke kommer hjem før sent i dag også. Da er det vel ikke for meget å be om at du VELGER å være med familien din i morgen?

Han: Jeg går på skole. jeg må kansjje gjøre skoleting.

jeg: Ok. så hvis du har skole å gjøre i morgen kunne du vært med familien din idag da, for idag skql du jo ikke gjøre skoleting. og jeg går også fulltid på skole, men man er med familien sin OGSÅ. Spesielt når du ikke hadde skole fredag, men var borte hele dagen OG gikk ut. I tillegg er du borte hele lørdag også, som ikke er skolerelatert. begge dager uten å si noe om det før jeg spør eller inviterer til noe annet. du er en del av en familie. ikke et one man show.

han: sier ifra hva som skjer når jeg kommer til byen.....det er kanskje 5 timer siden...ikke hørt noe. 

...ungdomsskolen da eller?! (Utifra oppførselen hans og dømme) 

Nei, kjære deg, både du og din sønn fortjener så mye bedre en dette. 

Heier på deg 💪🏼

Anonymkode: 1b079...970

[Gjest Antarctica]

Herregud, han driter jo i dere. Avslutt mens du kan.

[Gjest Señorita1]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

...ungdomsskolen da eller?! (Utifra oppførselen hans og dømme) 

Nei, kjære deg, både du og din sønn fortjener så mye bedre en dette. 

Heier på deg 💪🏼

Anonymkode: 1b079...970

hahaha. Master...

[Anonym bruker]

På 14.9.2017 den 23.22, Señorita1 skrev:

Jeg prøvdee igjen og jeg spurte hvis vi hadde fått barn ville du oppført deg annerledes med det barnet fordisu ville følt deg mer conected?

 

han: Ja. Fordi med din sønn må jeg lære meg å bli connected med et barn av eget blod er jeg det automatisk. 

jeg: jeg kan godt forstå at man kan føle annerledes for et biologisk og et stebarn. men måten man responderer på handler ikke om biologi, men common sense.

så sa jeg at den forklaringen han ville gitt sin egen sønn (som over), den samme fortjener min sønn fordi det er common sense og handler ikke om connection. Og da sa han noe sånn som at jammen min sønn er jo bare to år. da svarte jeg at det ikke spiller noen rolle, sånt skjønner faktisk de også. og det handler om emosjonsregulering, sette ord på følelser så de kan lære seg åsette ord på sine.

 

så ble han dritsur og sa at jeg angrep han og beskyldte han for å være jævlig mot sønnen min. og at han aldri ville snakke om dette temaet igjen og sa: du får aldri snakke om dette temaet igjen

Okai! Jeg hadde faktisk dumpa han på flekken! Han sier at dersom dere får barn sammen så er din sønn uansett annenrangs og fortjener ikke samme behandling som hans ekte barn. 

Selvfølgelig vil man for det meste kanskje føle sterkere for egne barn enn andres, men hadde min samboer oppført seg sånn mot min 2årige nevø så hadde jeg fortalt at noen som er så egoistisk og så manglende sosiale antenner kan jeg ikke være sammen med. En forventer ikke at 2år gamle barn skal ta hensyn til de voksne, det er på trynet! 

Han er en forvokst tenåring som forventet at du og verden rundt ham skal danse etter hans pipe så fort han har en dårlig dag. I lengden blir det slik at du og sønnen din går på tå og prøver å please denne mannen fordi han muligens er en hyggelig fyr når verden danser etter hans pipe. Han setter seg selv foran en toåring han bor med. 

Anonymkode: a5c1e...724

[Gjest Señorita1]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Okai! Jeg hadde faktisk dumpa han på flekken! Han sier at dersom dere får barn sammen så er din sønn uansett annenrangs og fortjener ikke samme behandling som hans ekte barn. 

Selvfølgelig vil man for det meste kanskje føle sterkere for egne barn enn andres, men hadde min samboer oppført seg sånn mot min 2årige nevø så hadde jeg fortalt at noen som er så egoistisk og så manglende sosiale antenner kan jeg ikke være sammen med. En forventer ikke at 2år gamle barn skal ta hensyn til de voksne, det er på trynet! 

Han er en forvokst tenåring som forventet at du og verden rundt ham skal danse etter hans pipe så fort han har en dårlig dag. I lengden blir det slik at du og sønnen din går på tå og prøver å please denne mannen fordi han muligens er en hyggelig fyr når verden danser etter hans pipe. Han setter seg selv foran en toåring han bor med. 

Anonymkode: a5c1e...724

Ja. Enig. Jeg har ingen problemer med at man føler det annerledes for egne barn. Men at man GJØR det samme. Sett bortsett fra ting som bør være tilpasset grunnet alder da. Han mener nemlig at fordi han ikke føler det samme kan han heller ikke behandle dem likt (som i forhold til det denne saken handler om)

[Anonym bruker]

1 time siden, Señorita1 skrev:

Ja. Enig. Jeg har ingen problemer med at man føler det annerledes for egne barn. Men at man GJØR det samme. Sett bortsett fra ting som bør være tilpasset grunnet alder da. Han mener nemlig at fordi han ikke føler det samme kan han heller ikke behandle dem likt (som i forhold til det denne saken handler om)

På tide å ta ut søppela... Navnet ditt står i kontrakten, pakk sakene hans og si at han ikke er velkommen. 

Forresten: se for deg at du hadde forskjell ehandlte hans barn og din sønn på den måten. Regner med ham hadde ment at du skulle ha morsfølelse, passet på, lekt og underholdt på linje med sin egen unge...

Anonymkode: a5c1e...724

[Gjest Señorita1]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

På tide å ta ut søppela... Navnet ditt står i kontrakten, pakk sakene hans og si at han ikke er velkommen. 

Forresten: se for deg at du hadde forskjell ehandlte hans barn og din sønn på den måten. Regner med ham hadde ment at du skulle ha morsfølelse, passet på, lekt og underholdt på linje med sin egen unge...

Anonymkode: a5c1e...724

japp. det har du nok rett i

[Fru Banderas]

Jeg beklager å si det samme som flere over, og ikke tro at dette er din feil eller at du ikke fortjener bedre eller noe sånt, men det er virkelig sant at han har dere som en plan b. Sikkert ikke hver dag osv., du er sikkert hans prioritet innimellom og sønnen din har det sikkert veldig fint sammen med ham innimellom, og det er klart det er lov å ha et liv utenom familien også, men ikke på denne måten.

"Jeg får se om jeg får vært noe med dere" - nei vet du hva. Har man legitime planer, eller rett og slett behov for en time-out, noe alle kan ha, så kommuniserer man det på en skikkelig måte. Han gir jo bare fullstendig faen!

Du forsøker å være rasjonell, snakke til fornuft, få ham til å forstå osv., men han responderer ikke på det i det hele tatt. Og det er et valg han tar, fordi han er furt som en liten unge og klarer ikke ta seg skikkelig sammen, viser ingen tegn på et snev av selvinnsikt, og det vil hverken du eller sønnen din ha. Det vil alltid være deres feil, og han har rett til å være en forbanna kuk dust når det passer ham.

Endret 16. september 2017 av Fru Banderas

[Anonym bruker]

Har han kommet hjem?

Anonymkode: ad5df...86f

[Anonym bruker]

4 timer siden, Señorita1 skrev:

Nei. Han lever ikke på meg. Vi deler husleie, men kontralten er i mitt navn.

Bra kontrakten står på deg. Da gir du ham en skriftlig oppsigelse i dag. Prøv deg på at han må flytte innen utgangen av måneden, kan hende du da blir kvitt ham raskt. Hvis han krangler på det, sjekk det formelle rundt det, om du må gi ham en måned ekstra. Men hvis dere to ikke har noen enighet mellom dere på leieforholdet så tror jeg du bør få ham ut ganske raskt.

Sett deg ned og skriv nå. Du bærer på en dødvekt som bare vil ødelegge deg og barnet ditt. Du må få ham fort unna barnet ditt, for slik han holder på er skadelig for ditt barns psyke. Og for din.

 

Anonymkode: 92c73...d00

[Mumua]

Dump tosken. Livet er fort kort til å kaste bort på umodne drittunger når man er mor. Du får det mye bedre uten han, det får barnet ditt og.

[Gjest Señorita1]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har han kommet hjem?

Anonymkode:

Han kom hjem 18.30. Sa i hvertfall hei til barnet. Bare vært stille hele tiden siden. i 19.30 da barnet hadde sovnet måtte jeg gå i butikken. Før jeg gikk spurte jeg om det var noe han ville ha fra butikken. svarte bare nei. Kom tilbake. Satt meg ned og strikket. rundt 20.30 tok han bare på seg klærne og gikk. jeg spurte hvor han skulle men han svarte ikke noe... (kanskje han ikke hørte). Da han kom tilbake hadde han kjøpt seg take away. Dekka på bordet, henta seg PC og hodetelefoner. satt seg ned å spiste og så på serie. Så tenkte jeg at det var dårlig gjort at han ikle spurte om jeg ville ha noe...i det minste for å være høflig. Så jeg sa:

Jeg: Hva spiser du? 
Han (høres irritert ut): Bare grønnsaker og ris.
Meg: Åja...hvorfor spurte du ikke om jeg ville ha noe?
Han: Figured you took care of yourself svarer han med en frekk tone.
Jeg: Eh ok. Jeg spurte deg da jeg gikk i butikken. Høflig å spørre. Så følte jeg meg skikkelig lei meg, nedverdiget og sint og gikk inn på soverommet for å strikke.

plutselig braser han inn. Legger med brå bevegelse en liten boks med 8-biters sushi på magen min og roper: Hvis du fortsetter å tenke det verste om meg, får du reevaluere dette forholdet. Så SMALT han igjen døra. Det er en rekke problemer også med dette:

- Han har valgt å være borte, i ordets mange betydbinger, nesten 2 dager.
- Han ble sur på meg for noe han åpenbart burde håndtert bedre (situasjonen med barnet på torsdag)
- Ved at han sier: hvis du tror det verste om meg (som indikerer at han ikke tenker at han har gjort noe feil, men det er noe galt med meg) så mener han fremdeles han ikke har gjort noe galt.
- At han tenker at det er helt i orden å værte borte i to dager uten NOE kommunikasjon for deretter å oppføre seg sånn som han gjorde nå i kveld for å manipulere meg til å få dårlig samvittighet....er ikke greit.

Og i alvorlighetebs navn...jeg skal faktisk ta han på ordet å revurdere forholdet. Det er greit å være sibt og lei, men det er ikke greit å oppføre seg som han nå gjør. 

 

Han viser trekk som er svært urovekkende og manipulerende. Den nærmeste termen jeg kommer på er noe kalt gaslighting. 

 

At han vpger å prøve og få meg til å føle meg dårlig. Den gamle meg ville gjort det, men ikke mer. Så her sitter jeg.  lamslått med sushiboks på magen. hanhar ikke kommet tilbake igjen etter han smalt døra.

[Gjest Señorita1]

3 minutter siden, Señorita1 skrev:

Han kom hjem 18.30. Sa i hvertfall hei til barnet. Bare vært stille hele tiden siden. i 19.30 da barnet hadde sovnet måtte jeg gå i butikken. Før jeg gikk spurte jeg om det var noe han ville ha fra butikken. svarte bare nei. Kom tilbake. Satt meg ned og strikket. rundt 20.30 tok han bare på seg klærne og gikk. jeg spurte hvor han skulle men han svarte ikke noe... (kanskje han ikke hørte). Da han kom tilbake hadde han kjøpt seg take away. Dekka på bordet, henta seg PC og hodetelefoner. satt seg ned å spiste og så på serie. Så tenkte jeg at det var dårlig gjort at han ikle spurte om jeg ville ha noe...i det minste for å være høflig. Så jeg sa:

Jeg: Hva spiser du? 
Han (høres irritert ut): Bare grønnsaker og ris.
Meg: Åja...hvorfor spurte du ikke om jeg ville ha noe?
Han: Figured you took care of yourself svarer han med en frekk tone.
Jeg: Eh ok. Jeg spurte deg da jeg gikk i butikken. Høflig å spørre. Så følte jeg meg skikkelig lei meg, nedverdiget og sint og gikk inn på soverommet for å strikke.

plutselig braser han inn. Legger med brå bevegelse en liten boks med 8-biters sushi på magen min og roper: Hvis du fortsetter å tenke det verste om meg, får du reevaluere dette forholdet. Så SMALT han igjen døra. Det er en rekke problemer også med dette:

- Han har valgt å være borte, i ordets mange betydbinger, nesten 2 dager.
- Han ble sur på meg for noe han åpenbart burde håndtert bedre (situasjonen med barnet på torsdag)
- Ved at han sier: hvis du tror det verste om meg (som indikerer at han ikke tenker at han har gjort noe feil, men det er noe galt med meg) så mener han fremdeles han ikke har gjort noe galt.
- At han tenker at det er helt i orden å værte borte i to dager uten NOE kommunikasjon for deretter å oppføre seg sånn som han gjorde nå i kveld for å manipulere meg til å få dårlig samvittighet....er ikke greit.

Og i alvorlighetebs navn...jeg skal faktisk ta han på ordet å revurdere forholdet. Det er greit å være sibt og lei, men det er ikke greit å oppføre seg som han nå gjør. 

 

Han viser trekk som er svært urovekkende og manipulerende. Den nærmeste termen jeg kommer på er noe kalt gaslighting. 

 

At han vpger å prøve og få meg til å føle meg dårlig. Den gamle meg ville gjort det, men ikke mer. Så her sitter jeg.  lamslått med sushiboks på magen. hanhar ikke kommet tilbake igjen etter han smalt døra.

Vi har krangla høylytt før, men han har aldri vært sånn. Er ikke redd for at han skal gjøre meg noe, men jeg kjenner på at jeg er nervøs for å gå ut på rommet (må på do). 

[Anonym bruker]

Ta ham på ordet og gjør det NÅ, rett etter han ba deg revurdere forholdet. Si at dette ikke fungerer lenger og at du regner med at han finner seg et annet sted å bo og at du er ute innen 1. oktober.

Han virker ikke helt stabil. Er du redd han kan finne på noe så informer en venninne eller noen nær deg slik at de f.eks. kan sjekke at du har det bra en halvtime etter du har snakket med dem.

Anonymkode: 92c73...d00

[Gjest Señorita1]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ta ham på ordet og gjør det NÅ, rett etter han ba deg revurdere forholdet. Si at dette ikke fungerer lenger og at du regner med at han finner seg et annet sted å bo og at du er ute innen 1. oktober.

Han virker ikke helt stabil. Er du redd han kan finne på noe så informer en venninne eller noen nær deg slik at de f.eks. kan sjekke at du har det bra en halvtime etter du har snakket med dem.

Anonymkode: 92c73...d00

ja. han kom inn på soverommet for å hente dyne og pute....sa ingenting, men jeg tok meg selv i å skvette.

[Gjest Antarctica]

Han skjuler noe. Få ham ut, eller få ham på banen.