Veldig ugreit mener jeg...overdriver jeg?

[Gjest Señorita1]

Jeg har en samboer og en sønn på 2 år (som ikke er hans). De to har et godt forhold. Han har sin egen sønn, som bor i et annet land.

Nå er det jo selvsagt slik at alle og en hver kan ha en skikkelig dårlig dag, også ovenfor barna. Det jeg mener er viktig, er å si for eksempel: I dag er jeg litt lei meg så derfor ser jeg litt trist ut (for eksempel), men så gjør man likevel det man skal gjennom dagen og er til stede, fysisk og mental for barna. Å sette ord på følelser mener jeg er viktig for at vel, barna skal få en knagg å henge det på og for at de skal skjønne at ja, også mammaer og pappaer kan ha en dårlig dag. Selv ovenfor partner mener jeg slikt er viktig. Har man hatt en skikkelig ræva dag, så tenker jeg at man bør si: ah, idag har jeg en dårlig dag som gjør meg i litt dårlig humør, jeg bare trenger litt tid for meg selv (for eksempel).

Samboer hadde hatt en dårlig dag pga noe økonomiske nyheter. Og jeg kan godt forstå at han ble frustrert. Dette var tidlig på dagen. Jeg kom hjem senere på dagen etter å ha hentet poden i barnehagen. Han sitter i sofa med hodetelefoner og pc. Sønnen min løper bort og sier hei...han svarer med et kort hei, og ser såvidt på han og tar ikke av seg hodetelefonene en gang. Som voksen hadde jeg også syntes det var irriterende, og en to åring har enda mindre forutsetning for å forstå det som skjer. Under middagen spiste han, men gravde bare i tallerkenen og så ned. Sønnen min fortalte om noe fra bhg og sa navnet til samboer. Han så ikke en gang opp på han og sa bare: mhm.... Etter mat satt han seg på kjøkkenet med hodetelefoner og pc. da det var en halvtime til sønnen skulle legge seg, gikk samtalen ca slik:

Jeg: Har du tid til å være litt med oss de siste 30 min før han legger seg.
Han: Jeg er her
Jeg: Du er her fysisk, men du er ikke her mentalt. Du sitter her og sier ingenting, med hodetelefoner og pc og singalene du sender ut virker avvisende. Selvom det også føles ubehagelig for meg, kan jeg forstå hvorfor. Sønnen min klarer ikke det. Du har heller ikke med ordene dine prøvd å forklare at du føler deg litt trist i dag.
Han: Jeg prøver ikke å straffe han heller da..
Jeg: Nei, det vet jeg. Og nettopp derfor må man prøve å anstrenge seg litt. Jeg bare bare om en halvtime. Et barn har ingen forutsetning for å forstå din avvisende fremtoning. Og fordi det ikke er hans feil, kan du jo være vennlig og imøtekommende mot han. Hvis du hadde hatt den samme dårlig dagen og du hadde vært med din sønn hadde du også da gjort det samme. Gitt han korte svar, satt på deg hodetelefoner og sett på serier?
Han: Nei, for han er sønnen min. Det er annerledes.
Jeg: Hvorfor?
Han: Fordi han er mitt blod
Meg: Vet du hva, når det kommer til slik tematikk, så spiller det ingen rolle. Jeg forventer faktisk at du oppfører deg på samme måte ovenfor begge når du har en dårlig dag. 

Jeg kan forstå at det ikker ER det samme med biologiske barn og stebarn. Men vanlig folkeskikk, mener jeg faktisk ikke bør være forskjellig. Da er det faktisk bedre å si: jeg føler ikke at jeg må anstrenge meg like mye for et stebarn som jeg må for et biologisk. Selv er jeg adoptert, så jeg har ikke noe biologisk (bortsett fra sønnen), men folk oppfører seg da for det. Jeg gav sambo en klem for å spørre om det var noe jeg kunne gjøre, fikk bare et grynt tilbake. Monkey see monkey do...sønnen min gav han også en klem, men han bare hadde armene ned og gav ingenting tilbake. Det er ikke sånn er min måte er riktig eller at jeg aldri feiler, men signalene han sender til barnet er jeg ikke spesielt glad i. Oppfører jeg meg sånn mot sambo sier han ofte: ooooook..., who died?Er du sur på meg? Også forklarer jeg da at jeg har en dårlig dag og beklager for at jeg oppfører meg kort. Hvis det er responsen han kommer med når noen er på samme måte mot han, hvordan forventer han at en to åring skal forstå?

For sambo er dette et mønster. Jeg er voksen og kan på en annen måte "tåle" og forstå at han trekker seg unna og er avvisende selv om det ikke er meg han er sur på. Da svarer han meg også kort, er litt skarp i tonen osv. Men han gjør det samme med min sønn, og jeg liker det dårlig. Når det kommer til den type tematikk syntes jeg ikke det er for mye for langt å oppføre seg på samme måte som man ville gjort med sitt eget. Da vi var med sønnen hans i sommer, hadde jeg og sambo kranglet tidligere. Jeg var i ræva humør, men det er vel ikke sønnen han sitt problem. Jeg snakket med sønnen, lekte på lekeplassen var glad, han lærte meg noen spill på i paden, var både fysisk og mentalt til stede. Eget barn eller ei. Er det virkelig så mye forlangt? Overdriver jeg....Føler nesten at jeg underdriver. Vil bare si at han er veldig flink med sønnen min ellers....og at de kommer godt overnes. Men det virker som han tenker at han ikke "trenger" å gjøre ditten eller datten når han har en dårlig dag. Ikke greit

 

[Anonym bruker]

Du overdriver ikke, dette er veldig ugreit. Det er ugreit at han ikke klarer å ta seg sammen og se barnet behov selv om han er i dårlig humør. Men det mest ugreie er den greia med at hans egen sønn er hans blod, den oppfatningen kan føre til enda større problemer senere. Jeg tror du må snakke skikkelig med han om akkurat det, evt få hjelp på familievernkontoret. 

Anonymkode: 2ad47...40e

[Anonym bruker]

Høres ut som en veldig ung fyr.

Anonymkode: 835f8...34d

[Gjest Señorita1]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Høres ut som en veldig ung fyr.

Anonymkode: 835f8...34d

Han er 31...

[Anonym bruker]

Du overdriver ikke. Sønnen din er heldig som har deg som er så bevist kommunikasjon med han.

Samboeren derimot sitter og furter i en alder av 31år?! Jeeezzz... Man tar seg sammen forran barna. -Gjerne være ærlig på følelser (jeg gråt forran 5åringen istad jeg, og forklarte at jeg var sliten og det var ikke hans skyld), men så tar man seg sammen til etter at de har lagt seg. 

Furting er så turn of 🙄

Anonymkode: 1b079...970

[Gjest Señorita1]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du overdriver ikke. Sønnen din er heldig som har deg som er så bevist kommunikasjon med han.

Samboeren derimot sitter og furter i en alder av 31år?! Jeeezzz... Man tar seg sammen forran barna. -Gjerne være ærlig på følelser (jeg gråt forran 5åringen istad jeg, og forklarte at jeg var sliten og det var ikke hans skyld), men så tar man seg sammen til etter at de har lagt seg. 

Furting er så turn of 🙄

Anonymkode: 1b079...970

Enig. Å være lei seg, sint, frustrert and what not er alle, og det må være greit, også foran barn, men forklar dem det. Voksne er jo også korte og kjipe mot hverandre av og til og "vi alle" vet hvor kjipt det kan være å føle på en awkward stemning nr den andre er grinete og ikke en gang vet hvorfor, barn har langt mindre forutsetninger for å forstå. Hvis han er så furt at han ikke føler for å kommunisere, selv ikke å "fake it till you make it" ovenfor barnet, er det bedre at han går ut. Går seg en tur eller noe.

[Love my kidz]

Fy søren for en dårlig oppførsel! Jeg blir sint på din og lille uskyldige guttens vegne. Dette sier meg at mannen din ikke har gått inn i forholdet med full aksept av barnet ditt. Tomme ord i så fall. Fortsett å fortell ham at sånn vil du ikke godta flere ganger. 

[Gjest Señorita1]

1 minutt siden, Love my kidz skrev:

Fy søren for en dårlig oppførsel! Jeg blir sint på din og lille uskyldige guttens vegne. Dette sier meg at mannen din ikke har gått inn i forholdet med full aksept av barnet ditt. Tomme ord i så fall. Fortsett å fortell ham at sånn vil du ikke godta flere ganger. 

Ja. Jeg er enig. Og han sier (sønnen) "Komme *navn* sitte sofa"...Vi har laget ny sofa ute på terrassen og sønnen elsker å være der. Men sambo var så opptatt av seg selv at han ikke hørte så jeg måtte si: hallo...han snakker til deg.

[KellyTaylor]

Der ga du svaret på hvorfor man IKKE skal flytte sammen med mannfolk etter kort tid!

[Gjest Señorita1]

3 minutter siden, Pæddan skrev:

Der ga du svaret på hvorfor man IKKE skal flytte sammen med mannfolk etter kort tid!

Hvordan vet du hvor lenge vi har vært sammen og hvor lenge han har kjent sønnen min? Det vet du ikke. Hva er kort tid tenker du siden du allerede vet hvor lenge vi har vært sammen og hvor lenge sønnen min har kjent han?

[KellyTaylor]

Aner ikke jeg hvor kort tid dere har kjent hverandre, men det vitner om altfor kort tid etter hva du skriver i hovedinnlegget. Sønnen din er 2 år og han er ikke far til dette barnet. Skjønner ikke den iveren etter å flytte sammen med disse mannskreka når man har barn?

[Anonym bruker]

Du høres utrolig slitsom ut...

Anonymkode: f5a20...cf8

[Gjest Señorita1]

1 minutt siden, Pæddan skrev:

Aner ikke jeg hvor kort tid dere har kjent hverandre, men det vitner om altfor kort tid etter hva du skriver i hovedinnlegget. Sønnen din er 2 år og han er ikke far til dette barnet. Skjønner ikke den iveren etter å flytte sammen med disse mannskreka når man har barn?

Mannevond?

[Gjest Señorita1]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du høres utrolig slitsom ut...

Anonymkode: f5a20...cf8

Helt greit å være uenig, men det er langt mer fruktbart å komme med et eksempel på hva du ville tenkt, gjort eller evt. ikke gjort...

[KellyTaylor]

1 minutt siden, Señorita1 skrev:

Mannevond?

Absolutt ikke. Men stiller meg undrende til både kvinner og menn som bare MÅ flytte sammen etter kort tid. Hva med å leve hver for seg til man er sikker på hverandre? Unger skal ha det stabilt, og har dessverre vært vitne til at menn byttes ut fortere enn man kjøper seg sko.

Hiv heller ut det mannfolket, kjøp deg en kosebamse, dildo og nyt livet. Og det før sønnen din blir merket for livet av den gjøken av en mann som du jatter om.

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Señorita1 skrev:

Han er 31...

Ærlig talt. Hvis han skal surmule og furte over dårlige nyheter på den måten der HVER gang noe skjer så har han jo et problem. For en barnslig oppførsel. 

Anonymkode: e16f0...11f

[Anonym bruker]

Slutt nå å hakke på folk, det hjelper ikke HI at folk kritiserer at hun bor sammen med denne mannen.  Det er da ikke garantert at man blir skikkelig kjent førr man flytter sammen, noen ting oppdages rett og slett ikke før situasjonene oppstår. 

Anonymkode: 2ad47...40e

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke fortsatt å bo sammen med en mann som mener han ikke trenger å behandle sønnen din bra hvis han selv har en dårlig dag, en mann som mener han vil oppføre seg rundt sitt eget barn, men ikke så lenge det "bare" er ditt barn, Hi. Med det sier han også at han anser ditt barn som noe han bare må akseptere, men som han ikke trenger bry seg om.

Helt ærlig, en mann du ikke har barn med og som er slik mot sønnen din - du sier jo at dette er et mønster hos samboer, så det har tydeligvis skjedd mange ganger før - det er ikke en mann du bør fortsette å leve sammen med. I så fall velger du samboeren foran din sønns psykiske helse i fremtiden. Din samboer avviser din sønn og sier med klar handling til gutten at han ikke bryr seg, at han ikke er noe verdt. Og du godtar det om du fortsetter sammen med denne mannen.

IKKE bli gravid med denne mannen, han vil aldri akseptere din gutt fra før fullt ut!

Normalt ville jeg sagt at du bør prøve familievernkontoret, men de holdningene han har er tydelig så grunnleggende for ham at jeg ikke hadde orket.

Anonymkode: 92c73...d00

[Anonym bruker]

Hvis dette er et mønster hos ham, syns jeg du skal revurdere forholdet. En stefar har MYE MAKT i et lite barns liv. Små barn skal ikke måtte øve seg på å trippe på tå rundt voksne og avlese deres humørsvingninger. 

Jeg har bodd med ikke mindre enn to sånne. Og mine barn har det absolutt best når de får lov å forholde seg til voksne med god relasjonskompetanse. Det du beskriver er ikke greit, og gutten vet faktisk ikke hvem som er hvem sitt "blod". 

Anonymkode: b4afb...26c

[Gjest Señorita1]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis dette er et mønster hos ham, syns jeg du skal revurdere forholdet. En stefar har MYE MAKT i et lite barns liv. Små barn skal ikke måtte øve seg på å trippe på tå rundt voksne og avlese deres humørsvingninger. 

Jeg har bodd med ikke mindre enn to sånne. Og mine barn har det absolutt best når de får lov å forholde seg til voksne med god relasjonskompetanse. Det du beskriver er ikke greit, og gutten vet faktisk ikke hvem som er hvem sitt "blod". 

Anonymkode: b4afb...26c

Prøvde å snakke med han nå. Nevnte faktisk det siste du skrev. Da sa han at men blod er forskjellig og at det spiller en rolle og jeg spurte igjen hva han ville gjort om det var sønnen hans. Da sa han at det er blod desuten er han eldre (6år) så da hadde han forklart at: du. pappa har en dårlig dag i dag. da sa jeg at det burde han sagt til min sønn også. Bare ikke det med pappa da. så sa han: Ja jeg prøvde å hjelpe han å ta på buksa, men han ville ikke... også sa jeg at: når vi kommer inn døra han sier hei..og du sier: hei...med litt mutt stemme mens du fortsetter å ha på hodetelefonene ogser på pc sender ikke det gode signaler. da sa han noe sånt som: jeg tar ikke av meg hodetelefonene. da tar jeg de ikke av neste gang. jeg må få ha de på selvom jeg snakker med han.

 

jeg sa: det er litt som nårdu har en samtale med noen som holder på med mobilen hele samtalen. Det er ikke så koselig og en får ikke noens fulle oppmerksomhet.

 

 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Señorita1 skrev:

Prøvde å snakke med han nå. Nevnte faktisk det siste du skrev. Da sa han at men blod er forskjellig og at det spiller en rolle og jeg spurte igjen hva han ville gjort om det var sønnen hans. Da sa han at det er blod desuten er han eldre (6år) så da hadde han forklart at: du. pappa har en dårlig dag i dag. da sa jeg at det burde han sagt til min sønn også. Bare ikke det med pappa da. så sa han: Ja jeg prøvde å hjelpe han å ta på buksa, men han ville ikke... også sa jeg at: når vi kommer inn døra han sier hei..og du sier: hei...med litt mutt stemme mens du fortsetter å ha på hodetelefonene ogser på pc sender ikke det gode signaler. da sa han noe sånt som: jeg tar ikke av meg hodetelefonene. da tar jeg de ikke av neste gang. jeg må få ha de på selvom jeg snakker med han.

 

jeg sa: det er litt som nårdu har en samtale med noen som holder på med mobilen hele samtalen. Det er ikke så koselig og en får ikke noens fulle oppmerksomhet.

 

Han høres ut som en guttunge. Mulig han har gode sider også som du setter pris på, men han er ikke bra for gutten din - og det er DET som bør være prioriteten din!

Anonymkode: 92c73...d00

[Gjest Señorita1]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han høres ut som en guttunge. Mulig han har gode sider også som du setter pris på, men han er ikke bra for gutten din - og det er DET som bør være prioriteten din!

Anonymkode: 92c73...d00

Jeg prøvdee igjen og jeg spurte hvis vi hadde fått barn ville du oppført deg annerledes med det barnet fordisu ville følt deg mer conected?

 

han: Ja. Fordi med din sønn må jeg lære meg å bli connected med et barn av eget blod er jeg det automatisk. 

jeg: jeg kan godt forstå at man kan føle annerledes for et biologisk og et stebarn. men måten man responderer på handler ikke om biologi, men common sense.

så sa jeg at den forklaringen han ville gitt sin egen sønn (som over), den samme fortjener min sønn fordi det er common sense og handler ikke om connection. Og da sa han noe sånn som at jammen min sønn er jo bare to år. da svarte jeg at det ikke spiller noen rolle, sånt skjønner faktisk de også. og det handler om emosjonsregulering, sette ord på følelser så de kan lære seg åsette ord på sine.

 

så ble han dritsur og sa at jeg angrep han og beskyldte han for å være jævlig mot sønnen min. og at han aldri ville snakke om dette temaet igjen og sa: du får aldri snakke om dette temaet igjen

[Gjest Señorita1]

Så nå er han drit forbanna på meg. skal love at han ikke klarer å fake it till he makes it ovenfor sønnen min de nærmeste dagene....en av oss får gjøre det...så får bli med. han skjønner vel ikke at vår krangel har ikke noe med sønnen min å gjøre.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Señorita1 skrev:

Jeg prøvdee igjen og jeg spurte hvis vi hadde fått barn ville du oppført deg annerledes med det barnet fordisu ville følt deg mer conected?

han: Ja. Fordi med din sønn må jeg lære meg å bli connected med et barn av eget blod er jeg det automatisk. 

jeg: jeg kan godt forstå at man kan føle annerledes for et biologisk og et stebarn. men måten man responderer på handler ikke om biologi, men common sense.

så sa jeg at den forklaringen han ville gitt sin egen sønn (som over), den samme fortjener min sønn fordi det er common sense og handler ikke om connection. Og da sa han noe sånn som at jammen min sønn er jo bare to år. da svarte jeg at det ikke spiller noen rolle, sånt skjønner faktisk de også. og det handler om emosjonsregulering, sette ord på følelser så de kan lære seg åsette ord på sine.

så ble han dritsur og sa at jeg angrep han og beskyldte han for å være jævlig mot sønnen min. og at han aldri ville snakke om dette temaet igjen og sa: du får aldri snakke om dette temaet igjen

Og der viste han enda mer negativt ved seg selv.

Han sier nå at du aldri får lov til å snakke om dette temaet igjen. Dvs. du skal kun snakke om ting han vil snakke om, han tar null selvkritikk, han har ikke noe ønske om å gjøre sitt beste for gutten din. Når han sier dette og så blir "dritforbanna" på deg og du vet av erfaring at han nå blir sur i dagevis, da viser han også en kontrollerende side ved seg selv, og en veldig umoden side.

Dette er et forhold som mest trolig er dødsdømt. Har du spurt ham om han er villig til å være med i parterapi? Jeg hadde, som tidligere skrevet, ikke orket det med en mann som han (og enda mer beviser han det med det siste du skriver), men om du vil så er det jo en mulighet om han selv er motivert for det også. Bare pass på at du ikke fortsetter å bo for lenge med denne mannen om det ikke skjer store endringer og han selv ser problemet og sin rolle i det. Jo lenger tid sønnen din må bo med en som avvsier ham på den måten, jo større risiko er det for at han får skadet selvbildet sitt.

Hva tenker du selv om fremtiden med denne mannen?

Anonymkode: 92c73...d00

[the amazing spidermamma]

Altså, dette handler ikke om å være 'connected', men om å behandle folk med respekt. Man oppfører seg ikke som en furten unge, verken mot toåringer eller andre. 

Det er ikke greit, og han kan da ikke nekte deg å ta det opp.