Har dere regler på vennebesøk?

[Anonym bruker]

17 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Her er du inne på noe, vi har pga at vi også har ett barn med utfordringer lært barna empati . Snakket masse om hvordan møte barn og voksne som sliter. Dette har da ført til at barnet mitt godtar mer og har mer tolmodighet enn mange andre barn. Han er også vandt til atypisk oppførsel og takler det fint. Det er da også slik at grensen går ett sted, nå har gutten min fått nok. Det begynte å vise seg for en stund siden da gutten min trakk seg unna barnet som kom på besøk unner besøket. De lekte liksom på siden av hverandre , og barnet mitt ble stille og ville først ikke snakke om det . En dag spørr han meg; hvorfor er det JEG som alltid MÅ leke med ....? Da kom alt , han var skikkelig lei seg og fortvilet. Slik skal det jo ikke være! De er som sagt ikke venner heller. Jeg føler vi har strukket oss langt i denne situasjonen ; vi har prøvd å være i dialog med mor om avtalte leketidspunkt , det fungerer ikke. Vi har vært i dialog ang oppførsel til barnet , fungerer ikke. Vi har snakket med bv, skole, SFO da vi hadde det osv osv... Alle forstår at situasjonen er vanskelig men lite håndfast å ta tak i. Nå når barnet mitt selv får bestemme så vil han ha lekekamerater på besøk igjen og er mye gladere . Hi

Joda. Vi vil alle helst bare være sammen med de vi liker og de vi fungerer godt med. 

Mine barn foretrekker også selvfølgelig barna uten utfordringer og diagnoser. Så de blir så glade når vi lar de bestemme selv og de kan velge seg de som forstår sosiale koder best og som de har best samspill med. Det er jo disse som er barnas venner.  Da synes vi ikke at det er så farlig med " de andre". Enig med deg HI.

Anonymkode: 3e4b8...1cc

[Anonym bruker]

Så, dere damer her inne.. Sier dere ALLTID ja når familie/venner/bekjente spør om å finne på noe? Det tviler jeg på.

Jeg syns godt at man kan si at det ikke passer i ny og ne. Barn må jo lære seg dette også tenker jeg. 

Anonymkode: fc3d9...bcf

[Anonym bruker]

Er ungene inne får de bestemme litt hvem de vil leke med, er de ute i gata må de leke med de som er der. Men, de må si ja til å leke med noen de ikke vil leke med hele tiden innimellom. Dette er ikke noe som har skjedd ofte, men hadde ett barn som ringte på ti ganger hver dag, jeg sa til ungene at en gang i uka måtte de si ja. Ungene ville ikke ha barnet inne, så da sa ungene at de kunne bli med ut istede. Dette barnet gikk veldig raskt videre, for å være ute ville det ikke. 

Ett annet barn har jeg sagt til ungene at de må spørre om lov til å ta med hjem. Jeg ble sliten når det barnet var her, så å ha det her hver dag i mange timer orket jeg ikke. Hun var høyt og lavt, ødela, rota i våre ting, voldelig og uhøflig. Helt greit med besøk innimellom, men da var det greit vi hadde tid til å passe litt på for det måtte vi. 

Anonymkode: 2eaf1...9d3

[Anonym bruker]

14 timer siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Barnet det dreier seg om her kommer hit hver eneste dag... det førte til at mitt barn aldri fikk leke alene med sine venner. Når barnet er her må også leken overvåkes og jeg føler ikke det er min oppgave å oppdra andre barn . Har som sagt prøvd å komme i dialog med mor... flere ganger . Forrige gang barnet var her tok barnet for seg av jordbærene vi skulle ha til dessert . Mange sånne eksempler og jeg er lei... hi

Vet du hva.. Du MÅ ikke si ja til dette barnet hver eneste dag. Det går jo utover ditt eget barn. Han er jo heldig som får komme over si to dager i uka. Det må da være lov til å si at det ikke passer! Sukk. Man er ikke en dårlig person for det altså. 

Anonymkode: fc3d9...bcf

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Vet du hva.. Du MÅ ikke si ja til dette barnet hver eneste dag. Det går jo utover ditt eget barn. Han er jo heldig som får komme over si to dager i uka. Det må da være lov til å si at det ikke passer! Sukk. Man er ikke en dårlig person for det altså. 

Anonymkode: fc3d9...bcf

Jeg er ikke krass mot deg HI hehe 🌼Jeg blir bare så oppgitt over hvordan det har blitt. Må be HELE klassen i bursdag. Må ha venner hjem hver dag. 

Anonymkode: fc3d9...bcf

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener, men selv prøver jeg å tenke motsatt. Sønnen min har en gutt i klassen som gjør dumme ting. Har har ødelagt spinneren til min sønn med vilje og har også kastet min sønns sko ut i sjøen på en tur de var på. 

Min sønn var veldig fortvilet over dette, men jeg sa at: "Tenk så vondt den gutten må ha det inni seg når han kan gjøre slike ting" Jeg sa også at det er lurt å gi sånne barn litt ekstra kjærlighet. Derfor inviterte vi han hit på lørdag for en drømmedag med lørdagsgodt, spilling, hopping på trampoline, pizzalaging osv.. Det var nesten rørende å se hvor glad han var og hvor fint han oppførte seg hele tiden. 

Nå er han også her og de skal gå til skolen sammen. 

Slike barn har vanskelig for å nå inn til kjernen av seg selv og gjør derfor dumme ting. Litt ekstra kjærlighet løser opp og får dem til å skinne. 😊

 

 

Anonymkode: 6df0e...15a

[Anonym bruker]

Jeg har gått til det skritt å «utestenge» et søskenpar fra hagen vår. Etter utallige episoder med spytting, lugging, sparking osv når noe går dem imot har jeg sagt at skal de være hos oss må foreldrene bli med og følge med, jeg har ikke kapasitet. Resten av ungene i gata leker fint uten oppsyn. Foreldrene er blodfornærma, tydelig de ser det som min jobb å være barnevakt slik at de kan få pause fra pøblene. Vel, det plager meg minimalt.

Senest i forrige uke måtte begge barna til legevakt etter å ha kranglet hjemme.

Anonymkode: 4d043...10a

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så, dere damer her inne.. Sier dere ALLTID ja når familie/venner/bekjente spør om å finne på noe? Det tviler jeg på.

Jeg syns godt at man kan si at det ikke passer i ny og ne. Barn må jo lære seg dette også tenker jeg. 

Anonymkode: fc3d9...bcf

Det er jeg helt enig i. Det er lov til å si nei. Trenger ikke ha noe grunn en gang. 

Anonymkode: f78a5...a6e

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg veldig godt, HI. Det er ikke gutten din sitt ansvar alene å ta seg av de svake. Det er helt greit å leke med alle så lenge byrden fordeles, men det gjør den sjelden av seg selv og da må man ta noen grep.

Jeg har selv en jente som er snill som dagen er lang. Dette fører til at hun blir "fanget" av de som faller litt utenfor sosialt og ikke får lov til å være med de som egentlig er hennes venninner. Vi prøver å lære henne å si nei. De sliter henne fullstendig ut, og det kan vi ikke godta. Hun får derfor styre dette selv, men vi prater mye om hvordan man kan gjøre det og fortsatt være grei. Vi får heldigvis god hjelp fra skolen i vår situasjon, til å holde disse jentene borte fra min.

Anonymkode: 78b28...645

[Anonym bruker]

DERFOR har jeg gjort så bevisste valg på å oppdra ungene mine skikkelig, jeg er ikke interessert i å oppdra barn på en måte som gjør at ingen vil ha de på besøk eller de er med de fordi de "må og det er snilt". Jeg vil heller ikke at mine barn skal være en god anledning for andre barn å øve empati.

At foreldre som driter i å få ungene sine til å oppføre seg ikke innser at barnet er det som taper på det fatter jeg ikke.

Anonymkode: ed4ee...e0c

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har gått til det skritt å «utestenge» et søskenpar fra hagen vår. Etter utallige episoder med spytting, lugging, sparking osv når noe går dem imot har jeg sagt at skal de være hos oss må foreldrene bli med og følge med, jeg har ikke kapasitet. Resten av ungene i gata leker fint uten oppsyn. Foreldrene er blodfornærma, tydelig de ser det som min jobb å være barnevakt slik at de kan få pause fra pøblene. Vel, det plager meg minimalt.

Senest i forrige uke måtte begge barna til legevakt etter å ha kranglet hjemme.

Anonymkode: 4d043...10a

Jeg sliter slik med hva jeg skal si til foreldre i slike situasjoner, hva gjorde du og hva sa de?

Anonymkode: ed4ee...e0c

[mamma til adhd gutt<3]

Hele situasjonen er så vanskelig ... på ett tidspunkt hadde sønnen min koblet fra ringeklokken fordi han ikke ville høre når det ringte på. Heldigvis forstår skolen problemet og gjør det de kan for å la sønnen min få en pause fra dette barnet. Jeg håper virkelig at barnet og barnets mor får hjelpen de behøver. Hi

[Anonym bruker]

Jeg synes det er trist å se hvordan jeg tolker det mange av dere skriver.. Verden er jo ikke svart/hvit. Man kan sette grenser for seg selv og barnet uten å bedrive systematisk utestenging. Ikke rart det er masse mobbing i samfunnet,når man hele tiden skal heve seg over andre som sliter og har utfordringer i sin hverdag. 

Klart det er ingen som skal ta på seg hele og fulle ansvaret for alle de "svake" i samfunnet, men dersom alle gjorde "litt" så er det utrolig hva som kan komme ut av det for den det gjelder, egne barn og seg selv. Alle har en verdi, og den verdien er unik og stor. Er det ingen som ser dette, fordi man bare har full fokus på seg og sitt?

Med det sagt så skal man jo selvølgelig beskytte barnet sitt dersom det er en mulighet for at de kan komme til skade, da kan man forvente mer av foreldrene, og dersom de ikke er villig til å stille opp så må man jo vurdere om barnet kan komme. Alle småbarnsfamilier har knapt med tid...

Synes likevel det er trist å se hvor kalde mange er. Det er snakk om barn, et liv og det å skape et sundt miljø! Kanskje må barnet ditt forholde seg til dette barnet når det blir større, kan hende at det ikke blir bare positivit for ditt barn dersom dette barnet utagerer på en negativ måte... Her handler det om å tenke langsiktig og helhetlig, og ta hensyn til det medmenneskelige! Herlighet... Stakkars barn!

 

Anonymkode: ba092...c19

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det er trist å se hvordan jeg tolker det mange av dere skriver.. Verden er jo ikke svart/hvit. Man kan sette grenser for seg selv og barnet uten å bedrive systematisk utestenging. Ikke rart det er masse mobbing i samfunnet,når man hele tiden skal heve seg over andre som sliter og har utfordringer i sin hverdag. 

Klart det er ingen som skal ta på seg hele og fulle ansvaret for alle de "svake" i samfunnet, men dersom alle gjorde "litt" så er det utrolig hva som kan komme ut av det for den det gjelder, egne barn og seg selv. Alle har en verdi, og den verdien er unik og stor. Er det ingen som ser dette, fordi man bare har full fokus på seg og sitt?

Med det sagt så skal man jo selvølgelig beskytte barnet sitt dersom det er en mulighet for at de kan komme til skade, da kan man forvente mer av foreldrene, og dersom de ikke er villig til å stille opp så må man jo vurdere om barnet kan komme. Alle småbarnsfamilier har knapt med tid...

Synes likevel det er trist å se hvor kalde mange er. Det er snakk om barn, et liv og det å skape et sundt miljø! Kanskje må barnet ditt forholde seg til dette barnet når det blir større, kan hende at det ikke blir bare positivit for ditt barn dersom dette barnet utagerer på en negativ måte... Her handler det om å tenke langsiktig og helhetlig, og ta hensyn til det medmenneskelige! Herlighet... Stakkars barn!

 

Anonymkode: ba092...c19

Jeg tenker omvendt fra deg. Om dette hadde vært et sjenert stille barn som slet litt med de sosiale kodene er det rett å inkludere, men et barn som mobber, slår og plager andre har GODT av å lære konsekvensene av oppførselen,nemlig at andre ikke ønsker en på besøk. Å mobbe og plage andre men likevel få godene av at mobbeofrene ikke får si nei gjør at barnet bare blir verre. Om en gjentatte ganger har fotfulgt barnet og prøvd å veilede til ingen nytte er det bedre at barnet får vite at "når du klarer å være her uten å slå, spytte og mobbe er du velkommen igjen".

Anonymkode: ed4ee...e0c

[Anonym bruker]

Det er en vanskelig balansegang, for ingen skal utestenges og man har et ansvar for også å strekke ut en hånd til de som sliter, men samtidig kan man ikke pålegge sitt eget velfungerende barn å være støttekontakt for de som sliter.

Har vært oppe i samme problemstilling selv, og jeg er jo nødt til å la min sønn utvikle seg, danne vennskap med likesinnede osv uten å alltid måtte inkludere han som ikke passer inn og som ingen vil være sammen med. Men samtidig føler man jo med både den vanskeligstilte ungen og foreldrene hans og sørger for at han blir invitert og får være med på ting han også, men ikke hver gang.

Problemet er at det ikke er nok, han selv og foreldrene forventer å alltid bli invitert med, og lager et helvete når det ikke skjer.

Fordi jeg har sørget for at min sønn inkuderer denne gutten av og til, inviterer han og er grei med han, så har min sønn da blitt sett på som en venn av denne gutten og hans foreldre. Når da min sønn gjør ting sammen med andre venner, venner som han er mer på samme nivå med, så blir gutten som har noe diagnoser og er veldig umoden selvfølgelig lei seg, men jeg kan jo ikke si til min sønn at han alltid skal ta seg av han.

Resultatet er da at jeg har hatt rasende foreldre på døra her som har skjelt meg ut fordi min sønn har gjort ting sammen med andre venner uten å invitere denne gutten med, disse foreldrene har ringt til andre foreldre og sagt at min sønn utestenger deres sønn osv. De har null forståelse for at deres gutt som ligger minst 2-3 år bak de andre i modenhet ikke blir en likeverdig venn som alltid kan være med.

Min sønn føler han ble straffet for å være grei med han, for da ble det forventet at han alltid skulle ha han med. Det er virkelig ikke så lett bestandig.

Anonymkode: c981e...623

[mamma til adhd gutt<3]

I en slik situasjon er det på en måte ingen rette svar... vi har landet på denne løsningen etter utallige forsøk på i inkludere , tilrettelegge og veilede. Skal det kunne fungere må mor på banen og det er hun ikke idag. Hi

[Anonym bruker]

Ja har det , de får ikke lov til og utestenge noen, hvis det kommer flere og er noe de ikke leker med så får de heller si at det ikke passer, vil ikke at noen skal føle seg stengt ute, for mellomste her ble det en god stund,selvom det har ordet seg nå. de er 14,12, 11,5 og 3,5 år ,de 2 miste er jo ikke så mye ute da,de leker mest seg i mellom

Anonymkode: 6674b...a88

[mamma til adhd gutt<3]

Vi ønsker jo heller ikke å utestenge noen, ingen ønsker vel det? Det er sikkert svært vanskelig for nevnte barn , men det kan ikke trumfe mitt barns ve og vel . Hi 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Vi ønsker jo heller ikke å utestenge noen, ingen ønsker vel det? Det er sikkert svært vanskelig for nevnte barn , men det kan ikke trumfe mitt barns ve og vel . Hi 

skjønner den  men da er det bedre og si at det ikke passer

Anonymkode: 6674b...a88

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det er trist å se hvordan jeg tolker det mange av dere skriver.. Verden er jo ikke svart/hvit. Man kan sette grenser for seg selv og barnet uten å bedrive systematisk utestenging. Ikke rart det er masse mobbing i samfunnet,når man hele tiden skal heve seg over andre som sliter og har utfordringer i sin hverdag. 

Klart det er ingen som skal ta på seg hele og fulle ansvaret for alle de "svake" i samfunnet, men dersom alle gjorde "litt" så er det utrolig hva som kan komme ut av det for den det gjelder, egne barn og seg selv. Alle har en verdi, og den verdien er unik og stor. Er det ingen som ser dette, fordi man bare har full fokus på seg og sitt?

Med det sagt så skal man jo selvølgelig beskytte barnet sitt dersom det er en mulighet for at de kan komme til skade, da kan man forvente mer av foreldrene, og dersom de ikke er villig til å stille opp så må man jo vurdere om barnet kan komme. Alle småbarnsfamilier har knapt med tid...

Synes likevel det er trist å se hvor kalde mange er. Det er snakk om barn, et liv og det å skape et sundt miljø! Kanskje må barnet ditt forholde seg til dette barnet når det blir større, kan hende at det ikke blir bare positivit for ditt barn dersom dette barnet utagerer på en negativ måte... Her handler det om å tenke langsiktig og helhetlig, og ta hensyn til det medmenneskelige! Herlighet... Stakkars barn!

 

Anonymkode: ba092...c19

Jeg skulle ønske det var slik at det gikk an å gi litt. Men slik er det ikke, gir du lillefingeren forsvinner hele hånda. Har du sluppet til pøblene en gang er de på døra 24/7, og du har foreldrene på telefonen hele tida. Aldri for å tilby våre å komme på besøk, men for å dumpe ungene her. Ikke at det betyr noe i oraksis, våre unger vil ikke dit, men det er noe med holdningen deres. Og når de får et høflig nei blir det bråk. Både fra voksne og barn.

Jeg hadde kunnet leve med å måtte forfølge ungene en ettermiddag nå og da, og da mot mine barns vilje da disse barna ikke akkurat bringer fram gode følelser, men ikke når jeg blir straffet med masing fra foreldre og barn i ukesvis som «takk». Og dessuten er det dyrt å erstatte alt det som blir ødelagt ved besøk. 

Og ja, barnervernet er inne i bildet. Bare for å komme spørsmålet i forkjøpet..

Anonymkode: 4d043...10a

[mamma til adhd gutt<3]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skulle ønske det var slik at det gikk an å gi litt. Men slik er det ikke, gir du lillefingeren forsvinner hele hånda. Har du sluppet til pøblene en gang er de på døra 24/7, og du har foreldrene på telefonen hele tida. Aldri for å tilby våre å komme på besøk, men for å dumpe ungene her. Ikke at det betyr noe i oraksis, våre unger vil ikke dit, men det er noe med holdningen deres. Og når de får et høflig nei blir det bråk. Både fra voksne og barn.

Jeg hadde kunnet leve med å måtte forfølge ungene en ettermiddag nå og da, og da mot mine barns vilje da disse barna ikke akkurat bringer fram gode følelser, men ikke når jeg blir straffet med masing fra foreldre og barn i ukesvis som «takk». Og dessuten er det dyrt å erstatte alt det som blir ødelagt ved besøk. 

Og ja, barnervernet er inne i bildet. Bare for å komme spørsmålet i forkjøpet..

Anonymkode: 4d043...10a

Samme her... moren i bildet her blir veldig forbannet over det hun kaller utestenging av sitt barn ... hi

[Iiiiik]

1 time siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Vi ønsker jo heller ikke å utestenge noen, ingen ønsker vel det? Det er sikkert svært vanskelig for nevnte barn , men det kan ikke trumfe mitt barns ve og vel . Hi 

Men allikevel er det det du gjør. Det er mulig det er riktig for dere, men da synes jeg du kan stå for det. "For mitt barn er det viktig at dette barnet aldri kommer hit, så derfor får barnet mitt faktisk bestemme dette". Jeg er ikke enig i vurderingen, særlig ikke hvis det stemmer at det uønskete barnet ikke har voksne som ivaretar det, men det er helt fair å bestemme i eget hus. 

[mamma til adhd gutt<3]

1 time siden, Iiiiik skrev:

Men allikevel er det det du gjør. Det er mulig det er riktig for dere, men da synes jeg du kan stå for det. "For mitt barn er det viktig at dette barnet aldri kommer hit, så derfor får barnet mitt faktisk bestemme dette". Jeg er ikke enig i vurderingen, særlig ikke hvis det stemmer at det uønskete barnet ikke har voksne som ivaretar det, men det er helt fair å bestemme i eget hus. 

Vi er kommet dit vi er pga at alle andre tiltak ikke nytter. Vi kan ikke presse på vennskap eller la små barn bli støttekontakt for andre barn . Hadde det funket med dialog med hjemmet hadde saken vært annerledes . Tenk dere selv hvordan det hadde vært hvis ett barn deres barn ikke ønsker leke med kommer hver dag på døren, ringer på døra flere ganger daglig og noen ganger til og med følger med når dit barn kommer hjem fra skolen og så i samme sekund er på døra. Prøvde med å avtale faste tider, feks etter 4 .. dette funker ikke da barnet ikke har SFO og ifølge mor kjeder seg. ( mitt har heller ikke SFO) så prøvde vi si at hos oss er det lekser og middag først og etter det kan ungene leke,  barnet kom like herlig på døra. (En lang periode gikk barnet rett inn uten å ringe på). Vi føler oss rett og slett overvåket. Barnet har også så avikende oppførsel at en voksen til en hver tid må følge med. Jeg vet det er synd på barnet , men både mitt barn og jeg har fått nok. Forståelse og empati går bare så langt ... hi

[Anonym bruker]

12 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Vi er kommet dit vi er pga at alle andre tiltak ikke nytter. Vi kan ikke presse på vennskap eller la små barn bli støttekontakt for andre barn . Hadde det funket med dialog med hjemmet hadde saken vært annerledes . Tenk dere selv hvordan det hadde vært hvis ett barn deres barn ikke ønsker leke med kommer hver dag på døren, ringer på døra flere ganger daglig og noen ganger til og med følger med når dit barn kommer hjem fra skolen og så i samme sekund er på døra. Prøvde med å avtale faste tider, feks etter 4 .. dette funker ikke da barnet ikke har SFO og ifølge mor kjeder seg. ( mitt har heller ikke SFO) så prøvde vi si at hos oss er det lekser og middag først og etter det kan ungene leke,  barnet kom like herlig på døra. (En lang periode gikk barnet rett inn uten å ringe på). Vi føler oss rett og slett overvåket. Barnet har også så avikende oppførsel at en voksen til en hver tid må følge med. Jeg vet det er synd på barnet , men både mitt barn og jeg har fått nok. Forståelse og empati går bare så langt ... hi

Jeg tror ikke det er noen som ikke forstår at dette både er slitsomt og frustrerende.

Men jeg sier som jeg skrev tidligere - da bør du i det minste ta kontakt med barnevernet og fortelle om denne utviklingen. Fortell alt dere har forsøkt mtp. grenser uten at det fungerer. Fortell bv at disse grensene også er formidler til mor, men heller ikke hun tar hensyn til dem. Fortell dem at det nå har gått så langt at ditt barn heller velger å være alene fremfor å være sammen med dette barnet og at dette ikke går lenger. Fortell dem at mor har reagert med ukonstruktivt sinne nå som dere har sagt barnet ikke kan komme til dere mer. Fortell alt dree har forsøk mtp. å få til avtaler med mor, men at mor ikke er interessert i å finne løsninger.

Barnevernet TRENGER slike konkrete og konstruktive tilbakemeldinger fra de som ser barn og mor.

Om du opprettholder beslutningen om å utestenge dette barnet så ta i hvert fall kontakt med barnevernet slik at de kan få helt konkrete tilbakemeldinger om hva som skjer med dette barnet. For barnets skyld!

Anonymkode: 6c3cd...8ff

[mamma til adhd gutt<3]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror ikke det er noen som ikke forstår at dette både er slitsomt og frustrerende.

Men jeg sier som jeg skrev tidligere - da bør du i det minste ta kontakt med barnevernet og fortelle om denne utviklingen. Fortell alt dere har forsøkt mtp. grenser uten at det fungerer. Fortell bv at disse grensene også er formidler til mor, men heller ikke hun tar hensyn til dem. Fortell dem at det nå har gått så langt at ditt barn heller velger å være alene fremfor å være sammen med dette barnet og at dette ikke går lenger. Fortell dem at mor har reagert med ukonstruktivt sinne nå som dere har sagt barnet ikke kan komme til dere mer. Fortell alt dree har forsøk mtp. å få til avtaler med mor, men at mor ikke er interessert i å finne løsninger.

Barnevernet TRENGER slike konkrete og konstruktive tilbakemeldinger fra de som ser barn og mor.

Om du opprettholder beslutningen om å utestenge dette barnet så ta i hvert fall kontakt med barnevernet slik at de kan få helt konkrete tilbakemeldinger om hva som skjer med dette barnet. For barnets skyld!

Anonymkode: 6c3cd...8ff

Jeg har snakket med bv og barnets mor vet at jeg snakker med dem. Hi