Har dere regler på vennebesøk?

[mamma til adhd gutt<3]

Får deres barn selv bestemme om de vil eller ikke vil leke med de som kommer på døra? Her i huset har vi noen som daglig kommer å spør etter barnet mitt for å leke, de er ikke særlig nære og har dårlig kjemi. Dette barnet har få venner og sliter med så mangt . Lenge har det vært praktisert at alle som ønsker får være med på leken, men det resulterte i at mitt barn ikke lenger ønsker besøk av noen fordi han ikke vil ha besøk av nevnte barn . Vi tok en lang prat og jeg sa at dersom han ikke vil leke med vedkommende når barnet kommer på døra er det Ok. Da skal han si at han ikke vil leke eller at han har andre planer dersom det er tilfelle. Nå har vi en gladere gutt som igjen vil ha besøk av sine venner. ( har selvsagt gitt beskjed om at på skolen må alle inkluderes og alle må være gode klassevenner) . Mammaen til dette barnet er nå rasende og hevder barnet blir holdt utenfor... Man kan da ikke tvinge barna til vennskap ? De er 4 klassinger 

[Anonym bruker]

Jeg synes at så langt det går at man skal prøve å få ungene til å inkludere alle, men selvfølgelig ikke hele tiden.. Hvis dette er et barn som går i samme klasse som min hadde jeg strukket meg ekstra langt for at alle skal skulle vært inkludert. Har du prøvd å finne grunnen til hvorfor dette barnet har få venner? Ville du tenkt at det var greit for andre foreldre å si det samme om ditt barn dersom det var ungen din som sleit? Er det noe dere eller de foreldrene kan jobbe med for at noe skal kunne bli bedre? Blir dette barnet mobbet og er gutten din med på å stenge det ute?

Her mener jeg det er mye å finne ut av før tar den beslutningen om at ungen "min" ikke behøver å leke med ungen "din". Jeg mener at alle voksne har ansvar for eget barns og andres barn sitt sosiale miljø og velferd. Mener også at det finnes middelveier.. som at "du ikke behøver å si ja, hver eneste gang", men avtale en mer eller mindre fast gang dette barnet også kan komme på besøk.

Jeg har hatt et barn som har blitt holdt utenfor. Han ble mobba og utfryst av de andre ungene i klassa. Han ble mobba fordi vi flyttet i fra en plass til en annen og ble derfor "ny".Pga av mentaliteten dit vi kom var så anerledes, forvandla gutten min seg fra å være utadvendt og glad til stille og inadvendt. Sammen med foreldrene i klassa (heldigvis for oss verdens beste foreldre) lå mye av årsaken i at sønnen min var så sjenert så han ikke turte å si sine egne meninger tydelig nok overfor dem andre. Dette gjorde han til et lett "hakkeoffer". Det ble jobbet i fra alle kanter for å få sønnen min mer integrert i klassa og på fritida, og nå har han det veldig bra.

Hadde din situasjon vært meg ville jeg ha vært sikkert på at jeg hadde gjort mitt for å komme til bunns i hvorfor sønnen min føler det slik, og jeg ville passe på at jeg hadde gjort mitt for at barn rundt alderen til mitt barn hadde det bra. Skjønner godt at moren er sint på deg hvis det ikke ligger mer bak enn dette. Ingen barn har vondt av å inkludere andre litt samt vise empati for andre barn og deres situasjon. Man skal bli voksen en dag også, og hvordan man blir gode snille voksne, starter som barn  

 

Anonymkode: ba092...c19

[Anonym bruker]

Så hvis din sønn har en venn å besøk og dette barnet som har få venner ringer på og spør om å få komme inn å leke så vil din sønn si nei. Og hvis det etterpå kommer et annet barn og ringer på så får dette barnet komme inn?

Sier ikke at din sønn skal være med dette barnet hele tiden, men noen ganger må det jo gå an å si ja ellers lærer du barnet ditt å holde andre barn utenfor og det er ikke greit

Anonymkode: cc295...101

[mamma til adhd gutt<3]

Nevnte barn går ikke i samme klasse som mitt barn, men omtrent på samme alder. Jeg tror ikke barnet blir mobbet , men sliter likevel sosialt. Sliter med sosiale koder og det er mangel på struktur hjemme. Forskjellige instanser er inne i familien . Det er slitsomt å ha barnet på besøk , barnet vil stadig styre lek og kan si og gjøre ting som ikke passer seg. Barnet kan feks gå å forsyne seg av mat uten å spørre. Barnet må med andre ord passes på. Veldig vanskelig med dialog med mor. ( prøvd mange ganger å snakke med henne) hi

[Anonym bruker]

Glemte å svare på spørsmålet ditt  Nei, vi har ingen spesielle regler på vennebesøk, annet enn at alle er velkommen hos oss så lenge vi er hjemme og har tid til besøk  

Ungene snakker veldig mye om forskjellige barn hjemme alt fra de bestevenner til de som er "vanskelig", og vi snakker veldig ofte om hvorfor noen unger kan være utfordrende og hva vi kan gjøre for at de skal ha det bra. Hos oss er alle likevel velkommen, har heller aldri stått i ditt dilemma sånn direkte, men dersom jeg gjør det vil jeg se etter andre løsninger først.

Anonymkode: ba092...c19

[Anonym bruker]

2 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Nevnte barn går ikke i samme klasse som mitt barn, men omtrent på samme alder. Jeg tror ikke barnet blir mobbet , men sliter likevel sosialt. Sliter med sosiale koder og det er mangel på struktur hjemme. Forskjellige instanser er inne i familien . Det er slitsomt å ha barnet på besøk , barnet vil stadig styre lek og kan si og gjøre ting som ikke passer seg. Barnet kan feks gå å forsyne seg av mat uten å spørre. Barnet må med andre ord passes på. Veldig vanskelig med dialog med mor. ( prøvd mange ganger å snakke med henne) hi

Jeg står likevel for det jeg skrev ovenfor.. Det finnes middelveier, og man må selvfølgelig sette grenser for besøket. Man får heller bare bli tydelig på at barnet må gå hjem dersom det ikke hører etter. Som foreldre mener jeg at man ikke bør eller kan godta systematisk utestegning av andre barn. Hvordan skal det bli for dette barnet når det blir større dersom alt dette barnet gjør bare blir umulig og vanskelig.

Anonymkode: ba092...c19

[Anonym bruker]

Ja. Kommer en vann på døra og blir avvist fordi min sønn ikke vil leke med han, kommer det ingen andre inn i hus heller den dagen. Alle eller ingen!

Man kan ikke utestenge enkelte barn. Tenk hvis han står utenfor å ser andre går inn? Blir avvist den ene dagen og får høre at 5 venner har vært der isteden!

Å hvordan fikk moren greie på dette? 

Anonymkode: 86c56...71c

[Anonym bruker]

Her er alle barn velkommen. Men det er ett barn, som barnet mitt kan nekte å slippe inn. Barnet er eldre, har flere diagnoser, og slår, kveler, drapstruer og er veldig voldelig av seg. Barnet mitt er redd for dette barnet. Og mor gjør en alt for dårlig jobb, med å passe på. Er nesten ett mirakel, at det barnet ikke har drept noen ennå. For det har vært nære på flere ganger. Og prater vi med mor, så sier hun bare at stakkars sønnen kan ikke noe for det. Han er nå 13 år.

 

Anonymkode: 8de31...6e8

[mamma til adhd gutt<3]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Kommer en vann på døra og blir avvist fordi min sønn ikke vil leke med han, kommer det ingen andre inn i hus heller den dagen. Alle eller ingen!

Man kan ikke utestenge enkelte barn. Tenk hvis han står utenfor å ser andre går inn? Blir avvist den ene dagen og får høre at 5 venner har vært der isteden!

Å hvordan fikk moren greie på dette? 

Anonymkode: 86c56...71c

Barnet det dreier seg om her kommer hit hver eneste dag... det førte til at mitt barn aldri fikk leke alene med sine venner. Når barnet er her må også leken overvåkes og jeg føler ikke det er min oppgave å oppdra andre barn . Har som sagt prøvd å komme i dialog med mor... flere ganger . Forrige gang barnet var her tok barnet for seg av jordbærene vi skulle ha til dessert . Mange sånne eksempler og jeg er lei... hi

[Anonym bruker]

11 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Barnet det dreier seg om her kommer hit hver eneste dag... det førte til at mitt barn aldri fikk leke alene med sine venner. Når barnet er her må også leken overvåkes og jeg føler ikke det er min oppgave å oppdra andre barn . Har som sagt prøvd å komme i dialog med mor... flere ganger . Forrige gang barnet var her tok barnet for seg av jordbærene vi skulle ha til dessert . Mange sånne eksempler og jeg er lei... hi

Skjønner deg veldig godt. Har et sånt nabobarn her også, og han får alltid komme inn, men han har blitt sendt i retur etter en stund mange ganger pga dårlig oppførsel. Hadde sønnen min sagt at han ikke ville leke med ham mer så vet jeg helt ærlig ikke hvor mye jeg hadde giddet å protestere... selv om det sikkert ville vært det rette å gjøre.

Anonymkode: 32f73...34c

[Anonym bruker]

Her er alle barn velkommen, bortsett fra ett. Barnet mobber, truer og er slem mot mitt barn. Barnet mitt skal ikke finne seg i å bli mobbet. Kan snakke om inkludering dagen lang, men skal man inkludere et barn på bekostning av ditt eget? Ikke her i heimen.

Anonymkode: 423b3...a5a

[mamma til adhd gutt<3]

Barnet mitt leker heller alene enn med dette barnet så det sier jo sitt. De er på ingen måte på nett og jeg føler meg som en gratis barnevakt når barnet er her. Siden mitt barn ikke vil leke med barnet og jeg ikke vil bruke min tid på å passe på barnet har jeg nå sagt stopp. Barnet mitt får nå velge selv. Hi

[Anonym bruker]

2 timer siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Får deres barn selv bestemme om de vil eller ikke vil leke med de som kommer på døra? Her i huset har vi noen som daglig kommer å spør etter barnet mitt for å leke, de er ikke særlig nære og har dårlig kjemi. Dette barnet har få venner og sliter med så mangt . Lenge har det vært praktisert at alle som ønsker får være med på leken, men det resulterte i at mitt barn ikke lenger ønsker besøk av noen fordi han ikke vil ha besøk av nevnte barn . Vi tok en lang prat og jeg sa at dersom han ikke vil leke med vedkommende når barnet kommer på døra er det Ok. Da skal han si at han ikke vil leke eller at han har andre planer dersom det er tilfelle. Nå har vi en gladere gutt som igjen vil ha besøk av sine venner. ( har selvsagt gitt beskjed om at på skolen må alle inkluderes og alle må være gode klassevenner) . Mammaen til dette barnet er nå rasende og hevder barnet blir holdt utenfor... Man kan da ikke tvinge barna til vennskap ? De er 4 klassinger 

Bare fordi ditt barn har få venner og sliter med så mangt gjør vel ikke at det er greit å utestenge de som vil komme på besøk? Kan jo kanskje få flere venner da og bli litt mer sosialisert? 

Anonymkode: 9b64d...724

[mamma til adhd gutt<3]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bare fordi ditt barn har få venner og sliter med så mangt gjør vel ikke at det er greit å utestenge de som vil komme på besøk? Kan jo kanskje få flere venner da og bli litt mer sosialisert? 

Anonymkode: 9b64d...724

Tror du bør lese det jeg skrev en gang til.hi

[pifi med tre nurk]

Skjønner det godt jeg hi, det er selvfølgelig ikke greit med systematisk utestenging i noen retning. Men mine barn skal slippe å være sammen med andre barn i sitt eget hjem som ikke er hyggelig mot dem. Særlig om dette er et dilemma hver eneste dag!jeg hadde blitt gal selv om et menneske jeg har null kjemi med og som ikke var noe hyggelig hadde forventet at jeg skulle henge med vedkommende hver dag etter jobb. 

Man skal lære barn inkludering og vennlighet - men også at man skal få stå opp for seg selv om man blir dårlig behandlet og at man i eget hjem faktisk skal ha det bra og at det er en trygg base hvor man kan være seg selv .

Endret 27. august 2017 av pifi med tre nurk

[Anonym bruker]

Var utydelig skrevet, og utifra alt du har skrevet før så rimte jo dette. Men han får vel lov å slippe alt han vil så hvorfor ikke dette også? Empati ligger vel ikke til familien uansett. 

Anonymkode: 9b64d...724

[Anonym bruker]

Tenker at om ungene kræsjer totalt, så bør man ikke tvinge de til å være med hverandre. Er ikke noe tema igrunn her i huset, for ungene trives med de som dukker opp på døra. Hadde jeg vert i din situasjon HI hadde jeg gjort det samme. Er jo ikke snakk om mobbing eller utestengelse. Avogtil klikker ikke jeg med folk heller, og da vil jeg helst unngå å omgås de. Er jo selvsagt høflig når jeg møter de likevel. 

Så lenge man prøver/har prøvd tenker jeg det er helt innenfor.

Anonymkode: fb5f2...dee

[mamma til adhd gutt<3]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Var utydelig skrevet, og utifra alt du har skrevet før så rimte jo dette. Men han får vel lov å slippe alt han vil så hvorfor ikke dette også? Empati ligger vel ikke til familien uansett. 

Anonymkode: 9b64d...724

For det første har jeg 2 barn , hvem dette gjelder kommer ikke frem i innlegget ! For det andre; empati? Mener du på ramme alvor at jeg skal tvinge mitt barn til å leke med ett barn han har null kjemi med hver eneste dag? Jeg har selvsagt full forståelse for at ting er vanskelig for barnet og familien , men det betyr ikke at mitt barn skal påtvinges vennskap eller at jeg skal være barnevakt . Hi

[Anonym bruker]

Jeg tenker at så lenge dette barnet kommer hver dag, så er det helt greit å si nei, selv om andre venner av ditt barn får komme på besøk. Så går det ann å si ja innimellom.

Hadde det vært mitt barn, så hadde jeg aldri forventet at barnet fikk ja hver dag det gikk på besøk. Det er da helt greit å si nei til barn som kommer på døra. Selv om barnet får ha andre besøk. Det må være lov for ditt barn å få leke med andre venner uten dette barnet også.

Anonymkode: bd8a2...f5e

[mamma til adhd gutt<3]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at så lenge dette barnet kommer hver dag, så er det helt greit å si nei, selv om andre venner av ditt barn får komme på besøk. Så går det ann å si ja innimellom.

Hadde det vært mitt barn, så hadde jeg aldri forventet at barnet fikk ja hver dag det gikk på besøk. Det er da helt greit å si nei til barn som kommer på døra. Selv om barnet får ha andre besøk. Det må være lov for ditt barn å få leke med andre venner uten dette barnet også.

Anonymkode: bd8a2...f5e

Nettopp det jeg tenker ja. Dersom barnet mitt en dag vil leke med barnet som ringer på hos oss så sier jo ikke jeg nei. Hi

[Anonym bruker]

Har hatt samme dilemma og gjorde som deg. Var heller ikke klassevenn, men barn i samme alder som langt fra var en lekekamerat mitt barn ville valgt. Barnet har mange utfordringer, og kunne bli fysisk utagerende, i tillegg til å bruke svært stygt språk. Kunne true om å drepe for deretter ringe på å kreve være sammen med mitt barn og hans venner. Jeg forsøkte å være inkluderende, men av hensyn til barnet mitt måtte jeg si stopp. I en periode gikk huset som hadde vært et naturlig samlingssted for gjengen over til å bli svært stille- vennene trakk seg unna da dette barnet dukket opp hver dag og ødela. Kunne skrevet en stil om dette da jeg var i dialog med både skole og andre foreldre, forsøkte hjelpe barnet etc men noen ganger sier det bære stopp. Barnet mitt var nok den eneste som ga barnet utallige sjanser og derfor kom han så ofte på døra her. Kanskje det er slik i deres situasjon også? At barnet merker at din sønn godtar mer enn andre f.eks? 

Anonymkode: a2136...02e

[Iiiiik]

Jeg skjønner egentlig at folk spør deg om empati, HI. Du har jo selv et barn som strever med noe, og som trenger hjelp med en del. Da burde du forstå hvordan det er å være mamma for denne andre også, som strever med noe, og som trenger hjelp med en del. Jeg personlig mener (som vanlig) at det finnes gråtoner i verden. Det finnes en mellomting mellom å slippe inn en gjest hver dag som gjør at andre barn ikke vil komme på besøk, og å nekte ham totalt. Det er ikke greit å la et barn styre selv om den andre får komme inn, da velger du i hvert fall at det er greit at dette barnet utestenges. Hvis du selv mener det er greit at andre utestenger dine barn, så kan du selvfølgelig gjøre det. 

Vi har regler for vennebesøk. Reglene er at hos oss gjelder reglene uansett, og at man starter med blanke ark ved neste anledning. Det er greit å si at i dag vil jeg ikke ha besøk, det er også greit å si at i dag har Petter og jeg en avtale. Det er ikke greit å alltid si nei til noen som strever, og det er ikke greit å si nei til Trine fordi "I dag har jeg lyst til å være alene", og en halvtime senere være sammen med Bente. 

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Her er alle barn velkommen. Men det er ett barn, som barnet mitt kan nekte å slippe inn. Barnet er eldre, har flere diagnoser, og slår, kveler, drapstruer og er veldig voldelig av seg. Barnet mitt er redd for dette barnet. Og mor gjør en alt for dårlig jobb, med å passe på. Er nesten ett mirakel, at det barnet ikke har drept noen ennå. For det har vært nære på flere ganger. Og prater vi med mor, så sier hun bare at stakkars sønnen kan ikke noe for det. Han er nå 13 år.

 

Anonymkode: 8de31...6e8

Og du har selvfølgelig meldt en bekymringsmelding til barnevernet om dette!?!

Anonymkode: 6c3cd...8ff

[Anonym bruker]

Her er jeg veldig enig med Iiiik.

Hvis et barn sliter så mye som dette barnet tydeligvis gjør, da ville jeg forsøkt å snakke med mor igjen. Dette er et barn som tydeligvis ikke får tydelig nok grenser hjemme. Da må andre hjelpe til. En ting er å kanskje ta en prat med barnevernet siden slike etater allerede er inne i bildet. Det er viktig at de får gode tilbakemeldinger fra de som ser barnet og mor i hverdagen. Fortell hvordan barnet er, at det er grenseløst. Fortell hvordan mor responderer når du forsøker å snakke med henne om barnets oppførsel.

Jeg synes du skal ta ett skritt tilbake, Hi, og tenke deg om en gang til. Som Iiiik påpekte har du selv barn med utfordringer. Kanskje dere kan finne et kompromiss som gjør at dette andre barnet som også har utfordringer kan få en sjanse. At hver dag blir for mye, det er greit. Men hva om du foreslår for mor at fremtidige besøk skal være planlagte. F.eks. at dine barn, dette barnet og to barn til, samt mor til dette kommer for å se en film sammen. Eller kanskje dere kan gå en tur i skogen sammen, eller noe helt annet. Men ting som dere voksne organiserer. Slikt gjør man jo likevel innimellom. Samtidig er det situasjoner hvor mor og du kan være med. Mor kan få observere sin gutt i samvær med andre, du kan sette grenser for alle barna, inkludert dette barnet der det er nødvendig, og du kan si fra til henne når barnet hennes gjør noe som er uakseptabelt. Da kan både mor og barn lære. Og fungerer ikke det, da kan du også gi en tilbakemelding til bv om dette.

Få alltid moren til barnet til å avtale lek med ditt barn på forhånd. Og også tidsrom. Og mor må være tilgjengelig for hvis barnet ikke respekterer reglene i ditt hus så vil det sendes hjem.

Om alle gjør slik som deg og det du lærer barnet ditt nå, HI, så vil dette andre barnet vokse opp i ensomhet. Fordi det ikke er ønsket noe sted. Hvordan skal dette barnet lære god sosial omgang om det aldri får en sjanse? Da er dette barnet med stor sannsynlighet allerede dømt til utenforskap resten av livet. Det er det ingen som tjener på.

Anonymkode: 6c3cd...8ff

[mamma til adhd gutt<3]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har hatt samme dilemma og gjorde som deg. Var heller ikke klassevenn, men barn i samme alder som langt fra var en lekekamerat mitt barn ville valgt. Barnet har mange utfordringer, og kunne bli fysisk utagerende, i tillegg til å bruke svært stygt språk. Kunne true om å drepe for deretter ringe på å kreve være sammen med mitt barn og hans venner. Jeg forsøkte å være inkluderende, men av hensyn til barnet mitt måtte jeg si stopp. I en periode gikk huset som hadde vært et naturlig samlingssted for gjengen over til å bli svært stille- vennene trakk seg unna da dette barnet dukket opp hver dag og ødela. Kunne skrevet en stil om dette da jeg var i dialog med både skole og andre foreldre, forsøkte hjelpe barnet etc men noen ganger sier det bære stopp. Barnet mitt var nok den eneste som ga barnet utallige sjanser og derfor kom han så ofte på døra her. Kanskje det er slik i deres situasjon også? At barnet merker at din sønn godtar mer enn andre f.eks? 

Anonymkode: a2136...02e

Her er du inne på noe, vi har pga at vi også har ett barn med utfordringer lært barna empati . Snakket masse om hvordan møte barn og voksne som sliter. Dette har da ført til at barnet mitt godtar mer og har mer tolmodighet enn mange andre barn. Han er også vandt til atypisk oppførsel og takler det fint. Det er da også slik at grensen går ett sted, nå har gutten min fått nok. Det begynte å vise seg for en stund siden da gutten min trakk seg unna barnet som kom på besøk unner besøket. De lekte liksom på siden av hverandre , og barnet mitt ble stille og ville først ikke snakke om det . En dag spørr han meg; hvorfor er det JEG som alltid MÅ leke med ....? Da kom alt , han var skikkelig lei seg og fortvilet. Slik skal det jo ikke være! De er som sagt ikke venner heller. Jeg føler vi har strukket oss langt i denne situasjonen ; vi har prøvd å være i dialog med mor om avtalte leketidspunkt , det fungerer ikke. Vi har vært i dialog ang oppførsel til barnet , fungerer ikke. Vi har snakket med bv, skole, SFO da vi hadde det osv osv... Alle forstår at situasjonen er vanskelig men lite håndfast å ta tak i. Nå når barnet mitt selv får bestemme så vil han ha lekekamerater på besøk igjen og er mye gladere . Hi