Livet mitt tar snart slutt

[Anonym bruker]

Tusen takk for så mange fine svar,  jeg sitter her og gråter av glede. Ser nesten ikke tastaturet og bokstavene gjennom alle tårene. 

Jeg bor langt nord i landet,  langt fra dere, men bare det å få vite at det finnes så gode mennesker betyr så mye for meg.   Tusen takk. 

Hi

Anonymkode: 99805...d95

[Roselilly]

Jeg bor på Østlandet, så dessverre for langt unna deg.

Du skrev at du ikke har hatt venner eller familie. Men som du ser i denne tråden så er det aldri for sent. Det er mange som gjerne støtter deg, mange som gjerne skulle vært der akkurat for deg, Hi. Deg!

Får du god nok oppfølging der du bor? Om du bor i nærheten av sykehuset du behandles på så kan du kanskje høre om det er noen av sykehusvennene (finnes på de fleste sykehus, har jeg inntrykk av) som kanskje ønsker å stille opp for deg og være der. Også en del sykehjem har besøksvenner, så kanskje en av de som er besøksvenn i kommunen har lyst å være der for deg. Det er ikke "ekte" familie, men det kan likevel være medmennesker som gir deg glede, trygghet og trøst, og som også har glede av å lære deg å kjenne.

Ikke vær redd for å be om hjelp, det finnes noen som ønsker å hjelpe deg der du bor. Du kan ta dette opp med lege, sykehussosionom, sykehusprest (du trenger ikke en gang være kristen, men prester er ofte gode å snakke med), det kan være kreft- eller psykiatrisk sykepleier i kommunen. Kan også tenkes Kreftforeningen har en støttegruppe der du bor eller noenlunde i nærheten. Frivillighetssentraler rundt omkring har også mange personer som mer enn gjerne stiller opp for andre. Samme gjelder Frelsesarmeen og Sanitetsforeningen. Kanhende du tenker at det er upersonlig, men det trenger det ikke være. Alle som er tilknyttet disse stedene er medmennesker, og jeg er sikker på at du kan finne en eller flere som ønsker å være der for deg. Kanskje du til og med kan annonsere etter reserveforeldre/-besteforeldre for den tiden du har igjen? Få avisen til å skrive om deg (du trenger ikke stå frem med navn om du ikke vil, bare be journalisten søke etter noen for deg). Det er mange muligheter, selv på mindre steder.

Ikke nøl med å strekke ut en hånd for hjelp, Hi. Om du skal gjøre det så er det nå!

Av oss som har svart deg i tråden her, ikke vær redd for å skrive en personlig melding heller - du ser at det er flere som vil tenke på deg og som bryr seg om nettopp deg <3

Klem

 

[Anonym bruker]

Jeg bor i Tromsø, og kan gjerne møte deg hvis det er her du bor! ❤️

Anonymkode: a2ed7...2e9

[Nullstress;)]

Bor langt unna deg, men om du vil kan vi jo være brev-venner, som man var i "gamle-dager" ♥

Jeg har ikke opplevd alt det grusomme du har, men jeg har opplevd en del vondt i barndommen og jeg satt ved siden av mamma da hun døde av kreft. 

Så selv om jeg ikke kan relatere til nøyaktig samme problemet, har jeg vært i samme gate. 

Som du ser over her er det mange som ønsker å vie sin tid til deg.

Trist å lese at du har vært så ufattelig uheldig 😔

Men selv om tiden er knapp, kan mye av det du ønsker snu ♥

 

[Kyllingbein]

Hei. Så bra du skriver her.

Hvis du ønsker en venn, så stiller jeg gjerne opp. Jeg bor i nærheten av Hamar, men har bil så jeg/vi kan komme oss litt rundt hvis du ønsker det. Send meg en melding så tar jeg kontakt.

Jeg er i 30-årene. 

 

[Anonym bruker]

Kjære vene. Får helt vondt av deg. Klem ❤❤

Anonymkode: 9c701...c1e

[Anonym bruker]

Dette var vondt å lese😢 Håper resten av tiden du har igjen blir fin. Sender deg mange klemmer❤❤

Anonymkode: c4dac...25f

[Tovelov1]

Jeg har bekjente overalt i nord,hele Finnmark,min søster er der ofte og har familie i Hsmmerfest/Alta bla. Send meg gjerne en pm med hvor du bor ❤

[Annanym]

💜💚💙

God klem til deg! Jeg bor i Rogaland, så blir dessverre i lengste laget. Om du vil melde med meg, er du hjertelig velkommen til det! 

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for så mange fine svar,  jeg sitter her og gråter av glede. Ser nesten ikke tastaturet og bokstavene gjennom alle tårene. 

Jeg bor langt nord i landet,  langt fra dere, men bare det å få vite at det finnes så gode mennesker betyr så mye for meg.   Tusen takk. 

Hi

Anonymkode: 99805...d95

Jeg bor langt nord. Si hvor. Er det på noen måte innen rekkevidde så skal jeg finne deg.

Anonymkode: 779b0...fb3

[Anonym bruker]

Dette stakk i hjertet mitt. 

Ønsker deg alt godt den siste tiden. Håper om du ønsker det selv at du tar i mot noen av de som har skrevet til deg her inne at de også bor i nord. Og det er garantert fler enn de som har rukket å svare til nå. Tenk så godt å bare ha noen å prate med, dele de tyngste dagene med, eller ei hånd å holde i. 

Mange her som vil stille opp for deg. 

Jeg er også i andre enden av landet men sender deg varme tanker 💜

Anonymkode: f07a5...494

[Anonym bruker]

Jeg bor i Møre og Romsdal, og hvis det er i nærheten vil jeg gjerne treffe deg! Sender all positiv energi din vei, det fortjener du, virkelig

Anonymkode: 7294b...f0b

[Anonym bruker]

Kjære deg 😥 Jeg bor også for langt unna, men jobber som frivillig besøksvenn for røde kors her jeg bor. Nå synes jeg du skal ta jobben med å be om hjelp, så får du litt gode samtaler og lys inn i sommeren din 💕

Røde Kors og frivillighetssentralen der du bor feks har besøksvenner. Kreftforeningen har også et tilbud med likemanns venner. Rop om hjelp og jeg er helt sikker på du vil bli hørt. Klem 

Anonymkode: 4d817...631

[Anonym bruker]

Kjære deg. Håper du tar i mot gode ord og mulighet til besøk.  Ønsker deg alt godt.

❤️❤️❤️

Anonymkode: a1a9d...2c9

[Anonym bruker]

Så godt å lese at det finnes gode mennesker der ute, inne på dette forumet kan man virkelig tvile til tider🙄 Jeg bor også veldig langt unna deg, men hadde møtt deg om du ønsket ❤️ Ønsker deg virkelig alt godt i tiden fremover og at du får kontakt med noen av de som har skrevet til deg her inne💞

Anonymkode: f8621...5fa

[M.I.A]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for så mange fine svar,  jeg sitter her og gråter av glede. Ser nesten ikke tastaturet og bokstavene gjennom alle tårene. 

Jeg bor langt nord i landet,  langt fra dere, men bare det å få vite at det finnes så gode mennesker betyr så mye for meg.   Tusen takk. 

Hi

Anonymkode: 99805...d95

Jeg bor også langt nord,er riktignok på ferie i tre uker, men jeg vil gjerne stille opp for deg hvis du ønsker det. Historien din var utrolig gripende. ❤️ Skriv gjerne en pm til meg!

[Morisør]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har levd et liv uten nære venner eller familie,  nå skal jeg snart dø.  Eg er 25 år og har kreftdiagnose med tre mnd forventet levetid igjen. 

Jeg var uønsket da jeg ble født så jeg havnet på et veldig dårlig barnehjem (dette var i utlandet). Jeg havnet på gata som 4-åring. Levde på gata til jeg var 9 år uten noen nære venner men med et slags felleskap til noen andre mennesker der.

Havnet på et annet barnehjem og ble adoptert til Norge som 9 åring. 

Av mine adoptivforeldre fikk jeg mat og husrom men de klarte av en eller annen grunn aldri å vise følelser. De sa aldri noe positivt til meg og tok aldri initiativ til en klem.  Husker jeg prøvde å klemme min adoptivmor en eneste gang, da ble hun stiv og rar og strittet imot. Eg kan huske jeg var såret lenge over det. 

Adoptivfar sa ingenting og var mye bortreist. Han kunne bli voldelig så jeg holdt meg unna.  Satt altfor mye på rommet mitt alene. 

De hadde ikke andre barn.  Min adoptivmor døde da jeg var 15 år. 

Jeg hadde ingen venner på skolen,  jeg snakket dårlig norsk så ingen ville prate med meg.  Jeg var sjenert og tok heller ikke kontakt med andre.  Jeg ble litt mobbet,  men mest oversett. 

På fritida var jeg alltid alene. Jeg skulle prøve på videregående,  men klarte iklke fullføre,  det ble for vanskelig siden jeg hang sånn etter med skolearbeidet og språket.  Jeg fikk jo ingen undervisning før jeg var 10 år. Det var ikke de andre ungdommenes feil at det var slik fatt med meg. 

Jeg kan huske jeg gråt da de andre ble russ. Jeg satt på rommet mitt å kunne høre russebilene kjøre forbi ute på gata. 

Jeg har hatt 2 forskjellige arbeidsplasser,  den første i en stor butikk.  Der fikk jeg litt kontakt med to eldre damer som også jobbet der.  Vi kunne prate litt på pauserommet,  det var så hyggelig.  Jeg likte meg godt, tenkte jeg ville ha den arbeidsplassen for alltid. 

Dessverre ble jeg oppsagt pga nedskjæringer. Min andre arbeidsplass var på et lager der jeg jobbet for det meste alene.  Nå er jeg sykmeldt pga kreft. 

Jeg bor i en liten hybel,  føler jeg har såvidt startet mitt voksne liv. Jeg har prøvd å pynte litt her,  lage det hjemmekoselig. Jeg hadde et ønske om å få meg venner som jeg kunne invitere hit. 

Jeg ønsket meg sånn et barn jeg kunne elske,  det er det verste.  Jeg får aldri leve lenge nokk til å få barnet mitt. Barnet mitt som jeg har tenkt på i så mange år. 

Jeg har gitt beskjed til huseier om at jeg må flytte ut,  jeg kommer til å tilbringe siste tiden på sykehuset siden min helsetilstand forverrer seg. 

Alene..  uten pårørende. 

Den eneste jeg kjenner er min alkoholiserte adoptivfar som ikke bryr seg om å snakke med andre mennesker. 

Jeg beklager at jeg deler dette her.. 

Har hatt noen få timer med psykolog,  bortsett fra det har jeg ikke snakket med noen om livet mitt før. 

Anonymkode: 99805...d95

Skulle ønske jeg kjente deg ❤ skulle mer enn gjerne vært din venn!!

[Evablaum]

Så utrolig trist lesing. Håper du tar imot alle disse utstrakte hendene, og kan bli kjent med mange flotte damer i tiden fremover.. 

[Anonym bruker]

Så forferdelig trist og tragisk. Ingen fortjener et slikt liv. Sender deg en klem.

Anonymkode: 9eb8f...63c

[Heihånåerdetjuligjen]

Klem til deg <3

[Anonym bruker]

Mange varme klemmer til deg ❤️💕

Vil bare minne deg på at du er elsket, du betyr noe, du er verdifull, du er unik, ingen er som deg! Ditt liv betyr noe, du har satt spor etter deg, uansett hvor mange år og dager du skal være på denne jorden.

tenker på deg 🌺 

Jeg skal til Finnmark- Alta om ikke lenge, bor du i nærheten, vil jeg gjerne besøke deg og si dette til deg 😊🌹💕

Anonymkode: be38a...aed

[Sisyfos]

 

Kjære deg!

 

Noen mennesker forstår man bare er gode. Noen mennesker skinner i verden, selv gjennom en tekst på et mammaforum. Du er en sånn en. Jeg er sikker på at du er en som ser/er god for andre mennesker. Dessverre har du ikke fått sjansen til å vise det til noen. Men nå viser du det her for oss.

 

Jeg må bare fortelle deg noe: Av og til har jeg møtt mennesker helt flyktig. Helt fra jeg var liten. Som har brent seg fast i hukommelsen min uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor. Kanskje engang helt uten at de har gjort noe spesielt som har fått meg til å huske dem. Det kan ha vært at øynene våre har møttes, det trenger ikke engang å ha vært det; det kan kanskje ha vært en utstråling av kjærlighet, jeg vet ikke. Du er en sånn en, det er jeg sikker på. En som har utstrålt en sånn godhet. Uten å generalisere: Min erfaring er at folk med en sånn trist bakgrunn ofte har det med å gjøre det; å utsondre en kjærlighet til omverdenen. For å si det sånn; jeg kjenner en nittiåring som har levd et nokså (relativt) problemløst liv – men som har funnet glede i å snerre og gneldre på både familie og kassadamer.

 

Historien din er såpass spesiell at jeg tror ingen av oss som leser det du skriver her inne kommer til å glemme deg. Kanskje aldri noensinne. Og det som er enda mer sikkert: 100 prosent av oss sender nå vår kjærlighet din vei, uansett om du velger å ta kontakt med noen eller ikke. Håper den rekker helt frem dit den hører hjemme; i det garantert nydelige hjertet ditt!

 

All kjærlighet også fra meg.

[Anonym bruker]

Dette er hjerteskjærende lesning, HI ❤️

Jeg er selv pårørende til en døende kreftsyk nå, og ingen skal være alene da. 

Hvis du skal på lindrende enhet, så fortell gjerne de som jobber der om ensomheten din. De er fantastiske hjertevarme mennesker. 

Jeg har fryktelig vondt av deg, hvis du ønsker, så oppgi gjerne hvor du bor. 

All kjærlighet til deg ❤️

Anonymkode: e0d3d...885

[MMP]

Sitat

Sitat

 

 

Endret 11. juli 2017 av MMP

[Lovemychild]

2 timer siden, Sisyfos skrev:

 

Kjære deg!

 

Noen mennesker forstår man bare er gode. Noen mennesker skinner i verden, selv gjennom en tekst på et mammaforum. Du er en sånn en. Jeg er sikker på at du er en som ser/er god for andre mennesker. Dessverre har du ikke fått sjansen til å vise det til noen. Men nå viser du det her for oss.

 

Jeg må bare fortelle deg noe: Av og til har jeg møtt mennesker helt flyktig. Helt fra jeg var liten. Som har brent seg fast i hukommelsen min uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor. Kanskje engang helt uten at de har gjort noe spesielt som har fått meg til å huske dem. Det kan ha vært at øynene våre har møttes, det trenger ikke engang å ha vært det; det kan kanskje ha vært en utstråling av kjærlighet, jeg vet ikke. Du er en sånn en, det er jeg sikker på. En som har utstrålt en sånn godhet. Uten å generalisere: Min erfaring er at folk med en sånn trist bakgrunn ofte har det med å gjøre det; å utsondre en kjærlighet til omverdenen. For å si det sånn; jeg kjenner en nittiåring som har levd et nokså (relativt) problemløst liv – men som har funnet glede i å snerre og gneldre på både familie og kassadamer.

 

Historien din er såpass spesiell at jeg tror ingen av oss som leser det du skriver her inne kommer til å glemme deg. Kanskje aldri noensinne. Og det som er enda mer sikkert: 100 prosent av oss sender nå vår kjærlighet din vei, uansett om du velger å ta kontakt med noen eller ikke. Håper den rekker helt frem dit den hører hjemme; i det garantert nydelige hjertet ditt!

 

All kjærlighet også fra meg.

Så utrolig nydelig skrevet, ble helt rørt ❤️