Ble forlatt i kveld.

[Anonym bruker]

Jeg tror du skrev her et sted at du ikke ville si noe til moren din fordi hun kommer til å bli så lei deg.

Du er faktisk nødt til å si fra til noen, og moren din elsker deg og vil bli mye mer ulykkelig over kanskje en dag å få vite at du gikk i previs og hadde det vondt og ikke sa noe fordi du ville skjerme henne. Du er jo mor selv, du vet jo det at vi IKKE VIL SKJERMES for våre barns smerter. Vi vil vite det sporenstreks og gjøre alt som står vår makt for å hjelpe.

Og hadde min voksne datter kommet og fortalt meg at hun levde i et ekteskap som ditt, hadde jeg vært så lettet over at hun sa fra til meg.

Så jeg er overbevist om at du bør si det til moren din og søke råd og hjelp. Og du hat kanskje en venninne som kan trå støttende til også?

Anonymkode: b11cf...760

[Anonym bruker]

Jeg lurer bare på om du har en hund. Forhenværende drittvalp. For denne sagaen begynner å anta "meg med mann og drittvalp" dimensjoner.. 

Anonymkode: 84351...889

[Anonym bruker]

Altså ingen er perfekte. Hva hvis du var systematisk og alltid hadde orden, tror du alt hadde vært fint da? 

Da kan jeg garantere deg at han hadde funnet noe annet å kritisere deg for. Ser du ikke at han gjør dette for å hevde seg selv og ødelegge deg? 

Du burde absolutt prate med noen som er nær deg slik at de kan prate litt fornuft til deg

Anonymkode: 7f9d2...39e

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg lurer bare på om du har en hund. Forhenværende drittvalp. For denne sagaen begynner å anta "meg med mann og drittvalp" dimensjoner.. 

Anonymkode: 84351...889

Hææææ?!

Anonymkode: edf6e...f50

[Fru Ugle]

Du må legge en plan, og skrive den ned. Du vet at du må forlate han, men trenger tid til å bearbeide det og klargjøre deg. Det skjønner jeg. I mellomtiden bør du tenke gjennom følgende: 

1. Sikkerhet for deg og barna. Når du skal fortelle han om bruddet må du være på et sikkert sted. Ingen vet hvordan er psykopat kan reagere ved et brudd. Hvilket sted skal du bruke? Krisesenter eller fam/venner? Hva er best for dere? (Snakk m et krisesenter og få råd).  

2. Før du drar kan det være lurt å ha spart opp litt penger (hvis mulig). 

3. Diskuter m fam.vernkontor og/el krisesenter hvordan samvær m barna skal foregå. 

4. Pakk for minst 3 mnd. mens mannen er borte. Bestill oppbevaring av post for deg og barna.

Aldri fortell han at du har tenkt å forlate han før du allerede har dratt. Prøv å være deg selv så langt du klarer, slik at han ikke mistenker noe. 

Mannen din høres svært skadet og syk ut. Han har et enormt behov for å trykke deg ned og tråkke på deg, og føler seg kanskje bedre innvendig ved å plage deg. Han mobber deg, men du har blitt så vant til det at du lar det bare gå. Og de gode dagene gjør deg forvirret fordi han da viser noen normale sider. Disse sidene ønsker du skal være der hver dag, men dessverre er han så syk at han selv ikke klarer å kontrollere de sadistiske utbruddene. Hvis du tenker at det du opplever av positive og negative sider ligger på en vektskål, så ser du at vektskålen er så mye tyngre på den negative delen. 

Vi har bare ett liv, Og vi er selv ansvarlig for å ta gode valg. Noen valg fører til helvete på jord, noen valg kan føre deg ut av helvete på jord. Hva vil du? Ingen kan velge for deg, dette må du gjøre på egenhånd, men du skal klare det! 

Tenk i det minste på barna, de er uskyldige. Redd dem og deg selv. ❤️

[zemer]

Tok meg 15 år å gå. Siste året sa jeg til meg selv at jeg skal gå. Så etter ett sted å leie fikk på første forsøk.

Etter 25 år kom jeg vekk. Har tre barn med han fra 7 til 11 år.

Nå er dette 2.5 år siden, sliter forsatt med å få delt huset. Mannen er ikke god og jeg tørr ikke å trå for hardt.

Lykke til hi. Send pm om du vil☺

[Anonym bruker]

På Sun Apr 30 2017 den 16.21, Anonym bruker skrev:

Takk for at du tenker på meg. Jeg har det helt forferdelig egentlig. Mest pga alt det stygge han har å si til meg og legger skylden på bruddet på meg. Mine mangler har ført til at han måtte oppføre seg slik mot meg. Jeg har sviket familien ifølge han. Stakkars sønn og datter som nå må bo i forskjellige hjem pga min mangel på å kunne planlegge og systematisere. Jeg samlet meg mot til å fortelle han alle de vonde tingene han har gjort med meg oppover. Truslene om brudd, kjefting, hvor nedlatende han er.... han hånlo av alt og sa jeg var gal. I dag Sto han å kommentere et par ting som lå feil i datteren sitt klesskap. Hun henter klær innimellom selv og der er umulig å ha alt Bretta 100% hele tiden. Han sa han hadde åpnet skapet men bare slengt klærne på gulvet til meg fordi han ble kvalm av synet. Altså, det var helt normalt i skapet... noe lå litt feil, ingen katastrofe. Jeg begynner å tro han feiler noe skikkelig. Dratt ut av andre skap også... bare lagt det ut. Jeg hadde rota liksom.... I dag later han som ingenting ellers. Spurte om jeg kunne kjøpe blomster til fremsiden hos oss?! Hva? Skal vi bo sammen allikevel? Han gjør meg så sliten.... hi

Anonymkode: a30e4...860

SÅ SETT NED FOTEN DA FOR POKKER! Hvordan i alle dager går det an å være så sutrete og tafatt som deg? Herregud, på tide å våkne til live her! 

 

Jeg måper av at et voksent menneske kan være så tiltaksløs. 

Anonymkode: 51b60...8fc

[Anonym bruker]

Jeg sitter i samme situasjon. Har endelig innsett at noe er fryktelig galt med handlingene til mannen min. Vi har prøvd familievernkontoret i flere år. Timene bruker han for å tråkke meg ned. Etter at jeg fikk øynene opp og fortalt til mine nærmeste og mor så får jeg full forståelse. De fleste har merket tidligere at noe har skurret. Jeg holder på å syke meg opp for å klare å gjennomføre denne gangen. Nå er han snill som et lam for å holde meg igjen og prøver å være superpappa og kalle med fine ting. Samtidlig som han plutselig stikker av med ungene og jeg får ikke svar på tlf etc for å syke meg ned. 

Jeg har satt meg en dato for å flytte. Funnet husvære. Og holder det gående med å ordne det praktiske. Samtidlig som jeg noen kvelder ender helt på bunn og tankene forteller meg at jeg kan fortsette sammen med han så slipper jeg alt det vanskelige nå. Da leser jeg om flere tilfeller som mitt og i bøker om temaet og da kommer man på andre tanker. Ikke bli lenger nå. Du vil angre senere. Jeg SKAL gjennomføre denne gangen!! Sett det som mål og si det mange ganger om dagen! 

Masse masse masse lykke til. Styrke og kraft har du i deg. Bruk det på deg selv istedet for å forvente at ting kommer til å bli bedre. Du blir bare lei deg 1000 flere ganger. Orker du det da? 

Anonymkode: 3b061...686

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sitter i samme situasjon. Har endelig innsett at noe er fryktelig galt med handlingene til mannen min. Vi har prøvd familievernkontoret i flere år. Timene bruker han for å tråkke meg ned. Etter at jeg fikk øynene opp og fortalt til mine nærmeste og mor så får jeg full forståelse. De fleste har merket tidligere at noe har skurret. Jeg holder på å syke meg opp for å klare å gjennomføre denne gangen. Nå er han snill som et lam for å holde meg igjen og prøver å være superpappa og kalle med fine ting. Samtidlig som han plutselig stikker av med ungene og jeg får ikke svar på tlf etc for å syke meg ned. 

Jeg har satt meg en dato for å flytte. Funnet husvære. Og holder det gående med å ordne det praktiske. Samtidlig som jeg noen kvelder ender helt på bunn og tankene forteller meg at jeg kan fortsette sammen med han så slipper jeg alt det vanskelige nå. Da leser jeg om flere tilfeller som mitt og i bøker om temaet og da kommer man på andre tanker. Ikke bli lenger nå. Du vil angre senere. Jeg SKAL gjennomføre denne gangen!! Sett det som mål og si det mange ganger om dagen! 

Masse masse masse lykke til. Styrke og kraft har du i deg. Bruk det på deg selv istedet for å forvente at ting kommer til å bli bedre. Du blir bare lei deg 1000 flere ganger. Orker du det da? 

Anonymkode: 3b061...686

Masse lykke til videre - dette greier du! <3

Jeg håper Hi gjør det samme, i hvert fall at hun kontakter krisesenteret for å snakke med dem, der vil hun få støtte til å komme seg unna om hun ikke greier det på egen hånd. Du kan også greie dette, HI, men du må bestemme deg!

Anonymkode: a3881...b30

[Anonym bruker]

Hvordan går det?

Anonymkode: edf6e...f50

[Anonym bruker]

Går det bra med deg hi?

Anonymkode: b11cf...760

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Går det bra med deg hi?

Anonymkode: b11cf...760

Jeg blir så rørt av at dere bryr dere.. det betyr uendelig mye akkurat nå. Takk. Jeg føler jeg er i en kamp med meg selv. En del av meg har lyst å pakke sammen det jeg og barna trenger å dra. Samtidlig er det enda en del av meg som tviler på at min egen konklusjon og tankegang er rett. Det gjør meg trist, skremt, frustrert..... hvem har jeg blitt? Han er så overbevisende når han prater. Han klarer å formulere alt slik at det faktisk høres ut som om det er jeg som er roten til alle problemene. Han gir jo bare beskjed om mine feil, han må da få lov til det, sier han. Jeg ser han leker med 5 åringen. Hun ler høyt og koser seg. Jeg synes synd på henne, hun må bo i to hjem! Klarer jeg å endre dette? Er det enda sjanse? Så Vet jeg svaret!!!! Det er det som er så frustrende... jeg har hatt det slik i mange år. Hvorfor har jeg ikke innsett at oppførselen hans ikke er normal... jeg har følt jeg fortjener det. Har blitt sint og lei meg, men jeg var jo ikke perfekt jeg heller? Jeg har bestilt meg bok "psykopatens grep"... jeg manna meg opp og ringte fvk i dag. Fikk snakke med en mann.. jeg sa jeg trengte en time alene, hjelp til å sortere tanker. Han sa"nei, mannen din bør bli mes på timen. Eller skal du sitte å kokkelure ut en plan uten han, er det rett?" Jeg ble helt satt ut. Fikk etterhvert stamma fram noe om skjevt maktforhold mellom oss. Han godtok. Håper ikke det er han jeg ender opp hos imorgen. Hi

Anonymkode: a30e4...860

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg blir så rørt av at dere bryr dere.. det betyr uendelig mye akkurat nå. Takk. Jeg føler jeg er i en kamp med meg selv. En del av meg har lyst å pakke sammen det jeg og barna trenger å dra. Samtidlig er det enda en del av meg som tviler på at min egen konklusjon og tankegang er rett. Det gjør meg trist, skremt, frustrert..... hvem har jeg blitt? Han er så overbevisende når han prater. Han klarer å formulere alt slik at det faktisk høres ut som om det er jeg som er roten til alle problemene. Han gir jo bare beskjed om mine feil, han må da få lov til det, sier han. Jeg ser han leker med 5 åringen. Hun ler høyt og koser seg. Jeg synes synd på henne, hun må bo i to hjem! Klarer jeg å endre dette? Er det enda sjanse? Så Vet jeg svaret!!!! Det er det som er så frustrende... jeg har hatt det slik i mange år. Hvorfor har jeg ikke innsett at oppførselen hans ikke er normal... jeg har følt jeg fortjener det. Har blitt sint og lei meg, men jeg var jo ikke perfekt jeg heller? Jeg har bestilt meg bok "psykopatens grep"... jeg manna meg opp og ringte fvk i dag. Fikk snakke med en mann.. jeg sa jeg trengte en time alene, hjelp til å sortere tanker. Han sa"nei, mannen din bør bli mes på timen. Eller skal du sitte å kokkelure ut en plan uten han, er det rett?" Jeg ble helt satt ut. Fikk etterhvert stamma fram noe om skjevt maktforhold mellom oss. Han godtok. Håper ikke det er han jeg ender opp hos imorgen. Hi

Anonymkode: a30e4...860

Nå er jeg stolt av deg, HI! Du ringte familievernkontoret! Vær stolt av deg selv, for nå har du begynt å ta kontroll over ditt eget liv.

Hvis det skulle være slik at du og den du møter i morgen ikke går overens, da ber du bare om en annen terapeut der. Du har rett til det, spesielt om du forteller hva han sa til deg på telefonen.

Vær tydelig og konkret i morgen. Fortell at du trenger hjelp til å komme deg ut av et mangeårig forhold med psykisk vold. La det være det aller første du sier!

Du sier at du tviler på deg selv - og det er det mannen din som har sørget for at du gjør. For det er bare når du tviler på deg selv at han kan fortsette sin psykiske vold mot deg. Bare når du tviler på deg selv kan han fortsette å kontrollere deg. Men du VET nå, HI, du skriver det selv - du VET at hans oppførsel ikke er normal. Nå VET du, og da kan han ikke lenger kontrollere deg på samme måte lenger. At han vil forsøke, det er det ingen tvil om! Og da må du være sterk! Da må du minne deg selv, uten å si det til ham, at du VET hva som er riktig nå.

Du sier at det gjør vondt å tenke på at ungene må vokse opp i to hjem. Men snu på det - er det ikke enda vondere å vite at hvis du blir hos denne mannen så må ungene se at du blir mer og mer skadet av far, og at også barna vil ta skade av å vokse opp når far er som han er mot deg? Er det ikke godt å tenke på at DU kan sørge for at barna dine får i hvert fall ett normalt hjem, der dere kan være harmoniske uten å være redd for å gjøre far sint? Og en annen ting - det at mannen din tross alt er god med ungene, det er en fordel nå, for da kan kanskje barna få mer positivt helhetsbilde av faren, når de slipper å se ham ødelegge deg. Mange barn lever med to hjem, og det går bra med dem, HI. Det er ikke det du ønsket i utgangspunktet, men slik mannen din er så er to hjem langt bedre enn ett ødeleggende hjem. Sammen vil du og mannen skade barna. Hver for dere kan dere være langt bedre foreldre. Og uansett så kan DU velge hvordan et godt og harmonisk hjem for deg og barna skal bli. DU har makt til å skape et godt hjem for deg og barna dine, DU har styrke til deg. Vet du hvorfor jeg tror du er sterk nok til det? Fordi det å leve med en så psykisk voldelig mann uten å bukke helt under krever styrke. Når du kommer for deg selv så vil du se at du har langt mer styrke enn det du tror i dag. Den ligger i deg!

Veldig bra at du har bestil den boken også, HI. Bare pass på at du har den et sted mannen ikke kan finne den!

Og en ting til. ALDRI la noen få lov til å få deg til å føle deg dum når du tar opp at du har levd i et så voldelig forhold. Alle som bagatelliserer det har virkelig ikke anelse om hva de snakker om. Stol på deg selv. Du VET hva som er riktig nå, Hi! Vurder om du også tar kontakt med krisesenteret, HI. Der vil du bli tatt på alvor, du vil møte respekt, og du vil møte noen som forstår hva du har gått i alle disse årene, og de vet at det ikke er noe du skal føle skam for, det vet hvordan det er å leve med slike menn, de forstår hvorfor du ikke har forstått før, hvorfor du ikke har gått før, og de vil støtte deg i å skape deg selv et trygt og godt liv for barna og deg selv

Masse lykke til i morgen! Jeg er utrolig glad for at du tok kontakt med dem, vær stolt av deg selv nå! <3

Anonymkode: a3881...b30

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det i dag ?

Anonymkode: 6187c...b83

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan gikk det i dag ?

Anonymkode: 6187c...b83

Det lurer jeg også på! Vi tenker på deg, Hi!

Anonymkode: a3881...b30

[Anonym bruker]

På Wednesday, May 03, 2017 den 23.56, Anonym bruker skrev:

Nå er jeg stolt av deg, HI! Du ringte familievernkontoret! Vær stolt av deg selv, for nå har du begynt å ta kontroll over ditt eget liv.

Hvis det skulle være slik at du og den du møter i morgen ikke går overens, da ber du bare om en annen terapeut der. Du har rett til det, spesielt om du forteller hva han sa til deg på telefonen.

Vær tydelig og konkret i morgen. Fortell at du trenger hjelp til å komme deg ut av et mangeårig forhold med psykisk vold. La det være det aller første du sier!

Du sier at du tviler på deg selv - og det er det mannen din som har sørget for at du gjør. For det er bare når du tviler på deg selv at han kan fortsette sin psykiske vold mot deg. Bare når du tviler på deg selv kan han fortsette å kontrollere deg. Men du VET nå, HI, du skriver det selv - du VET at hans oppførsel ikke er normal. Nå VET du, og da kan han ikke lenger kontrollere deg på samme måte lenger. At han vil forsøke, det er det ingen tvil om! Og da må du være sterk! Da må du minne deg selv, uten å si det til ham, at du VET hva som er riktig nå.

Du sier at det gjør vondt å tenke på at ungene må vokse opp i to hjem. Men snu på det - er det ikke enda vondere å vite at hvis du blir hos denne mannen så må ungene se at du blir mer og mer skadet av far, og at også barna vil ta skade av å vokse opp når far er som han er mot deg? Er det ikke godt å tenke på at DU kan sørge for at barna dine får i hvert fall ett normalt hjem, der dere kan være harmoniske uten å være redd for å gjøre far sint? Og en annen ting - det at mannen din tross alt er god med ungene, det er en fordel nå, for da kan kanskje barna få mer positivt helhetsbilde av faren, når de slipper å se ham ødelegge deg. Mange barn lever med to hjem, og det går bra med dem, HI. Det er ikke det du ønsket i utgangspunktet, men slik mannen din er så er to hjem langt bedre enn ett ødeleggende hjem. Sammen vil du og mannen skade barna. Hver for dere kan dere være langt bedre foreldre. Og uansett så kan DU velge hvordan et godt og harmonisk hjem for deg og barna skal bli. DU har makt til å skape et godt hjem for deg og barna dine, DU har styrke til deg. Vet du hvorfor jeg tror du er sterk nok til det? Fordi det å leve med en så psykisk voldelig mann uten å bukke helt under krever styrke. Når du kommer for deg selv så vil du se at du har langt mer styrke enn det du tror i dag. Den ligger i deg!

Veldig bra at du har bestil den boken også, HI. Bare pass på at du har den et sted mannen ikke kan finne den!

Og en ting til. ALDRI la noen få lov til å få deg til å føle deg dum når du tar opp at du har levd i et så voldelig forhold. Alle som bagatelliserer det har virkelig ikke anelse om hva de snakker om. Stol på deg selv. Du VET hva som er riktig nå, Hi! Vurder om du også tar kontakt med krisesenteret, HI. Der vil du bli tatt på alvor, du vil møte respekt, og du vil møte noen som forstår hva du har gått i alle disse årene, og de vet at det ikke er noe du skal føle skam for, det vet hvordan det er å leve med slike menn, de forstår hvorfor du ikke har forstått før, hvorfor du ikke har gått før, og de vil støtte deg i å skape deg selv et trygt og godt liv for barna og deg selv

Masse lykke til i morgen! Jeg er utrolig glad for at du tok kontakt med dem, vær stolt av deg selv nå! <3

Anonymkode: a3881...b30

Dette dette dette !! ❤❤❤❤

Anonymkode: 0de99...c36

[Anonym bruker]

Herregud at det går ann å bli så dum!!nå må du komme deg bort for barnas del!!!STAKARS BARN SOM HAR EN MOR SOM IKKE TAR DE BORT FRA EN SÅNN FAR!!SKJERP DEG OG DRA NÅ...IKKE VENT TIL OVER HELGEN!!!

Anonymkode: d7a8f...117

[Anonym bruker]

Hi, unnskyld hvis vi maser, men hvordan går det med deg i dag?

Anonymkode: b11cf...760

[zemer]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Herregud at det går ann å bli så dum!!nå må du komme deg bort for barnas del!!!STAKARS BARN SOM HAR EN MOR SOM IKKE TAR DE BORT FRA EN SÅNN FAR!!SKJERP DEG OG DRA NÅ...IKKE VENT TIL OVER HELGEN!!!

Anonymkode: d7a8f...117

Dum er hun ikke. Ikke døm før du har gått i hennes sko. 

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg, Hi?

Tenker på deg og barna dine <3

Anonymkode: a3881...b30

[Anonym bruker]

Din historie er som å,høre en kopi av min for 12 år siden... du taper ingenting på å la den dritten fare, psykisk vold er helt riktig, det er det han driver med.

Ville tatt kontakt med familievernkontoret , det er lavterskel tilbud og det er ikke vanskelig å få time. Du kan evt snakke med helsesøster/fastlege og få de til å henvise deg, det er alltid lettere å få time når det er barn involvert. Tror du kanskje kan ringe direkte og få en time uten henvisning også.

ville stilt på enetimer i starten og fortalt hvordan du har det og hva som skjer hjemme hos dere. Senere kan du ta med deg den idioten du er sammen med, og ta det derfra. Eller evt bare kvitte deg med han med en gang. 

Du vil få det mye bedre alene, du kan ikke ha det sånn som det der. Unger snapper opp sånne ting jo større de blir og en dag vil de gi deg samme behandling fordi de tror det er sånn det skal være.. 

Lykke til hva du enn velger  

Anonymkode: 13145...66a

[Anonym bruker]

Hei. Første møte på fvk er obligatorisk og begge skal møte, derfor han sa det.

Men, det passer ikke alle.

Lukk ørene dine for hva han sier, og si til deg selv at dette klarer du.

Barna får det bedre når du flytter tro meg. For 2.5 år siden var jeg der du er nå. Det som fikk meg til å gå var barna.

Stor klem

Anonymkode: 37a52...2a2

[Anonym bruker]

På Friday, April 28, 2017 den 21.50, Anonym bruker skrev:

Takk for svarene deres... det er så godt, bare å få si det til noen. Jeg har ingen nære venner her.. og foreldrene våre aner ikke hva som skjer. Kan ringe mamma,men hun vil bli så trist av alt jeg ønsker å snakke om og fortelle. Dette har pågått over år. Han ser for seg hvordan han vil ha ting. Klarer jeg ikke følge opp får jeg etterhvert høre det... det som har forvirret meg hele denne tiden er at han i perioder ikke er slik. Men det gjentar seg og gjentar seg med gjevne mellomrom. Selv om jeg har klart å ha det ryddig kanskje 2 uker, kan 1-2 dager med litt rot eller uorden få han til å eksplodere på meg. Hele tiden mens jeg prøvde å snakke med han i kveld sa han ting som" dette er så typisk, vi har planer hos .... i kveld, mye vi skulle gjøre"(en hobby de gjør sammen).  "Ja, hva vil du snakke om?!". Han forsto ikke at det å gå fra meg nå er ufattelig vondt for meg. Han sa vi må tenke oss om ang forholdet og så skal han stikke. Hvem gjør sånn? Han gikk fra meg mens jeg knakk sammen i gråt. Jeg har aldri følt meg så forlatt, lite forstått og alene før. Jeg prata om at vi kunne trenge alenetid, hvorpå han sier at date kjeder han. Han hater tanken på å gå på kino eller ut å spise... han har bedt meg ut 1 gang på 13 år. Han er ikke interessert i å finne på noe med meg, eller han da bare "hva skulle det være?". Vil det bli registrert noe sted om jeg ringer krisesenter for råd? Vil feks lege, helsestasjon, fvk få vite det? Jeg har lenge vært i tvil om psykisk vold er det jeg går igjennom.. nettop fordi han mener jeg er årsaken til hans oppførsel. At han tidvis er snill gjør meg forvirret. Han er empatiløs☹️Hi

Anonymkode: a30e4...860

Herregud... Jeg har nå lest innlegget ditt og den første tanken som kom var "hun er kun snill" . Så for guds skyld kom deg ut. Det er mange som heier på deg her inne!!! Han er samvittighetsløs!!!! Masse lykke til. Klem

Anonymkode: a97b3...6a5

[Anonym bruker]

På Tuesday, May 02, 2017 den 23.08, Anonym bruker skrev:

SÅ SETT NED FOTEN DA FOR POKKER! Hvordan i alle dager går det an å være så sutrete og tafatt som deg? Herregud, på tide å våkne til live her! 

 

Jeg måper av at et voksent menneske kan være så tiltaksløs. 

Anonymkode: 51b60...8fc

Oj- var ikke den litt hard i tryne å få? Når en person er undertrykket? Bare lurer... forstår hva du mener....men hallo! 

Anonymkode: a97b3...6a5

[Anonym bruker]

På 5.5.2017 den 13.43, Anonym bruker skrev:

Hi, unnskyld hvis vi maser, men hvordan går det med deg i dag?

Anonymkode: b11cf...760

Dere maser ikke. Setter stor pris på å bli tenkt på.. jeg har vært ganske langt nede de siste dagene. Beklager jeg ikke har svart. Møtet på fvk var nedtur egentlig.. jeg følte meg misforstått. Hun holdt seg kun nøytral og jeg fikk liksom ingen bekreftelse på mine mistanker om psykisk vold. Hun mente vi hadde forskjellig kjærlighetsspråk?! Jeg føler ikke han viser noe ekte kjærlighet i det hele tatt.. den endeløse kritikken hadde hun ingen kommentar til, kun lyttet. Jeg følte meg så dum...hi

Anonymkode: a30e4...860