Ble forlatt i kveld.

[Julymom2015]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for at du tenker på meg. Jeg har det helt forferdelig egentlig. Mest pga alt det stygge han har å si til meg og legger skylden på bruddet på meg. Mine mangler har ført til at han måtte oppføre seg slik mot meg. Jeg har sviket familien ifølge han. Stakkars sønn og datter som nå må bo i forskjellige hjem pga min mangel på å kunne planlegge og systematisere. Jeg samlet meg mot til å fortelle han alle de vonde tingene han har gjort med meg oppover. Truslene om brudd, kjefting, hvor nedlatende han er.... han hånlo av alt og sa jeg var gal. I dag Sto han å kommentere et par ting som lå feil i datteren sitt klesskap. Hun henter klær innimellom selv og der er umulig å ha alt Bretta 100% hele tiden. Han sa han hadde åpnet skapet men bare slengt klærne på gulvet til meg fordi han ble kvalm av synet. Altså, det var helt normalt i skapet... noe lå litt feil, ingen katastrofe. Jeg begynner å tro han feiler noe skikkelig. Dratt ut av andre skap også... bare lagt det ut. Jeg hadde rota liksom.... I dag later han som ingenting ellers. Spurte om jeg kunne kjøpe blomster til fremsiden hos oss?! Hva? Skal vi bo sammen allikevel? Han gjør meg så sliten.... hi

Anonymkode: a30e4...860

Kjære deg! 

Send meg en pm, så skal jeg fortelle deg noe! Har være igjennom noe som kan ligne veldig på det du går igjennom, har noen kanskje oppløftende ord å råd å komme med, poster dette her med synlig nick så du gjerne kan skrive til meg

sender en stor trøsteklem ! Dette er ikke din feil !' ❤️

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for at du tenker på meg. Jeg har det helt forferdelig egentlig. Mest pga alt det stygge han har å si til meg og legger skylden på bruddet på meg. Mine mangler har ført til at han måtte oppføre seg slik mot meg. Jeg har sviket familien ifølge han. Stakkars sønn og datter som nå må bo i forskjellige hjem pga min mangel på å kunne planlegge og systematisere. Jeg samlet meg mot til å fortelle han alle de vonde tingene han har gjort med meg oppover. Truslene om brudd, kjefting, hvor nedlatende han er.... han hånlo av alt og sa jeg var gal. I dag Sto han å kommentere et par ting som lå feil i datteren sitt klesskap. Hun henter klær innimellom selv og der er umulig å ha alt Bretta 100% hele tiden. Han sa han hadde åpnet skapet men bare slengt klærne på gulvet til meg fordi han ble kvalm av synet. Altså, det var helt normalt i skapet... noe lå litt feil, ingen katastrofe. Jeg begynner å tro han feiler noe skikkelig. Dratt ut av andre skap også... bare lagt det ut. Jeg hadde rota liksom.... I dag later han som ingenting ellers. Spurte om jeg kunne kjøpe blomster til fremsiden hos oss?! Hva? Skal vi bo sammen allikevel? Han gjør meg så sliten.... hi

Anonymkode: a30e4...860

Nå må du ta til vettet og kontakte familievernkontoret, og kom deg bort fra mannen. Han er da ikke noe å samle på, kan vist ikke brette klær han heller. 

Anonymkode: 84b88...899

[Anonym bruker]

Da må du ta tak i ting selv. 

1. Kast han ut

2. Bestill time til FVK

3. Om du ikke går i fra han vil ungene dine ta skade av dette.. Vil du ikke ungene dine sitt beste? Naivt å tro at dette ikke påvirker dem. Er i en siutasjon hvor mannen min snakker stygt til meg, i går kalte han meg ei jævli sur kjerring. Var sliten og kort, og litt irritert over at jeg må gjøre alt og at han skylder alt på meg. I tillegg til å lesse meg ned i stress på sengekanten og ikke respektere at jeg trenger søvn. Kastet han ut av soverommet. Ekteskap og huskjøp kommer ikke på tale pr nå. Jeg vurderer heller å gå for dette er ikke nytt, og vi har jobbet med forholdet i 10 år. Nå går jeg før ungene tar for mye skade av dette.

Anonymkode: 80676...eb3

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for at du tenker på meg. Jeg har det helt forferdelig egentlig. Mest pga alt det stygge han har å si til meg og legger skylden på bruddet på meg. Mine mangler har ført til at han måtte oppføre seg slik mot meg. Jeg har sviket familien ifølge han. Stakkars sønn og datter som nå må bo i forskjellige hjem pga min mangel på å kunne planlegge og systematisere. Jeg samlet meg mot til å fortelle han alle de vonde tingene han har gjort med meg oppover. Truslene om brudd, kjefting, hvor nedlatende han er.... han hånlo av alt og sa jeg var gal. I dag Sto han å kommentere et par ting som lå feil i datteren sitt klesskap. Hun henter klær innimellom selv og der er umulig å ha alt Bretta 100% hele tiden. Han sa han hadde åpnet skapet men bare slengt klærne på gulvet til meg fordi han ble kvalm av synet. Altså, det var helt normalt i skapet... noe lå litt feil, ingen katastrofe. Jeg begynner å tro han feiler noe skikkelig. Dratt ut av andre skap også... bare lagt det ut. Jeg hadde rota liksom.... I dag later han som ingenting ellers. Spurte om jeg kunne kjøpe blomster til fremsiden hos oss?! Hva? Skal vi bo sammen allikevel? Han gjør meg så sliten.... hi

Anonymkode: a30e4...860

Ja han feiler noe, dette er overhodet ikke normal oppførsel! 

Du er helt nødt til å bestille time på familievernkontoret så fort de åpner på tirsdag, du kan ikke la barna dine vokse opp i dette. 

Og jeg håper virkelig det var han som ryddet klærne pent inn i skapene til ungene igjen og at du ikke gjorde det? Selvfølgelig blir det litt rotete i klesskapet til ungene av og til, da må vi foreldre hjelpe de å rydde litt. Det er helt normalt. At far i huset river klarne ut av skapet i sinne fordi mor i huset ikke rydder der hver uke er veldig veldig unormal 

Anonymkode: d0fcc...b24

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for at du tenker på meg. Jeg har det helt forferdelig egentlig. Mest pga alt det stygge han har å si til meg og legger skylden på bruddet på meg. Mine mangler har ført til at han måtte oppføre seg slik mot meg. Jeg har sviket familien ifølge han. Stakkars sønn og datter som nå må bo i forskjellige hjem pga min mangel på å kunne planlegge og systematisere. Jeg samlet meg mot til å fortelle han alle de vonde tingene han har gjort med meg oppover. Truslene om brudd, kjefting, hvor nedlatende han er.... han hånlo av alt og sa jeg var gal. I dag Sto han å kommentere et par ting som lå feil i datteren sitt klesskap. Hun henter klær innimellom selv og der er umulig å ha alt Bretta 100% hele tiden. Han sa han hadde åpnet skapet men bare slengt klærne på gulvet til meg fordi han ble kvalm av synet. Altså, det var helt normalt i skapet... noe lå litt feil, ingen katastrofe. Jeg begynner å tro han feiler noe skikkelig. Dratt ut av andre skap også... bare lagt det ut. Jeg hadde rota liksom.... I dag later han som ingenting ellers. Spurte om jeg kunne kjøpe blomster til fremsiden hos oss?! Hva? Skal vi bo sammen allikevel? Han gjør meg så sliten.... hi

Anonymkode: a30e4...860

Jeg har skrevet det tidligere i tråden - vær så snill å kontakte krisesenteret eller familievernkontoret for din egen del, Hi. Du har levd i altfor mange år med psykisk vold. For dine barns skyld MÅ du komme deg bort fra ham.

Måten han er på i dag er klassisk psykopatoppførsel. Han var urimelig førdagen (for å si det mildt), så truer han deg med brudd for å gjøre deg usikker. Når du forteller ham alt vondt han har gjort deg, da ler han av deg og kaller deg gal og påstår at det er du som ødelegger familien din. Så tester han ut om du fremdeles godtar at han er helt urimelig, med å kritisere deg for jentungens helt normale klesskap, og ikke nok med det, han slenger klærne utover gulvet også. Det er så sykt av ham at også du MÅ se dette, Hi. Og etter at han har gjort det, da later han som ingenting og "planlegger fremtiden" deres med å få deg til å kjøpe blomster. Og kjøper du de blomstene, da sier du til ham at det er greit for deg å fortsette å bli mishandlet psykisk, at du godtar at han behandler deg slik.

Det at du tviler sånn som du gjør, det er klassisk for kvinner som har levd med psykisk mishandling i årevis. De spør seg alltid om de kan gjøre noe bedre, om de kunne sagt eller gjort noe anderledes, at kanskje hvis de bare endrer seg litt eller mye så vil alt bli bra, og kanskje blir det bra denne gangen for nå virker han jo "normal" igjen. Men fra hans side er alt bare et spill, Hi. Han tror han vet akkurat hvor langt han kan gå med deg før han igjen må snu om og bli "normal" akkurat lenge nok til at du vil akseptere mer psykisk vold. Du trenger hjelp til å gå fra denne mannen, Hi! Og den hjelpen kan både krisesenteret og familievernkontoret gi deg.

Du skylder dine barn å skaffe deg den nødvendige hjelpen!

Anonymkode: a3881...b30

[tante grusom master of law]

Han minner veldig om faren min. Fullstendig psykopat. Han har ødelagt meg totalt. Kom deg vekk fra denne mannen, ikke la ham ødelegge dere! 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for at du tenker på meg. Jeg har det helt forferdelig egentlig. Mest pga alt det stygge han har å si til meg og legger skylden på bruddet på meg. Mine mangler har ført til at han måtte oppføre seg slik mot meg. Jeg har sviket familien ifølge han. Stakkars sønn og datter som nå må bo i forskjellige hjem pga min mangel på å kunne planlegge og systematisere. Jeg samlet meg mot til å fortelle han alle de vonde tingene han har gjort med meg oppover. Truslene om brudd, kjefting, hvor nedlatende han er.... han hånlo av alt og sa jeg var gal. I dag Sto han å kommentere et par ting som lå feil i datteren sitt klesskap. Hun henter klær innimellom selv og der er umulig å ha alt Bretta 100% hele tiden. Han sa han hadde åpnet skapet men bare slengt klærne på gulvet til meg fordi han ble kvalm av synet. Altså, det var helt normalt i skapet... noe lå litt feil, ingen katastrofe. Jeg begynner å tro han feiler noe skikkelig. Dratt ut av andre skap også... bare lagt det ut. Jeg hadde rota liksom.... I dag later han som ingenting ellers. Spurte om jeg kunne kjøpe blomster til fremsiden hos oss?! Hva? Skal vi bo sammen allikevel? Han gjør meg så sliten.... hi

Anonymkode: a30e4...860

Nei, dere skal ikke bo sammen! Du er nødt til gå. Han truer med å gjøre det, men DU er nødt å gjøre det. Dette går bare ikke. Ikke for deg selv og ikke for barna dine. Du ser det jo selv. Nå er tiden kommet. 

Det er alltid tøft i brudd, men ting går seg til. Det blir tøft for barna i en periode, men ikke et helt liv (som det blir hvis du blir). Men det kommer også mye positivt. Du får frihet til å leve livet slik du vil. Du blir sterkere. 

Våg å tro på deg selv og våg å stå opp for deg selv. Du fortjener så mye mer enn dette. Han begynner å mangle impuls kontroll når han drar klær utover på den måten. På tide for deg å ta ansvar for deg selv og ungene og gå. 

Anonymkode: 87dc7...90f

[Superdolly]

Kjære hi.

Ta til deg svarene du har fått i denne tråden. 

Mannen din er syk! Han ødelegger deg, han utsetter deg for psykisk mishandling. 

Kom deg vekk! Vær så snill, kom deg vekk!

[Anonym bruker]

Han er virkelig helt gal! Og slem! Håper virkelig du lar klærne ligge der til evig tid! Ikke rydd etter han, kritiser tilbake, bestill time på fvk og vær bestemt! Du er låst i et fengsel med en grusom mann! Ungene dine kan ikke vokse opp med dere sammen! Og du fortjener bedre! 

Anonymkode: 8b579...5f0

[#Ariadne#]

Skriv gjerne en mld til meg om du trenger noen å snakke med.. levd med samme type mann. Ett år siden brudd nå. Lover deg at livet ditt blir 100 ganger bedre uten han, selv om du ikke klarer se det selv nå.. 

[Julymom2015]

Hvordan går det ?? Tenker på deg/barna..

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Julymom2015 skrev:

Hvordan går det ?? Tenker på deg/barna..

Takk...Det går ikke bra. Jeg føler det eskalerer og bare skjer nye grusomme ting hele tiden. Det er kanskje små ting i seg selv, men jeg får så mye av det at jeg bare knekker mer og mer sammen for hver ting.. han var veldig hyggelig i går kveld, ga meg klem før vi la oss og ville ha sex. Jeg avviste han. Gikk ok i morges, men jeg merket han skulle styre showet og kontrollere hva jeg skulle gjøre... jeg har hele tiden tenkt at planen akkurat nå er å holde ut disse helgedagene og evt gå til fastlege eller i verstefall krisesenter og fortelle hvordan jeg har det. Jeg er så usikker på meg selv at jeg merker jeg hadde hatt godt av at en fagperson sier at dette ikke er ok, at det ikke er min feil. Vi kom hjem fra tur og jeg hadde mistet tlf min. Jeg har vært mye våken og trett i hode. Da han ringte den var den i stelleversken... (jeg hadde lett ser men ikke sett godt nok). Han hisset seg opp med en gang. "Åååårh er det mulig" med høy stemme. Jeg sa "du mister også ting av og til, det er jo helt normalt?". Da ble han enda sintere. Han mistet da aldri noe? Hvordan kunne jeg si det? Og nei... det var ikke normalt å miste verken nøkler eller mobil så ofte som meg. (Jeg leter etter mobil og nøkler veldig sjelden, men det hender)?! Jeg forstår ikke hvordan han tenker.... han kritiserte stellevesken, den var det ikke system i... derfor fant jeg ikke tlf. Det ligger klær og nødvendige ting i den.. men ja, det er en del i den. Mobilen lå i sidelommen. Da han skulle ut for å kjøre en tur igjen tok han nøklene. Han spurte meg"hvor er nøklene?" Jeg sa "tror jeg la de oppe i skapet vi pleier".. nei! Hadde hadde tatt de... han testet meg. Han himlet med øynene og gikk. Han understrekte poenget. Jeg er en rotekopp. Jeg går i halvsvime pga lite søvn... da blir man litt surrete. Jeg skulle bli straffet igjen. Han fikk understreket poenget sitt igjen. Jeg bli så satt ut at det er mulig å bli sint fordi noen mister mobilen? Jeg hadde aldri kommentert det, fordi jeg vet det kan skje. Denne hendelsen høres kanskje blåst opp ut... men det bare tipper seg hele tiden med urettferdig kritikk. Jeg øker han er inni en eller annen tilstand. Han er "på" hele tiden og urimelig. Skummel...for ikke lenge siden var han ikke slik? Men desverre kommer disse periodene om og om igjen. Jeg ser på barna og føler meg bare helt knust. Jeg ønsker sånn harmoni og bare bli godtatt og elsket for den jeg er. Det er min drøm. Men ifølge han ødelegger jeg for meg selv. Jeg vet hva jeg bør gjøre. Er bare så vondt når han tar meg på ting jeg vet er mine svakheter.... men skal man ikke få ha svakheter? Jeg tror egentlig jeg er ganske normal😞 Beklager langt innlegg igjen... hi

Anonymkode: a30e4...860

[Anonym bruker]

Kom deg vekk NÅ! Ta med barna og dra!

Anonymkode: f112c...f0a

[tante grusom master of law]

Hva er det du venter på? Dra nå! Idag! Han kommer ikke til å våkne opp i morgen og være snill. 

Du må bare komme deg vekk NÅ!!

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk...Det går ikke bra. Jeg føler det eskalerer og bare skjer nye grusomme ting hele tiden. Det er kanskje små ting i seg selv, men jeg får så mye av det at jeg bare knekker mer og mer sammen for hver ting.. han var veldig hyggelig i går kveld, ga meg klem før vi la oss og ville ha sex. Jeg avviste han. Gikk ok i morges, men jeg merket han skulle styre showet og kontrollere hva jeg skulle gjøre... jeg har hele tiden tenkt at planen akkurat nå er å holde ut disse helgedagene og evt gå til fastlege eller i verstefall krisesenter og fortelle hvordan jeg har det. Jeg er så usikker på meg selv at jeg merker jeg hadde hatt godt av at en fagperson sier at dette ikke er ok, at det ikke er min feil. Vi kom hjem fra tur og jeg hadde mistet tlf min. Jeg har vært mye våken og trett i hode. Da han ringte den var den i stelleversken... (jeg hadde lett ser men ikke sett godt nok). Han hisset seg opp med en gang. "Åååårh er det mulig" med høy stemme. Jeg sa "du mister også ting av og til, det er jo helt normalt?". Da ble han enda sintere. Han mistet da aldri noe? Hvordan kunne jeg si det? Og nei... det var ikke normalt å miste verken nøkler eller mobil så ofte som meg. (Jeg leter etter mobil og nøkler veldig sjelden, men det hender)?! Jeg forstår ikke hvordan han tenker.... han kritiserte stellevesken, den var det ikke system i... derfor fant jeg ikke tlf. Det ligger klær og nødvendige ting i den.. men ja, det er en del i den. Mobilen lå i sidelommen. Da han skulle ut for å kjøre en tur igjen tok han nøklene. Han spurte meg"hvor er nøklene?" Jeg sa "tror jeg la de oppe i skapet vi pleier".. nei! Hadde hadde tatt de... han testet meg. Han himlet med øynene og gikk. Han understrekte poenget. Jeg er en rotekopp. Jeg går i halvsvime pga lite søvn... da blir man litt surrete. Jeg skulle bli straffet igjen. Han fikk understreket poenget sitt igjen. Jeg bli så satt ut at det er mulig å bli sint fordi noen mister mobilen? Jeg hadde aldri kommentert det, fordi jeg vet det kan skje. Denne hendelsen høres kanskje blåst opp ut... men det bare tipper seg hele tiden med urettferdig kritikk. Jeg øker han er inni en eller annen tilstand. Han er "på" hele tiden og urimelig. Skummel...for ikke lenge siden var han ikke slik? Men desverre kommer disse periodene om og om igjen. Jeg ser på barna og føler meg bare helt knust. Jeg ønsker sånn harmoni og bare bli godtatt og elsket for den jeg er. Det er min drøm. Men ifølge han ødelegger jeg for meg selv. Jeg vet hva jeg bør gjøre. Er bare så vondt når han tar meg på ting jeg vet er mine svakheter.... men skal man ikke få ha svakheter? Jeg tror egentlig jeg er ganske normal😞 Beklager langt innlegg igjen... hi

Anonymkode: a30e4...860

Det du skriver helt sist her, HI, at du ønsker harmoni og bare bli godtatt og elsket for den du er... Det fortjener du!!! Det er helt sikkert! Men det er akkurat like sikkert at du ALDRI vil oppleve det med denne mannen!!! Skal du få det godt, da må du forlate ham! Da kan du gi ikke bare deg selv, men også barna dine i hvert fall ett hjem som er stabilt. Da vil du også gi dem styrke til å greie seg bedre overfor fars ustabilitet. DU kan skape den harmonien du ønsker deg i ditt eget hjem. Og etterhvert vil du også kunne møte en mann som er normal og som elsker deg for den du er. Normale menn gjør det, vet du, og det finnes aller flest av de normale og god mennene der ute. Ingen er perfekte, men det er fåtallet som er så ondskapsfull og kontrollerende som det din mann er.

Jeg håper du i morgen den dag oppsøker krisesenteret, Hi, for jeg tror din mann merker at noe er anderledes med deg nå. Du har skrevet her inne noen dager, og du har fått masse bekreftelser på det du egentlig alltid har visst - det er ikke deg det er noe galt med, men det er mannen din som enten er psykopat eller i hvert fall har psykopatiske trekk. Eneste måten å overleve slike menn på, det er å gå fra dem. Og dette er viktig, Hi - DU må gå fra ham! Selv om han nå truer deg om å gå så er det sjelden slike menn faktisk går fra den personen de har brukt år på å psyke ned så mye at de tror de kan kontrollere personen fullt og helt. Flere av disse mennene finner glede i å psyke ned partneren, da føler de seg bedre selv. Du vet at måten din mann er på er syk.

Hvis han nå merker at noe ubestemmelig er anderledes med deg (etter at du skrev denne tråden), da risikerer du at han blir verre fremover, verre fordi han vil prøve å knekke deg helt, i hvert fall nok til at du fortsetter å bli hos ham. Han kan bli mer ekstrem i sin kritikk av deg, han kan til og med bli mer "ekstrem" på de gode periodene. Du avviste ham i går mtp. sex (bra at du gjorde det!), i dag har han trolig hevnet seg i et forsøk på å få deg til å føle deg enda svakere, enda mer mislykket. For når du føler deg svak og maktesløs og kanskje at ting er din feil, da har han kontrollen over deg - tror han.

Så det smarteste du kan gjøre nå, det er å komme deg til et krisesenter. Du lever med en mann som er så psykisk voldelig at du absolutt kvalifiserer til å få vern av et krisesenter. Jeg vet det sikkert er skremmende for deg - men tenk gjennom det du skriver om mannen i dag, HI. Du merker at mannen nå har økt sin ustabile oppførsel overfor deg, han har blitt mer ustabil, og du skriver det selv - du føler at oppførselen hans nå er skummel. Det er noe du MÅ ta på alvor, Hi! Dessverre er det slik med psykopater at de kan bli voldelige om partneren vil gå fra dem. Jeg skriver ikke dette for å skremme deg, men fordi du på den måten kan sørge for å sikre deg selv. Det er noe du må gjøre, for DU er den eneste stabile forelderen barna dine har. Du må sørge for å gjøre ting på en sikrest måte for deg selv nå. Og et krisesenter er en slik trygg måte å gjøre det på, å komme seg vekk fra ham.

Jeg føler at du nå er blitt så bevisst på hvor ille og unormal mannen din er at jeg tror du kan greie dette! Men jo lenger du og mannen bor sammen, jo verre er deg for deg, for han vil syke deg mer og mer ned, han vil trolig bli mer og mer ustabil. Så ditt beste kort nå er egentlig å overraske ham. Mannen din har ingen tro på at du er sterk nok til å oppsøke krisesenteret. Han har ingen tro på at du greier å gå fra ham. Derfor mistenker han nok heller ikke noe. Da er det også tryggere for deg å flytte ut. Om du kontakter krisesenteret og tar med deg barna dit så vil de kunne hjelpe deg videre slik at du får ut ting fra hjemmet, at du får advokat osv. Da vil du også ha personer rundt deg døgnet rundt som kan støtte deg og barna.

Gå fra ham, bare bestem deg for at I MORGEN starter du et nytt og bedre liv. Dra til krisesenteret mens mannen er på jobb i morgen! Ring krisesenteret med det samme mannen har dratt på jobb. Du trenger ikke leve med den psykisk voldelige mannen din lenger, Hi! Det at mannen din har blitt verre denne helgen gjør at du ikke kan ta sjansen på å vente med å komme deg unna ham, for han kan brått og uten forvarsel kunne snu om og bli voldelig. Så kom deg unna I MORGEN! Og så oppdaterer du oss! Vi er mange her som støtter deg og bryr oss!

Anonymkode: a3881...b30

[Anonym bruker]

Du bør absolutt komme deg unna han, både for din egen skyld og for barna dine sin skyld! Oppførselen hans er langt fra normal!
Å ikke finne igjen mobilen er ingen stor ting i det hele tatt! Jeg roter stadig bort mobilen og må ringe den med mannen min sin mobil. Det eneste han sier på det er å foreslå hvor jeg kan lete eller spørre meg om jeg har funnet den! 

Jeg syns ikke du høres noe rotete ut, men selv om du skulle være det, så er det ingen grunn for samboeren din å bli sint på deg! Han er ikke faren din! Det går selvsagt an som et par å sette seg ned å snakke om ting man oppfatter som problemer, så han kan jo alltids si til deg at han skulle ønske du ryddet mer. Men da er det jo opp til deg om du gjør det eller ikke. Han bestemmer jo ikke hva du skal gjøre og ikke! 

Hadde mannen min ment at han skulle bestemme over meg, så hadde han ikke vært mannen min særlig lenge. Jeg er voksen og bestemmer over meg selv! Hvis han har problemer med noe jeg gjør, så kan han jo selvsagt få lov til å si det til meg på en pen måte. Og så må jeg da vurdere om det er ting jeg har mulighet og lyst til å endre på. Og er det ikke ting som jeg har mulighet/lyst til å endre på, så blir det da hans avgjørelse om han er villig til å leve med det eller ikke. Så han kan ikke bestemme hva jeg skal gjøre og ikke, men han kan bestemme om han ønsker å leve med meg eller ikke. 

Det samme gjelder mannen din! Han har ingen rett til å kjefte på deg! Du skal ikke godta det! Tenk på hva det lærer barna dine. De lærer av dere, og kan komme til å gjøre slik i sine framtidige forhold. Du ønsker bedre for de enn det! 

Anonymkode: cab51...d23

[Julymom2015]

Send meg en pm ! Klar oppfordring !!

[the amazing spidermamma]

Du høres fullstendig normal ut. Jeg var adskillig mer svimete enn deg da jeg hadde små barn, men mannen min brydde seg da virkelig ikke om det. Kanskje vi lo litt av det sammen. DET er normalt. Støtte hverandre. Trøste, hjelpe, bygge hverandre opp. 

Du fortjener et annet liv enn det du har nå.  Ingen normale mennesker driver og detaljstyrer andre på den måten der. Og barna dine har ikke godt av dette. Søk hjelp, kom deg vekk. 

[*Miss Marple*]

Du må bare komme deg vekk snarest mulig. 

[Anonym bruker]

Kjenner meg også veldig igjen. Fra i det ene sekundet å rope og skriker til meg og til 2 minutter etterpå oppføre seg som ingenting hadde hendt.  Jeg var i forholdet i 10 år før jeg greide å komme meg ut. Kom deg vekk. Han kommer uansett til å skylde på deg samme hva du gjør...

Anonymkode: 5c34b...c50

[Anonym bruker]

HVordan går det, HI.

Blir bekymret for deg.

Jeg reagerer spesielt på det du stadig skriver om at han sier det er DU som får ham til å være sånn. DET ER DET IKKE! Han alene er ansvarlig for sin (uholdbare og forkastelige) oppførsel. IKKE DU.

Jeg er rotete og vimsete og tuller og mister og knuser og søler. Men mannen min elsker meg og blir aldri sint på meg - for ham er jeg den kuleste og beste i verden.OG DET ER DET SOM ER NORMALEN.

Det er et forsøk på å herse og kontrollere deg at han behandler deg sånn, og barna dine kommer til å ta skade av å se foreldrene ha det sånn seg imellom.

 

Forlat ham slik utallige før meg har skrevet,

Anonymkode: b11cf...760

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

HVordan går det, HI.

Blir bekymret for deg.

Jeg reagerer spesielt på det du stadig skriver om at han sier det er DU som får ham til å være sånn. DET ER DET IKKE! Han alene er ansvarlig for sin (uholdbare og forkastelige) oppførsel. IKKE DU.

Jeg er rotete og vimsete og tuller og mister og knuser og søler. Men mannen min elsker meg og blir aldri sint på meg - for ham er jeg den kuleste og beste i verden.OG DET ER DET SOM ER NORMALEN.

Det er et forsøk på å herse og kontrollere deg at han behandler deg sånn, og barna dine kommer til å ta skade av å se foreldrene ha det sånn seg imellom.

 

Forlat ham slik utallige før meg har skrevet,

Anonymkode: b11cf...760

Tusen takk for at du skriver det... det som er vanskelig er at jeg vet jeg ikke er perfekt på det området. Jeg er ikke systematisk av natur, veldig vanskelig å plutselig bare bli det. Men igjen, jeg tenker sånn på å ha det ryddig og greit hjemme at jeg nekter å tro jeg er spesielt fæl... det er ikke mye rot. Av og til sklir det ut om jeg er sliten. Da ser han sin sjanse og da er jeg veldig svak, fordi jeg vet det flyter. Han får meg til å tenke: hadde jeg bare vært bedre på det området, hadde vi hatt det fint. Hadde jeg bare vært mer ryddig, glad, hatt mer orden... da hadde han ikke ha måttet behandle meg sånn. Jeg begynner mer og mer å se at det ikke er slik, takket være dere. Jeg må prøve å godta meg selv for den jeg er... med feil og mangler. Er bare vondt når han skylder alle problemene mellom oss på meg og min oppførsel. For han "tar" meg jo på disse feilene hele tiden. Jeg gjør jo disse tingene. Men andre hadde kanskje godtatt, spesielt siden det jeg gjør (tror jeg!!) er helt normale ting. Eks: miste mobilen, leker på gulvet, glemme dorull,glemme kaffekopp på stuebord, ikke 100% bretta klesskap,  tepper og puter som er falt på gulvet fra sofaen. Ungene leker jo. Slik skjer. Jeg rydder alltid etter meg og legger meg ikke med rotete hus. Ifølge han skal ikke slik oppstå, hvis man har kontroll. Jeg har gått så mange år og tenkt at det er meg det er noe feil med. Det er veldig vanskelig å snu tankegangen. Jeg leser hva dere skriver ang barna, at de vil se og ta skade. Det siste jeg vil er at min sønn skal bli som sin far. Jeg unner jenta mi så utrolig mye bedre enn å ende opp med en som sin far. Jeg VET de må skjermes. Det er i det siste når det har eskalert at han prater nedlatende til meg fremfor datteren. Det må jeg få slutt på. Hun er så stor nå og forstår alt. Jeg vet det kanskje er patetisk, men jeg ha skrevet flere A4 sider på Word i dag. Har skrevet alle historiene der han har vært slem. Truet med brudd. Vært urimelig. Gitt meg angst og gjort meg så trist. Jeg har prøvd å fortelle alt før, men han har avbrutt meg hver gang og legger skyld på meg. Det går sikkert ikke inn.. men dersom han leser alene kan han ikke forsvare seg. Han har det svart på hvitt. Han kan reagere etterpå, men jeg får sagt det jeg vil si. Om det er rett at han har psykopatiske trekk vil kanskje dette bare være med på å gjøre ting verre. Men da kan jeg dra og vite jeg har prøvd det jeg kan... hi

Anonymkode: a30e4...860

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for at du skriver det... det som er vanskelig er at jeg vet jeg ikke er perfekt på det området. Jeg er ikke systematisk av natur, veldig vanskelig å plutselig bare bli det. Men igjen, jeg tenker sånn på å ha det ryddig og greit hjemme at jeg nekter å tro jeg er spesielt fæl... det er ikke mye rot. Av og til sklir det ut om jeg er sliten. Da ser han sin sjanse og da er jeg veldig svak, fordi jeg vet det flyter. Han får meg til å tenke: hadde jeg bare vært bedre på det området, hadde vi hatt det fint. Hadde jeg bare vært mer ryddig, glad, hatt mer orden... da hadde han ikke ha måttet behandle meg sånn. Jeg begynner mer og mer å se at det ikke er slik, takket være dere. Jeg må prøve å godta meg selv for den jeg er... med feil og mangler. Er bare vondt når han skylder alle problemene mellom oss på meg og min oppførsel. For han "tar" meg jo på disse feilene hele tiden. Jeg gjør jo disse tingene. Men andre hadde kanskje godtatt, spesielt siden det jeg gjør (tror jeg!!) er helt normale ting. Eks: miste mobilen, leker på gulvet, glemme dorull,glemme kaffekopp på stuebord, ikke 100% bretta klesskap,  tepper og puter som er falt på gulvet fra sofaen. Ungene leker jo. Slik skjer. Jeg rydder alltid etter meg og legger meg ikke med rotete hus. Ifølge han skal ikke slik oppstå, hvis man har kontroll. Jeg har gått så mange år og tenkt at det er meg det er noe feil med. Det er veldig vanskelig å snu tankegangen. Jeg leser hva dere skriver ang barna, at de vil se og ta skade. Det siste jeg vil er at min sønn skal bli som sin far. Jeg unner jenta mi så utrolig mye bedre enn å ende opp med en som sin far. Jeg VET de må skjermes. Det er i det siste når det har eskalert at han prater nedlatende til meg fremfor datteren. Det må jeg få slutt på. Hun er så stor nå og forstår alt. Jeg vet det kanskje er patetisk, men jeg ha skrevet flere A4 sider på Word i dag. Har skrevet alle historiene der han har vært slem. Truet med brudd. Vært urimelig. Gitt meg angst og gjort meg så trist. Jeg har prøvd å fortelle alt før, men han har avbrutt meg hver gang og legger skyld på meg. Det går sikkert ikke inn.. men dersom han leser alene kan han ikke forsvare seg. Han har det svart på hvitt. Han kan reagere etterpå, men jeg får sagt det jeg vil si. Om det er rett at han har psykopatiske trekk vil kanskje dette bare være med på å gjøre ting verre. Men da kan jeg dra og vite jeg har prøvd det jeg kan... hi

Anonymkode: a30e4...860

Får en følelse av at du aldri kommer til å dra. Håper inderlig at jeg tar feil. 

Anonymkode: 84b88...899

[Anonym bruker]

At du har skrevet side opp og side ned i dag er fint, for din egen del. Men du skal aldri gi det til han!

Du er i en prosess nå hvor du må finne deg selv, akseptere deg selv, og komme deg vekk fra han. Den skrivingen kan fint være et hjelpemiddel for deg i den prosessen, men å vise det til han vil ikke føre noe godt med seg.

Du skal vite at du er helt normal, sist jeg "mistet" mobilen min hadde jeg puttet den i kjøleskapet sammen med varene jeg hadde handlet på butikken. Av og til har man hodet under armen og vimser litt, særlig når man har små barn og er sliten. Det er helt umulig å holde et hjem plettfritt til enhver tid.

Nei, kom deg vekk fra den mannen først som sist.

Anonymkode: d0fcc...b24

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

At du har skrevet side opp og side ned i dag er fint, for din egen del. Men du skal aldri gi det til han!

Du er i en prosess nå hvor du må finne deg selv, akseptere deg selv, og komme deg vekk fra han. Den skrivingen kan fint være et hjelpemiddel for deg i den prosessen, men å vise det til han vil ikke føre noe godt med seg.

Du skal vite at du er helt normal, sist jeg "mistet" mobilen min hadde jeg puttet den i kjøleskapet sammen med varene jeg hadde handlet på butikken. Av og til har man hodet under armen og vimser litt, særlig når man har små barn og er sliten. Det er helt umulig å holde et hjem plettfritt til enhver tid.

Nei, kom deg vekk fra den mannen først som sist.

Anonymkode: d0fcc...b24

Hi, jeg er enig med det anonym b24 her har skrevet. Ikke vis det du har skrevet til ham. Han har så syke sider at han kan finne på å bruke det du har skrevet til å psyke deg enda mer ned. At du har skrevet det er flott - du har begynt en prosess i deg selv, og det er bra.

Vær så snill, ikke vis det du har skrevet til ham. Vær så snill, ta kontakt med det nærmeste krisesenteret til der du bor, og så kan du først vise dem det du har skrevet ned. Det er ikke sikkert det er trygt for deg å vise det til mannen.

Ringte du krisesenteret eller legen din i dag som du skulle?

Anonymkode: a3881...b30