Ble forlatt i kveld.

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært venninnen din, søsteren din, naboen din, mammaen din, kollegaen din eller til og med postdamen din og jeg fikk vite hvordan det var hadde jeg kjørt rett til deg i natt og tatt deg med hjem til meg! Du må søke hjelp før den syke jævelen ødelegger deg enda mer!! Dette er ikke noe du "bare må leve med"! Tenk på barna dine, hva hadde du gjort om datteren din fikk en mann som var slik? Bruk det siste du har av krefter og kom deg ut! Ring en du vet stiller opp! ❤

Anonymkode: e2e66...f8d

[Anonym bruker]

Du er kjempe heldig om du endelig kan bli kvitt han, men da må DU være strek. Om du sier til han at det nå er over kommer han til å trygle, be og true ..... alt for å få deg tilbake.Psykopater tåler ikke å bli avvist. Lykke til du vil få det mye mye bedre uten han, denne tiden med babyen får du aldri tilbake, hvorfor kaste den bort på støv? Drit i husarbeid og nyt tiden med babyen og du snakk med mamma din det vil hun bli glad for selv om hun også blir lei seg på dine venger. 

Anonymkode: 06ab6...77f

[Anonym bruker]

Uff. Jeg får helt vondt av deg HI. Du må ut av det forholdet. Redd deg selv og barna dine. Jeg holdt på å legge ut bilde av rotet vårt, men er livredd for å bli meldt til bv. 🙈 Jeg er kronisk syk.jeg gjør alt hjemme, mannen pusser opp etter jobb.har en liten baby. Det blir så og si 0 rydding her akkurat nå. Mannen min har ikke klagd en eneste gang.  Aldri. 

Anonymkode: 0de99...c36

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om det er slutt eller ikke. Tror det. Tror han vil det. Fordi jeg ikke er flink nok til å holde orden hjemme? Virkelig? Forlater man sin samboer som nylig har født barn nr 2 fordi jeg ikke klarer å ha system hjemme? Hvorfor kan han ikke se at jeg er våken halve natta og gjør så godt jeg kan. Han sa i går seks ting.. han hadde kikka rundt seg og funnet seks ting som irriterte han. Dette med jakken, platen som stod feil, tom dorull, babynest på sofaen sammen med babydyne og teppe, dynen var uten trekk og leker på gulvet. Jeg føler at uasnett hva jeg gjør så er det noe som irriterer han. Har jeg glemt lommebok, blir han sint. Jeg sa noe for morsomt en gang vi skulle på ferie, da brukte han ferien på å fortelle hvor lite smart jeg var og kritiserte meg hele turen. Men han nekter meg aldri å gå ut, han spør ikke hvor jeg har vært eller med hvem, han er ikke sjalu. Det eneste er huslige ting og ting med barna. Han viser empati med barna. Han kan kjefte, men han forklarer, gir kos og bruker tid på dem. Jeg ser dere skriver oppførselen hans er oppførselen til en psykopat. Men når disse tingene ikke er tilstede som jeg forstår er typiske, kan han være det allikevel? Jeg har googlet meg grønn på oppførselen hans mot meg i alle år... men det er liksom ingenting som stemmer. Kan det være at jeg trigger dette hos han? Men å stå sånn å kommentere dorull Osv i går... jeg føler ikke det er friskt:( jeg klarer ikke være perfekt 😞  Jeg er usikker om han faktisk gjorde det slutt i går. Vi skulle snakke videre i dag. Men hva er vitsen... jeg får ikke si det han gjør mot meg😔Hi

Anonymkode: a30e4...860

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet ikke om det er slutt eller ikke. Tror det. Tror han vil det. Fordi jeg ikke er flink nok til å holde orden hjemme? Virkelig? Forlater man sin samboer som nylig har født barn nr 2 fordi jeg ikke klarer å ha system hjemme? Hvorfor kan han ikke se at jeg er våken halve natta og gjør så godt jeg kan. Han sa i går seks ting.. han hadde kikka rundt seg og funnet seks ting som irriterte han. Dette med jakken, platen som stod feil, tom dorull, babynest på sofaen sammen med babydyne og teppe, dynen var uten trekk og leker på gulvet. Jeg føler at uasnett hva jeg gjør så er det noe som irriterer han. Har jeg glemt lommebok, blir han sint. Jeg sa noe for morsomt en gang vi skulle på ferie, da brukte han ferien på å fortelle hvor lite smart jeg var og kritiserte meg hele turen. Men han nekter meg aldri å gå ut, han spør ikke hvor jeg har vært eller med hvem, han er ikke sjalu. Det eneste er huslige ting og ting med barna. Han viser empati med barna. Han kan kjefte, men han forklarer, gir kos og bruker tid på dem. Jeg ser dere skriver oppførselen hans er oppførselen til en psykopat. Men når disse tingene ikke er tilstede som jeg forstår er typiske, kan han være det allikevel? Jeg har googlet meg grønn på oppførselen hans mot meg i alle år... men det er liksom ingenting som stemmer. Kan det være at jeg trigger dette hos han? Men å stå sånn å kommentere dorull Osv i går... jeg føler ikke det er friskt:( jeg klarer ikke være perfekt 😞  Jeg er usikker om han faktisk gjorde det slutt i går. Vi skulle snakke videre i dag. Men hva er vitsen... jeg får ikke si det han gjør mot meg😔Hi

Anonymkode: a30e4...860

Kan det hende han bare er en god gammeldags drittsekk som du har det bedre uten? Hvor lenge skal du lage unnskyldninger for dårlig oppførsel, hvorfor gidder du? Vil du ikke bedre for deg selv? 

Stå opp for deg selv! Si han kan vaske selv hvis han synes det er så dårlig, ellers kan han holde kjeft.  Tar du virkelig i mot dritten hans uten å svare ham ? Eller blir du så såra og pysete at du bare nikker til alt han sier?  Skjerp deg! 

 

Hiv deg på sofaen, gi faen i rotet og lag deg en kopp te. Kommer han hjem og syter så sier du "hold kjeft, døra er der". Og så ignorerer du dritten til han snakker normalt til deg. 

 

 

Anonymkode: 51b60...8fc

[Anonym bruker]

Ja han er psykopat. Ikke tvil på det!

Gi meg eksempel på hans empati. Jeg fikk også gå ut og dra til venner, han var verdens beste til tider.

Men, du vil alltid gå rundt å være bekymret for å si eller gjøre noe som er galt i hans øyne.

Tenk på barna og kom deg ut.

Anonymkode: 37a52...2a2

[Anonym bruker]

Han vil snakke i dag. Da håper jeg så inderlig at du kan finne styrke til å ta initiativet og be han sette seg, for nå må dere snakke om misnøyen hans. Fortell at du ikke finner deg i å hele tiden bli målt og kritisert. Du finner deg ikke i at hans mal er den som skal gjelde i huset. Dere er to voksne som bør være likeverdige, og det er absolutt ikke opp til han å styre hvordan du skal bruke tiden din. Du har det rent, ryddig og systematisk nok til at du trives. Har han andre mål får han ta ansvar selv. 

Du må også fortelle han at det er utrolig barnslig å true med brudd når han ikke får det som han vil. Det blir nesten på samme måte som når barn truer med at du ikke får komme i bursdagen deres. Barnslig og umodent. 

Dette over er hvis du fortsatt har lyst å leve med han, altså. Personlig synsinger at du bør tuppe han i ræva og vise han døren. 

Anonymkode: d07f4...c50

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet ikke om det er slutt eller ikke. Tror det. Tror han vil det. Fordi jeg ikke er flink nok til å holde orden hjemme? Virkelig? Forlater man sin samboer som nylig har født barn nr 2 fordi jeg ikke klarer å ha system hjemme? Hvorfor kan han ikke se at jeg er våken halve natta og gjør så godt jeg kan. Han sa i går seks ting.. han hadde kikka rundt seg og funnet seks ting som irriterte han. Dette med jakken, platen som stod feil, tom dorull, babynest på sofaen sammen med babydyne og teppe, dynen var uten trekk og leker på gulvet. Jeg føler at uasnett hva jeg gjør så er det noe som irriterer han. Har jeg glemt lommebok, blir han sint. Jeg sa noe for morsomt en gang vi skulle på ferie, da brukte han ferien på å fortelle hvor lite smart jeg var og kritiserte meg hele turen. Men han nekter meg aldri å gå ut, han spør ikke hvor jeg har vært eller med hvem, han er ikke sjalu. Det eneste er huslige ting og ting med barna. Han viser empati med barna. Han kan kjefte, men han forklarer, gir kos og bruker tid på dem. Jeg ser dere skriver oppførselen hans er oppførselen til en psykopat. Men når disse tingene ikke er tilstede som jeg forstår er typiske, kan han være det allikevel? Jeg har googlet meg grønn på oppførselen hans mot meg i alle år... men det er liksom ingenting som stemmer. Kan det være at jeg trigger dette hos han? Men å stå sånn å kommentere dorull Osv i går... jeg føler ikke det er friskt:( jeg klarer ikke være perfekt 😞  Jeg er usikker om han faktisk gjorde det slutt i går. Vi skulle snakke videre i dag. Men hva er vitsen... jeg får ikke si det han gjør mot meg😔Hi

Anonymkode: a30e4...860

Han driver med psykisk terror mot deg,  er ikke det nok? 

Må han være psykopat for at du skal forlate han? 

Dette skal barna lære at er ok. Hjelper ikke hvordan han er mot dem, de ser hvordan han er mot mor. 

Anonymkode: 84b88...899

[Anonym bruker]

Han trenger ikke være psykopat for å ha psykopatiske trekk. Det viktigste er at han trykker deg ned og ikke støtter deg og løfter deg opp slik en partner skal. Han er rett og slett ikke snill, han meler sin egen kake og driter i hvordan du har det.

Derfor skal du ikke være sammen med han, det ødelegger barna dine også å se på dette dysfunksjonelle forholdet.

Anonymkode: d0fcc...b24

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet ikke om det er slutt eller ikke. Tror det. Tror han vil det. Fordi jeg ikke er flink nok til å holde orden hjemme? Virkelig? Forlater man sin samboer som nylig har født barn nr 2 fordi jeg ikke klarer å ha system hjemme? Hvorfor kan han ikke se at jeg er våken halve natta og gjør så godt jeg kan. Han sa i går seks ting.. han hadde kikka rundt seg og funnet seks ting som irriterte han. Dette med jakken, platen som stod feil, tom dorull, babynest på sofaen sammen med babydyne og teppe, dynen var uten trekk og leker på gulvet. Jeg føler at uasnett hva jeg gjør så er det noe som irriterer han. Har jeg glemt lommebok, blir han sint. Jeg sa noe for morsomt en gang vi skulle på ferie, da brukte han ferien på å fortelle hvor lite smart jeg var og kritiserte meg hele turen. Men han nekter meg aldri å gå ut, han spør ikke hvor jeg har vært eller med hvem, han er ikke sjalu. Det eneste er huslige ting og ting med barna. Han viser empati med barna. Han kan kjefte, men han forklarer, gir kos og bruker tid på dem. Jeg ser dere skriver oppførselen hans er oppførselen til en psykopat. Men når disse tingene ikke er tilstede som jeg forstår er typiske, kan han være det allikevel? Jeg har googlet meg grønn på oppførselen hans mot meg i alle år... men det er liksom ingenting som stemmer. Kan det være at jeg trigger dette hos han? Men å stå sånn å kommentere dorull Osv i går... jeg føler ikke det er friskt:( jeg klarer ikke være perfekt 😞  Jeg er usikker om han faktisk gjorde det slutt i går. Vi skulle snakke videre i dag. Men hva er vitsen... jeg får ikke si det han gjør mot meg😔Hi

Anonymkode: a30e4...860

At du trigger ?? Seriøst. Du er et selvstendig voksent menneske. Jeg blir irritert over mannen som alltid glemmer å sette innen ny dorull.men jeg står ikke å belærer han for det. Endag var det noe han liksom skulle bestemme over meg. Det stoppet jeg raskt! 

Anonymkode: 0de99...c36

[Virre Vips]

Om du bor i Bergensområdet, så send meg en PM om du skulle trenge noen å ta en kaffi med. <3

[Anonym bruker]

Hvis du velger å bli hos denne mannen burde du meldes til barnevernet. 

Anonymkode: 460fe...263

[Anonym bruker]

Ikke ofte jeg sier det, men GÅ! Jeg har vokst opp med en foreldre som drev med stygg psykisk terror mot den andre og oss barna. Det har ødelagt oss alle :-/ 

Anonymkode: f112c...f0a

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han trenger ikke være psykopat for å ha psykopatiske trekk. Det viktigste er at han trykker deg ned og ikke støtter deg og løfter deg opp slik en partner skal. Han er rett og slett ikke snill, han meler sin egen kake og driter i hvordan du har det.

Derfor skal du ikke være sammen med han, det ødelegger barna dine også å se på dette dysfunksjonelle forholdet.

Anonymkode: d0fcc...b24

Er bare redd for hva som skjer når barna er alene med han? Når de vokser mer til, hvordan vil han være mot dem? Jeg skjermer kanskje barna fra å se han behandle meg sånn... men hva om han får ny dame, som han behandlet likt. Vår sønn som ikke forstår noe enda vil oppleve dette som det eneste forholdet han har sett faren i. Alle gutter ser opp til far😔 Så mange tanker i dag. Prøver å manne meg opp til i kveld. I går da vi skulle snakke handlet alt bare om hva jeg gjorde galt. Vi kom litt inn på hvordan han behandler meg. Da var det raskt: "ja ser du, vi to er bare skrudd sammen helt forskjellig og passer ikke sammen"... altså nye trussler om brudd i mine øyne. Jeg føler meg så svak, og over tid har jeg blitt så usikker på meg selv. Men så tenker jeg igjennom det han anklager meg for. Det er dagligdagse ting. En pute på gulvet, dress glemt å ristes ute, en ripe her og der, rot i kjøleskapet. Jeg kommer alltid til å ha feil! Han kommer alltid til å finne noe å kommentere.... men det er så sårt når tankene om at jeg kanskje er en mislykket, rotete og ekkel person sniker seg inn... da kommer samtidig tankene om at jeg har forårsaket dette. At hadde jeg vært ner nøye hadde vi kunnet levd som en glad familie. Vet det høres sprøtt ut. Men når han også er så snill innimellom(gode minner fra rett etter fødsel som er så vonde å tenke på). Nå skulle familielivet begynne skikkelig. Han skrev hvor flink jeg var, at han elsket meg, gjorde alt for meg. Så har tiden gått og jeg bare irriterer han. Denne Berg og dalbanen er i ferd med å gjøre meg deprimert... og ikke minst gjør den noe enormt med selvfølelsen min. Jeg ser andre par som snakker om feil de har gjort og kan le... jeg vil gråte når jeg ser et litt rotete hus med glade barn og foreldre.. aksept og forståelse. Slik det bør være. Jeg må fortelle han hva jeg mener i kveld, en del var meg er sint... den andre livredd! Livredd for at han skal på noen måte ha rett. At en del av dette er min feil. At barna skal bo i to hjem. Skummel tanke å se barna mindre. Ferier, helger, hele uker.... føles forferdelig tungt! Men jeg må ha fokus på dem! Han er veldig snill med dem... så det gjør det ekstra vankelig å gå. Akkurat som at jeg kan holde ut så lenge det ikke går ut over den. Men jeg må få det inn i skallen at det vil påvirke dem! Vår datter hørte når han kritiserte meg for trekket på dyna, dorull og i det hele tatt i går. Han nedverdiget meg forran henne. Det vil skje igjen. Han har før kommentert at "så bra hun hørte det, så kan hun også kanskje lære noe". Hvorfor har jeg blitt alle disse årene? Hvorfor finner jeg ikke styrke til å dra? Jeg er redd for å ha feil. Redd for å miste barna. Han er så overbevisende om at jeg er den som er usystematisk og umulig å leve med for han. Beklager langt innlegg!! Forventer ikke mer svar... jeg vet dere har rett, innerst inne... hi

Anonymkode: a30e4...860

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er bare redd for hva som skjer når barna er alene med han? Når de vokser mer til, hvordan vil han være mot dem? Jeg skjermer kanskje barna fra å se han behandle meg sånn... men hva om han får ny dame, som han behandlet likt. Vår sønn som ikke forstår noe enda vil oppleve dette som det eneste forholdet han har sett faren i. Alle gutter ser opp til far😔 Så mange tanker i dag. Prøver å manne meg opp til i kveld. I går da vi skulle snakke handlet alt bare om hva jeg gjorde galt. Vi kom litt inn på hvordan han behandler meg. Da var det raskt: "ja ser du, vi to er bare skrudd sammen helt forskjellig og passer ikke sammen"... altså nye trussler om brudd i mine øyne. Jeg føler meg så svak, og over tid har jeg blitt så usikker på meg selv. Men så tenker jeg igjennom det han anklager meg for. Det er dagligdagse ting. En pute på gulvet, dress glemt å ristes ute, en ripe her og der, rot i kjøleskapet. Jeg kommer alltid til å ha feil! Han kommer alltid til å finne noe å kommentere.... men det er så sårt når tankene om at jeg kanskje er en mislykket, rotete og ekkel person sniker seg inn... da kommer samtidig tankene om at jeg har forårsaket dette. At hadde jeg vært ner nøye hadde vi kunnet levd som en glad familie. Vet det høres sprøtt ut. Men når han også er så snill innimellom(gode minner fra rett etter fødsel som er så vonde å tenke på). Nå skulle familielivet begynne skikkelig. Han skrev hvor flink jeg var, at han elsket meg, gjorde alt for meg. Så har tiden gått og jeg bare irriterer han. Denne Berg og dalbanen er i ferd med å gjøre meg deprimert... og ikke minst gjør den noe enormt med selvfølelsen min. Jeg ser andre par som snakker om feil de har gjort og kan le... jeg vil gråte når jeg ser et litt rotete hus med glade barn og foreldre.. aksept og forståelse. Slik det bør være. Jeg må fortelle han hva jeg mener i kveld, en del var meg er sint... den andre livredd! Livredd for at han skal på noen måte ha rett. At en del av dette er min feil. At barna skal bo i to hjem. Skummel tanke å se barna mindre. Ferier, helger, hele uker.... føles forferdelig tungt! Men jeg må ha fokus på dem! Han er veldig snill med dem... så det gjør det ekstra vankelig å gå. Akkurat som at jeg kan holde ut så lenge det ikke går ut over den. Men jeg må få det inn i skallen at det vil påvirke dem! Vår datter hørte når han kritiserte meg for trekket på dyna, dorull og i det hele tatt i går. Han nedverdiget meg forran henne. Det vil skje igjen. Han har før kommentert at "så bra hun hørte det, så kan hun også kanskje lære noe". Hvorfor har jeg blitt alle disse årene? Hvorfor finner jeg ikke styrke til å dra? Jeg er redd for å ha feil. Redd for å miste barna. Han er så overbevisende om at jeg er den som er usystematisk og umulig å leve med for han. Beklager langt innlegg!! Forventer ikke mer svar... jeg vet dere har rett, innerst inne... hi

Anonymkode: a30e4...860

Kjære kjære HI. ❤️ Jeg får så ufattelig vondt av deg. Har du noen du kan være hos i kveld når du har snakket med han? Kanskje du kan fortelle hvor du bor, det er helt sikkert noen her inne som kan hjelpe deg. 

Du MÅ komme deg bort fra denne mannen. Du kommer aldri til å gjøre ting godt nok for han, så å drømme om et perfekt familieliv er ikke noe vits. Du får uansett ikke oppleve det sammen med han. (Men det er slett ikke usannsynlig at du får oppleve det, med en annen mann. Du må bare finne motet til å gå...)

Jeg heier på deg HI, du klarer dette. Du vet at du er nødt til å gå. Om ikke for din egen del, så for barna. De er skadelig får barn å vokse opp i et sånt hjem. 

Jeg kommer til å følge denne tråden, vær så snill å holde oss oppdatert. 

Sender deg en god klem. ❤️

Anonymkode: e1134...102

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke å være krass her, men jeg klarer ikke å lese det samme inn i dette som de andre over her gjør. Om det er sånn at du aldri fullfører et prosjekt og surrer rundt og det har vært noe han har hatt problemer med uten at dere har tatt tak i det.. Ja, da kan jeg skjønne at han er fed up da. Det høres helt menneskelig ut for meg at man kan gå hverandre på nervene da, etter 13 år og to barn er det relativt normalt å kritisere hverandre. Det trenger ikke bety at hverken han eller du er gale eller psykopater eller at man burde koble på barnevern, men det betyr at dere kanskje trenger, som han sa, å revurdere ting. Forholdet deres og hva dere skal gjøre fremover. Hvordan er det dere vil ha det? Hva skal dere gjøre nå? I går var tydeligvis dråpen for han. Det gjorde deg veldig redd, og det er forståelig. Men det betyr ikke at noen er gale her.

Anonymkode: ed26f...dac

[3 i april]

Er han satt sammen slik som jeg tror så må du ikke bli sjokka over om han truer deg med at han kommer til å få full omsorg siden du er så udugelig. 

Men da må du huske at ingen fratar deg ungene for at du setter direkten feil vei,har rotete kjøleskap eller at det finnes leker på gulvet. Bare vær rolig og si at du kommet til å bestille megling på fvk på tirsdag og at du tar det derifra og at du gjerne kommer til å ta opp alle episodene som gjør at du er en udugelig partner og mor og at du vil ta opp hvor hånlig  han er og hvor sliten du faktisk er. Tipper han får panikk da og at pipa raskt får en annen lyd,men ikke gi deg,stå på krava og krev forandring for ellers GÅR DU I FRA HAN. Så lenge du kryper for han og aksepterer at han tråkker på deg så kommer han faktisk  til å fortsette  med det.

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk enig med anonym.....dac. Jeg leser heller ikke at det trenger være noe galt med noen av dere. Vanskelig å vite når man ikke er flue på veggen, men jeg leser om to mennesker som er svært ulike. En ryddig og en rotete, og som har levd med denne forskjellen i tretten år. Leser om to mennesker som tydeligvis er helt utslitt av å ha det slik. Den ene reagerer med sårhet, engstelse og nærtagenhet i situasjonen. Den andre med sinne og forargelse. Begge like slitne og frustrerte, men dessverre igjen veldig forskjellige. Kanskje så forskjellige at den andres reaksjoner blir komplett uforståelige. En blir sint, en sutrer og gråter. Tror dere har kjørt dere fast i hvert deres reaksjonsmønster. At dere trenger solid hjelp for å forstå og nå hverandre igjen. Og en solid dose vilje til å kompromisse. Det kan også hende dere rett og slett er for forskjellige.

Anonymkode: 371d2...3f0

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal gjøre et eksperiment i dag HI, når han kommer hjem.

Når han kommer hjem og dere skal snakke sammen så avbryt han med å si at du har tenkt mye på det han sa i går og at du er enig. Dere passer ikke særlig godt sammen, han irritere seg over alt ved deg og du blir bare lei deg hele tiden fordi du aldri blir bra nok for han og må tåle hans irritasjon og kritikk hele tiden. Si at du vil bestille time på familievernkontoret til uken for ingen av dere har godt av å fortsette dette forholdet.

Jeg er villig til å vedde på at han får sjokk. Han forventer å komme hjem til en tryglende kone som er villig til å gjøre hva som helst for at han skal være fornøyd, en kone som i mange mange år har gått med bøyd hode og gjort sitt beste for å tilfredstille han og som han tror han kan pushe rundt akkurat som han vil. 

Han kommer enten til å bli sint og true deg, kreve hovedomsorg for du er helt udugelig osv eller han kommer til å spille rollen som den perfekte far og ektemann for å få deg på plass igjen (og slippe løs sin kontrollerende side igjen når han tror han har deg under kontroll igjen)

Dette er virkelig ikke noe forhold å være i, fortell han det i kveld og se hvordan han reagerer. Reaksjonen hans kommer til å fortelle mye om han.... Han er vant til at du er selvutslettende, krypende og tryglende, la han møte den sterke siden av deg og se hva som skjer da.

Anonymkode: d0fcc...b24

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes du skal gjøre et eksperiment i dag HI, når han kommer hjem.

Når han kommer hjem og dere skal snakke sammen så avbryt han med å si at du har tenkt mye på det han sa i går og at du er enig. Dere passer ikke særlig godt sammen, han irritere seg over alt ved deg og du blir bare lei deg hele tiden fordi du aldri blir bra nok for han og må tåle hans irritasjon og kritikk hele tiden. Si at du vil bestille time på familievernkontoret til uken for ingen av dere har godt av å fortsette dette forholdet.

Jeg er villig til å vedde på at han får sjokk. Han forventer å komme hjem til en tryglende kone som er villig til å gjøre hva som helst for at han skal være fornøyd, en kone som i mange mange år har gått med bøyd hode og gjort sitt beste for å tilfredstille han og som han tror han kan pushe rundt akkurat som han vil. 

Han kommer enten til å bli sint og true deg, kreve hovedomsorg for du er helt udugelig osv eller han kommer til å spille rollen som den perfekte far og ektemann for å få deg på plass igjen (og slippe løs sin kontrollerende side igjen når han tror han har deg under kontroll igjen)

Dette er virkelig ikke noe forhold å være i, fortell han det i kveld og se hvordan han reagerer. Reaksjonen hans kommer til å fortelle mye om han.... Han er vant til at du er selvutslettende, krypende og tryglende, la han møte den sterke siden av deg og se hva som skjer da.

Anonymkode: d0fcc...b24

Dette!!!

Anonymkode: acc1e...089

[Anonym bruker]

Hold oss oppdatert! Jeg er enig med de over, kom deg vekk før du blir utmattet !!! 

Anonymkode: 6187c...b83

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette!!!

Anonymkode: acc1e...089

Så enig!!!!

Anonymkode: edf6e...f50

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg ??

Anonymkode: 6187c...b83

[Anonym bruker]

Dump fyren! Eg var også i eit forhold med ein psykopat. Ingenting var hans feil, eg fekk mykje skyld for ting som gjekk gale. Familien min og vennene mine var det alltid noko gale med. Han hadde 2 barn og det virka oppriktig som han var glad i desse og brydde seg om dei. 

Ikkje fell for krokodilletårer og løgner når du vil ut av forholdet, det gjor ikkje eg. Då han forstod det gjekk løgnene raskt over til trusler. 

Eg er sikker på om du prater med mora di har ho sjølv ein misstanke om at ting ikkje er som det skal være i forholdet ditt. Håper du kjem deg vekk frå han. Han høyres ut som gift for deg. Dersom han ikkje er psykopat har han iallefall psykopatiske trekk.

Anonymkode: 9e4ee...4eb

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan går det med deg ??

Anonymkode: 6187c...b83

Takk for at du tenker på meg. Jeg har det helt forferdelig egentlig. Mest pga alt det stygge han har å si til meg og legger skylden på bruddet på meg. Mine mangler har ført til at han måtte oppføre seg slik mot meg. Jeg har sviket familien ifølge han. Stakkars sønn og datter som nå må bo i forskjellige hjem pga min mangel på å kunne planlegge og systematisere. Jeg samlet meg mot til å fortelle han alle de vonde tingene han har gjort med meg oppover. Truslene om brudd, kjefting, hvor nedlatende han er.... han hånlo av alt og sa jeg var gal. I dag Sto han å kommentere et par ting som lå feil i datteren sitt klesskap. Hun henter klær innimellom selv og der er umulig å ha alt Bretta 100% hele tiden. Han sa han hadde åpnet skapet men bare slengt klærne på gulvet til meg fordi han ble kvalm av synet. Altså, det var helt normalt i skapet... noe lå litt feil, ingen katastrofe. Jeg begynner å tro han feiler noe skikkelig. Dratt ut av andre skap også... bare lagt det ut. Jeg hadde rota liksom.... I dag later han som ingenting ellers. Spurte om jeg kunne kjøpe blomster til fremsiden hos oss?! Hva? Skal vi bo sammen allikevel? Han gjør meg så sliten.... hi

Anonymkode: a30e4...860