Ny kjæreste, og ønsker å flytte.

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her!

jeg ønsker ikke å stelle i stand noe samværsnekt, og det er som folk skriver her oppe, en odelsmann som har tatt over å driver familiegården! I tillegg har han en sønn på 11 år som bor 100% hos han å går på skole å har venner. 

Bf til mitt barn har "minstesamvær" PR dags dato og ser ungen kun få timer annen hver helg. Han har siden vårt brudd for straks 1 år siden gjort alt han har kunnet for å være vanskelig og ødeleggende, han vil trolig ikke få noe hovedomsorg da han PR dags dato ikke er verken i jobb eller noe som helst annen aktivitet som tilsier at han kan klare å ta seg av et lite barn! Han er i tillegg veldig ustabil psykisk.

jeg valgte å flytte 4 timer unna Bf da det ble slutt da jeg ikke hadde noe form for nettverk eller jobb hvor vi bodde, flyttet hjem til min hjemby hvor jeg fikk umiddelbart tilbud om 100% fast jobb og hadde all min familie og venner her.

Den nye kjæresten og jeg er heller ikke ukjente for hverandre, vi har kjent hverandre i rundt 10 år, men først nå ting har klaffet og vi har valgt og satse på hverandre. Forholdet er ikke mer enn 2-3 mnd gammelt, og vi snakker ikke om noe flytting før om tidligst 6 mnd heller. 

Ungen og min nye kjæreste går veldig veldig godt overens og han er kjempe flink med ungen ! Samtidig som jeg forteller ungen ofte at han skal til pappa og viser bilder av pappa så han ikke skal glemme han! 

Håper dette ga svar på noe som helst dere lurte på  

Anonymkode: cad91...fed

Er ikke bonde en jobb? Om han har tatt over familiegården er han sa i aller høyeste grad i jobb.. 

Du sier han er ustabil psykisk, og det kan godt hende han er, men det at han har en sønn på fulltid allerede vil tale til hans fordel. Retten vektlegger viktigheten av å være sammen med søsken 

At du vurderer å flytte sammen med en ny kjæreste med barnet, etter bare et par måneders langt forhold taler veldig mot deg. De fleste ville ikke ha introdusert barnet for kjæresten enda engang 

Anonymkode: c305a...b9d

[sug lut]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er ikke bonde en jobb? Om han har tatt over familiegården er han sa i aller høyeste grad i jobb.. 

Du sier han er ustabil psykisk, og det kan godt hende han er, men det at han har en sønn på fulltid allerede vil tale til hans fordel. Retten vektlegger viktigheten av å være sammen med søsken 

At du vurderer å flytte sammen med en ny kjæreste med barnet, etter bare et par måneders langt forhold taler veldig mot deg. De fleste ville ikke ha introdusert barnet for kjæresten enda engang 

Anonymkode: c305a...b9d

Det er vel den nye som er bonde og den gamle som er arbeidsløs.

[*Miss Marple*]

Selvsagt er nykjæresten odelsgutt og selvsagt er far psykisk ustabil. 

Det er uansett feil å flytte barnet så langt fra far at det kun er mulig med få dager samvær i året. Om far ikke kan ha barnet alene over lengre tid, må faktisk mor sørge for å legge til rette for at barnet får møte far under trygge forhold. Det er barnets rett til å bli kjent med sin far som er viktig, og om det setter kjepper i hjulene for mor sitt forhold så er det synd, men sånn det må bli. 

[Anonym bruker]

Hi her igjen!

jeg vil på ingen måte ødelegge noe samvær mellom far og barn, har jo allerede skrevet det at jeg er åpen for å evt fly ungen frem å tilbake med fly ! 

Å hvorfor kan ikke far evt flytte nærmere ?! Han er den som står uten jobb og har mulighet til å flytte på seg/skaffe seg ny jobb et annet sted.

jeg flytter ikke BARE pga den nye kjæresten heller, men også fordi jeg ønsker å studere der! 

Far til ungen min vil nok egentlig gi "faen" i ungen når rettssaken er over, fordi han "vil" at ungen skal bo fast hos han, men det er et spill for galleriet da han har uttalt til både meg og andre at han gjør dette kun for å lage helvete for meg, og fordi han ønsker penger fra nav (os, barnetrygd, barnebidrag). Dette har jeg også på opptak; så det vil bli lagt frem under rettsaken. 

Jeg skjønner at dette kan bli vanskelig, men jeg VET at det er et safe valg å ta, og jeg hadde aldri latt ungen min møte nye kjæresten om det ikke var for at jeg og han har kjent hverandre i mange mange år allerede! 

Har også skrevet at jeg vil strekke meg langt hvilket gjelder samvær!! Å istedenfor å spekulere i ting dere egentlig ikke har noe med, så evt svar på det jeg spør om; hvordan går jeg i såfall frem ?! 

Det er ikke sikkert jeg flytter, ingenting er sikkert ennå, men jeg ønsker info om hvordan jeg kan gå frem for å få dette til om jeg bestemmer meg for å gå for det...

ungen har IKKE andre søsken hos far!!! Meg og min eks sitt eneste barn !!! Samt jeg har ene alene hatt ALT økonomisk ansvar for ungen i straks 1 år nå, far har ikke bidratt med noe som helst, jeg derimot betaler 75% av fars kostnader under samvær. Barnet har også adresse hos meg !

 

 

Anonymkode: cad91...fed

[Luksusdyret]

4 timer siden, Iiiiik skrev:

Lovgivningen er nå engang sånn at barn har rett på samvær med begge foreldre. Det er ikke en lov fastsatt for å plage mødre, eller for å gi fedre rett til å skalte og valte med eksens liv, det er en lov som skal sikre det man mener er viktig for barn. Så slår det allikevel uheldig ut ved en del tilfeller, og loven har utilsiktete uheldige virkninger. Jeg ser du gjennom hele tråden hevder at mor alltid må ta hensyn, at far alltid kan gjøre hva han vil osv, og lurer på om du blander egne erfaringer med andres. I mine omgivelser (både privat og på jobb) er det heldigvis ikke mange fedre som driter i ungene sine, eller som bare er ute etter å plage eksen. 

HI - jeg ville ikke flyttet så langt unna faren. Det er klart det er kjipt å ha fått barn med feil mann, men det er nå engang sånn det er. Når barnet blir stort og lurer på hvorfor det har så lite kontakt med pappa, blir det fort din skyld hvis du har flyttet timesvis unna. At du i det hele tatt vurderer flytting i et forhold som har vart et par måneder taler ikke til din fordel synes jeg. Det hjelper heller ikke at du har tenkt å vente noen måneder. 

Vel, loven er nå lagt opp sånn at samværsforelder kan komme og gå som han/hun vil (som regel er dette menn), mens den med hovedomsorgen må kunne nektes å flytte til utlandet, nektes å flytte ut av kommunen og må tilrettelegge i hue og ræva. Så jo, loven sier at samværsforelder egentlig ikke har noe ansvar for noen ting, bortsett fra det økonomiske.

[Iiiiik]

1 minutt siden, MrsRiddick skrev:

Vel, loven er nå lagt opp sånn at samværsforelder kan komme og gå som han/hun vil (som regel er dette menn), mens den med hovedomsorgen må kunne nektes å flytte til utlandet, nektes å flytte ut av kommunen og må tilrettelegge i hue og ræva. Så jo, loven sier at samværsforelder egentlig ikke har noe ansvar for noen ting, bortsett fra det økonomiske.

Hvordan ser du for deg at det skal gjennomføres at samværsforelder tvinges til å opprettholde samvær. Hvordan er det til barnets beste? Og hvordan er det til barnets beste at når samværsforelder skjerper seg, så skal samvær nektes fordi han/hun var en dust for tre år siden. 

Jeg er enig i at en del mødre (er som regel kvinner) betaler en stor pris for å ha fått barn med en dust som ikke tar ansvar. Lovgivningen kan imidlertid ikke ta høyde for dette, for det er helt klart at det for de aller aller fleste barn er viktig å ha kontakt med begge foreldre. 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Vel, loven er nå lagt opp sånn at samværsforelder kan komme og gå som han/hun vil (som regel er dette menn), mens den med hovedomsorgen må kunne nektes å flytte til utlandet, nektes å flytte ut av kommunen og må tilrettelegge i hue og ræva. Så jo, loven sier at samværsforelder egentlig ikke har noe ansvar for noen ting, bortsett fra det økonomiske.

Men min eks bidrar ikke økonomisk en gang...ikke noe som helst. Jeg sender med bleier og mat under samvær, og betaler 75% av  barnefars kostnader under samvær. 

Jeg har prøvd å snakke med han, om ting å han nekter å høre, kjefter å smeller.

Han stevnet MEG for retten ! Jeg ønsker å samarbeide, men han gjør det vanskelig fordi han vil ikke samarbeide, han vil ha full omsorg så han kan få alle "godene" fra nav, fordi han gidder rett å slett ikke jobbe.

Barnefar har ingen andre barn fra før av, det er den nye kjæresten som er odelsgutt og har en sønn på 11 år 100% .

Anonymkode: cad91...fed

[Luksusdyret]

Akkurat nå, Iiiiik skrev:

Hvordan ser du for deg at det skal gjennomføres at samværsforelder tvinges til å opprettholde samvær. Hvordan er det til barnets beste? Og hvordan er det til barnets beste at når samværsforelder skjerper seg, så skal samvær nektes fordi han/hun var en dust for tre år siden. 

Jeg er enig i at en del mødre (er som regel kvinner) betaler en stor pris for å ha fått barn med en dust som ikke tar ansvar. Lovgivningen kan imidlertid ikke ta høyde for dette, for det er helt klart at det for de aller aller fleste barn er viktig å ha kontakt med begge foreldre. 

Det er ikke til barnets beste at en far som barnet ikke har sett siden fødselen plutselig dukker opp 10 år senere og skal leke pappa. I mange land kan fedre som nekter samvær over en rekke år bli fradømt foreldreretten på grunn av neglisjering av deres foreldreansvar. I Norge kan man komme og erklære at NÅ skal far være far, og helst ha 50/50 etter hvert. Barnet har ingenting han/hun skulle ha sagt, selv om mor kanskje er gift på nytt for lenge siden, og mors mann har fungert som far for barnet og er den eneste faren barnet kjenner. Jeg er i tvil om at sånt er til barnets beste. 

Jeg er enig i at mødre skal tilrettelegge for kontakt med far, men et sted skal grensa gå. Jeg har selv vært i en slik situasjon - tilbød faren samvær mot at jeg tok alle utgiftene ved samvær, fløy barna til hans sted og ble der for å kunne avlaste ved behov, for så å fly med barna tilbake. Han ønsket ikke kontakt. Skulle jeg da flytte tilbake til hans hjemsted der jeg ikke hadde nettverk?

Hi skriver at eksen hennes er arbeidsledig og hun har bekostet mesteparten ved samvær over lang tid. Hvorfor kan ikke han flytte, som er arbeidsledig? Hun sier hun ønsker å studere for å sikre barnet stabil oppvekst (det er lettere å få 8-16-jobb med høyere utdanning, enn uten). Likevel får hun beskjed om at hun bør flytte nærmere far.

[Luksusdyret]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Men min eks bidrar ikke økonomisk en gang...ikke noe som helst. Jeg sender med bleier og mat under samvær, og betaler 75% av  barnefars kostnader under samvær. 

Jeg har prøvd å snakke med han, om ting å han nekter å høre, kjefter å smeller.

Han stevnet MEG for retten ! Jeg ønsker å samarbeide, men han gjør det vanskelig fordi han vil ikke samarbeide, han vil ha full omsorg så han kan få alle "godene" fra nav, fordi han gidder rett å slett ikke jobbe.

Barnefar har ingen andre barn fra før av, det er den nye kjæresten som er odelsgutt og har en sønn på 11 år 100% .

Anonymkode: cad91...fed

Når din kjæreste har barn 100 %, forutsatt at barnets mor lever, vil jeg tro at dette blir trukket frem som et forhold til din fordel i eventuell rettssak. At far ikke gidder å jobbe og forsørge barnet er også noe som taler for at barnets bosted bør være hos deg.

[Iiiiik]

2 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Det er ikke til barnets beste at en far som barnet ikke har sett siden fødselen plutselig dukker opp 10 år senere og skal leke pappa. I mange land kan fedre som nekter samvær over en rekke år bli fradømt foreldreretten på grunn av neglisjering av deres foreldreansvar. I Norge kan man komme og erklære at NÅ skal far være far, og helst ha 50/50 etter hvert. Barnet har ingenting han/hun skulle ha sagt, selv om mor kanskje er gift på nytt for lenge siden, og mors mann har fungert som far for barnet og er den eneste faren barnet kjenner. Jeg er i tvil om at sånt er til barnets beste. 

Jeg er enig i at mødre skal tilrettelegge for kontakt med far, men et sted skal grensa gå. Jeg har selv vært i en slik situasjon - tilbød faren samvær mot at jeg tok alle utgiftene ved samvær, fløy barna til hans sted og ble der for å kunne avlaste ved behov, for så å fly med barna tilbake. Han ønsket ikke kontakt. Skulle jeg da flytte tilbake til hans hjemsted der jeg ikke hadde nettverk?

Hi skriver at eksen hennes er arbeidsledig og hun har bekostet mesteparten ved samvær over lang tid. Hvorfor kan ikke han flytte, som er arbeidsledig? Hun sier hun ønsker å studere for å sikre barnet stabil oppvekst (det er lettere å få 8-16-jobb med høyere utdanning, enn uten). Likevel får hun beskjed om at hun bør flytte nærmere far.

Puh, du er vanskelig å diskutere med. En far som ikke ønsker samvær er ikke tema i denne tråden, derfor er ikke din erfaring helt relevant. Hva du mener om norsk lovgivning er ikke styrende for barneloven. Heldigvis, vil jeg si. Jeg er nemlig ikke i tvil om at de aller fleste barn har behov for (og nytte av) kontakt med biologisk far. Det er svært få eksempler (jeg vet ikke om noen) på at far melder seg når barnet er 10 år, og der delt bosted blir idømt mot barnets vilje. 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, MrsRiddick skrev:

Når din kjæreste har barn 100 %, forutsatt at barnets mor lever, vil jeg tro at dette blir trukket frem som et forhold til din fordel i eventuell rettssak. At far ikke gidder å jobbe og forsørge barnet er også noe som taler for at barnets bosted bør være hos deg.

Mor til hans barn lever ja, men barnet har nå nylig fått flytte til som far 100% da hans mor ikke egner seg til å ta seg av sin sønn som hun burde, og at barnet selv hadde sterke ønsker om å bo fast hos sin far.

jeg ønsker på ingen måte å frarøve ungen min pappaen sin å sier igjen at jeg vil tilrettelegge så godt jeg kan slik at far skal få samvær med barnet sitt ! 

Det jeg frykter og er nesten sikker på at vil skje om jeg velger å flytte til den nye kjæresten, er at far til mitt barn vil kutte samværene fordi han ikke har økonomi eller "ork" til å reise så langt for samvær, men, igjen, er det da MITT ansvar ?! Skal jeg ene alene sørge for at barnet får være med sin pappa ?! Skal jeg bruke av mine opptjente midler for å dekke samværskostnader ?! Skal jeg la far til mitt barn få alt servert på sølvfat uten å kreve noe tilbake ?! Han bidrar ikke med noe som helst, å sånn har det vært de siste 10,5 mnd...

Anonymkode: cad91...fed

[sug lut]

På ‎29‎.‎03‎.‎2017 den 10.01, MrsRiddick skrev:

Siden du er så sexfiksert, bør du få deg noe snart. Du vet ingenting om HI og er bare ute etter å slenge dritt. Ble dagen din bedre etter at du kom med dette drittsvaret? Føler du deg som et bedre menneske? Det er ikke slik at hvis man blir dumpet i 2017 så må man forbli alene resten av livet eller kun være særboer. Bare fordi det ikke har fungert for deg, betyr det ikke at det ikke fungerer for andre.

Jøss. Denne gikk meg hus forbi. Gratulerer med ny rekord.

[Anonym bruker]

13 timer siden, MrsRiddick skrev:

Vel, loven er nå lagt opp sånn at samværsforelder kan komme og gå som han/hun vil (som regel er dette menn), mens den med hovedomsorgen må kunne nektes å flytte til utlandet, nektes å flytte ut av kommunen og må tilrettelegge i hue og ræva. Så jo, loven sier at samværsforelder egentlig ikke har noe ansvar for noen ting, bortsett fra det økonomiske.

Er du hi, siden du i så stor grad "forsvarer" henne, at du omtrent kupper tråden?

Anonymkode: 382e0...d12

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er du hi, siden du i så stor grad "forsvarer" henne, at du omtrent kupper tråden?

Anonymkode: 382e0...d12

Jeg er HI, å ikke MrsRiddick!

har skrevet kun hovedinnlegget og to lengre oppe..alt under "anonym"...som jeg også har skrevet er det at jeg vil prøve å tilrettelegge samvær så langt det lar seg gjøre! 

Anonymkode: cad91...fed

[februarprins2013]

kjempe trist du frarøver barnet ditt tid med far, når de har et godt forhold

[Anonym bruker]

5 timer siden, Blair Waldorf skrev:

kjempe trist du frarøver barnet ditt tid med far, når de har et godt forhold

De har IKKE godt forhold! Jeg prøver nå å etablere et godt forhold dem i mellom, men denne helgen har far nok en gang avlyst samvær. Barnet er usikker og har ettervirkninger etter samvær som blant annet uroligheter som igjen forårsaker søvnproblemer i opp til en uke etter samvær.

Anonymkode: cad91...fed

[Anonym bruker]

Nei, nå får hønsene legge seg i høneburene her. Hi har gjort ALT i hennes makt og mer til. Med lydopptak, vitner og tilrettelegging laaaangt forbi hva som kan forventes har hun gjort det hun kan. Hi burde studere og skape et stabilt liv for barnet- ikke måtte flytte nærmere barnefaren som gir blanke i barnet. Jeg har vært gjennom den mølja med barnet mitt også, men jeg hadde fullt foreldreansvar hele tiden. Flyttet da barnet var 1 år til et sted 15-20 min unna. Barnet så barnet hele 4-5 ganger på 2 år (aldri på eget iniativ og mellom 5 min og 2-3 timer). Flyttet deretter 1 time unna og barnefar kom ikke en eneste gang det neste året. Flyttet sammen med min da kommende mann året etterpå. I løpet av de neste 4 årene besøkte faren barnet 2 ganger. Vi flyttet 8 timer unna pga jobb og faren har vært her 2 ganger i løpet av de seneste årene. For både barnet og oss ville det vært best om faren sluttet å komme. Hvert besøk ender opp med en helt stille unge som lurer på nå rfaren skal dra. Faren sitter der helt stille i sofaen i en times tid. I årene fra barnet var 3-9 truet faren med rettssak (ca en gang årlig) for å få samvær, men jeg har aldri nektet han samvær. Han liker bare å true for å gjøre livet miserabelt for meg. Barnet kaller faren for fornavnet og ser på mannen min som far. Vi gjorde det riktige for alle parter da far er psykisk syk&ufør. Om det skulle bli en rettsak i fremtiden vil nok ikke far vinne frem til tross for dagens regler- takk og lov!

Hvis jeg var deg ville jeg nok flyttet og gitt beskjed om at det var pga studier. Legg alt til rette for samvær med flygning

Anonymkode: 23508...62a