Anonym bruker Skrevet 28. mars 2017 #1 Skrevet 28. mars 2017 I fjor flytta jeg ifra barnefar med vårt barn på nå 20 mnd, vi bor nå vel 4 timer fra barnefar. Vi har en barnefordelingssak som skal opp for retten nå i sommer da bf og meg ikke klarer å bli enige. Jeg har nå ny kjæreste som jeg ønsker å flytte til etter rettssaken er over, men hvordan går jeg frem da ? Hvis jeg flytter til han så blir jo avstanden mellom oss og bf hele 9 timer. Kan bf nekte meg å flytte sammen med ny kjæreste ? Jeg vil jo prøve så godt jeg kan å tilrettelegge samvær til tross for større avstand da, om jeg så må ta fly hver vei. Å det er heller ikke 100% sikkert at jeg skal flytte enda, må jo se hvordan ting går fremover Anonymkode: cad91...fed
Eliseflisa Skrevet 28. mars 2017 #2 Skrevet 28. mars 2017 Det vil jo være avgjørende hvordan fordelingen ender opp. Du kan ikke flytte 9 timer fra barnefar hvis han har rett på mye samvær... Hvis dere feks lager en samværsavtale, så kan ikke du bryte den rett etter pga flytting. Da kan du risikere å miste hovedomsorg for barnet ditt
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2017 #3 Skrevet 28. mars 2017 Utrolig egoistisk å ta fra barnet samvær med faren sin, så lenge han er en god pappa. Anonymkode: 382e0...d12
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2017 #4 Skrevet 28. mars 2017 Er jo ikke akkurat barnets beste du har i tankene, er det vel? Verken når du flyttet 4 timer unna, eller når du flytter 9 timer unna. Ikke bare i forhold til far, men i forhold til stabil base for barnet som allerede har flyttet en gang, og nå skal flytte igjen? Kanskje barnet bør tilbake til sitt første hjemsted med far? Anonymkode: dc065...329
sug lut Skrevet 28. mars 2017 #5 Skrevet 28. mars 2017 Stakkars unge. Mamma gjør hva som helst for å få seg litt, og til helvete med alt annet.
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2017 #6 Skrevet 28. mars 2017 25 minutter siden, sug lut skrev: Stakkars unge. Mamma gjør hva som helst for å få seg litt, og til helvete med alt annet. Du er så patetisk enkel noen ganger. Jeg blir flau på dine vegne. Anonymkode: d5ef2...640
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2017 #7 Skrevet 29. mars 2017 Her har hun jo et godt poeng da! Anonymkode: 858a0...cc0
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2017 #8 Skrevet 29. mars 2017 Når dere må gå rettens vei for å få til en samværsavtale får dere faktisk samværet satt med dom, og du kan ikke bryte den avtalen ved å flytte 9 timer unna far. Eller du kan jo, men da vil far gå rettens vei igjen og du risikerer miste hovedomsorgen for barnet pga oppførselen din. Skal du bo sammen med denne nye kjæresten må han flytte til deg, det beste hadde vært om dere flyttet nærmere far Anonymkode: c305a...b9d
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2017 #9 Skrevet 29. mars 2017 8 timer siden, Anonym bruker skrev: Du er så patetisk enkel noen ganger. Jeg blir flau på dine vegne. Anonymkode: d5ef2...640 Men mor tenker jo utelukkende på seg selv. Eller mener du mor gjør dette for barnets beste? Anonymkode: b1b5d...57c
Mamma til 2 søte Skrevet 29. mars 2017 #10 Skrevet 29. mars 2017 Jeg kan ingenting om sånt, men jeg råder deg virkelig til å tenke deg om 1, 2 og 3 ganger. Hvordan har du tenkt å løse ett 60/40 samvær f.eks ved 9 timers reisetid? Hva når ungen begynner på skolen? Hadde DU syntes at det hadde vært ok og hatt barnet ditt 9 timer unna deg til enhver tid? Sett barnet først og tenk på at ungen faktisk blir eldre og skjønner mer etterhvert...
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2017 #11 Skrevet 29. mars 2017 6 minutter siden, Mamma til 2 søte skrev: Jeg kan ingenting om sånt, men jeg råder deg virkelig til å tenke deg om 1, 2 og 3 ganger. Hvordan har du tenkt å løse ett 60/40 samvær f.eks ved 9 timers reisetid? Hva når ungen begynner på skolen? Hadde DU syntes at det hadde vært ok og hatt barnet ditt 9 timer unna deg til enhver tid? Sett barnet først og tenk på at ungen faktisk blir eldre og skjønner mer etterhvert... Hvor skriver hi at de har et 60/40 samvær? Utover det er jeg enig med deg I forhold til at barnet må settes først, og hvis far er egnet til å ha samvær så bør hi strebe etter å få en løsning som gjør at barnet kan ha regelmessig samvær med sin far, og det blir ikke veldig enkelt hvis man skal bo 9 timer fra hverandre. I dette tilfellet bør hi og kjæresten prøve å finne en løsning som gjør at barnet ikke blir flyttet enda lengre fra sin far, og om mulig så bør de flytte nærmere så barnet ikke pålegges den store byrden som lang reisevei er ved regelmessig samvær. Jeg skjønner at det kan virke urettferdig for hi at hun må forholde seg til sin eks og legge opp livet sitt delvis etter han, men det er dessverre slik livet blir når man har fått barn med en man ikke er sammen med lenger. Anonymkode: dd722...29f
Mamma til 2 søte Skrevet 29. mars 2017 #12 Skrevet 29. mars 2017 36 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvor skriver hi at de har et 60/40 samvær? Utover det er jeg enig med deg I forhold til at barnet må settes først, og hvis far er egnet til å ha samvær så bør hi strebe etter å få en løsning som gjør at barnet kan ha regelmessig samvær med sin far, og det blir ikke veldig enkelt hvis man skal bo 9 timer fra hverandre. I dette tilfellet bør hi og kjæresten prøve å finne en løsning som gjør at barnet ikke blir flyttet enda lengre fra sin far, og om mulig så bør de flytte nærmere så barnet ikke pålegges den store byrden som lang reisevei er ved regelmessig samvær. Jeg skjønner at det kan virke urettferdig for hi at hun må forholde seg til sin eks og legge opp livet sitt delvis etter han, men det er dessverre slik livet blir når man har fått barn med en man ikke er sammen med lenger. Anonymkode: dd722...29f Det var ett eksempel, som jeg skrev 😊 Jeg tar som regel utgpkt i at far har mer samvær enn annenhver helg, slik det ofte bør være. Når barnet er større selvfølgelig. Her inne er det vanlig å man blir alenemor når man går fra mannen. Men det er ikke slik i det virkelige liv. Jeg er også enig med deg. Bortsett fra det med at det kan virke urettferdig å må tilpasse seg livet med exen. Sånn er det når man får barn sammen, om man er sammen eller ikke.
Luksusdyret Skrevet 29. mars 2017 #13 Skrevet 29. mars 2017 11 timer siden, Eliseflisa skrev: Det vil jo være avgjørende hvordan fordelingen ender opp. Du kan ikke flytte 9 timer fra barnefar hvis han har rett på mye samvær... Hvis dere feks lager en samværsavtale, så kan ikke du bryte den rett etter pga flytting. Da kan du risikere å miste hovedomsorg for barnet ditt Men hvor mye samvær kan far få når de allerede bor 4 timer fra hverandre? Retten kan da virkelig ikke pålegge HI å flytte nærmere barnefaren.
Luksusdyret Skrevet 29. mars 2017 #14 Skrevet 29. mars 2017 10 timer siden, sug lut skrev: Stakkars unge. Mamma gjør hva som helst for å få seg litt, og til helvete med alt annet. Siden du er så sexfiksert, bør du få deg noe snart. Du vet ingenting om HI og er bare ute etter å slenge dritt. Ble dagen din bedre etter at du kom med dette drittsvaret? Føler du deg som et bedre menneske? Det er ikke slik at hvis man blir dumpet i 2017 så må man forbli alene resten av livet eller kun være særboer. Bare fordi det ikke har fungert for deg, betyr det ikke at det ikke fungerer for andre.
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2017 #15 Skrevet 29. mars 2017 Akkurat nå, MrsRiddick skrev: Men hvor mye samvær kan far få når de allerede bor 4 timer fra hverandre? Retten kan da virkelig ikke pålegge HI å flytte nærmere barnefaren. Men retten kan gi far hovedomsorgen. Anonymkode: 29b28...cc4
Luksusdyret Skrevet 29. mars 2017 #16 Skrevet 29. mars 2017 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Når dere må gå rettens vei for å få til en samværsavtale får dere faktisk samværet satt med dom, og du kan ikke bryte den avtalen ved å flytte 9 timer unna far. Eller du kan jo, men da vil far gå rettens vei igjen og du risikerer miste hovedomsorgen for barnet pga oppførselen din. Skal du bo sammen med denne nye kjæresten må han flytte til deg, det beste hadde vært om dere flyttet nærmere far Anonymkode: c305a...b9d Hvorfor kan ikke far flytte nærmere HI? Alltid kvinnen som må flytte? Her vet dere ikke hvorfor HI måtte flytte så langt - kanskje fant hun seg ikke rimelig plass å bo, kanskje var det ikke arbeid der hun bodde, kanskje hun ønsket å studere for å kunne forsørge seg selv og barnet. Hvorfor ikke spørre henne om det i stedet for å anta ting?
Luksusdyret Skrevet 29. mars 2017 #17 Skrevet 29. mars 2017 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Men retten kan gi far hovedomsorgen. Anonymkode: 29b28...cc4 I hvilken fantasiverden gir retten far hovedomsorgen for et barn på under 2 år som har bodd sammen med mor? Link til rettspraksis, takk.
Luksusdyret Skrevet 29. mars 2017 #18 Skrevet 29. mars 2017 1 time siden, Anonym bruker skrev: Hvor skriver hi at de har et 60/40 samvær? Utover det er jeg enig med deg I forhold til at barnet må settes først, og hvis far er egnet til å ha samvær så bør hi strebe etter å få en løsning som gjør at barnet kan ha regelmessig samvær med sin far, og det blir ikke veldig enkelt hvis man skal bo 9 timer fra hverandre. I dette tilfellet bør hi og kjæresten prøve å finne en løsning som gjør at barnet ikke blir flyttet enda lengre fra sin far, og om mulig så bør de flytte nærmere så barnet ikke pålegges den store byrden som lang reisevei er ved regelmessig samvær. Jeg skjønner at det kan virke urettferdig for hi at hun må forholde seg til sin eks og legge opp livet sitt delvis etter han, men det er dessverre slik livet blir når man har fått barn med en man ikke er sammen med lenger. Anonymkode: dd722...29f Jeg var i samme situasjon for noen år tilbake, men her var det far som flyttet langt av gårde. Jeg flyttet en gang etter det, enda lengre unna, men da var det letter med samvær. Det kan være lettere med mer samvær hvis man bor 9 timer unna hverandre rett ved siden av en flyplass, enn hvis man bor 4 timer fra hverandre og må kjøres hver gang. Spørs hvor man bor.
Luksusdyret Skrevet 29. mars 2017 #19 Skrevet 29. mars 2017 27 minutter siden, Mamma til 2 søte skrev: Det var ett eksempel, som jeg skrev 😊 Jeg tar som regel utgpkt i at far har mer samvær enn annenhver helg, slik det ofte bør være. Når barnet er større selvfølgelig. Her inne er det vanlig å man blir alenemor når man går fra mannen. Men det er ikke slik i det virkelige liv. Jeg er også enig med deg. Bortsett fra det med at det kan virke urettferdig å må tilpasse seg livet med exen. Sånn er det når man får barn sammen, om man er sammen eller ikke. Men hvordan kan HI sin eks ha mer samvær enn annenhver helg hvis de bor 4 timer fra hverandre? Skal barnet kjøres 4 timer til skolen en dag i uka?
Merdee Skrevet 29. mars 2017 #20 Skrevet 29. mars 2017 Hvorfor kan ikke kjæresten din flytte til dere? For å si det slik; hvis du planlegger å flytte 9 timer unna med barnet når far ønsker mye omsorg og er skikket, så vil jeg tro at du får en dom som sier at du blir helgesamværforelder.
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2017 #21 Skrevet 29. mars 2017 4 minutter siden, MrsRiddick skrev: Hvorfor kan ikke far flytte nærmere HI? Alltid kvinnen som må flytte? Her vet dere ikke hvorfor HI måtte flytte så langt - kanskje fant hun seg ikke rimelig plass å bo, kanskje var det ikke arbeid der hun bodde, kanskje hun ønsket å studere for å kunne forsørge seg selv og barnet. Hvorfor ikke spørre henne om det i stedet for å anta ting? Antar ingen ting jeg Jeg skriver at om hun skal flytte vil det beste, FOR BARNET, være å flytte nærmere far, ikke lenger vekk fra han. Om det er mulig eller ikke, hvorfor det i tilfelle er mulig eller ikke aner eller antar jeg ingenting om. Men når du har valgt å få et barn, så er du faktisk ikke førsteprioritet i eget liv lenger, da må du gjøre det beste for barnet og være villig til å legge vekk noen av dine egoistiske ønsket for en periode. Retten til samvær med sin far er faktisk en av de viktigste rettighetene til barnet. Anonymkode: c305a...b9d
Merdee Skrevet 29. mars 2017 #22 Skrevet 29. mars 2017 10 minutter siden, MrsRiddick skrev: I hvilken fantasiverden gir retten far hovedomsorgen for et barn på under 2 år som har bodd sammen med mor? Link til rettspraksis, takk. Tingrettsdommer er ikke tilgjengelig på nett. Det gjøres oftere enn du tror, når far også har bodd sammen med barnet og vært en likeverdig omsorsgperson.
Luksusdyret Skrevet 29. mars 2017 #23 Skrevet 29. mars 2017 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Antar ingen ting jeg Jeg skriver at om hun skal flytte vil det beste, FOR BARNET, være å flytte nærmere far, ikke lenger vekk fra han. Om det er mulig eller ikke, hvorfor det i tilfelle er mulig eller ikke aner eller antar jeg ingenting om. Men når du har valgt å få et barn, så er du faktisk ikke førsteprioritet i eget liv lenger, da må du gjøre det beste for barnet og være villig til å legge vekk noen av dine egoistiske ønsket for en periode. Retten til samvær med sin far er faktisk en av de viktigste rettighetene til barnet. Anonymkode: c305a...b9d Ja, men det er ikke bare mor som har tilretteleggingsplikt. Eller mener du at jeg i min situasjon skulle flytte etter eksen slik at han fikk masse samvær? Nei, man er ikke førsteprioritet i sitt eget liv lenger etter man har fått barn. Men eksen er heller ikke førsteprioritet i ditt liv lenger etter at man har skilt lag. Hvor mange menn flytter nærmere eksene sine og lar seg styre av ekser ved valg av partner og lignende, etter skilsmisse og samlivsbrudd? Og som sagt, hva vet du om hvorfor HI flyttet? La oss ta en situasjon: Jeg kjenner ei som flyttet til Norge fra utlandet og ble bosatt i mannens bygd 1 time fra Oslo. I bygda er det nesten ikke jobber å få. Hun hadde utdanning fra hjemlandet som hun måtte få godkjent og i tillegg lære seg norsk fortest mulig. Derfor valgte hun å ikke jobbe de første 3 årene i Norge, og heller lære norsk og få godkjent utdanningen. Det lyktes hun med. Så viser seg at mannen hennes ligger med både nabodama og ei gammel studievenninne. Hun ønsket ikke å være en del av det, siden han nektet å gi opp forholdene på si etter at hun krevde det. Hun måtte da flytte. Å få jobb i Oslo var den gangen en umulighet, så hun søkte jobber overalt, og fikk en jobb i Lillehammer. De ordnet også leilighet til henne og hjalp henne med å kjøpe bil. Hun flyttet også da 4 timer unna barnefar. Men hadde hun noe valg? Skulle hun velge mellom å gå på sosialen og bo i kommunal narkoreir og å ha jobb og bosted, men miste hovedomsorgen? Der kuttet far for øvrig alt samvær og har fortsatt intet samvær i dag, selv om hun prøvde å tilrettelegge. Man kan derfor ha mange forskjellige årsaker til flytting. Enkelte ganger krever NAV at du flytter for å ta jobb eller begynne på skole, og hvis du ikke gjør det så mister du støtte. Hva gjør man da? Leverer barnet til barnefar, sier ha det og flytter?
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2017 #24 Skrevet 29. mars 2017 Det er bare 1 år siden du flyttet med ungen. Hvordan kan du mene du kjenner en mann som bor så langt unna deg god nok til å bryte opp og dra med deg ungen? Har du tått barn må du faktisk sette til side dine egoistiske ønsker de neste 18 årene og gjøre det beste for barnet. Anonymkode: d1d77...f6f
Luksusdyret Skrevet 29. mars 2017 #25 Skrevet 29. mars 2017 3 minutter siden, Winterlady. skrev: Tingrettsdommer er ikke tilgjengelig på nett. Det gjøres oftere enn du tror, når far også har bodd sammen med barnet og vært en likeverdig omsorsgperson. HI skriver at I FJOR, altså noen måneder siden, flyttet hun fra barnefar med et barn som nå er 20 måneder, altså 1 år og 8 måneder. I barnets første leveår er mor som regel i permisjon og tar seg av barnet 80 % av tiden. Etter permisjonen hadde de rukket å bo sammen i maks 5 måneder, forutsatt at hun flyttet i desember. Hvis hun flyttet tidligere så har de bodd sammen enda kortere tid etter at barnet kom til verden. Hvor likeverdig omsorgsperson har far rukket å være her egentlig?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå