Ny kjæreste, og ønsker å flytte.

[Luksusdyret]

5 minutter siden, Winterlady. skrev:

Tingrettsdommer er ikke tilgjengelig på nett.

Det gjøres oftere enn du tror, når far også har bodd sammen med barnet og vært en likeverdig omsorsgperson.

Hvis du ikke har sett tingrettsdommer, hvordan kan du mene at det gjøres "oftere enn jeg tror"? Jobber du i rettssystemet? I så fall kan du bare vise til hvilke saker det gjelder, så kan man be om innsyn hos den aktuelle tingretten.

[Anonym bruker]

3 minutter siden, MrsRiddick skrev:

HI skriver at I FJOR, altså noen måneder siden, flyttet hun fra barnefar med et barn som nå er 20 måneder, altså 1 år og 8 måneder. I barnets første leveår er mor som regel i permisjon og tar seg av barnet 80 % av tiden. Etter permisjonen hadde de rukket å bo sammen i maks 5 måneder, forutsatt at hun flyttet i desember. Hvis hun flyttet tidligere så har de bodd sammen enda kortere tid etter at barnet kom til verden. Hvor likeverdig omsorgsperson har far rukket å være her egentlig?

Den siste delen av permisjonen, pleier jo far å ta. Det er ingen grunn til å anta at barnet er mer knyttet til mor enn til far ved ettårssalder.

Anonymkode: 29b28...cc4

[Luksusdyret]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Den siste delen av permisjonen, pleier jo far å ta. Det er ingen grunn til å anta at barnet er mer knyttet til mor enn til far ved ettårssalder.

Anonymkode: 29b28...cc4

Hvorfor anbefaler de fleste familievernkontorer at far har dagsamvær hvis bruddet skjer når barnet er 1 år gammelt, for så å øke etter hvert? Og at overnatting hos far ikke anbefales før barnet er 2-3 år gammelt? Sikkert fordi barnet anses for å være mer knyttet til far enn mor ved slutten av permisjonen...

[Merdee]

12 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Hvis du ikke har sett tingrettsdommer, hvordan kan du mene at det gjøres "oftere enn jeg tror"? Jobber du i rettssystemet? I så fall kan du bare vise til hvilke saker det gjelder, så kan man be om innsyn hos den aktuelle tingretten.

Jeg har lest statistikk på dette.

Du burde dessuten vite at du behøver saksnummer eller navn på begge parter for å få innsyn, og at du må møte opp personlig for å få dem utlevert. Du får gjøre jobben med å finne konkrete saker selv, fremfor å forsøke å manipulere andre til å gjøre den for deg, men jeg går ut fra at du siden du påstår at slike dommer ikke finnes, ikke kjenner til et eneste navn eller en eneste sak. 

[Merdee]

7 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Hvorfor anbefaler de fleste familievernkontorer at far har dagsamvær hvis bruddet skjer når barnet er 1 år gammelt, for så å øke etter hvert? Og at overnatting hos far ikke anbefales før barnet er 2-3 år gammelt? Sikkert fordi barnet anses for å være mer knyttet til far enn mor ved slutten av permisjonen...

Det gjelder i saker der mor og far ikke har bodd sammen.

[Merdee]

Et eksempel fra lagmannsretten, der begge foreldrene sies å ha god omsorgsevne:

http://www.barnefordeling.net/2014/02/dom-fra-lagmannsretten-far-fikk-daglig-omsorg-3-ar-gammel-gutt/

[Luksusdyret]

38 minutter siden, Winterlady. skrev:

Et eksempel fra lagmannsretten, der begge foreldrene sies å ha god omsorgsevne:

http://www.barnefordeling.net/2014/02/dom-fra-lagmannsretten-far-fikk-daglig-omsorg-3-ar-gammel-gutt/

Dette tilfelle kan ikke sammenlignes, da barnet etter bruddet bodde 50 % hos hver av foreldrene og var bostedsregistrert på farens adresse. I HI sitt tilfelle tviler jeg på at barnet bor 50 % hos hver av foreldrene. Det var også flere spesielle forhold i saken, da far hadde en sønn fra før, og retten besluttet at samvær mellom halvbrødrene var viktig for barnet.

Da jeg snakket om at ingen rett vil gi en far hovedomsorgen i Hi sin situasjon, tok jeg for meg situasjoner der far ikke har 50 % samvær med barnet.

Endret 29. mars 2017 av MrsRiddick

[Anonym bruker]

1 minutt siden, MrsRiddick skrev:

Dette tilfelle kan ikke sammenlignes, da barnet etter bruddet bodde 50 % hos hver av foreldrene og var bostedsregistrert på farens adresse. I HI sitt tilfelle tviler jeg på at barnet bor 50 % hos hver av foreldrene.

Mor tok med seg barnet da hun flyttet, men det er ikke lenge siden. Det å ta med seg barnet og hindre det i samvær med den andre forelderen gjør det ikke til en selvfølge at "kidnapperen" bestandig får omsorgen.

Anonymkode: 29b28...cc4

[Luksusdyret]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Mor tok med seg barnet da hun flyttet, men det er ikke lenge siden. Det å ta med seg barnet og hindre det i samvær med den andre forelderen gjør det ikke til en selvfølge at "kidnapperen" bestandig får omsorgen.

Anonymkode: 29b28...cc4

Som sagt, du må først spørre HI hvorfor hun flyttet. Du kan ikke anta at eneste målet med flytting var å sabotere samværet med far. Hun skriver også at hun ønsker å tilrettelegge om så hun må ta fly til og fra far sammen med barnet. Hvor ser du at hun skrev "jeg flyttet for å straffe far, kidnappe barnet og sabotere samværet mest mulig"? Hvorfor er det alltid mor som er synderen når det er snakk om brudd? MOR må flytte etter far, MOR må la være å få seg kjæreste/kun være særboer til barnet flytter ut, MOR må svelge kameler mothårs, mor, mor, mor. Hva må far? Sånn cirka ingenting?

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Winterlady. skrev:

Et eksempel fra lagmannsretten, der begge foreldrene sies å ha god omsorgsevne:

http://www.barnefordeling.net/2014/02/dom-fra-lagmannsretten-far-fikk-daglig-omsorg-3-ar-gammel-gutt/

Du bør lese hele saken da mye av grunnen til at far ble tilkjent hovedomsorg var pga at han har et særkullsbarn fra før, og retten så det som skadelig for søskenforholdet hvis mor ble tilkjent hovedomsorgen. I tillegg var praksis frem til mor og far tok saken til retten av barnet bode 50/50 og ingen av de kunne påberope seg å hatt mer omsorg for barnet enn den andre. I hi sitt tilfelle så ligger ingen av disse hovedpunktene til grunn og det er meget lite trolig at far ville fått hovedomsorg så lenge mor og far er likestillede omsorgspersoner. Dette fordi det ikke er et søskenforhold å ivareta (nå legger jeg det til grunn ettersom hi ikke har opplyst om det), og vanlig praksis for dette barnet er å ha fast bosted hos mor og samvær sammen med far. For at retten skulle flyttet hoveddomsorgen fra mor til far I hi sitt tilfelle (basert på de opplysninger som er gitt) er lite trolig så lenge hi fremstår som en god og stabil omsorgsperson.

Anonymkode: dd722...29f

[Anonym bruker]

5 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Som sagt, du må først spørre HI hvorfor hun flyttet. Du kan ikke anta at eneste målet med flytting var å sabotere samværet med far. Hun skriver også at hun ønsker å tilrettelegge om så hun må ta fly til og fra far sammen med barnet. Hvor ser du at hun skrev "jeg flyttet for å straffe far, kidnappe barnet og sabotere samværet mest mulig"? Hvorfor er det alltid mor som er synderen når det er snakk om brudd? MOR må flytte etter far, MOR må la være å få seg kjæreste/kun være særboer til barnet flytter ut, MOR må svelge kameler mothårs, mor, mor, mor. Hva må far? Sånn cirka ingenting?

Vi vet ingen ting om hvorfor hun flyttet eller hvor gode omsorgspersoner noen av dem er. Poenget er at det ikke er en automatikk i at mor får barnetfast, selv om det er henne det har bodd sammen med de siste månedene.

I dette tilfellet har mor flyttet langt vekk og ønsker å flytte enda lenger vekk. Hun kan hahatt en god grunn for det, men hun kan ikke være sikker på at retten mener barnet skal bli med henne.

Hvis de får en samværsavtale og mor etterpå flytter, kan far kreve ny avtale. Mor må varsle ham et vist antall uker før hun flytter slik at retten kan ta stilling til hvor barnet skal bo etter flyttingen.

Anonymkode: 29b28...cc4

[Anonym bruker]

1 time siden, MrsRiddick skrev:

Ja, men det er ikke bare mor som har tilretteleggingsplikt. Eller mener du at jeg i min situasjon skulle flytte etter eksen slik at han fikk masse samvær? Nei, man er ikke førsteprioritet i sitt eget liv lenger etter man har fått barn. Men eksen er heller ikke førsteprioritet i ditt liv lenger etter at man har skilt lag. Hvor mange menn flytter nærmere eksene sine og lar seg styre av ekser ved valg av partner og lignende, etter skilsmisse og samlivsbrudd? Og som sagt, hva vet du om hvorfor HI flyttet? La oss ta en situasjon: Jeg kjenner ei som flyttet til Norge fra utlandet og ble bosatt i mannens bygd 1 time fra Oslo. I bygda er det nesten ikke jobber å få. Hun hadde utdanning fra hjemlandet som hun måtte få godkjent og i tillegg lære seg norsk fortest mulig. Derfor valgte hun å ikke jobbe de første 3 årene i Norge, og heller lære norsk og få godkjent utdanningen. Det lyktes hun med. Så viser seg at mannen hennes ligger med både nabodama og ei gammel studievenninne. Hun ønsket ikke å være en del av det, siden han nektet å gi opp forholdene på si etter at hun krevde det. Hun måtte da flytte. Å få jobb i Oslo var den gangen en umulighet, så hun søkte jobber overalt, og fikk en jobb i Lillehammer. De ordnet også leilighet til henne og hjalp henne med å kjøpe bil. Hun flyttet også da 4 timer unna barnefar. Men hadde hun noe valg? Skulle hun velge mellom å gå på sosialen og bo i kommunal narkoreir og å ha jobb og bosted, men miste hovedomsorgen? Der kuttet far for øvrig alt samvær og har fortsatt intet samvær i dag, selv om hun prøvde å tilrettelegge. Man kan derfor ha mange forskjellige årsaker til flytting. Enkelte ganger krever NAV at du flytter for å ta jobb eller begynne på skole, og hvis du ikke gjør det så mister du støtte. Hva gjør man da? Leverer barnet til barnefar, sier ha det og flytter?

Og igjen, jeg antar eller aner ikke noe mer enn det som står i innlegget. Selvfølgelig finnes det situasjoner hvor det ikke er andre muligheter enn å flytte, men det står det ingenting om i innlegget gjør det vel... 

Det er du som antar her, men hvorfor antar du ikke ting om faren da? Kanskje han er odelsgutt som akkurat har investert flere millioner i gården han akkurat har tatt over og derfor Ikke kan flytte etter... 

Selvfølgelig har far like mye plikt til å tilrettelegge som mor, og selvfølgelig finnes det både mødre og fedre som ikke er villig til å gjøre en innsats for å få det til. Hverken du eller jeg vet om det er mor eller far, begge eller ingen som er vanskelig i denne situasjonen. 

Det vi alle vet er at det ikke er positivt for et barn å bo 9 timer unna en far som ønsker å stille opp 

Anonymkode: c305a...b9d

[*Miss Marple*]

Jeg vil tro (og håpe) at far kan protestere på og hindre deg i å flytte halve landet med barnet hans. 

Om det er så viktig for deg å være sammen med nykjæresten får han heller flytte til deg. Å bo 9 timer fra en fungerende pappa er ikke til barnets beste. 

[misshoney12345]

8 timer siden, MrsRiddick skrev:

I hvilken fantasiverden gir retten far hovedomsorgen for et barn på under 2 år som har bodd sammen med mor? Link til rettspraksis, takk.

Jo det skal jeg fortelle deg MrsRiddick.. om far er bedre egnet som omsorgsperson er det han som får omsorgen. Er ikke sikker på om retten vil være så fornøyd med at HI har flyttet så langt unna. Min mann vant hele fulle foreldreansvaret for sønnen etter at sønnen hadde bodd hos moren ett år (mot hans vilje) da moren stakk av med barnet til andre enden av landet. 

[Anonym bruker]

8 timer siden, Winterlady. skrev:

Tingrettsdommer er ikke tilgjengelig på nett.

Det gjøres oftere enn du tror, når far også har bodd sammen med barnet og vært en likeverdig omsorsgperson.

Jeg har tilgang på tingrettsdommer. Fra hvilken tingrett vil du ha sak? Og hvilket år?

Anonymkode: c3de9...7c9

[Eliseflisa]

23 timer siden, MrsRiddick skrev:

Men hvor mye samvær kan far få når de allerede bor 4 timer fra hverandre? Retten kan da virkelig ikke pålegge HI å flytte nærmere barnefaren.

Jo, hvis flyttingen 4 timer unna har skjedd oppi konflikten så... Den som har flyttet vekk fra bostedet første gang vil kunne måtte flytte tilbake.  SÅ hvis hun flyttet fra der de to bodde, og samværet ble vanskelig, så kan hun måtte flytte tilbake eller gi fra seg barnet

[Mamma til 2 søte]

23 timer siden, MrsRiddick skrev:

Men hvordan kan HI sin eks ha mer samvær enn annenhver helg hvis de bor 4 timer fra hverandre? Skal barnet kjøres 4 timer til skolen en dag i uka?

Men synes du det er rett at ungen ikke skal få ha samvær med pappaen sin for at mor flytter? Jeg kjenner ingen i min omgangskrets som kunne finne på å gjøre noe sånt. 4 kontra 9 timer er innafor mtp annenhver helg f.eks. men er jo håpløst ifht barnehage og skole. JEG kunne aldri gjort det mot mine barn. Derfor har jeg vanskelig for å skjønne at det er helt ok. 

Mamma gjorde det samme med meg, og jeg synes ikke det er greit idag! Jeg har ett fint forhold til pappa, men han kjenner ikke meg eller barna mine på samme måte som de andre besteforeldrene gjør. 

[Merdee]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har tilgang på tingrettsdommer. Fra hvilken tingrett vil du ha sak? Og hvilket år?

Anonymkode: c3de9...7c9

Det er ikke jeg som vil ha dem, det er Mrs Riddick, så spør henne du. Jeg har kun lest statistikken, og denne må naturligvis  gjenspeile seg i dommene ved et stort nok utvalg.

[Anonym bruker]

Hvor blir det av hi da?

Anonymkode: 382e0...d12

[Luksusdyret]

4 timer siden, Eliseflisa skrev:

Jo, hvis flyttingen 4 timer unna har skjedd oppi konflikten så... Den som har flyttet vekk fra bostedet første gang vil kunne måtte flytte tilbake.  SÅ hvis hun flyttet fra der de to bodde, og samværet ble vanskelig, så kan hun måtte flytte tilbake eller gi fra seg barnet

Men hvis hun gir fra seg barnet fordi hun ikke KAN flytte, så vil jo barnet få like lite samvær med mor som det har med far i dag? Hvor er logikken? Det som jeg også finner merkelig, er at far kan egentlig nekte å ha samvær i mange mange år, for så å komme tilbake sånn plutselig, kreve ordinært samvær med gradvis økning til 50/50 og få det. Men MOR, nei, hun må bo nærme eksen sin, flytte etter ham hver gang han flytte, og ikke kunne flytte selv, til tross for at det kanskje er umulig å få jobb der hun er bosatt. Jeg registrerer at barnet til HI er nå 1 år og 8 måneder, hun flyttet i fjor - det tyder på at hun kunne ha flyttet i forbindelse med jobb/utdanning. Hvis hun får OS, er det et aktivitetskrav til mor, hun kan ikke bare sitte på rompa og motta støtte. Enkelte har ikke noe valg og må flytte. Og da skal hun velge mellom å oppgi barnet eller sulte?

[Luksusdyret]

3 timer siden, Winterlady. skrev:

Det er ikke jeg som vil ha dem, det er Mrs Riddick, så spør henne du. Jeg har kun lest statistikken, og denne må naturligvis  gjenspeile seg i dommene ved et stort nok utvalg.

Statistikken sier ingenting i spesielle forhold ved hver enkel sak. Slik det er i lagmannsrettsdommen som ble linket til her - der var det spesielle forhold - far hadde større omgangskrets enn mor, barnet var registrert på farens adresse, foreldre praktiserte 50/50 i lang tid, men ønsket ikke det i lengden, far hadde et halvsøsken til barnet boende hos seg, og kontakten mellom brødrene ble ansett som viktig. Denne saken er ikke bevis på at "når mor og far er like egnet, er det ikke uvanlig at far får hovedomsorgen". Statistikk alene kan derfor ikke brukes til sånt.

[Anonym bruker]

10 minutter siden, MrsRiddick skrev:

Men hvis hun gir fra seg barnet fordi hun ikke KAN flytte, så vil jo barnet få like lite samvær med mor som det har med far i dag? Hvor er logikken? Det som jeg også finner merkelig, er at far kan egentlig nekte å ha samvær i mange mange år, for så å komme tilbake sånn plutselig, kreve ordinært samvær med gradvis økning til 50/50 og få det. Men MOR, nei, hun må bo nærme eksen sin, flytte etter ham hver gang han flytte, og ikke kunne flytte selv, til tross for at det kanskje er umulig å få jobb der hun er bosatt. Jeg registrerer at barnet til HI er nå 1 år og 8 måneder, hun flyttet i fjor - det tyder på at hun kunne ha flyttet i forbindelse med jobb/utdanning. Hvis hun får OS, er det et aktivitetskrav til mor, hun kan ikke bare sitte på rompa og motta støtte. Enkelte har ikke noe valg og må flytte. Og da skal hun velge mellom å oppgi barnet eller sulte?

Hvor i alle dager leser du at mor ikke kan flytte pga jobb, er nødt til å flytte etter far osv? Er da ingen her som har sagt noe sånt.

Eneste mor har sagt i hovedinnlegget er at hun flyttet 4 timer unna far etter bruddet, og at de nå må i retten for å fastsette samvær. Så skriver hun videre at hun nå vil flytte enda 5 timer lenger vekk fra far, så barnet blir boende 9 timer unna sin far.

Vi vet ingenting om hvorfor mor flyttet for det skriver hun ingenting om, og ingen skriver da at mor må flytte etter far om han flytter....

Lurer på hvor det ble av HI egentlig, kanskje hun kan svare på hvorfor hun flyttet 4 timer unna. Var det pga utdanning/jobb, eller om det bare var "fordi hun ville det" og anså sitt ønske om å flytte viktigere enn barnets ønske om å ha pappa i nærheten. All synsingen i tråden kunne blitt lagt død om hun skrev litt mer enn hun har gjort til nå...

Anonymkode: c305a...b9d

[Anonym bruker]

Hi her!

jeg ønsker ikke å stelle i stand noe samværsnekt, og det er som folk skriver her oppe, en odelsmann som har tatt over å driver familiegården! I tillegg har han en sønn på 11 år som bor 100% hos han å går på skole å har venner. 

Bf til mitt barn har "minstesamvær" PR dags dato og ser ungen kun få timer annen hver helg. Han har siden vårt brudd for straks 1 år siden gjort alt han har kunnet for å være vanskelig og ødeleggende, han vil trolig ikke få noe hovedomsorg da han PR dags dato ikke er verken i jobb eller noe som helst annen aktivitet som tilsier at han kan klare å ta seg av et lite barn! Han er i tillegg veldig ustabil psykisk.

jeg valgte å flytte 4 timer unna Bf da det ble slutt da jeg ikke hadde noe form for nettverk eller jobb hvor vi bodde, flyttet hjem til min hjemby hvor jeg fikk umiddelbart tilbud om 100% fast jobb og hadde all min familie og venner her.

Den nye kjæresten og jeg er heller ikke ukjente for hverandre, vi har kjent hverandre i rundt 10 år, men først nå ting har klaffet og vi har valgt og satse på hverandre. Forholdet er ikke mer enn 2-3 mnd gammelt, og vi snakker ikke om noe flytting før om tidligst 6 mnd heller. 

Ungen og min nye kjæreste går veldig veldig godt overens og han er kjempe flink med ungen ! Samtidig som jeg forteller ungen ofte at han skal til pappa og viser bilder av pappa så han ikke skal glemme han! 

Håper dette ga svar på noe som helst dere lurte på  

Anonymkode: cad91...fed

[Anonym bruker]

På 29. mars 2017 den 10.03, MrsRiddick skrev:

I hvilken fantasiverden gir retten far hovedomsorgen for et barn på under 2 år som har bodd sammen med mor? Link til rettspraksis, takk.

I de tilfellene der mor har dårlige omsorgsevner. 

Anonymkode: 10203...49f

[Iiiiik]

17 timer siden, MrsRiddick skrev:

Men hvis hun gir fra seg barnet fordi hun ikke KAN flytte, så vil jo barnet få like lite samvær med mor som det har med far i dag? Hvor er logikken? Det som jeg også finner merkelig, er at far kan egentlig nekte å ha samvær i mange mange år, for så å komme tilbake sånn plutselig, kreve ordinært samvær med gradvis økning til 50/50 og få det. Men MOR, nei, hun må bo nærme eksen sin, flytte etter ham hver gang han flytte, og ikke kunne flytte selv, til tross for at det kanskje er umulig å få jobb der hun er bosatt. Jeg registrerer at barnet til HI er nå 1 år og 8 måneder, hun flyttet i fjor - det tyder på at hun kunne ha flyttet i forbindelse med jobb/utdanning. Hvis hun får OS, er det et aktivitetskrav til mor, hun kan ikke bare sitte på rompa og motta støtte. Enkelte har ikke noe valg og må flytte. Og da skal hun velge mellom å oppgi barnet eller sulte?

Lovgivningen er nå engang sånn at barn har rett på samvær med begge foreldre. Det er ikke en lov fastsatt for å plage mødre, eller for å gi fedre rett til å skalte og valte med eksens liv, det er en lov som skal sikre det man mener er viktig for barn. Så slår det allikevel uheldig ut ved en del tilfeller, og loven har utilsiktete uheldige virkninger. Jeg ser du gjennom hele tråden hevder at mor alltid må ta hensyn, at far alltid kan gjøre hva han vil osv, og lurer på om du blander egne erfaringer med andres. I mine omgivelser (både privat og på jobb) er det heldigvis ikke mange fedre som driter i ungene sine, eller som bare er ute etter å plage eksen. 

HI - jeg ville ikke flyttet så langt unna faren. Det er klart det er kjipt å ha fått barn med feil mann, men det er nå engang sånn det er. Når barnet blir stort og lurer på hvorfor det har så lite kontakt med pappa, blir det fort din skyld hvis du har flyttet timesvis unna. At du i det hele tatt vurderer flytting i et forhold som har vart et par måneder taler ikke til din fordel synes jeg. Det hjelper heller ikke at du har tenkt å vente noen måneder.