Vi som velger bort barna våre...

[Anonym bruker]

 

Hvor i all verden har du det fra at barna til hjemmeværende mødre ikke deltar på noe? Dummeste jeg har hørt! Selv om mor er hjemme med det minste barnet, så er de eldre søskenene like mye på idrett eller andre ting, som andre barn! Slik er det hos oss og andre jeg kjenner der mødrene er hjemme/jobber deltid. Tror ingen kutter ut aktiviteter til eldre søsken fordi det ikke er gratis!

 

 

Anonymous poster hash: 876d8...a3d

 

 

 

Jeg kommenterte innlegget der folk mente at ungene kanskje kan droppe fotballturer og dyre aktiviteter for at familien skal kunne leve på en lønn og mor skal kunne være hjemme. Hvordan får folk råd til aktiviteter hvis de lever på en VANLIG lønn? Da må jo mannen tjene hinsides for å forsørge familien. Tjener han rundt 350 000 - 400 000 i året så går det ikke rundt.

 

Anonymous poster hash: 79186...f5b

[Anonym bruker]

Vanskelig å kutte ned på "dyre vaner" når boligprisene er så dyrt som det er . Kjøpte selv et prosjekt med bad og kjøkken fra 1989, hvor alle rom bør tas. Til den nette pris av 2,8 mill... Utenfor byen. Med 2 gjennomsnittlige inntekter anser jeg det ikke som luksus akkurat. Har ikke vært på sydenferie siden jeg var 20, drar aldri på frisøren og går i klær som jeg er for store(gått ned 10 kg , kjøper mine egne klær kun på salg(på hm). Kjøper mye brukt på finn og har kun 1 bil. Mannen unner seg sjeldent noe. Alle ekstra kr som kommer inn brukes på ferie med ungene på deres premisser.

 

Klart kunne flyttet til der "ingens skulle tru at nokon skulle bu", uten nettverk og mindre arbeidsplasser... Kan ikke se helt hvem det hadde gagnet.

 

Irriterer meg når folk får det til å høres ut som om normen er at folk generelt bruker masse greier på seg selv og bortprioriterer ungene. Klart det er sikkert noen som gjør det, men det er ikke normen.

 

I min omgangskrets er det sett på som en luksus å dra på cafe eller frisør, blant kollegaer og venner. De fleste har gjennomsnittlige inntekter på 380 til 450 k i året. De jeg vet om som har råd til å reise på weekends, ordne håret 1 gang i måneden, kjøper seg masse nye klær, biler, møbler er et par stk med en ca inntekt på 8-900.000 tusen. Igjen mener ikke at de som har over gjennomsnittet med lønn, bortprioriterer ungene. Langt der i fra. Poenget er at de fleste ikke har mulighet å leve kun på 1 inntekt, med en normal standard. Det er en grunn til at det finnes bidrag, bidragsforskudd, utvidet barnetrygd, stønad til barnetilsyn, overgangsstønad, særfradrag til enslig forsørger ect for de som er alene med barn.

 

 

Å nei alt var ikke så mye bedre før, har hørt nok på bestemor generasjonen til å skjønne at det ikke var slik mødre i dag rosemaler det. Ungene ble slengt ut hele dagen slik at mødrene kunne vaske tøy(ikke vaskemaskin), lage mat, sy egne klær, lage mat... Ect Når de begynte på skolen tok de seg deltidsjobber for å få det til å går rundt..

 

Kan ikke se at hvis jeg kutter ut 200 kr i mnd på viaplay og netflix at jeg skal kunne gå uvirksom hjemme. Mange vil skrike at det er en jobb å gå hjemme med barn... Ja klart du merker det, men kom ikke å sammenligne å gå hjemme i dag med hvordan det var for 40-60 år siden.

 

Klart kunne godt tenkt meg å jobbe redusert, men har ikke mulighet. Syns ikke det er noe jeg skal skamme meg over Barna ser at jeg og mannen drar lasset sammen og dte tror jeg kommer godt med senere i livet

 

De som har mulighet til å gå hjemme, er jo kjempefint for dem Gidder bare ikke fremstille dem som en slags martyr eller helgen. Ja til valgfrihet.

Anonymous poster hash: 41dda...765

[Leirha]

Jeg syns dette var veldig bra skrevet jeg.

 

Men når jeg leser slike utspill som det du beskriver, om å prioritere barn foran jobb, og det å ofre jobb for barns barndom og trygghet og vet ikke hva, ja så tenker jeg mitt.

 

Jeg anser meg som en god mor for mine barn, og mine barn har en god far.

Vi arbeider begge to som så mange i vårt land må gjøre for å faktisk kunne sitte med hus, bil og unge/unger.

Det er ikke det største og nyeste huset, det er ikke den flotteste eller gatas beste bil heller.

 

Men ja vi jobber, begge. Vi hr to normale, greit utdannede jobber. Vi tjener greit, vi klarer oss godt nok men ikke noe karrierejag på oss. Vi liker å gjøre en god jobb, begge to, vi yter på jobben, vi er stolte av jobben vår.

Og ingen av oss kunne tenke oss i det minste å gå hjemme på fulltid, hverken med eller uten unger.

 

Vi elsker ungene våre, over alt, men ingen av barna våre hadde vært tjent med å ha noen av oss hjemmegående på fulltid.

Vi er begge best foreldre av å også få være noe annet enn bare foreldre.

Ingen av oss har noe form for oveskudd til å engasjere, motivere, utfordre eller aktivisere barna hele tiden, vær dag. Uansett hva jeg finner på så klarer jeg ikke alltid å stimulere dem på en god nok måte.

Ikke bare at vi ikke klarer dette, men ungene klarer det ikke, de blir rett og slett møk lei av å trø med oss.

Jeg jobber for øyeblikket deltid, har både små og større barn, og har dem hjemme innimellom. Men uansett hva jeg finner på, så er ikke jeg alene nok, de vil i barnehage, de vil vær med venner, de lurer på hvorfor de må være hjemme.

 

Vi har det enormt fint sammen, vi er en god familie, en trygg familie.

Men vi har det også best hvis vi voksne får gå på jobb og ungen kan få være med andre barn litt.

Som sagt, jeg jibber deltid så jeg prøver å være den moren som er der gjennom barndommen, vi skal finne på ting sammen, vi skal nyte vår tid, bygge flere flotte barndommer... Men det er ikke godt nok for dem. De trenger mer enn bare en hjemmeværende mamma.

 

Så vi er best foreldre av å jobbe og være foreldre, begge deler.

 

 

[Anonym bruker]

Men de lykkeligste mødrene er faktisk de som er hjemme med barn/huset. Så du tar egentlig fullstendig feil

 

Og alle jeg kjenner som har hatt hjemmeværende mødre sier at det var en trygghet i det.

 

 

Anonymous poster hash: f7823...d89

"De lykkeligste mødrene"?? Ja, om det er viktigst for deg at MOR er lykkelig så...

 

At du vet om noen som hadde det bra med mor hjemme, endrer ikke det faktum at forskning viser at barn av foreldre som ikke har utdanning eller jobb, blir tapere i samfunnet!

 

Anonymous poster hash: 7e657...d6c

[Anonym bruker]

Men de lykkeligste mødrene er faktisk de som er hjemme med barn/huset. Så du tar egentlig fullstendig feil

 

Og alle jeg kjenner som har hatt hjemmeværende mødre sier at det var en trygghet i det.

 

 

Anonymous poster hash: f7823...d89

Ikke helt enig! De jeg kjenner, er noen kranglefanter,skråblikkjerringer,lager problemer av hver eneste setning noen sier. De har energi til mye rart,det er jeg enig i,ser på detaljer. De vet å sette pris på seg selv og det de gjør. Hver eneste ting,om de vasker gulvet så er det gulvet såååå vanskelig å vaske. Om de tar barna til skolen så er det veikrysset så vanskelig å krysse. (gjerne derfor hun må være hjemme for å passe på). En ting til,de setter pris på mannen,foreller det høyt til alle. Jeg ser at mennene liker det så mye at de tar bilde av den middagen kona laget. For det er så vrient å lage såååå gode kjøttkaker. 😀 Hjemmeværende venninna roset seg selv helt opp i skyene hvordan hun lager middager og vasker huset at jeg glemte helt at jeg gjør akkurat det samme etter jobben. Bare at kjøttkakene for meg er noe jeg gjør uten å tenke på det. Det er noe å lære fra husmødre også for de virkelig vet hvordan sette pris på seg selv.

 

 

Anonymous poster hash: 02ac7...b35

[Anonym bruker]

Det handler om å gjøre storesøster klar til å bli selvstendig. Og la lillebror få være en del av det sosiale livet.

 

Den som velger et nytt bad over det, velger helt feil slik jeg ser det

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9ca99...aef

Er det feil å lære å ofre egen tilfredsstillelse for et felles gode?

 

Det er HELT feil lærdom å gi barn slik jeg ser det. De har bare godt av å oppleve at hele familien f eks må spare for å gjennomføre noe som er bra for alle. Å betale lappen er heller ikke akkurat å forberede storesøster på selvstendighet. Det er da mye mer sjølhjulpent å spare opp og betale uten mammas penger.

 

Anonymous poster hash: d1b52...bbd

[Nicebeaver]

For de som må jobbe fullt, er det jo ikke så mye å lure på, de må jobbe. Men det er mulig å redusere noe på utgiftene for å få litt mer tid sammen med barna når de er helt små. Man blir ikke hjernedød og dårlig rollemodell dersom man er hjemme med barnet litt lengre enn vanlig. Og samfunnet går heller ikke til grunne pga at foreldre jobber litt redusert noen år, det er overdrevet. Det er sannsynligvis god samfunnsøkonomi å forebygge sykdom ved å redusere stress for både voksne og barn i den verste småbarnsperioden. Ungene har masse tid til å utvikle vennskap selv om de tilbringer noe kortere tid i barnehage.

 

Hvorfor drive å hakke på hverandre og insistere på at det bare er én riktig måte å gjøre ting på? Vi er forskjellige og tåler stress forskjellig. Og noen hater virkelig å være hjemme med barn, det må være greit.

 

Jeg har selv vært hjemme med barn når de var små, og ble senere sviktet av mannen, slik at jeg ikke fikk noe økonomisk igjen for innsatsen og måtte begynne på scratch. Det var ikke særlig smart av meg, og bør unngås.. Men jeg angrer ikke på at jeg var hjemme. Og jeg har en utmerket inntekt nå, og utsikt til en god pensjon, så det langsiktige tapet var ikke så stort. Ingen grunn til å stresse med det altså.

 

Poenget er at det finnes mange måter å gjøre det på, og at kvinner må slutte å være så harde og dømmende med hverandre.