Vi som velger bort barna våre...

[Syngensang]

 

På kvinnedagen leste jeg en artikkel om en gruppe mødre som hadde valgt bort luksus for å kunne være hjemme med barna sine. Barna er det viktigste vi har, og de ofret derfor karriere for å få tid med barna.

 

Dette er en av mange liknende artikler

 

Og hver gang jeg leser en slik artikkel, så sitter jeg med en bismak. For det er en polarisering. Der man har mødrene som ofrer karriere og luksus for å bruke tid på det viktigste i livet - barna... så har man de andre mødrene, som da velger karriere foran tid med barna.. Eller?

 

Er det et valg?

 

I Norge så er utgiftsnivået så høyt at to normale inntekter trengs for å dekke utgiftene. Lån til hus får man ikke hvis man ikke har to inntekter..

 

Dette er ikke snakk om et valg mellom barna og luksus. Det er for de aller fleste ikke et valg. Og jeg leser disse historiene om mødrene som ofrer karriere for at barna skal ha en god barndom så føler jeg samtidig at de sier at mine barn ikke har en god barndom.

 

Jeg jobber lange dager, reiser en del i jobben. Esker jobben min, men er samtidig helt avhengig av inntekten min for at vi skal kunne beholde den shabby bilen vår og oppussingsobjektet av et hus. Jeg prioriterer å ta sommerferie 5 uker, og tar noen ubetalte fridager for å få påske og jul til å gå opp.. men da merkes det.

 

Så det å velge å være hjemme med barn er virkelig ikke noe offer, det er en mulighet.. en mulighet som ikke alle har. Jeg syns det er supert at noen velger det, og at de har anledning til det.

 

Samtidig vet jeg at samfunnsøkonomien hadde kjørt seg helt fast hvis alle mødre valgte det samme. Så det er egentlig vi som jobber som gjør offeret her.. syns jeg.. Og jeg er helt sikker på at barna våre har en like god barndom som dem som har hjemmeværende mødre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9ca99...aef

Enig med deg. Desse artikkelane må vere forsiktig medvinklinga si. Vi verkeleg ikkje tilbake til då det var viktig og riktig at mor var heime og passa hus og barn. I historisk permar det vel kun ein liten periode på 50-60 talet det var slik. Kvinner har alltid bidrege utanfor husets fire veggar, og slik bør det fortsetje!

[Anonym bruker]

Det er ikke alltid det handler om penger og å spare heller, men hvorfor frarøve barna muligheten til å få jevnaldrende venner som de ser hver dag og skaper et forhold til? Tror dere som er hjemme med ungene til de er 3-4-5 år at mamma er den eneste sosialiseringen ungen trenger? Og hvor mange av dere har drøssevis med venninner som har unger i akkurat samme alder hjemme som de kan leke med hver dag?

 

Tror nok det er mange lange dager med bare mamma, for de fleste andre er jo i barnehagen.

 

Anonymous poster hash: 2524b...b79

[Anonym bruker]

Det er mulig å leve på en inntekt i Norge. Jeg har to barn og er alene. Jeg jobber som du hi utrolig mye og fordi jeg elsker jobben og realiserer meg gjennom den.

Jeg har akkurat de samme utgiftene sonde som er to. Samfunnet er laget for to inntekter i en familie. Hadde jeg hatt en samboer kunne vi hatt en inntekt til bare gøy sånn egentlig.

 

Anonymous poster hash: b881b...6c0

Nei, du har ikke matugifter til to voksne, strømutgifter til to voksne, ikke trenger du to biler, ikke klær eller sko til en ekstra voksen osv. Du har ikke de samme utgiftene som to stk har.

 

Anonymous poster hash: 91843...dce

[Anonym bruker]

Jeg har løst dette dilemma ved å ha barna hjemme til de er to år og jobbe fulltid.

 

Anonymous poster hash: 91843...dce

[Anonym bruker]

Det er så tragisk vinkling hos mange av dere. Dere ser ikke at dere maler det hele svart - hvitt:

 

Enten jobbe som en gal fordi "dere elsker jobben" og barna må se at både mor og far klarer å holde på en jobb, og dere ikke vil dra på "trening og kafe".

 

Om jeg og dattera mi på 2 dro på kafe og koste oss, mens dere andre jobba  - så gjør dere ikke en viktigere jobb for samfunnet. Dere er bare med på å opprettholde en økonomisk samfunnsordning med fokus på stadig økonomisk vekst. OG mange av dere sitter og daffer i kantiner og på kontorer med kolleger - like lite viktig det som mitt kafebesøk.

 

Mange av oss tenker at nå er det i grunnen nok. Vi vil ha ro. Vi vil ha tid.

 

Oljearbeiderne kunne heller omstille seg og jobbe i kommunale, kvinnejobber om flere ønsket å være hjemme noen dager i uken med små barn.

 

Dette dreier seg om en middelvei. Jobbe MINDRE! Ikke slutte å jobbe. 

Jeg ønsker å ha frihet til å jobbe mindre og være hjemme mer med mine minste barn. Jeg ønsker også at far skal gjøre det samme. Jeg ønsker at det ikke skal være mulig for mor å ha hele kontantstøtten alene. Hun skal kun ha mulighet til å ta ut halvparten. Så får far velge om han vil det samme. 

 

Kun de som er i jobb før fødsel, bør få kontantstøtte. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 251d8...007

[Anonym bruker]

 

På kvinnedagen leste jeg en artikkel om en gruppe mødre som hadde valgt bort luksus for å kunne være hjemme med barna sine. Barna er det viktigste vi har, og de ofret derfor karriere for å få tid med barna.

 

Dette er en av mange liknende artikler

 

Og hver gang jeg leser en slik artikkel, så sitter jeg med en bismak. For det er en polarisering. Der man har mødrene som ofrer karriere og luksus for å bruke tid på det viktigste i livet - barna... så har man de andre mødrene, som da velger karriere foran tid med barna.. Eller?

 

Er det et valg?

 

I Norge så er utgiftsnivået så høyt at to normale inntekter trengs for å dekke utgiftene. Lån til hus får man ikke hvis man ikke har to inntekter..

 

Dette er ikke snakk om et valg mellom barna og luksus. Det er for de aller fleste ikke et valg. Og jeg leser disse historiene om mødrene som ofrer karriere for at barna skal ha en god barndom så føler jeg samtidig at de sier at mine barn ikke har en god barndom.

 

Jeg jobber lange dager, reiser en del i jobben. Esker jobben min, men er samtidig helt avhengig av inntekten min for at vi skal kunne beholde den shabby bilen vår og oppussingsobjektet av et hus. Jeg prioriterer å ta sommerferie 5 uker, og tar noen ubetalte fridager for å få påske og jul til å gå opp.. men da merkes det.

 

Så det å velge å være hjemme med barn er virkelig ikke noe offer, det er en mulighet.. en mulighet som ikke alle har. Jeg syns det er supert at noen velger det, og at de har anledning til det.

 

Samtidig vet jeg at samfunnsøkonomien hadde kjørt seg helt fast hvis alle mødre valgte det samme. Så det er egentlig vi som jobber som gjør offeret her.. syns jeg.. Og jeg er helt sikker på at barna våre har en like god barndom som dem som har hjemmeværende mødre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9ca99...aef

 

 

 

Jah... her mistet mannen jobben for 2 år siden. Skulle tatt seg ut hvis jeg også var hjemmeværende. Nå har vi levd på min (høye) lønn i snart 2 år, og han har fortsatt ingen utsikter for å få jobb pga arbeidsmarkedet. Hva skulle vi ha gjort hvis jeg var hjemme for å "ikke velge bort barna mine"? De to eldste går for øvrig på skolen, så de er hjemme ca 1 time før jeg kommer fra jobb.

 

Anonymous poster hash: 79186...f5b

[Anonym bruker]

 

Det er mye sannhet i det som skrives, mener jeg.

 

De aller fleste jeg kjenner kan fint gå ned i inntekt og fremdeles ha mulighet til å leve helt utmerka liv med mer tid til hverandre. Vi har fått et samfunn der mange jobber og jobber for å ha det siste av det nyeste, uten å føle seg mer lykkelig av den grunn. 

 

Vi har, de aller fleste av oss, mer enn god nok mulighet til å ikke kjøpe det kule huset som skal pusses opp for mange tusen. Hva med å bo i et hus som sikkert ser helt greit ut? Selv har vi tenkt å kjøpe et hus nå som 99 % av kvinner på min alder ville ha revet ut det meste av det som er innvendig for å pusse opp og gjøre det tidsriktig. Det er ikke nødvendig. Det er teppe på gulvet, det er kjøkkeninredning og stue. Baderomsinredning fra 1985, men alt fungerer greit. Hva er så jævla viktig med å ha alt nytt? Det er bare tull!

 

Hva med å ikke gå ut for å spise på cafe i tid og utide. Hva med å klippe håret til alle i familien selv? Hva med å handle på salg? Hva med å ikke kjøpe nye klær, men brukte? Hva med å ikke ha 100 klesplagg i skapet? Hva med å kutte ned på alt mulig at nettflix, mobilabonnementer? Hva med å ikke dra på utenlandstur?

 

Hva med å rett og slett se på hvordan man levde i Norge for 40 år siden - vi hadde det utmerket, men forbruket var betraktelig lavere enn nå. Skal mor gå tilbake til kjøkkenbenken - selvsagt ikke, men både far og mor kan bruke mer tid sammen med barna sine. De fleste ønsker faktisk det. Mange er så slitne, og dagene er bare et eneste jag og mas. Barna dras opp tidlig om morgenen i all slags vær for å skulle i barnehagen. Jada, det er fint å være i barnehagen, men det er også veldig mange som synes det er topp å være noe mer sammen med foreldrene. 

 

Vi bør få til en gyllen middelvei. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 251d8...007

 

 

Jeg ønsker ikke å leve slik man levde i Norge for 40 år siden, der kvinnen ikke hadde egne økonomiske midler, var prisgitt mannen og ikke hadde råd til å skilles. Nedprioritere alt altså? Ikke noe utvikling av intellekt, kulturelle innslag, reiser? Bare vaske, rydde, spise, passe unger og eksistere? Er det et liv? Ikke alle kan klippe hår. Jeg klipper hår så stygt at ungene griner. Da må de til frisør og rette opp makkverket mitt. Ikke alle har talent for klipping av hår - det er grunn til at frisører tar flerårig utdanning. Hvis alle kvinner skal være hjemme med barn, hvem skal jobbe da? Skal vi ta inn enda flere innvandrere for å dekke manglende arbeidskraft siden kvinnene skal gå hjemme alle sammen? Hva med morens intellektuelle utvikling mens hun går hjemme i mange år og er utenfor arbeidslivet?

 

Anonymous poster hash: 79186...f5b

[Anonym bruker]

 

Det er så tragisk vinkling hos mange av dere. Dere ser ikke at dere maler det hele svart - hvitt:

 

Enten jobbe som en gal fordi "dere elsker jobben" og barna må se at både mor og far klarer å holde på en jobb, og dere ikke vil dra på "trening og kafe".

 

Om jeg og dattera mi på 2 dro på kafe og koste oss, mens dere andre jobba  - så gjør dere ikke en viktigere jobb for samfunnet. Dere er bare med på å opprettholde en økonomisk samfunnsordning med fokus på stadig økonomisk vekst. OG mange av dere sitter og daffer i kantiner og på kontorer med kolleger - like lite viktig det som mitt kafebesøk.

 

Mange av oss tenker at nå er det i grunnen nok. Vi vil ha ro. Vi vil ha tid.

 

Oljearbeiderne kunne heller omstille seg og jobbe i kommunale, kvinnejobber om flere ønsket å være hjemme noen dager i uken med små barn.

 

Dette dreier seg om en middelvei. Jobbe MINDRE! Ikke slutte å jobbe. 

Jeg ønsker å ha frihet til å jobbe mindre og være hjemme mer med mine minste barn. Jeg ønsker også at far skal gjøre det samme. Jeg ønsker at det ikke skal være mulig for mor å ha hele kontantstøtten alene. Hun skal kun ha mulighet til å ta ut halvparten. Så får far velge om han vil det samme. 

 

Kun de som er i jobb før fødsel, bør få kontantstøtte. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 251d8...007

 

 

 

Hvis du mener at de som sitter og fiser på kafe gjør like viktig jobb som sykepleiere, brannmenn, leger, lærere, hjelpepleiere, butikkmedarbeidere, barnevernsansatte osv, så er du jo prakteksempel på at man blir dum av å gå hjemme. Du skaper ingen verdier ved å gå på kafe, men bidrar til enda mer forbruk. Du skaper verdier som lege, lærer, advokat eller brannmann.

 

Anonymous poster hash: 79186...f5b

[Anonym bruker]

Nei, du har ikke matugifter til to voksne, strømutgifter til to voksne, ikke trenger du to biler, ikke klær eller sko til en ekstra voksen osv. Du har ikke de samme utgiftene som to stk har.

 

Anonymous poster hash: 91843...dce

Det er en liten økning. Ikke noe som tar en hel ekstra lønning.

 

Det er også billigere per person for mat ved å være flere hvertfall sånn matbutikker er bygd opp.

 

 

Anonymous poster hash: b881b...6c0

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg synes også det er kjempeviktig at ungene våre ser at det er helt naturlig og høyst vanlig at begge foreldre jobber. Vi er jo rollemodeller!

[Anonym bruker]

Ja, med slike artikler holdes kvinner effektivt nede. Norge trenger kvinner i arbeid, både pga BNP og det faktum at det skapes balanse i samfunnet når begge kjønn er representert. Det er umåtelig viktig at kvinner deltar i yrkeslivet for sin egen del, både mht egen økonomi, pensjon og det å delta i samfunnet.

 

Dessuten viser alle forskning at det beste du som mor og forelder kan gjøre for barna dine er å ta utdanning og være i jobb! Barn av hjemmeværende tenderer til å stå utenfor som voksne, uten utdanning og arbeid. Det vil si at de som velger å være hjemme med barna faktisk skaper samfunnstapere! Er det dette de ønsker for barna sine egne?

 

Anonymous poster hash: 7e657...d6c

Enig!

 

 

 

Anonymous poster hash: d1b52...bbd

[Anonym bruker]

Jeg gjør mye av det du ramser opp, klipper håret på ungene selv, går aldri ut og spiser, uoppusset hus som jeg nesten skjems for å ha besøk i - her er baderomsinnredningen eldre enn fra 1985 for å si det sånn...(fordi "alle andre" har flotte nyoppussede hus) etc.

Vi unner oss en sommerferie sammen, den går som oftest til Danmark der vi leier et hus. I tillegg unner vi oss et par turer til fjells i løpet av vinteren så ungene får stått på ski, fordi vi ikke har hytte og det finnes ingen snø her vi bor.

Men vi bruker mye penger på ungene, egentlig alt overskuddet. Jeg har ikke samvittighet til å ikke la sønnen min bli med på fotballcuper med laget i inn- og utland, eller å ikke la datteren min få ta trafikalt grunnkurs så hun få begynt å øvelseskjøre, eller la mellomste dra på turer og diverse med korpset, eller ikke holde ungene med sykler, ski, skøyter etc så de får blitt med på aktiviteter gjennom skole og diverse etc etc.

De billigste i drift er de minste som fortsatt går i barnehage, og ingen av oss bruker merkeklær av noe slag.

Ja, man kan velge å melde seg helt ut av samfunnet, bo langt fra folk i et billig hus (vi bor i byen og her koster det, selv med den gamle rønna vår), ikke la ungene være med på noen fritidsaktiviteter etc., men det føler jeg ikke blir riktig ovenfor ungene. Det er som HI skriver hele samfunnet som er lagt opp til et forbruk og tempo som det er vanskelig å stille seg utenfor.

 

Anonymous poster hash: 6f3a1...ffb

Mens det du velger å lære ungene dine er at hele familien skal lide for at kun de skal sitte igjen med godbitene. Ingen i familien kan få et nytt bad, for storesøster skal jo ta lappen, og lillebror kan ikke gå glipp av fotballturene sine.

 

Anonymous poster hash: d1b52...bbd

[Anonym bruker]

Mens det du velger å lære ungene dine er at hele familien skal lide for at kun de skal sitte igjen med godbitene. Ingen i familien kan få et nytt bad, for storesøster skal jo ta lappen, og lillebror kan ikke gå glipp av fotballturene sine.

 

Anonymous poster hash: d1b52...bbd

Det handler om å gjøre storesøster klar til å bli selvstendig. Og la lillebror få være en del av det sosiale livet.

 

Den som velger et nytt bad over det, velger helt feil slik jeg ser det

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9ca99...aef

[Anonym bruker]

Ja, med slike artikler holdes kvinner effektivt nede. Norge trenger kvinner i arbeid, både pga BNP og det faktum at det skapes balanse i samfunnet når begge kjønn er representert. Det er umåtelig viktig at kvinner deltar i yrkeslivet for sin egen del, både mht egen økonomi, pensjon og det å delta i samfunnet.

 

Dessuten viser alle forskning at det beste du som mor og forelder kan gjøre for barna dine er å ta utdanning og være i jobb! Barn av hjemmeværende tenderer til å stå utenfor som voksne, uten utdanning og arbeid. Det vil si at de som velger å være hjemme med barna faktisk skaper samfunnstapere! Er det dette de ønsker for barna sine egne?

 

Anonymous poster hash: 7e657...d6c

Men de lykkeligste mødrene er faktisk de som er hjemme med barn/huset. Så du tar egentlig fullstendig feil

 

Og alle jeg kjenner som har hatt hjemmeværende mødre sier at det var en trygghet i det.

 

 

Anonymous poster hash: f7823...d89

[Anonym bruker]

Ingen problemer med den som leier, heller? Er dét jeg er redd for, at det skal komme noen jeg ikke liker.. som er plagsomme.. Og jeg er ganske sær.. så godtar egentlig ganske lite   Anonymous poster hash: f7823...d89

Vi hadde leilighet før, men valgte uten i nytt hus... jeg var en smule lei av ubestemmelige leieboere som flyttet inn og ut på kort tid Så for min del ville jeg heller klare meg uten de pengene enn å ha det stresset ... sikkert supert hvis en får inn en som er stille og rolig og vil bo der til evig tid , men er redd de ikke er i flertall gitt...

 

Anonymous poster hash: 6f1f4...b84

[Anonym bruker]

 

For ordens skyld var dette mødre som hadde valgt å holde barna utenfor barnehagen, men heller gikk sammen i en gruppe som møttes med barna. Veldig god tanke, og det er absolutt ikke noe galt i det valget de har tatt..

 

Jeg bare liker lite at argumentasjonen legges frem som om alle har et reelt valg, og at barna til dem som velger å jobbe på en eller annen måte lider under det..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9ca99...aef

Nå mener jeg at det er et dårligere valg enn å ha barna i barnehage, være en god rollemodell og i jobb. Jeg er dermed ikke enig i at de prioriterer barna, men tenker at de som får mest ut av dette er de selv.

 

Anonymous poster hash: 2b4b5...202

[Anonym bruker]

Men de lykkeligste mødrene er faktisk de som er hjemme med barn/huset. Så du tar egentlig fullstendig feil

 

Og alle jeg kjenner som har hatt hjemmeværende mødre sier at det var en trygghet i det.

 

 

Anonymous poster hash: f7823...d89

 

 

Neida, hvis man har behov for intellektuelle utfordringer så er man ikke lykkelig hjemme. Jeg har vært i permisjon X 4 og mistrivdes alle gangene.

 

Anonymous poster hash: 79186...f5b

[lille and]

Jeg synes det er rart at det i slike artikler som HI refererer til, kun fokuseres på om man har økonomi til å gå hjemme eller om man må jobbe for å få hjulene til å gå rundt. Det fremstilles som at kvinner jobber for å få råd til et luksusliv. Ikke en eneste gang har jeg lest at fokus har vært at kvinner også faktisk ønsker å jobbe for sin egen del. Fordi man liker jobben sin og man vil bidra til samfunnet. Det burde være god nok grunn til at både mor og far jobber. Man må ikke jobbe 150% bare fordi man elsker jobben sin, det finnes flere av oss som jobber helt vanlige dager, henter i bhg eller på sfo i 16-tiden og har ettermiddagen hjemme med barna (evt. følger dem til fritidsaktiviteter). Jeg tror våre døtre, som skal bli fremtidens kvinner, har godt av å se at også mor trives i jobb, at det ikke er et spørsmål om far tjener nok til at mor kan gå hjemme. Det er legitimt for kvinner å ha jobb selv om vi har barn!

[Anonym bruker]

Jeg synes det er rart at det i slike artikler som HI refererer til, kun fokuseres på om man har økonomi til å gå hjemme eller om man må jobbe for å få hjulene til å gå rundt. Det fremstilles som at kvinner jobber for å få råd til et luksusliv. Ikke en eneste gang har jeg lest at fokus har vært at kvinner også faktisk ønsker å jobbe for sin egen del. Fordi man liker jobben sin og man vil bidra til samfunnet. Det burde være god nok grunn til at både mor og far jobber. Man må ikke jobbe 150% bare fordi man elsker jobben sin, det finnes flere av oss som jobber helt vanlige dager, henter i bhg eller på sfo i 16-tiden og har ettermiddagen hjemme med barna (evt. følger dem til fritidsaktiviteter). Jeg tror våre døtre, som skal bli fremtidens kvinner, har godt av å se at også mor trives i jobb, at det ikke er et spørsmål om far tjener nok til at mor kan gå hjemme. Det er legitimt for kvinner å ha jobb selv om vi har barn!

 

 

Dette.

 

Et annet aspekt er offentlig godkjent utdanning som er gratis - det koster staten dyrt å utdanne lærere, sykepleiere, økonomer, jurister, ingeniører. Og det blir veldig dumt hvis en dame tar 5-årig master og sitter hjemme i 10 år i småbarnsperioden. Ikke noe særlig fornuftig bruk av offentlige midler akkurat - det utdannes spesialister som ikke brukes, slik at det må utdannes enda flere for å dekke behovet.

 

Jeg for min del liker å jobbe fordi jeg liker å utvikle meg intellektuelt. Jeg utvikler meg ikke av å vaske dasser, skifte bleier og synge bæ bæ lille lam. Så nei, jeg jobber ikke BARE for å få penger til mat på bordet og tak over hodet.

 

Anonymous poster hash: 79186...f5b

[Anonym bruker]

Jeg synes det er rart at det i slike artikler som HI refererer til, kun fokuseres på om man har økonomi til å gå hjemme eller om man må jobbe for å få hjulene til å gå rundt. Det fremstilles som at kvinner jobber for å få råd til et luksusliv. Ikke en eneste gang har jeg lest at fokus har vært at kvinner også faktisk ønsker å jobbe for sin egen del. Fordi man liker jobben sin og man vil bidra til samfunnet. Det burde være god nok grunn til at både mor og far jobber. Man må ikke jobbe 150% bare fordi man elsker jobben sin, det finnes flere av oss som jobber helt vanlige dager, henter i bhg eller på sfo i 16-tiden og har ettermiddagen hjemme med barna (evt. følger dem til fritidsaktiviteter). Jeg tror våre døtre, som skal bli fremtidens kvinner, har godt av å se at også mor trives i jobb, at det ikke er et spørsmål om far tjener nok til at mor kan gå hjemme. Det er legitimt for kvinner å ha jobb selv om vi har barn!

Så enig!

 

Dessuten tviler jeg på at de som er hjemmeværende i x antall år bare kan gli inn i jobbmarkedet med en gang, da er en blitt forbigått. Så de "få" årene hvor en må stramme inn økonomien blir gjerne varig, spør en tenåring om de ser verdien i å være sammen og at mamma tar imot dem hver dag etter skolen, eller vil de heller reise på ferier og ha råd til aktiviteter?

 

Anonymous poster hash: 2524b...b79

[Sisera]

Har kun lest hovedinnlegget og ikke artikkelen det refereres til, men tviler på at mennene til disse damene tjener 450 000 kr i året. De fleste av oss er so du skriver avhengige av to inntketer.

[Anonym bruker]

Så enig!

 

Dessuten tviler jeg på at de som er hjemmeværende i x antall år bare kan gli inn i jobbmarkedet med en gang, da er en blitt forbigått. Så de "få" årene hvor en må stramme inn økonomien blir gjerne varig, spør en tenåring om de ser verdien i å være sammen og at mamma tar imot dem hver dag etter skolen, eller vil de heller reise på ferier og ha råd til aktiviteter?

 

Anonymous poster hash: 2524b...b79

 

 

I tillegg så faller jo ungene utenom alt hvis de ikke deltar på noen ting. De fleste unger går på aktivitet - sparker fotball, danser, spiller instrument, sjakk, går på ski eller turner. Barn som ikke gjør noen ting på ettermiddagene får ikke fellesskapet ved lagidrett, band, korps, orkester og lignende. ALLE aktiviteter i Norge i dag koster, og koster ganske mye. Vi har ikke systemet som andre land har ved at mye er gratis. Utstyr er vanligvis kjempedyrt, kontingentene er høye. Forskningen har i tillegg vist at barn som driver med aktiviteter på ettermiddagene holder seg oftere borte fra kriminalitet og rus. Derfor er det lovpålagt med sånne aktiviteter på Island så vidt jeg husker, og de har opplevd dramatisk nedgang i kriminalitet og rusbruk blant ungdom.

 

Anonymous poster hash: 79186...f5b

[Anonym bruker]

Har lest igjennom hele tråden og er så enig i de gode betraktningene til HI (og en del sv dere andre). Sitter på flytoget. Er på reise med jobben. En jobb jeg elsker og snakker mye om. Det slo meg nå at jeg er en positiv rollemodell for min datter på 10 år.

 

Anonymous poster hash: 3f9af...3e6

[Anonym bruker]

 

I tillegg så faller jo ungene utenom alt hvis de ikke deltar på noen ting. De fleste unger går på aktivitet - sparker fotball, danser, spiller instrument, sjakk, går på ski eller turner. Barn som ikke gjør noen ting på ettermiddagene får ikke fellesskapet ved lagidrett, band, korps, orkester og lignende. ALLE aktiviteter i Norge i dag koster, og koster ganske mye. Vi har ikke systemet som andre land har ved at mye er gratis. Utstyr er vanligvis kjempedyrt, kontingentene er høye. Forskningen har i tillegg vist at barn som driver med aktiviteter på ettermiddagene holder seg oftere borte fra kriminalitet og rus. Derfor er det lovpålagt med sånne aktiviteter på Island så vidt jeg husker, og de har opplevd dramatisk nedgang i kriminalitet og rusbruk blant ungdom.

 

Anonymous poster hash: 79186...f5b

 

Hvor i all verden har du det fra at barna til hjemmeværende mødre ikke deltar på noe? Dummeste jeg har hørt! Selv om mor er hjemme med det minste barnet, så er de eldre søskenene like mye på idrett eller andre ting, som andre barn! Slik er det hos oss og andre jeg kjenner der mødrene er hjemme/jobber deltid. Tror ingen kutter ut aktiviteter til eldre søsken fordi det ikke er gratis!

 

 

Anonymous poster hash: 876d8...a3d

[Anonym bruker]

Jeg synes det er rart at det i slike artikler som HI refererer til, kun fokuseres på om man har økonomi til å gå hjemme eller om man må jobbe for å få hjulene til å gå rundt. Det fremstilles som at kvinner jobber for å få råd til et luksusliv. Ikke en eneste gang har jeg lest at fokus har vært at kvinner også faktisk ønsker å jobbe for sin egen del. Fordi man liker jobben sin og man vil bidra til samfunnet. Det burde være god nok grunn til at både mor og far jobber. Man må ikke jobbe 150% bare fordi man elsker jobben sin, det finnes flere av oss som jobber helt vanlige dager, henter i bhg eller på sfo i 16-tiden og har ettermiddagen hjemme med barna (evt. følger dem til fritidsaktiviteter). Jeg tror våre døtre, som skal bli fremtidens kvinner, har godt av å se at også mor trives i jobb, at det ikke er et spørsmål om far tjener nok til at mor kan gå hjemme. Det er legitimt for kvinner å ha jobb selv om vi har barn!

Dette.

 

Anonymous poster hash: 2b4b5...202