Har du opplevd å bli fødevoldtatt?

[Anonym bruker]

What Is "Birth Rape"?

 

If debates about childbirth weren't already incendiary enough, here's a phrase that's being debated online lately: "birth rape." It refers not to forced sexual contact, but to violations experienced during childbearing.

 

The phrase has been circulating on midwife and childbirth blogs for several years, but is starting to gain force. Here's how a blog devoted to the topic, Birth Trauma Truths, describes it:

 

A vulnerable woman, who is powerless to leave the situation, is at times held down against her will, has strangers looking & touching at private parts of her body, perhaps without appropriate measures being taken to acknowledge her ownership of her body or to preserve her comfort levels. Perhaps she has fingers or instruments inserted without her consent, and sometimes against her consent, invading and crossing decent boundaries. She is fearful of what is happening to her and perhaps for the wellbeing of her baby, and receives no reassurance that either she or her child are ok. That is a violation, no matter how you look at it. Even IF this treatment is given with no malice and the intent of attempting to assist her with birthing her child, there is NEVER a reason to forgo common decencies that will enable her to maintain a role in the birth, some autonomy over her body, to be involved in the decision-making, to be informed about what they want to do BEFORE they do it.

http://jezebel.com/5632689/what-is-birth-rape

 

Har du vært utsatt for fødevoldtekt?

Anonymous poster hash: 01c05...f75

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke gå så langt som å si jeg føler jeg har opplevd fødevoldtekt, men når jeg fødte sistemann undersøkte jordmor meg flere ganger nedentil underveis uten å gi beskjed. Jeg satt på huk i badekaret og jobbet med riene og flere ganger kjente jeg plutselig at hun stakk fingrene i meg uten forvarsel. Som sagt føler meg ikke voldtatt, og hun trodde vel kanskje at jeg ikke merket noe til det, men syns allikevel at det går ann å gi beskjed på forhånd.

 

Anonymous poster hash: 040b1...a7e

[Anonym bruker]

Dette er et forferdelig ord!

 

Helsepersonell skal vise omsorg og opplyse pasienten om prosedyrer før de gjøres - så sant dette er mulig eller forsvarlig.

Er det ikke mulig pga. f.eks. fare for barns eller mors liv, da kan det ikke kalles voldtekt - da kalles det livreddende undersøkelser og prosedyrer.

Om en fødende mor motsetter seg nødvendige undersøkelser, da må faktisk jordmor gjøre det likevel hvis mors eller barns liv står på spill.

Å kalle dette for voldtekt blir bare helt forferdelig feil!

Anonymous poster hash: e44ec...999

[Anonym bruker]

 

Dette er et forferdelig ord!

 

Helsepersonell skal vise omsorg og opplyse pasienten om prosedyrer før de gjøres - så sant dette er mulig eller forsvarlig.

Er det ikke mulig pga. f.eks. fare for barns eller mors liv, da kan det ikke kalles voldtekt - da kalles det livreddende undersøkelser og prosedyrer.

Om en fødende mor motsetter seg nødvendige undersøkelser, da må faktisk jordmor gjøre det likevel hvis mors eller barns liv står på spill.

Å kalle dette for voldtekt blir bare helt forferdelig feil!

 

Anonymous poster hash: e44ec...999

Helt enig. En voldtekt har et seksuelt aspekt i tillegg til vold og maktutøvelse.. Ingenting ved en fødsel er seksuelt, uansett hvor mange fingre man får opp i høna..

 

Anonymous poster hash: 5d773...f29

[Pobie]

Nei, jordmor var alltid flink til å spørre og forklare, og gjorde ingenting uten at hun hadde spurt eller sagt ifra at hun skulle gjøre det. Og de sa ifra på forhånd at hvis det ble hastekeisersnitt kom alt til å gå så raskt at de ikke ville kunne spørre eller forklare alt som skjedde.

 

Men i enkelte tilfeller under en fødsel kan jeg skjønne at man må gjøre ting mot kvinnens vilje, f eks hvis noe går galt og de må få babyen ut raskt, da kan de ikke forklare alt på forhånd og vente på lov fra kvinnen. Mener det var en sak i USA nylig hvor det ble bestemt at babyen var en egen person og pasient, og legene hadde lov til å gjøre det som var best for babyen uten kvinnens samtykke.

[Anonym bruker]

Ja. Jeg fortalte jordmor at jeg har vært utsatt for stygge overgrep, og ba henne vente med å undersøke meg til jeg var klar. Dette var under innkomst, konstantert at jeg var 4-5 cm. Jeg ba henne vente til neste ri var over, og jeg ville ikke at hun skulle tøye. Hun lovte meg dette, men i stedet kjørte hun på midt i rien og tøyde og tøyde hardt og brutalt. Jeg skrek, det svartnet for meg, og resten av fødselen var preget av angst for damen og flashbacks fra overgrep. Jeg hadde i utgangspunktet ikke angst for å føde, gjennomgått to fødsler tidligere som var fine opplevelser.

 

Hun sa unnskyld i ettertid, men glad jeg aldri skal føde igjen. Jeg synes dog det er drøyt å kalle det voldtekt.

 

Anonymous poster hash: 62bf0...c19

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke kalle det voldtekt, men føler at det ble begått overgrep av JM mot meg under min første fødsel. Jeg sliter fremdeles med det. Det var aldri snakk om fare for liv ol. så det var ikke pga det. Hun sa en del upassende ting og gjorde en del unødvendige greier.

 

Anonymous poster hash: f6d5e...9f4

[Ophiophagus Hannah]

For et forferdelig ord. Og et totalt misvisende ord. Jeg tror slike ord skaper angst, og unødvendige negative følelser i forbindelse med fødsler.

 

Personlig mistet jeg helt kontroll og brydde meg ikke om hva de gjorde der nede, bare de fikk den forbaska ungen ut. Jeg mener at man selvfølgelig skal ta mest mulig hensyn til den fødende. Men en kvinne som føder kan ikke alltid ta de beste beslutningene, i alle fall kunne nok ikke jeg det. Jeg ble helt desperat etter å få barnet ut - hvordan spilte ingen rolle, og hvis noen spurte om er "det greit at jeg gjør sån eller slik, hadde jeg sikkert blitt forbanna, og bedt dem gjøre hva de vil, bare det snart var over.

 

Men sikkert en grei debatt og ta - men ordet var helt usmakelig, etter mitt syn.

[Førstemann]

Misbruk av ordet voldtekt!

 

Helt klart at det nok er mange som opplever dramatiske ting under fødsel, men utgangspunktet for helsepersonell er jo å hjelpe. De er mennesker og ikke alle er like gode og ikke alle har like god match. Å kalle det voldtekt er bare veldig veldig drøyt!

[Hjertefru]

Nei, dette kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i. Har fire barn og også vært bisitter under andres fødsler.

Sånn som jeg føler det er ikke kroppen min privat når jeg føder, da må jeg finne meg i at andre gjør undersøkelser og kanskje inngrep uten at jeg har samtykket så veldig. Rett og slett fordi det er et annet individ å ta hensyn til; barnet. Og at jeg kanskje ikke er i en tilstand der jeg greier å ta de beste valgene.

En fødsel har for meg ikke noe seksuelt ved seg.

Det som er tilfelle, er at hvis du tidligere har opplevd overgrep kan fødsel føre til retraumatisering. Viktig at de som har opplevd dette gjør helsepersonell oppmerksom på det før fødselen slik at de kan ta ekstra hensyn til dette.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke kalle det voldtekt, men føler at det ble begått overgrep av JM mot meg under min første fødsel. Jeg sliter fremdeles med det. Det var aldri snakk om fare for liv ol. så det var ikke pga det. Hun sa en del upassende ting og gjorde en del unødvendige greier.

 

Anonymous poster hash: f6d5e...9f4

Hvilke unødvendige greier?

 

Anonymous poster hash: 4657d...5d1

[Anonym bruker]

Uff, noen mennesker er så utrolig dramatiske av seg, hvordan i alle dager kan de kalle det voldtekt?

 

Ok, det finnes sikkert "råtne epler" blant jordmødre også, som kanskje er krasse og brå i væremåten og ikke er noe flink til å lese pasienten sin (som kanskje er en sart pasient som trenger en varsom behandling), men å kalle det voldtekt er helt hinsides spør du meg.

 

Jeg har tre fødsler, alle tre ganske dramatiske faktisk. Særlig siste hvor barnet satt bom fast, ikke fikk luft og 5 voksne mennesker brøt det ut med makt var en ganske grusom opplevelse. To stykker lå på magen min fra hver sin side av meg, to stykker tok tak i hvert sitt ben og brukte rå makt for å få bekkenet så åpent som mulig (jeg hadde en blå stripe nedover innsiden av låret pga den ene strekken de påførte meg) og en brøt ungen ut så krageben knakk, nervebaner ble revet tvers over osv. Det var brutal behandling og det var bare såvidt barnet overlevde (det har varige skader), men voldtekt? Nei, ingen voldtok meg.

Anonymous poster hash: 618b1...100

[Gjest Darwinia:-)]

Man kan selvfølgelig diskutere hvor god hjelpen fra jordmor er i enkelte tilfeller, men det ER et forsøk på å hjelpe. Det er helt forkastelig å likestille en jordmor som prøver å hjelpe med en voldtektsmann. For det er det man gjør når man bruker samme ord.

Endret 3. mars 2017 av Darwinia:-)

[Anonym bruker]

Det var ikke under fødselen, men var innlagt noen dager på OBS-posten helt på slutten av svangerskapet. Da var det en mannlig lege som skulle sjekke om jeg hadde åpning. Uten forvarsel stakk han tre-fire fingre inn og tøyde skikkelig. Han hadde digre hender og jeg følte det var et overgrep. Det var veldig smertefullt😬

 

Anonymous poster hash: 7eea0...a9a

[Anonym bruker]

Er enig i at ordet voldtekt blir feil i denne sammenhengen, detteer jo noe som blir gjort for å hjelpe.

Likevel forstår jeg at denne hjelpen i enkelte tilfeller kan oppleves som et opvergrep, enten fordi noe er i ferd med å gågalt, og det faktisk ikke ertid til åforklare og forberede, eller fordi det finnes helsepersonel som rett og slett ike er flinke nok i mellommenneskelige situasjoner til å skulle ha en slik jobb. Jeg forstår også at fødende som blir utsatt for dette kan ende opp med traumer i ettertid, og at det kan være viktig for disse å bli tatt på alvor. Det gjørdet nok ikke noe bedre at andre bagateliserer det ved åsi at "de ville jo bare hjelpe".  Derfor tenker jeg at dette fenomenet er noe som kanskje kunne trengt et eget navn. Et navn som ikke demoniserer den som utfører helsehjelpen, slik navnet fødselsvoldtekt gjør, men som likevel tar den traumatiske opplevelsen på allvor.

 

Jeg har forøvrig ikke opplevd noe slikt under fødsel, men har opplevd overgrep, og kan helt klart se for meg at en slik opplevelseunder fødsel kan gi lignende følelser i ettertid.

Anonymous poster hash: 9a1ef...dff

[Anonym bruker]

På en måte.. tror jeg?

Det ble vurdert ks for meg pga fødeangst/tidligere overgrep. Men jeg gikk med på å prøve med beskjed om at jeg kunne si fra når som helst om jeg ikke klarte det. Men var for sent da jeg oppdaget det ikke gikk. Så babyen måtte ut fort eller dø. Jeg var helt hysterisk, sparket og slo. Det kom flere og flere leger, barnepleiere og jordmødre inn i rommet. 8 på det meste. De holdt meg fast i armer og bein. Det var forferdelig. Og lege dro ut barnet med tang. Dette er den korte versjonen. Jeg ble sendt i narkose for å sys rett etterpå, det var ganske ille.

Alle disse måtte skrive om opplevelsen i journalen min og jeg fikk samtale med en del av de et pr dager etterpå. Legen som dro ut barnet var på gråten og sa hun følte hun gjorde et overgrep på meg. Hun hadde bare opplevd dette en gang før og da tok de for nye hensyn til mor og barnet døde. Derfor var hun desperat etter å få ut barnet og tenkte at jeg kunne "fikses" etterpå... så ja, jeg ble holdt fast av flere fremmede personer i en svært sårbar situasjon, men skjønner jo hvorfor de vurderte det som nødvendig.

 

Anonymous poster hash: a4bf2...43f

[Anonym bruker]

Hvilke unødvendige greier?

 

Anonymous poster hash: 4657d...5d1

Bl.a

 

Hun nektet meg drikke

Sa at jeg måtte tenke at hun var en mann, når hun undersøkte meg. For da ble det mindre ubehagelige iflg JM.

Sjekket åpning hyppig, overdrevet mye. Ga aldri beskjed på forhånd.

Hun ble sint og kjeftet, fordi jeg korrigerte når hun sa at jeg skulle få en gutt, noe jeg ikke skulle (eller fikk). Hun fortsatte konsekvent å omtale baby som "gutten".

Hun sa at jeg burde ta meg sammen, fordi å føde ikke var vondt siden det var naturlig.

Hun mente det var bra at jeg ikke fikk epidural selv om jeg besvimte mellom riene og det gikk sakte.

Jeg fikk ikke reise meg eller skifte stilling på 5timer

Hun åpnet gardinene til rommet hver gang hun kom inn, selv om samboer sa i fra og lukket de hver gang. Samme med døren, den lot hun stå på vid gap.

 

 

 

Anonymous poster hash: f6d5e...9f4

[Mrs druestein]

På en måte.. tror jeg?

Det ble vurdert ks for meg pga fødeangst/tidligere overgrep. Men jeg gikk med på å prøve med beskjed om at jeg kunne si fra når som helst om jeg ikke klarte det. Men var for sent da jeg oppdaget det ikke gikk. Så babyen måtte ut fort eller dø. Jeg var helt hysterisk, sparket og slo. Det kom flere og flere leger, barnepleiere og jordmødre inn i rommet. 8 på det meste. De holdt meg fast i armer og bein. Det var forferdelig. Og lege dro ut barnet med tang. Dette er den korte versjonen. Jeg ble sendt i narkose for å sys rett etterpå, det var ganske ille.

Alle disse måtte skrive om opplevelsen i journalen min og jeg fikk samtale med en del av de et pr dager etterpå. Legen som dro ut barnet var på gråten og sa hun følte hun gjorde et overgrep på meg. Hun hadde bare opplevd dette en gang før og da tok de for nye hensyn til mor og barnet døde. Derfor var hun desperat etter å få ut barnet og tenkte at jeg kunne "fikses" etterpå... så ja, jeg ble holdt fast av flere fremmede personer i en svært sårbar situasjon, men skjønner jo hvorfor de vurderte det som nødvendig.

 

Anonymous poster hash: a4bf2...43f

Dette høres helt forferdelig jævelig ut og bør absolutt kalles for et overgrep.

 

Dette er en av grunnene til at jeg nekter å føde vaginalt, man kan ikke stole på dem når de sier at man kan få ks hvis man trenger det.

[Mrs druestein]

Jeg vil ikke kalle det voldtekt, men overgrep er nok et mer passende ord.

 

Jeg har aldri født selv, men er gravid og har sterk fødselsangst. Jeg vet at hvis noen hadde pelt i meg eller holdt i meg uten å spørre om lov så hadde jeg sparket så hardt jeg kunnet etter hodet deres.

 

Jeg sliter med lite tiltro til jordmødre og helsevesen generelt, så for meg blir det uansett et keisersnitt

[Mrs druestein]

 

Uff, noen mennesker er så utrolig dramatiske av seg, hvordan i alle dager kan de kalle det voldtekt?

 

Ok, det finnes sikkert "råtne epler" blant jordmødre også, som kanskje er krasse og brå i væremåten og ikke er noe flink til å lese pasienten sin (som kanskje er en sart pasient som trenger en varsom behandling), men å kalle det voldtekt er helt hinsides spør du meg.

 

Jeg har tre fødsler, alle tre ganske dramatiske faktisk. Særlig siste hvor barnet satt bom fast, ikke fikk luft og 5 voksne mennesker brøt det ut med makt var en ganske grusom opplevelse. To stykker lå på magen min fra hver sin side av meg, to stykker tok tak i hvert sitt ben og brukte rå makt for å få bekkenet så åpent som mulig (jeg hadde en blå stripe nedover innsiden av låret pga den ene strekken de påførte meg) og en brøt ungen ut så krageben knakk, nervebaner ble revet tvers over osv. Det var brutal behandling og det var bare såvidt barnet overlevde (det har varige skader), men voldtekt? Nei, ingen voldtok meg.

 

Anonymous poster hash: 618b1...100

Dette høres helt forferdelig ut

[Anonym bruker]

Dette høres helt forferdelig jævelig ut og bør absolutt kalles for et overgrep.

 

Dette er en av grunnene til at jeg nekter å føde vaginalt, man kan ikke stole på dem når de sier at man kan få ks hvis man trenger det.

Du lider jo av vrangforestillinger hvis du tror man kan trylle på norske sykehus. Er hodet nede i fødselskanalen, er løpet kjørt.

 

Anonymous poster hash: 4657d...5d1

[Anonym bruker]

Bl.a

 

Hun nektet meg drikke

Sa at jeg måtte tenke at hun var en mann, når hun undersøkte meg. For da ble det mindre ubehagelige iflg JM.

Sjekket åpning hyppig, overdrevet mye. Ga aldri beskjed på forhånd.

Hun ble sint og kjeftet, fordi jeg korrigerte når hun sa at jeg skulle få en gutt, noe jeg ikke skulle (eller fikk). Hun fortsatte konsekvent å omtale baby som "gutten".

Hun sa at jeg burde ta meg sammen, fordi å føde ikke var vondt siden det var naturlig.

Hun mente det var bra at jeg ikke fikk epidural selv om jeg besvimte mellom riene og det gikk sakte.

Jeg fikk ikke reise meg eller skifte stilling på 5timer

Hun åpnet gardinene til rommet hver gang hun kom inn, selv om samboer sa i fra og lukket de hver gang. Samme med døren, den lot hun stå på vid gap.

 

 

 

Anonymous poster hash: f6d5e...9f4

Høres ut som en av den eldgamle skole. Ingen respekt for pasienten!

 

Anonymous poster hash: 4657d...5d1

[Mrs druestein]

Du lider jo av vrangforestillinger hvis du tror man kan trylle på norske sykehus. Er hodet nede i fødselskanalen, er løpet kjørt.

 

Anonymous poster hash: 4657d...5d1

Ja akkurat, derfor tar jeg ikke den sjangsen og går for ks

[Anonym bruker]

Dette høres helt forferdelig jævelig ut og bør absolutt kalles for et overgrep.

 

Dette er en av grunnene til at jeg nekter å føde vaginalt, man kan ikke stole på dem når de sier at man kan få ks hvis man trenger det.

nei sant.. og det gjør at jeg ikke tør bli gravid igjen. Selv om det står i journalen min at jeg må ha ks neste gang

 

Anonymous poster hash: a4bf2...43f

[Anonym bruker]

Du lider jo av vrangforestillinger hvis du tror man kan trylle på norske sykehus. Er hodet nede i fødselskanalen, er løpet kjørt.

 

Anonymous poster hash: 4657d...5d1

Hun mener vel at de burde ikke si på forhånd at det er mulig å få ks om det trengs. Forid panikken gjerne kommer når en må presse. Til meg sa de "du kan stoppe når som helst, det er ikke for sent før hodet er ute og da er jo babyen ute også".. her burde de vært mer realistiske og heller tatt vare på fødende som sliter med traumer og anbefalt ks. Det er ikke slltid fødsel er det beste. Holdt på å miste barnet mitt og så forteller de st sist det skjedde så døde barnet? Jeg mener de burde lært av en sånn opplevelse og ikke utsette noen for fødsel igjen om en er i tvil

 

Anonymous poster hash: a4bf2...43f