Barn som ikke alltid svarer andre

[Anonym bruker]

 

Fordi det at barnet ikke alltid svarer andre, ikke alltid oppnås kontakt med, er et typisk tegn på autisme.

 

Anonymous poster hash: 8342f...1ee

 

Nå må du rulle inn, du ser spøkelser på høylys dag.

 

Anonymous poster hash: 76e93...ae9

[Anonym bruker]

Ja, jeg syns også at det var besøket det var noe feil med der. Men oldemor på farssiden tar jeg ikke for meg altså. Det var hennes gave som ble glemt. Saken er uansett at han må lære seg å forholde seg til alle mulige slags folk. Også de som spør om rare ting og setter ham i et ubehagelig lys.

 

Nå var eksemplet fra i går litt spesielt, da. Han har det med å ikke svare folk på helt vanlige spørsmål i helt vanlige situasjoner også.

 

Jeg tror det er oppmerksomhet han ikke vil ha, ja. Han er slettes ingen drittunge, og det er ikke bare noe jeg sier fordi jeg er mammaen hans. Men han kan jo sikkert virke frekk når han ikke svarer. Folk blir jo ikke så høye i hatten når de spør noen om noe, og ikke får svar.

 

Anonymous poster hash: 3d3a7...c14

Vet hva du mener. Var også redd folk skulle synes sønnen min var frekk når han ikke svarte, men han greide bare ikke. Hatet oppmerksomhet. 

 

Anonymous poster hash: 7d8d1...cfc

[Superdolly]

Noen mennesker elsker å være i sentrum for oppmerksomheten og ha alles blikk på seg, andre misliker det intenst. Jeg synes det høres ut som om sønnen din er i siste kategori. Det er ikke noe galt med det.

 

Jeg reagerte også på den settingen der gutten skulle ramse opp alt han har fått, og så satt de voksne klare til å korrigere med en gang han glemte noe. Hørtes ut som en meget ubehagelig situasjon, og jeg kan godt skjønne at han blir stum. Det kunne nok jeg fint ha blitt også, i en slik setting. 

 

Jeg er enig med Iiik, ta deg en prat med gutten og prøv å finne ut hvorfor det blir slik og hvordan du best kan hjelpe ham. 

 

Og så fikk jeg så fryktelig lyst til å sitere Holberg for de som driver og kaster ut diagnoser: "En sten kan ikke flyve. Mor Nille kan ikke flyve. Ergo er Mor Nille en sten."

[Anonym bruker]

 

Fordi det at barnet ikke alltid svarer andre, ikke alltid oppnås kontakt med, er et typisk tegn på autisme.

 

Anonymous poster hash: 8342f...1ee

Nei, det er feil. Det er et typisk tegn på sjenanse.

 

HI, ikke la ham sitte og "steike" i hvert fall. Skift tema, og anbefal de voksne i nettverket at de heller prater litt en-til-en med ham. Min eldste var sånn, og han er helt normal nå 10 år etter 😀

 

Anonymous poster hash: 2c3b5...01a

[Anonym bruker]

Jeg var slik når jeg var liten. Supersjenert!! Var kjempeekkelt å stå der å vite svaret, men ikke tore å si noe.... kunne være folk jeg kjente godt også. Sikkert mange som trodde jeg var overlegen eller frekk.

 

Var sånn til jeg var 15. Da gikk det over...vet ikke hvordan eller hva som gjorde at jeg ikke var sjenert lenger.

 

Hilen ikke autist...

 

Anonymous poster hash: 7b88b...0f0

[Anonym bruker]

Jeg var slik når jeg var liten. Supersjenert!! Var kjempeekkelt å stå der å vite svaret, men ikke tore å si noe.... kunne være folk jeg kjente godt også. Sikkert mange som trodde jeg var overlegen eller frekk.

Var sånn til jeg var 15. Da gikk det over...vet ikke hvordan eller hva som gjorde at jeg ikke var sjenert lenger.

Hilen ikke autist... Anonymous poster hash: 7b88b...0f0

Takk for at du deler! sønnen min er nok ikke autist han heller. Bare sjenert og usikker i sosiale settinger. Godt at det gikk over for deg! Jeg tror det er vanskelig å ha det slik.

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3d3a7...c14

[Anonym bruker]

Min 11 åring er sånn. Bedre nå da.

Han har hatt ppt siden han var 3 år, har små grupper på skolen.

Hør med de.

 

Anonymous poster hash: 5fd34...f6b

[Anonym bruker]

Takk for at du deler! sønnen min er nok ikke autist han heller. Bare sjenert og usikker i sosiale settinger. Godt at det gikk over for deg! Jeg tror det er vanskelig å ha det slik.

HI Anonymous poster hash: 3d3a7...c14

Kan være veldig vanskelig, men han er heldig som har deg som mor som ser han og prøver å forstå han. Jeg tror nok han mest sannsynlig bare er sjenert. Ikke legg for mye i kommentarene du har fått her. Han er nok helt innafor hva som er normalt!

 

I iveren over å skulle synse og sette mennesker i en liten snever firkant som vi liker å kalle normal, så ville nok de fleste falt utenom på ett eller annet vis. Han her er helt innafor.

 

Anonymous poster hash: 7b88b...0f0

[Elisun]

Nå kjenner jeg ikke din sønn og vet ikke hvilke relasjoner han har til de han ikke svarer. Men jeg syns det er rart at ikke barn svarer når en voksen spør om noe spesielt om man er i en ufarlig setting og gjerne er bsre deg og det barnet der eller en annen person.. da tenker jeg den ungen er litt merkelig og at oppdragelsen hjemmefra umulig er særlig god..

 

Nevøen til min mann er nå skolegutt. Min mann spør gutten som henger på kjøkkenet "er det kjekt å gå på skolen nå da?nullrespons what so ever.. spurte to,tre gsnger og brukte også navnet hannes og pratet litt høyere i tilfellet han ikke hørte... så gikk han bare... altså?! Hvem oppfører seg slik..

[Anonym bruker]

Nå kjenner jeg ikke din sønn og vet ikke hvilke relasjoner han har til de han ikke svarer. Men jeg syns det er rart at ikke barn svarer når en voksen spør om noe spesielt om man er i en ufarlig setting og gjerne er bsre deg og det barnet der eller en annen person.. da tenker jeg den ungen er litt merkelig og at oppdragelsen hjemmefra umulig er særlig god..

Nevøen til min mann er nå skolegutt. Min mann spør gutten som henger på kjøkkenet "er det kjekt å gå på skolen nå da?nullrespons what so ever.. spurte to,tre gsnger og brukte også navnet hannes og pratet litt høyere i tilfellet han ikke hørte... så gikk han bare... altså?! Hvem oppfører seg slik..

Du er ikke særlig opplyst eller? Tenk om gutten ikke trives på skolen da, hva skal han svare da?

 

Anonymous poster hash: 7d8d1...cfc

[Anonym bruker]

Jeg husker at jeg var sånn. Sjenert, og turde heller ikke svare hvis jeg ikke var HELT sikker på at det var meg de snakket til. Spesielt hvis jeg hadde sittet og tenkt på noe helt annet og ikke helt hadde fått med meg hva samtalen dreide seg om. Var veldig redd for å si noe dumt...

Anbefaler at dere trener på samtaler feks rundt middagsbordet, og at din sønn oppmuntres til å fortelle ting som har skjedd, og å redegjøre for sine egne tanker (drømmer, tanker, meninger om saker, etc)

 

Anonymous poster hash: 8ac57...b51

[Mamma_til_2]

Har ikke lest alle svarene men han kan være sjenert enkelt og greit, da skal du ikke pushe for mye men en liten dult i ny og ne.

 

Han skal heller ikke være nødt til og snakke i forsamlinger der andre ser på bare han.