Vi forstår barn og unge ihjel

[Anonym bruker]

Etter å ha jobbet med barn og ungdom en stund nå, har jeg blitt mer og mer sikker i min sak.

 

Kanskje er det fordi vi vil prøve å veie opp for at vi før i tida ikke "så" de som slet.

ADHD o.l. var aldri et tema, og barna fikk ikke den hjelpen de burde ha fått.

 

Samtidig er det ikke bra å overdrive slik som vi gjør nå, heller. Enorme ressurser går med til å ha møter, legge planer, samtale med ungdommen, iverksette ulike tiltak og forsøke på alle mulige måter å motivere og legge til rette for at alt skal være så fint så mulig for eleven. Og man fortsetter selvfølgelig selv om man ser at det ikke nytter, man diller og man daller med elever som for eksempel ikke vil delta i timene eller være tilstede i det hele tatt. Man kjører dem gjerne rundt på alternative læringsarenaer for å tenne en gnist i dem, men de synes gjerne det også er kjedelig, for det eneste som er gøy er å spille.

 

Faktisk så tar dette tilretteleggingsarbeidet så mye tid og energi, at det lett kan gå utover de 30 andre i klassen som også har krav på et godt tilbud. Nytter det å endevende hver eneste sten etter løsninger? Noen få ganger, svært ofte ikke.

 

Vi sluker alt de sier rått. Når vi ser at elevene ikke gjør det de skal hjemme, så må det være fordi foreldrene ikke gjør en god nok jobb med å følge dem opp, stakkar. Det kan ikke skyldes noe så enkelt som at ungdommen sier leksene ble gjort i timen, og at boka ble igjen på skolen slik at det ikke kan sjekkes. Det må være noe mer; noe som svikter hjemme som gjør at denne stakkars eleven ikke har det så greit.

 

Og er det en forelder som har tatt ut internettkabelen eller inndratt en mobil som en konsekvens av noe som har blitt gjort eller ikke gjort hjemme, så er det i alle fall synd på eleven som har det så leit og i tillegg blir presset av strenge foreldre.

Man kan ikke vinne, det er for dårlig innsats hjemme uansett.

 

Mange barn og unge får i større grad enn noensinne gjøre som de vil på skolen. Vi kan jo ikke kreve så mye av dem - de sliter jo. De må ha tilrettelegging på utallige vis, likevel kommer det ikke så mye fornuftig ut av det. Det viktigste er bare at alle blir sett for hvem de er, og at vi alle jobber på spreng for å forstå. Vi må ikke pushe noen, for da vil de i hvert fall ikke. Vi må ikke stille krav, de har det jo ikke så enkelt.

 

Så, da vet dere hvordan det er her, i alle fall. Jeg håper det gjøres annerledes andre steder. Og jeg håper at foreldre der ute kan se farene ved å sy heldress av puter til barna sine.

 

Anonymous poster hash: f0139...315

[Anonym bruker]

Ser det samme på vgs.

Dårlig døgnrytme og natterangling heter nå insomnia.

Latskap har skiftet navn og heter motivasjonsvansker.

Frekkhet og helt uakseptabel oppførsel heter utagering.

Somling, for sein innlevering og slurvete arbeid oversees.

 

1 av 10 er ivrige, nysgjerrige og ansvarsfulle.

 

Jeg er på vei ut av yrket...

 

Anonymous poster hash: 1d5eb...1a9

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som lurer lærere trill rundt rett og slett ved å være søt og blid og uskyldig. Jeg har slått neven i bordet til lærer og sagt klart i fra at det er for pokker lov til å ta mitt barn når hun driter i alt skolearbeid. Det er fremtiden hennes og hun er for naiv til å forstå at hun ødelegger den. Jeg fjerner mobiler og Internett og jeg er så ferdig med å dille og dulle og dalle med ei jente som kun forstår korte, enkle beskjeder.

 

Snakket med læreren hennes i dag. Var streng med henne og spurte hvorfor i all verden datteren min hadde fått utsatt frist på innleveringen som skulle vært levert i dag. "Hun var jo ikke ferdig og så hadde hun hatt en slitsom uke". Ble litt oppgitt over det forklarte at om hun ikke leverer i tide, så bør hun ikke få levere. Om det fører til nedsatt orden, så er det helt greit for meg! Jeg er nemlig lei av at lærere duller med min datter fordi hun lyver de opp i trynet og spiller på hvor sjarmerende hun er. For det er hun, men vi ødelegger jo fremtiden hennes ved å dulle! Hvilken arbeidsgiver i denne verden sier "ja.. stakkars deg. Vært litt vanskelig uke ja... lite søvn... bare sørg for at du passer litt bedre på barna neste uke da og ta det med ro her inne resten av uken" hvis de jobber i barnehage? Når barn er 14 år er det 4 år til de er regnet som voksne. Det er jammen ikke mye.

 

(Min datter har forresten adhd)

 

Helt enig med deg, HI. Ungdommer i 2016 med normale liv og foreldre er det jammen ikke synd på!

 

 

 

Anonymous poster hash: 909f7...681

[Anonym bruker]

Ser det samme på vgs.

Dårlig døgnrytme og natterangling heter nå insomnia.

Latskap har skiftet navn og heter motivasjonsvansker.

Frekkhet og helt uakseptabel oppførsel heter utagering.

Somling, for sein innlevering og slurvete arbeid oversees.

 

1 av 10 er ivrige, nysgjerrige og ansvarsfulle.

 

Jeg er på vei ut av yrket...

 

Anonymous poster hash: 1d5eb...1a9

Haha! Må legge til her at da jeg i dag snakket med denne læreren om min datter, så snakket vi om at hun har dårlige karakterer. Jeg sa at vi må finne ut om hun er faglig svak eller lat. I hele samtalen da hun gjentok dette sa hun "om hun er faglig svak eller mangler motivasjon, ja." Jeg svarte "tror hun er motivert om hun vil eller om hun kan, men enten er hun LAT, eller faglig svak." Hun svarte "faglig svak eller manglende motivasjon". Begynte å le og sa "kan vi ikke bare kalle det lat?". Men det hadde hun ikke lov å skrive😂. "Neivel. Så skriv at mor sier LAT da".

 

Anonymous poster hash: 909f7...681

[Anonym bruker]

Haha! Må legge til her at da jeg i dag snakket med denne læreren om min datter, så snakket vi om at hun har dårlige karakterer. Jeg sa at vi må finne ut om hun er faglig svak eller lat. I hele samtalen da hun gjentok dette sa hun "om hun er faglig svak eller mangler motivasjon, ja." Jeg svarte "tror hun er motivert om hun vil eller om hun kan, men enten er hun LAT, eller faglig svak." Hun svarte "faglig svak eller manglende motivasjon". Begynte å le og sa "kan vi ikke bare kalle det lat?". Men det hadde hun ikke lov å skrive. "Neivel. Så skriv at mor sier LAT da".

 

Anonymous poster hash: 909f7...681

Fordi lat er karakteriserende. Det er noe man er, ikke noe man har. Det hjelper faktisk fint lite å fortelle en ungdom at han eller hun er lat. Det er bare skampåførende og gjør ingenting med viljen til å ta tak.

 

Som du sikkert gjetter var jeg lat, det ble meg fortalt fra jeg var åtte til jeg var 20. Det viste seg at jeg har  ADHD og konsentrasjonsvansker. Motivasjon er den største utfordringen for en person med ADHD, spesielt når de er så unge at de ikke forstår konsekvensene. 10 år senere er jeg nettop ferdig med mastergrad. Det var beintøft, men jeg har klart det. Hele tiden må jeg likevel forhandle med meg selv om hva jeg er. Det jeg forhandler med er stemmen som sier at jeg er lat. 

 

Tro meg, det hjelper barnet ditt utrolig lite at du kaller henne lat. Du burde be om å få foreldreveiledning siden datteren din har utfordringer du nekter å forholde deg til. 

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

[Anonym bruker]

 

Fordi lat er karakteriserende. Det er noe man er, ikke noe man har. Det hjelper faktisk fint lite å fortelle en ungdom at han eller hun er lat. Det er bare skampåførende og gjør ingenting med viljen til å ta tak.

 

Som du sikkert gjetter var jeg lat, det ble meg fortalt fra jeg var åtte til jeg var 20. Det viste seg at jeg har ADHD og konsentrasjonsvansker. Motivasjon er den største utfordringen for en person med ADHD, spesielt når de er så unge at de ikke forstår konsekvensene. 10 år senere er jeg nettop ferdig med mastergrad. Det var beintøft, men jeg har klart det. Hele tiden må jeg likevel forhandle med meg selv om hva jeg er. Det jeg forhandler med er stemmen som sier at jeg er lat.

 

Tro meg, det hjelper barnet ditt utrolig lite at du kaller henne lat. Du burde be om å få foreldreveiledning siden datteren din har utfordringer du nekter å forholde deg til.

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

Min datter har adhd og er medisinert. Hun sliter med konsentrasjonen og jeg fjerner det som distraherer henne. Som mobil og data. Jeg oppdrar to barn til og jeg er en helt vanlig mamma.

Spørsmålet er om hun hele tiden skylder på adhd for å slippe unna å anstrenge seg litt eller om hun faktisk sliter med motivasjon. For når jeg fjerner alt som distraherer, så er motivasjonen på topp. Hvis hun skal lese til en prøve, så starter hun med det. Googler og sturer på til hun plutselig sitter å skyper med alle vennene i stedet eller hører musikk og danser. Hun er helt klart motivert, men mister fokus og hviler ofte på diagnosen. Både ppt, bup og barnepsykolog er på min side. På faglige tester har hun tidligere scoret middels, så det er ikke noen grunn til at hun ikke skal få det til om hun anstrenger seg (med mindre hun ikke har klart å henge med det siste pret, som vi nå skal finne ut). Men hun mister fokus om hun har data og tlf tilgjengelig og hun gidder ikke om det blir kjedelig. Dette sier hun selv også

 

Anonymous poster hash: 909f7...681

[Anonym bruker]

Min datter har adhd og er medisinert. Hun sliter med konsentrasjonen og jeg fjerner det som distraherer henne. Som mobil og data. Jeg oppdrar to barn til og jeg er en helt vanlig mamma.

Spørsmålet er om hun hele tiden skylder på adhd for å slippe unna å anstrenge seg litt eller om hun faktisk sliter med motivasjon. For når jeg fjerner alt som distraherer, så er motivasjonen på topp. Hvis hun skal lese til en prøve, så starter hun med det. Googler og sturer på til hun plutselig sitter å skyper med alle vennene i stedet eller hører musikk og danser. Hun er helt klart motivert, men mister fokus og hviler ofte på diagnosen. Både ppt, bup og barnepsykolog er på min side. På faglige tester har hun tidligere scoret middels, så det er ikke noen grunn til at hun ikke skal få det til om hun anstrenger seg (med mindre hun ikke har klart å henge med det siste pret, som vi nå skal finne ut). Men hun mister fokus om hun har data og tlf tilgjengelig og hun gidder ikke om det blir kjedelig. Dette sier hun selv også

 

Anonymous poster hash: 909f7...681

Dette er selvfølgeligheter. Slik er det å ha ADHD. Det problematiske er ikke at du presser henne og fjerner distraksjoner, men at du velger å kalle henne lat. Jeg er fremdeles som datteren din i en alder av 30, men har funnet mine strategier som gjør at jeg oftest klarer det jeg må likevel. 

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

[Anonym bruker]

Etter å ha jobbet med barn og ungdom en stund nå, har jeg blitt mer og mer sikker i min sak.

 

Kanskje er det fordi vi vil prøve å veie opp for at vi før i tida ikke "så" de som slet.

ADHD o.l. var aldri et tema, og barna fikk ikke den hjelpen de burde ha fått.

 

Samtidig er det ikke bra å overdrive slik som vi gjør nå, heller. Enorme ressurser går med til å ha møter, legge planer, samtale med ungdommen, iverksette ulike tiltak og forsøke på alle mulige måter å motivere og legge til rette for at alt skal være så fint så mulig for eleven. Og man fortsetter selvfølgelig selv om man ser at det ikke nytter, man diller og man daller med elever som for eksempel ikke vil delta i timene eller være tilstede i det hele tatt. Man kjører dem gjerne rundt på alternative læringsarenaer for å tenne en gnist i dem, men de synes gjerne det også er kjedelig, for det eneste som er gøy er å spille.

 

Faktisk så tar dette tilretteleggingsarbeidet så mye tid og energi, at det lett kan gå utover de 30 andre i klassen som også har krav på et godt tilbud. Nytter det å endevende hver eneste sten etter løsninger? Noen få ganger, svært ofte ikke.

 

Vi sluker alt de sier rått. Når vi ser at elevene ikke gjør det de skal hjemme, så må det være fordi foreldrene ikke gjør en god nok jobb med å følge dem opp, stakkar. Det kan ikke skyldes noe så enkelt som at ungdommen sier leksene ble gjort i timen, og at boka ble igjen på skolen slik at det ikke kan sjekkes. Det må være noe mer; noe som svikter hjemme som gjør at denne stakkars eleven ikke har det så greit.

 

Og er det en forelder som har tatt ut internettkabelen eller inndratt en mobil som en konsekvens av noe som har blitt gjort eller ikke gjort hjemme, så er det i alle fall synd på eleven som har det så leit og i tillegg blir presset av strenge foreldre.

Man kan ikke vinne, det er for dårlig innsats hjemme uansett.

 

Mange barn og unge får i større grad enn noensinne gjøre som de vil på skolen. Vi kan jo ikke kreve så mye av dem - de sliter jo. De må ha tilrettelegging på utallige vis, likevel kommer det ikke så mye fornuftig ut av det. Det viktigste er bare at alle blir sett for hvem de er, og at vi alle jobber på spreng for å forstå. Vi må ikke pushe noen, for da vil de i hvert fall ikke. Vi må ikke stille krav, de har det jo ikke så enkelt.

 

Så, da vet dere hvordan det er her, i alle fall. Jeg håper det gjøres annerledes andre steder. Og jeg håper at foreldre der ute kan se farene ved å sy heldress av puter til barna sine.

 

Anonymous poster hash: f0139...315

Særdeles enig. Jeg var selv en demotivert (men intelligent og med gode karakterer) tenåring som syntes skolen var utrolig kjedelig og skulket det jeg kunne, fordi jeg kunne og fravær kun gikk ut over meg selv. I våre dager hadde sikkert mine foreldre eller lærere fått høre det, men det var ene og alene mitt valg og ansvar. (I jobb har jeg forresten høy arbeidsmoral og har aldri skulket)

 

 

Anonymous poster hash: a005b...413

[Anonym bruker]

 

Dette er selvfølgeligheter. Slik er det å ha ADHD. Det problematiske er ikke at du presser henne og fjerner distraksjoner, men at du velger å kalle henne lat. Jeg er fremdeles som datteren din i en alder av 30, men har funnet mine strategier som gjør at jeg oftest klarer det jeg må likevel.

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

Jeg kaller henne lat ja. Jeg har også lagt hele min skolegang og dårlige karakterer på min egen ADD. Men når jeg bare gadd, så fikk jeg det til

 

Anonymous poster hash: 909f7...681

[Anonym bruker]

Jeg kaller henne lat ja. Jeg har også lagt hele min skolegang og dårlige karakterer på min egen ADD. Men når jeg bare gadd, så fikk jeg det til

 

Anonymous poster hash: 909f7...681

Når du bare gadd, eller når stoffet og presentasjonen engasjerte deg nok til at du klarte å holde tråden? Det handler om å forstå ADHD, det handler ikke om å gidde men om å finne strategier som gjør at en klarer å holde fokus. Det trenger hun kanskje mer hjelp til, å bli stemplet som lat er ikke en slik hjelp. 

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

[Anonym bruker]

 

Når du bare gadd, eller når stoffet og presentasjonen engasjerte deg nok til at du klarte å holde tråden? Det handler om å forstå ADHD, det handler ikke om å gidde men om å finne strategier som gjør at en klarer å holde fokus. Det trenger hun kanskje mer hjelp til, å bli stemplet som lat er ikke en slik hjelp.

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

Jeg gadd ikke fordi det var kjedelig. Men det er ingen unnskyldning.

 

Anonymous poster hash: 909f7...681

[Anonym bruker]

Jeg gadd ikke fordi det var kjedelig. Men det er ingen unnskyldning.

 

Anonymous poster hash: 909f7...681

Jeg tror du har veldig lite forståelse for din egen tilstand. Det er heller ikke snakk om unnskyldninger, men å akseptere at det er vanskeligere for henne enn de fleste andre. Hun er ikke lat fordi om hun ikke mestrer å kompensere for adhd-en hele tiden. De fleste hadde nok gjort som henne med de samme forutsetningene. Jeg lurer også veldig på hva du tror du oppnår med å kalle henne lat. 

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

[Anonym bruker]

 

Fordi lat er karakteriserende. Det er noe man er, ikke noe man har. Det hjelper faktisk fint lite å fortelle en ungdom at han eller hun er lat. Det er bare skampåførende og gjør ingenting med viljen til å ta tak.

 

Som du sikkert gjetter var jeg lat, det ble meg fortalt fra jeg var åtte til jeg var 20. Det viste seg at jeg har ADHD og konsentrasjonsvansker. Motivasjon er den største utfordringen for en person med ADHD, spesielt når de er så unge at de ikke forstår konsekvensene. 10 år senere er jeg nettop ferdig med mastergrad. Det var beintøft, men jeg har klart det. Hele tiden må jeg likevel forhandle med meg selv om hva jeg er. Det jeg forhandler med er stemmen som sier at jeg er lat.

 

Tro meg, det hjelper barnet ditt utrolig lite at du kaller henne lat. Du burde be om å få foreldreveiledning siden datteren din har utfordringer du nekter å forholde deg til.

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

Lider av latskap, da. Så er det ikke lenger noe man er, men noe man har.

 

Anonymous poster hash: 1d5eb...1a9

[Anonym bruker]

 

Jeg tror du har veldig lite forståelse for din egen tilstand.

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

Oj.

 

I tittelen antyder HI at vi forstår barn og unge ihjel. Her er det også noen som forstår voksne ihjel. Faktisk forstår du denne anonyme bedre enn hun forstår seg selv!!

 

 

Anonymous poster hash: 1d5eb...1a9

[sug lut]

Jeg gadd ikke fordi det var kjedelig. Men det er ingen unnskyldning.

 

Anonymous poster hash: 909f7...681

Nettopp. Takk og hurra. Det vokser opp altfor mange som har fått trøst og fritak for alt som har vært ubehagelig eller kjedelig. Latskap finnes - det går også an å snu. Umotivert? Vel, synd for deg men gjennom stoffet skal du likevel, og du skal mestre det, for dette er grunnlaget for alt du skal gjøre videre som er mer spesialisert og kanskje mer spennende. Vi har tatt den avgjørelsen om hva som skal læres fordi vi faktisk vet mer enn barn. Og det er ikke diskutabelt. Grunnlaget må være der, og det er ikke ungene som bestemmer hva dette grunnlaget trenger å være. Man gjør ungene en utrolig bjørnetjeneste ved å unnlate å kreve og heller dulle rundt dem med tilrettelegging. Endret 26. januar 2017 av sug lut

[Anonym bruker]

Nettopp. Takk og hurra. Det vokser opp altfor mange som har fått trøst og fritak for alt som har vært ubehagelig eller kjedelig. Latskap finnes - det går også an å snu. Umotivert? Vel, synd for deg men gjennom likevel skal du, for dette er grunnlaget for alt du skal gjøre videre som er mer spesialisert og kanskje mer spennende. Vi har tatt den a fjørelsen fordi vi faktisk vet mer enn deg. Og det er ikke diskutabelt. Grunnlaget må være der, og det er ikke ungene som bestemmer hva dette grunnlaget trenger å være. Man gjør ungene en utrolig bjørnetjeneste ved å unnlate å kreve og heller dulle rundt dem med tilrettelegging.

Hvor er likhetstegnet mellom å forstå et barn med ADHD sine utfordringer og å la det slippe alt som er ubehagelig? 

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

[Anonym bruker]

Oj.

 

I tittelen antyder HI at vi forstår barn og unge ihjel. Her er det også noen som forstår voksne ihjel. Faktisk forstår du denne anonyme bedre enn hun forstår seg selv!!

 

 

Anonymous poster hash: 1d5eb...1a9

Vi har samme lidelse, hun har ikke fått med seg at store vansker med å finne og opprettholde motivasjon er en del av den. 

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

[Anonym bruker]

 

Vi har samme lidelse, hun har ikke fått med seg at store vansker med å finne og opprettholde motivasjon er en del av den.

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

Eh nei...adhd er konsentrasjonsvansker og overaktivitet.

 

Jeg er veldig målrettet og kan derfor leve fint med handicapet mitt. Så nei, motivasjon finnes inni oss.

 

 

Anonymous poster hash: 005c9...96f

[Anonym bruker]

Ser det samme på vgs.

Dårlig døgnrytme og natterangling heter nå insomnia.

Latskap har skiftet navn og heter motivasjonsvansker.

Frekkhet og helt uakseptabel oppførsel heter utagering.

Somling, for sein innlevering og slurvete arbeid oversees.

 

1 av 10 er ivrige, nysgjerrige og ansvarsfulle.

 

Jeg er på vei ut av yrket...

 

Anonymous poster hash: 1d5eb...1a9

Hvis du er læreren i den klassen så må du være en utrolig dårlig lærer som ikke klarer å motivere elevene mer!

Går selv på vgs å de fleste elevene er veldig opptatt av at oppgavene MÅ leveres inn før tidsfristen,å de er intressert i timene på skolen.

 

 

Anonymous poster hash: e4bf3...d14

[Anonym bruker]

Eh nei...adhd er konsentrasjonsvansker og overaktivitet.

 

Jeg er veldig målrettet og kan derfor leve fint med handicapet mitt. Så nei, motivasjon finnes inni oss.

 

 

Anonymous poster hash: 005c9...96f

Det er også det ja, men i konsentrasjonsvanskene er varierende for person til person. Du velger å se tilbake på din egen ungdomstid og tenke at du var lat. De fleste fagfolk ville sagt at du klarer deg bedre senere fordi du er modnere og klarer å motivere deg selv med konsekvenser som ikke er like tydelige for en ungdom. Om du googler deg frem til enkle lister over symptomer på adhd, ser du at det er mer enn som så. Konsentrasjonsproblemer i seg selv kan være overveldende, spesielt for et ungt menneske som ikke har erfart hva som må til for å gjennomføre. At lystbetonte aktiviteter går greit er også helt vanlig, det betyr ikke at det er vondt i viljen som gjør at en ikke klarer å gjennomføre de kjedelige oppgavene. 

 

Om det viktige for deg er at det skal gå datteren din godt i livet, og ikke at du skal ha rett, foreslår jeg at du søker mer hjelp for å finne ut hvordan du kan hjelpe henne til å ta tak. 

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

[Anonym bruker]

 

Fordi lat er karakteriserende. Det er noe man er, ikke noe man har. Det hjelper faktisk fint lite å fortelle en ungdom at han eller hun er lat. Det er bare skampåførende og gjør ingenting med viljen til å ta tak.

 

Som du sikkert gjetter var jeg lat, det ble meg fortalt fra jeg var åtte til jeg var 20. Det viste seg at jeg har  ADHD og konsentrasjonsvansker. Motivasjon er den største utfordringen for en person med ADHD, spesielt når de er så unge at de ikke forstår konsekvensene. 10 år senere er jeg nettop ferdig med mastergrad. Det var beintøft, men jeg har klart det. Hele tiden må jeg likevel forhandle med meg selv om hva jeg er. Det jeg forhandler med er stemmen som sier at jeg er lat. 

 

Tro meg, det hjelper barnet ditt utrolig lite at du kaller henne lat. Du burde be om å få foreldreveiledning siden datteren din har utfordringer du nekter å forholde deg til. 

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

 

 

 

Dette er tull som voksne har funnet på. De fleste ungdommer reflekterer ikke det minste over forskjellen på "er" og "har". 

 

Anonymous poster hash: c281b...d36

[Anonym bruker]

 

Dette er tull som voksne har funnet på. De fleste ungdommer reflekterer ikke det minste over forskjellen på "er" og "har". 

 

Anonymous poster hash: c281b...d36

 

Så årsaken til at jeg vokste opp i konstant fortvilelse over å være lat, ubrukelig og dum var ikke fordi folk sa det til meg? Det er også ganske langt fra å si "du er lat, skjerp deg" og "Vi ser at du har problemer med motivasjonen, det må vi gjøre noe med". Å være lat er veldig stigmatiserende. 

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

[Anonym bruker]

 

Så årsaken til at jeg vokste opp i konstant fortvilelse over å være lat, ubrukelig og dum var ikke fordi folk sa det til meg? Det er også ganske langt fra å si "du er lat, skjerp deg" og "Vi ser at du har problemer med motivasjonen, det må vi gjøre noe med". Å være lat er veldig stigmatiserende. 

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

 

 

 

Hadde du følt deg mindre lat, ubrukelig og dum dersom folk sa til deg at du hadde latskap, hadde ubrukelighet og hadde dumhet?

 

Veldig mange barn og unge er late. Joda, de mangler motivasjon. Og grunnen til at de mangler motivasjon er fordi det er mer behagelig å ikke løfte en finger enn å ta seg selv i nakken og gjøre en innsats. 

 

Anonymous poster hash: c281b...d36

[Anonym bruker]

 

Hadde du følt deg mindre lat, ubrukelig og dum dersom folk sa til deg at du hadde latskap, hadde ubrukelighet og hadde dumhet?

 

Veldig mange barn og unge er late. Joda, de mangler motivasjon. Og grunnen til at de mangler motivasjon er fordi det er mer behagelig å ikke løfte en finger enn å ta seg selv i nakken og gjøre en innsats. 

 

Anonymous poster hash: c281b...d36

 

 

Det hadde jeg ikke, fordi latskap blir sett på som en egenskap. Da er formuleringen mindre viktig, nettop fordi det alt er etablert som en fryktelig negativ egenskap. 

 

Det er forskjell på å mangle motivasjon fordi livet er så komfortabelt at en ikke ser noen grunn til å gjøre noe, og ADHD. Barn, unge og noen voksne med ADHD kan være veldig innstilt på å oppnå ting, men likevel slite med motivasjonen. I tillegg er livet generelt mer slitsomt for dem, for hyperaktivitet både fysisk og mentalt er utmattende. Det er en myte at alle med adhd har utømmelige energilagre. Lekser er ofte veldig vanskelig fordi de er mentalt utslitte på ettermiddagen etc. 

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

[Anonym bruker]

 

Det hadde jeg ikke, fordi latskap blir sett på som en egenskap. Da er formuleringen mindre viktig, nettop fordi det alt er etablert som en fryktelig negativ egenskap. 

 

Det er forskjell på å mangle motivasjon fordi livet er så komfortabelt at en ikke ser noen grunn til å gjøre noe, og ADHD. Barn, unge og noen voksne med ADHD kan være veldig innstilt på å oppnå ting, men likevel slite med motivasjonen. I tillegg er livet generelt mer slitsomt for dem, for hyperaktivitet både fysisk og mentalt er utmattende. Det er en myte at alle med adhd har utømmelige energilagre. Lekser er ofte veldig vanskelig fordi de er mentalt utslitte på ettermiddagen etc. 

 

Anonymous poster hash: 1be67...568

 

 

 

Men poenget mitt var at det ikke gjør noen forskjell for ungdom om man sier "er" eller "har", fordi de ikke reflekterer over forskjellen. 

 

Jada, noen barn mangler motivasjon av gode grunner. En venninnes barn fikk for eksempel ikke diagnostisert dysleksi før i syvende klasse. Han jobbet og jobbet, for eksempel med ukentlige ord som de fikk prøve i, men han skrev feil likevel, og fikk negative tilbakemeldinger. Selvsagt grusomt demotiverende. Det tok flere år å bøte på følelsen av at det ikke spilte noen rolle hva han gjorde, for han klarte ikke noe likevel. Slike eksempler finnes det dessverre mange av. Men det forandrer ikke på at veldig mange barn og unge presterer dårlig rett og slett fordi de ikke gidder. Skolearbeid er kjedelig, så det nedprioriteres. De har et bilde av at man bare kan gå på NAV (eller få barn som 14-åring og starte blogg) hvis man ikke gidder å jobbe, så det er ikke noe poeng å anstrenge seg. Det er bare tullete å skulle finne eufemismer for det som feiler dem: De er bortskjemte og late.

 

Anonymous poster hash: c281b...d36