Inkludere alle. Hvorfor er det slik?

[Anonym bruker]

Enig i det siste du skriver.

 

Vennegrupper er teit fordi: jeg skal altså reise på skolen og hente 4 førsteklassinger litt tidlig på SFO (jeg rekker som regel å hente samtidig som sfo stenger) Vi bor såpass langt unna at barna får skolebuss, men ikke dersom de går på SFO. Jeg har en 4-åring og er alene med disse to. Hvor skal 4-åringen være mens jeg henter de 4 andre? Så tenkte jeg at jeg bare kunne gå en tur med de i skoleområdet, men det gikk ikke så bra da det ble for kaldt for både mitt barn og et av barna i gruppen som har astma. aå skal man gjøre lekser med alle disse barna og samtidig lage middag, for alle er sultne. Så blir det hyggelig for barna, men dyrt og vanskelig for meg. Dette ble enstemmig avsluttet ved neste foreldremøte.

 

Anonymous poster hash: 82fa0...020

Du lager problemer av noe som er veldig enkelt. Det dreier seg om en ettermiddag i halvåret eller noe i den dur.

Avtal med noen fra barnehagen at fireåringen er med dem hjem den dagen.

Hvis du vil gå tur så avtal med noen de andre foreldrene at de tar gruppa på vi turen så tar du det til våren.

Kok en suppe dagen før og server med brød til. Billig og går veldig fort.

Se over lekseplanen på forhånd så du vet hva de har i lekse. Leseleksa kan de gjøre når de kommer hjem og det trenger ikke være perfekt.

 

Anonymous poster hash: 88262...cb1

[Anonym bruker]

Når tid er det OK å ikke invitere alle? Er det kun når barnet vårt blir invitert/ inviterer selv? Eller gjelder det også når det er vårt barn som aldri blir invitert?

 

Veldig enkelt å sitte på den høye hest når barnet vårt er av de mer populære og alltid får invitasjon. Tonen er ikke like god når man for ente gang sitter hjemme og trøster barnet vårt fordi de atter en gang ikke fikk bli med...

 

Anonymous poster hash: b7159...060

[Anonym bruker]

Du lager problemer av noe som er veldig enkelt. Det dreier seg om en ettermiddag i halvåret eller noe i den dur.

Avtal med noen fra barnehagen at fireåringen er med dem hjem den dagen.

Hvis du vil gå tur så avtal med noen de andre foreldrene at de tar gruppa på vi turen så tar du det til våren.

Kok en suppe dagen før og server med brød til. Billig og går veldig fort.

Se over lekseplanen på forhånd så du vet hva de har i lekse. Leseleksa kan de gjøre når de kommer hjem og det trenger ikke være perfekt.

 

Anonymous poster hash: 88262...cb1

Jammen fint du har alle løsningene for en hel skoleklasse som etter et halvt år bestemte at vennegrupper ikke fungerte for oss.

 

Jeg synes fortsatt det er teit med vennegrupper og påtvinge foreldre til å ha barn hjemme hos seg og ta seg av andres barn om de ikke vil eller har kapasitet. Her ble det vennegrupper i friminuttene i stedet.

 

Anonymous poster hash: 82fa0...020

[Anonym bruker]

Enig i det siste du skriver.

 

Vennegrupper er teit fordi: jeg skal altså reise på skolen og hente 4 førsteklassinger litt tidlig på SFO (jeg rekker som regel å hente samtidig som sfo stenger) Vi bor såpass langt unna at barna får skolebuss, men ikke dersom de går på SFO. Jeg har en 4-åring og er alene med disse to. Hvor skal 4-åringen være mens jeg henter de 4 andre? Så tenkte jeg at jeg bare kunne gå en tur med de i skoleområdet, men det gikk ikke så bra da det ble for kaldt for både mitt barn og et av barna i gruppen som har astma. aå skal man gjøre lekser med alle disse barna og samtidig lage middag, for alle er sultne. Så blir det hyggelig for barna, men dyrt og vanskelig for meg. Dette ble enstemmig avsluttet ved neste foreldremøte.

 

Anonymous poster hash: 82fa0...020

Hvorfor ikke ta det i helgen da? Ingen sier vel at det må gjøres midt i uken... Litt løsningsorientert går det an å være på tross av at man er aleine med to barn. Det er vi flere som er 😊 Vennegruppen til mitt barn er forøvrig på 5 stk... Jeg har med andre ord ikke mulighet til å få alle i bilen på en gang 😊

 

Anonymous poster hash: b7159...060

[Anonym bruker]

Som lærer på ungdomstrinnet der flere av jentene i klassen stadig uttrykker til meg at de skulle ønske de ble bedt hjem til de andre, så vet jeg hvor sårt dette er. 

Når jeg da velger å ta dette opp som tema på et foreldremøte eller konferanse, så bør foreldrene ta "hintet". Da betyr det at noen jenter ikke blir bedt, så foreldrene må følge det opp.

Det kan være i bursdager eller noen som aldri blir spurt om de vil være med hjem til noen etter skoletid. Det er så sårt. 

Forstår dere ikke det? 

 

Vi kan ikke si hvem det gjelder, men dere må ta hintene! Stol på oss. 

 

En annen situasjon: Vi skulle på klassetur, og jeg sa at lærer måtte bestemme hvem som skulle sove på rom sammen. Ene moren sa at det måtte da elevene selv få velge. Vel - hun visste ikke at ingen i klassen ville være på rom med nettopp hennes sønn. Hva sier man i en slik situasjon? Ta hintene fra fagfolkene! 

 

 

 

Anonymous poster hash: 05717...f94

[Anonym bruker]

Vi bor på 50 kvm og det er 4-åriger så noen foreldre blir med. Er lite å leie rundtomkring her og barnehagen vår leier ikke ut.

 

 

Anonymous poster hash: ed581...b49

Da ville jeg dekket på gulvet med puter el. Små barn trenger ikke stor plass. Har ikke stor plass vi heller😊

 

 

 

Anonymous poster hash: e8d7e...3c7

[Ophiophagus Hannah]

Jeg opererer etter at i bursdag på småskolen er det hele gruppa (alle jentene eller alle guttene). Når de blir eldre deler det seg mer opp. Når det kommer til hvem som blir med hjem osv på hverdager, så legger jeg meg ikke oppi dette. De velger selv.

 

Nå har jeg en datter i femteklasse, og det er sykt mye drama; det er til å bli helt matt av. Jeg har forsøkt varianten med å prøve å invitere med hjem, eller finne på noe, med de jentene hun ligger mest i "krig" med. Men dette var helt uaktuelt. Så nå har vi blitt enige oss foreldre, sammen med læreren, om at de bare skal holde seg unna hverandre en periode. Alle kan ikke være venner. Så jeg er enig i det du sier. Barn er også individer, og noen ganger funker det bare ikke.

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke ta det i helgen da? Ingen sier vel at det må gjøres midt i uken... Litt løsningsorientert går det an å være på tross av at man er aleine med to barn. Det er vi flere som er 😊 Vennegruppen til mitt barn er forøvrig på 5 stk... Jeg har med andre ord ikke mulighet til å få alle i bilen på en gang 😊

 

Anonymous poster hash: b7159...060

Her løste vi det med vennegrupper i friminuttene på skolen i stedet. Altså... løsningsorienterte

 

Anonymous poster hash: 82fa0...020

[Anonym bruker]

Det er vondt for et barn å bli holdt utenfor, det er vondt for et barn å være ensom, fordi om en blir invitert i bursdag.

 

Det løser ikke noe å være invitert i bursdag, det er like vondt når man går alene resten av tiden. Da hjelper bursdagsbedøk lite.

 

Vår eldste byttet skole, og fikk venner. Bursdager var ikke noe problem, men heller ingen løsning. Ensomheten hver eneste dag var ødeleggende.

 

Det er vanskelig å få løftet et barn som er satt på bunnen av rangstigen av klassekamerater. Det handler om å ha et miljø der alle setter pris på fellesskapet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 094b3...c2c

[Anonym bruker]

Dette syns jeg ikke høres greit ut.

 

 

 

Anonymous poster hash: e7853...6de

Enig. Eller vel så det, jeg syns faktisk det er helt sykt.

Som om man skulle få beskjed om at tre eller fire måtte være kjærester alle isammen, for ellers ble det for oppdelt og ekskluderende.

 

Alle kan ikke være sammen alltid. Selv barn skal lære å relatere en til en, en til to, en til tre og i større grupper.

 

Og det å ha en bestevenn er flott. Hvis man prakker en tredje person inn i et sånt "par" har man skapt en sosial floke som ungene ikke er gamle nok til å løse på en skikkelig måte. Jeg kan godt huske at jeg og en bestevenninne ble beordret til å leke med en tredje. Og det endrer hele balansen. Der var også mange grunner til at ingen av oss var bestevenninne med henne fra før; vi visste f eks at hun ikke kunne holde på en hemmelighet i 2 minutter. Så fordi ingen (voksne) hadde lært henne om tillit, ble hun utenfor, og fordi hun ble utenfor, drev de voksne med lekeregulering og tvangssamvær, og skapte en ekstraordinær situasjon.

 

Anonymous poster hash: 6ed13...5f4

[Anonym bruker]

Det er vondt for et barn å bli holdt utenfor, det er vondt for et barn å være ensom, fordi om en blir invitert i bursdag.

 

Det løser ikke noe å være invitert i bursdag, det er like vondt når man går alene resten av tiden. Da hjelper bursdagsbedøk lite.

 

Vår eldste byttet skole, og fikk venner. Bursdager var ikke noe problem, men heller ingen løsning. Ensomheten hver eneste dag var ødeleggende.

 

Det er vanskelig å få løftet et barn som er satt på bunnen av rangstigen av klassekamerater. Det handler om å ha et miljø der alle setter pris på fellesskapet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 094b3...c2c

Jeg èr ikke enig med deg. Selv om det å invitere alle i bursdag løser alle problemer så gjør det å holde noen utenfor disse tilstelninger det mye verre. Det tar fra dem som ikke blir invitert den felles erfaringsbakgrunn en klasse har. Du blir enda mer utenfor når du er den eneste som sldri har vært inne hos Anne, som aldri har smakt pizzaen hos Even og som ikke var der da Maren nesten kysset Adrian.

 

I tillegg er det ikke bare de barna som har det virkelig ille det er viktig for å komme i bursdag. Det er vondt for dem som er litt halvpopulære også og det å bare invitere noen kan være med på å bryte ned klassemiljøet og starte klikker.

 

 

Anonymous poster hash: 88262...cb1

[vimsa3]

Tja vi inviterte 15 gutter på bursdagen til 7 åringen kun 6 kom. Han hadde fortalt at to av guttene hadde kastet racerbil invitasjonen hans i søppelen 😓 Jeg husker jeg var så lei meg på kvelden at jeg gråt.

Men bursdagen ble knall han storkoste seg og hadde de som faktisk var gode venner av han med på bursdagen. Savnet ikke mobberne i det hele tatt!

[februarprins2013]

jeg er enig med deg hi, men skjønner også at man ikke kan utlate 2-3 stk for det blir jo veldig sårt for dem

[Anonym bruker]

Nå har jeg barn på barnehage og skole, og begge steder er barnegruppen svært liten. Vi bor i en skolekrets med svært ressurssterke og godt voksne foreldre. Her blir alltid alle invitert, uansett. Jeg synes det er strålende! Alle inkluderer alle hele tiden, om to i klassen til eldste har avtalt playdate og vi tilfeldigvis møter på de så inkluderes tredje mann med en gang. Om noen ringer for å høre om barnet sitt kan komme på besøk, me det viser seg at det andre barnet har avtale med et annet barn i klassen fra før så inkluderes det tredje barnet. Sånn er det alltid. Nå går de bare i tredje, men klassemiljøet er kjempebra og alle leker med alle, hittil har de ikke kommet på at de kan ekskludere noen, og det hjelper sikkert på at foreldrene alltid inkluderer og setter et godt eksempel.

 

Det å lære seg å leke med barn som er ulik seg selv velger jeg å se på som en berikelse, og et verktøy man i høyeste grad har behov for i voksenlivet hvor man gjennom studietid og arbeidsliv stadig puttes i oppkonstruerte grupper man aldri hadde valgt selv.

 

Vi pleier 2-3 ganger i året å arrangere filmkveld her hjemme hos oss, og selv om sønnen min selvsagt har noen bestevenner som han klikker mer med enn andre i klassen så har det enda ikke falt han inn å invitere bare noen, han vil alltid invitere alle uten at jeg sier noe om det. Barnet mitt tar ikke skade av å inkludere.

 

Noen av svarene i denne tråden bekymrer meg. Greit nok at man ikke er spesielt higen på å invitere hjem lille Geir som terroriserer barnet ditt, men hvem vet, kanskje i noen tilfeller kan man løse problemet?

 

I første klasse var det en jente i min klasse som mobbet meg de første 6 mnd av første skoleår. Lærere og foreldre ordnet opp, og vi har nå vært bestevenninner i 29 år. Det går an!

 

Anonymous poster hash: dfd97...67e

[Anonym bruker]

Et innspill til dette med å invitere mobbere:

Selvsagt skal de inviteres med!

Det sosiale miljøet blir ikke bedre om man ekskluderer/mobber tilbake.

Datteren min var alene i jenteflokken i klassen de tre første årene på skolen. Hun gikk alene i friminuttene, ble aldri inavigert med hjem fra skolen, fikk stygge kommentarer osv.

Jeg inviterte alle jentene på bursdagsfesten. Hvert år. Og for hver gang opplevde vi det samme. I tiden etter festen fikk datteren min det bedre sosialt på skolen. Når jentene kom hjem til oss lærte de datteren min bedre å kjenne, og de fikk noen hyggelige opplevelser sammen. I dag går det mye bedre med datteren min sosialt på skolen, men jeg er helt sikker på at det hadde skadet prosessen om vi hadde latt henne feire bare med jenter hun var trygg på og tett venninne med.

Men det er klart, at på feiringene er jeg veldig til stede og griper inn før ting får lov å utvikle seg.

 

Anonymous poster hash: ab29e...e9f

[Anonym bruker]

Vi bor også i en skolekrets med svært ressurssterke og godt voksne foreldre. Ser ikke noen grunn til å linke dette opp mot hvordan bursdagsfeiringer foregår, da. Eller er det nå jeg burde si at vi feirer bursdag med kunnskapsquiz og bakedugnad kvelden i forveien, og fest for hele kommunen neste dag...? Alle skal med!!

 

Anonymous poster hash: 6ed13...5f4

[Anonym bruker]

Vi bor også i en skolekrets med svært ressurssterke og godt voksne foreldre. Ser ikke noen grunn til å linke dette opp mot hvordan bursdagsfeiringer foregår, da. Eller er det nå jeg burde si at vi feirer bursdag med kunnskapsquiz og bakedugnad kvelden i forveien, og fest for hele kommunen neste dag...? Alle skal med!!

 

Anonymous poster hash: 6ed13...5f4

Jepp det var nøyaktig det jeg sa 👍 Ingen får kake før de har vunnet minst tre runder Trivial Pursuit - geniutgave! Ingen har tid til å mobbe hverandre når de sitter hjemme og pugger den periodiske tabell.

 

Anonymous poster hash: dfd97...67e

[Anonym bruker]

Et innspill til dette med å invitere mobbere:

Selvsagt skal de inviteres med!

Det sosiale miljøet blir ikke bedre om man ekskluderer/mobber tilbake.

Datteren min var alene i jenteflokken i klassen de tre første årene på skolen. Hun gikk alene i friminuttene, ble aldri inavigert med hjem fra skolen, fikk stygge kommentarer osv.

Jeg inviterte alle jentene på bursdagsfesten. Hvert år. Og for hver gang opplevde vi det samme. I tiden etter festen fikk datteren min det bedre sosialt på skolen. Når jentene kom hjem til oss lærte de datteren min bedre å kjenne, og de fikk noen hyggelige opplevelser sammen. I dag går det mye bedre med datteren min sosialt på skolen, men jeg er helt sikker på at det hadde skadet prosessen om vi hadde latt henne feire bare med jenter hun var trygg på og tett venninne med.

Men det er klart, at på feiringene er jeg veldig til stede og griper inn før ting får lov å utvikle seg.

 

Anonymous poster hash: ab29e...e9f

Hadde aldri skjedd her.

 

Anonymous poster hash: e7853...6de

[Anonym bruker]

Hadde aldri skjedd her.

 

Anonymous poster hash: e7853...6de

Det får bli din egen sak.

Jeg bidrar bare med min egen erfaring og tanker rundt det.

Man lærer ikke andre å inkludere ved selv å ekskludere.

 

Anonymous poster hash: ab29e...e9f

[Anonym bruker]

Hadde aldri skjedd her.

 

Anonymous poster hash: e7853...6de

Hva hadde aldri skjedd? At du satte dine egne ønsker om hevn til side for å gjøre noe som faktisk kunne hjelpe barnet ditt?

 

Datteren min ble mye plaget av en eldre gutt en periode. Det ble foreslått på et møte at gan skulle få is når han lot datteren min være i fred. En del foreldre mente det var uhørt at han skulle belønnes for å hz vært slem. Datteren min syntes det var en strålende idee. For henne var det Det samme hvorfor han sluttet å plage henne, bare han sluttet. Det fungerte i hvertfal.

 

Anonymous poster hash: 88262...cb1

[Anonym bruker]

Hva hadde aldri skjedd? At du satte dine egne ønsker om hevn til side for å gjøre noe som faktisk kunne hjelpe barnet ditt?

 

Datteren min ble mye plaget av en eldre gutt en periode. Det ble foreslått på et møte at gan skulle få is når han lot datteren min være i fred. En del foreldre mente det var uhørt at han skulle belønnes for å hz vært slem. Datteren min syntes det var en strålende idee. For henne var det Det samme hvorfor han sluttet å plage henne, bare han sluttet. Det fungerte i hvertfal.

 

Anonymous poster hash: 88262...cb1

Scenarioet du presenterer er ikke likt å be mobberen hjem til bursdag. Kan ikke sammenlignes. Og kan heller ikke settes i sammenheng med et ønske om hevn.

 

 

Anonymous poster hash: e7853...6de

[Anonym bruker]

Scenarioet du presenterer er ikke likt å be mobberen hjem til bursdag. Kan ikke sammenlignes. Og kan heller ikke settes i sammenheng med et ønske om hevn.

 

 

Anonymous poster hash: e7853...6de

Men hvorfor ville du ikke invitert dem som holdt henne utenfor h is det kunne hjelpe?

 

 

Anonymous poster hash: 88262...cb1

[Anonym bruker]

Men hvorfor ville du ikke invitert dem som holdt henne utenfor h is det kunne hjelpe?

 

 

Anonymous poster hash: 88262...cb1

For det første er det forskjell på mobbing og det og ikke få være med i en bestemt gjeng!

Videre har jeg ikke tro på å bruke bursdagen- den ene dagen i året- til sosialiseringstrening for mobbere. Mener også at barn skal være trygge i sin egen bursdag, f.eks i sitt eget hjem.

Jeg har sett mange eksempler på mobbing som tar nye veier etter slike tvangsinvitasjoner. Mobbingen eksalerer og tar annen form, nå kan det eneste trygge- hjemmet og familie- brukes mot dem.

 

Som sosionom er jeg nok et "utskudd", men ikke så stort som en skulle tro. Og det lever jeg fint med. Mobbing er ekstremt ødeleggende, og absolutt min fanesak.

 

Igjen: det er snakk om mobbing i stor skala. Og nei: disse kommer ikke inn hos oss.

 

Anonymous poster hash: e7853...6de

[Anonym bruker]

Men - av nysgjerrighet fordi jeg ikke har opplevd det selv - mener dere virkelig at det å ikke invitere en mobber er et sterkt signal? I min verden er det passiv-aggressivt.

 

Selv ville jeg ha ringt og sagt til mobbernes foreldre at deres krapyl ikke var velkommen i mitt hjem på grunn av ditten og datten, og avsluttet med at de fikk ta styringen på sine avkom dersom det skulle bli noen velkomst hos oss noen sinne.

 

Anonymous poster hash: 6ed13...5f4

[Anonym bruker]

Men - av nysgjerrighet fordi jeg ikke har opplevd det selv - mener dere virkelig at det å ikke invitere en mobber er et sterkt signal? I min verden er det passiv-aggressivt.

 

Selv ville jeg ha ringt og sagt til mobbernes foreldre at deres krapyl ikke var velkommen i mitt hjem på grunn av ditten og datten, og avsluttet med at de fikk ta styringen på sine avkom dersom det skulle bli noen velkomst hos oss noen sinne.

 

Anonymous poster hash: 6ed13...5f4

Tror du det hadde hjulpet barnet ditt?

Jeg forstår godt at du er sint på mobberen og foreldrene, men det er bare dumt å gjøre ting som bare vil forvitre situasjonen, selv om det føles godt der og da.

 

 

Anonymous poster hash: 88262...cb1