Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #51 Skrevet 15. januar 2017 Takk for svar! Ja, det er jo nettopp dette jeg frykter kommer til å skje... Barn har ikke godt av å bli overbeskyttet så mye at det blir skadelig. Det er ikke normalt. Jeg har selv vært litt overbeskyttende når jeg ble mor for første gang. Det er de fleste. Men dette går over alle grenser! Hi Anonymous poster hash: 6b07b...0a3 Men hvis du er så redd for at oppførselen hennes kan skade barnet, hvorfor synes du ikke det er en barnevernsak? Anonymous poster hash: b1e62...72d
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #52 Skrevet 15. januar 2017 Tipper moren driver med "attachment parenting" om baby bare er 6 mndr. Eldre mammaer er ofte bedre informerte og bedre rustet enn unge mammaer, og her lukter det noe slikt. Anonymous poster hash: f9000...a9e
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #53 Skrevet 15. januar 2017 Men hvis du er så redd for at oppførselen hennes kan skade barnet, hvorfor synes du ikke det er en barnevernsak? Anonymous poster hash: b1e62...72d Rett og slett fordi det rett og slett ikke er en barnevernssak! Barnet er godt i varetatt og har en ressurssterk mor. Hun er ekstremt overbeskyttende, men det er ikke noe ulovlig med det. Det er mange ting foreldre gjør som ikke er riktig, men det er ikke ensbetydende med at barnevernet skal involveres. Hva skal jeg melde fra om? "Mor yter altfor god omsorg"? Det er klart at barn som blir veldig overbeskyttet vil påvirket av det. Og at de fleste av oss reagerer på det. Men det er jo hennes valg som mor. Det som er ekstremt vanskelig er at hun stadig ber om hjelp, men at jeg (og andre) ikke får hjulpet henne skikkelig fordi hun er så redd for babyen... hi Anonymous poster hash: 6b07b...0a3
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #54 Skrevet 15. januar 2017 Tipper moren driver med "attachment parenting" om baby bare er 6 mndr. Eldre mammaer er ofte bedre informerte og bedre rustet enn unge mammaer, og her lukter det noe slikt. Anonymous poster hash: f9000...a9e Det er i såfall ubevisst 😉 Kan endel om attachment parenting, men her er det redsel og ikke tilknytning til barnet som er drivkraften.. Hi Anonymous poster hash: 6b07b...0a3
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #55 Skrevet 15. januar 2017 Så lenge barnet er 6 mnd kan det ikke gjøre så mye skade. Hvordan det utvikler seg i fremtiden er vel det som betyr noe. Jeg hadde selv ingen dele-impulser på datteren min, jeg har aldri «delt» henne på eget initiativ, men hun får selvsagt gå til den hun vil selv. Ikke liker jeg å kjøre unødig med henne heller, en viss risiko er det jo. Jeg tror det først var da datteren min bikket 18 mnd at jeg ønsket alenetid, før det synes jeg bare det var plagsomt å måtte tilbringe tid borte fra henne. Hun høres utakknemlig ut, men ikke hysterisk ift et 6 måneder gammelt barn. Seks måneder er ingenting, de er jo knøttsmå, og barnet har ingen behov for alenetid foreløpig i alle fall... Jeg ville foreløpig fokusert mer på at hun har ødelagt nettverket sitt som alenemor (yikes!) enn bekymring for en utvikling du uansett ikke kan vite noe med sikkerhet om. Anonymous poster hash: 61c96...2fc
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #56 Skrevet 15. januar 2017 Jeg er der flere ganger i uka og prøver å hjelpe. Selvom det er en nærsagt umulig oppgave da alt blir "feil"... Hun har også familie i nærheten som er der ofte. Så hun er ikke mye alene. Jeg er ikke bekymret for omsorgsevnen, barnet er godt ivaretatt, og hun er ressurssterk. Det jeg og mange andre bekymrer oss for er denne overdrevne overbeskyttelsen og all hysterien rundt barnet. At hun ikke kan kjøre seg en tur med barnet i bilen f.eks. Dette er ingen barnevernssak overhodet. Men at man blir påvirket eller får en skjevutvikling når mor er så overbeskyttende er jeg bekymret for. Hun har alltid vært veldig nevrotisk, og vet alt best Det er vanskelig å stille opp for en som alltid vet best, og som klager over hver minste ting. Jeg hjelper mest med praktiske ting da ingen andre enn hun selv er skikket til å holde babyen Det er absolutt ikke normalt, men hun har ikke psykiske problemer, det er bare sånn hun er. Men det ble først bekymringsverdig og et problem etter hun fikk barn. Hi Anonymous poster hash: 6b07b...0a3 Jeg har lest hele tråden, og forstår at dette er personlighetstrekk hun alltid har hatt. Men du sier jo selv, dette er ikke normalt. Når hun ikke tør la andre holde barnet, ikke tør gå ut, er så ekstremt opphengt av uviktige detaljer og skyver alle sine nærmeste fra seg, ikke tør kjøre bil med babyen selv om hun har kjørt bil tidligere - da tør jeg påstå at hun i aller høyeste grad har psykiske problemer. Jeg vil ikke sette noen diagnose på henne, men det er helt tydelig at hun har problemer, og at det å få barn tydeligvis også har forsterket de problemene hun også tidligere har hatt. Jeg synes det er beundringsverdig at du fremdeles stiller opp slik for henne, så all ære til deg der. Det er tydelig at du vil det beste, men også hvor stor frustrasjonen din er pga. situasjonen. Du sier at du jobber i psykiatrien. Kan det være at fordi du har kjent henne i alle år og at du er så vant med din venninnes særegenheter at du nå kanskje ikke ser forsterkingen i symptomer like klart som du f.eks. ville gjort om det var en pasient du hadde med å gjøre? Tenk litt gjennom det, for jeg synes det er veldig rart at du sier at hun ikke har psykiske problemer. Selv om hun på de fleste andre områdene er ressurssterkt så er det tydelig at hun nå har problemer, store problemer. Du sier også at hun er ærlig om sin situasjon, bestandig. Men det betyr ikke at helsestasjonen er klar over hvordan hun egentlig fungerer. Tenk deg selv - godt voksen og ressurssterk førstegangsmor ber om litt ekstra oppfølging. Det å be om en slik hjelp vil bli sett på som en styrke, som at hun er ekstra bevisst sin egen situasjon, at hun forebygger ev. problemer. Jeg tviler sterkt på at hun forteller hvordan hun skyver alle venner fra seg, at hun på et halvt år kun har én venninne igjen, at hun ikke tør la noen andre holde babyen, at hun ikke tør kjøre bil med baby, at uansett hva andre gjør for henne så blir det aldri bra nok for henne. Jeg vil tro hun på helsestasjonen forteller om en del av bekymringene sine, de "normale" bekymringene, og at hun blir trygget på disse. Men at hun er 100 % ærlig om hvor mye hun sliter, det tviler jeg sterkt på, selv om du påstår noe annet. Hvis hun var 100 % åpen om alle problemene sine så ville hun bl.a. ha fått oppfølging av psykolog fordi hun viser alle tegn til å ha utviklet angst etter fødsel. Det er godt du tenker kontakte helsestasjonen. Ikke bagatelliser ting der med å si at det bare er slik hun er. Hun har helt sikkert alle de tilbøyelighetene som du har fortalt om, men måten dette har eskalert på etter at hun fikk barn er ikke innenform normalen, og hun har irrasjonell frykt for en del ting, er uhensiktsmessig opptatt av uviktige detaljer og skyver fra seg venner. Skal hun få hjelp for dette er det viktig at du, som den siste hun har igjen, er åpen for at dette er unormalt og at hun faktisk kan ha psykiske problemer. Anonymous poster hash: f57af...abe
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #57 Skrevet 15. januar 2017 Hva snakker du om? Dette er ikke min pasient! Det er heller ingen barnevernssak som jeg har TYDELIG fortalt. Barnet er veldig godt ivaretatt. Det er bare veldig overbeskyttet. Og jeg reagerer på det som alle andre i vennekretsen. Jeg gjør alt jeg kan for å hjelpe, stiller opp utrolig mye. Men det er vanskelig når jeg (og heller ingen andre) får holde barnet, og alt av praktiske oppgaver ikke møter hennes standard. Hi Anonymous poster hash: 6b07b...0a3 Jeg skjønner at dette ikke er din pasient. Men som sykepleier selv bør du se hvor problematisk det er for helsesøster som har taushetsplikt å forholde seg til at en helt tilfeldig person ringer inn med bekymring. Hvordan skal helsesøster vite at du kjenner moren, og at du ikke er helt gal (det ville jeg trodd. Det er IKKE vanlig med slike telefoner). Og viktigst av alt, hva i alle dager skal helsesøsteren gjøre med informasjonen som kanskje, kanskje ikke er sann? Med mindre du ikke tenkte å ringe anonymt da...men da kunne du vel like gjerne snakket med henne selv. Den spekulereringen du holder på er lite vennskapelig må jeg si. Anonymous poster hash: 22757...c31
Mamma`n til Will& Ailo Skrevet 15. januar 2017 #58 Skrevet 15. januar 2017 Jeg skjønner godt at du er bekymret og tror det er smart å kontakte helsestasjonen. Jeg syns du har fått noe rare svar her og jeg er helt enig med deg i at dette er bekymringsfullt. Det er sunt for babyen og omgås med andre enn kun mor. Denne babyen skal vel begynne i bhg et sted mellom 9 mnd og 12 mnd og da er det veldig fint for babyen å ha vært rundt andre . Hva tenker mor om at barnet skal i bhg?
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #59 Skrevet 15. januar 2017 Jeg kjenner til flere foreldre med lignende oppførsel, deres alder er alt mellom 22 og 38. Tror vi skal værelitt forsiktige med å tilskrive oppførselen til mors langt fremskredne alder... Anonymous poster hash: ccf16...710
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #60 Skrevet 15. januar 2017 Jeg skjønner at dette ikke er din pasient. Men som sykepleier selv bør du se hvor problematisk det er for helsesøster som har taushetsplikt å forholde seg til at en helt tilfeldig person ringer inn med bekymring. Hvordan skal helsesøster vite at du kjenner moren, og at du ikke er helt gal (det ville jeg trodd. Det er IKKE vanlig med slike telefoner). Og viktigst av alt, hva i alle dager skal helsesøsteren gjøre med informasjonen som kanskje, kanskje ikke er sann? Med mindre du ikke tenkte å ringe anonymt da...men da kunne du vel like gjerne snakket med henne selv. Den spekulereringen du holder på er lite vennskapelig må jeg si. Anonymous poster hash: 22757...c31 Spekulerer lite, forklarer om en problematisk situasjon. Gjør alt jeg kan for å hjelpe henne, så vennligst bare slutt å pålegg meg alle mulig dårlige hensikter og egenskaper. Hi Anonymous poster hash: 6b07b...0a3
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #61 Skrevet 15. januar 2017 Jeg har lest hele tråden, og forstår at dette er personlighetstrekk hun alltid har hatt. Men du sier jo selv, dette er ikke normalt. Når hun ikke tør la andre holde barnet, ikke tør gå ut, er så ekstremt opphengt av uviktige detaljer og skyver alle sine nærmeste fra seg, ikke tør kjøre bil med babyen selv om hun har kjørt bil tidligere - da tør jeg påstå at hun i aller høyeste grad har psykiske problemer. Jeg vil ikke sette noen diagnose på henne, men det er helt tydelig at hun har problemer, og at det å få barn tydeligvis også har forsterket de problemene hun også tidligere har hatt. Jeg synes det er beundringsverdig at du fremdeles stiller opp slik for henne, så all ære til deg der. Det er tydelig at du vil det beste, men også hvor stor frustrasjonen din er pga. situasjonen. Du sier at du jobber i psykiatrien. Kan det være at fordi du har kjent henne i alle år og at du er så vant med din venninnes særegenheter at du nå kanskje ikke ser forsterkingen i symptomer like klart som du f.eks. ville gjort om det var en pasient du hadde med å gjøre? Tenk litt gjennom det, for jeg synes det er veldig rart at du sier at hun ikke har psykiske problemer. Selv om hun på de fleste andre områdene er ressurssterkt så er det tydelig at hun nå har problemer, store problemer. Du sier også at hun er ærlig om sin situasjon, bestandig. Men det betyr ikke at helsestasjonen er klar over hvordan hun egentlig fungerer. Tenk deg selv - godt voksen og ressurssterk førstegangsmor ber om litt ekstra oppfølging. Det å be om en slik hjelp vil bli sett på som en styrke, som at hun er ekstra bevisst sin egen situasjon, at hun forebygger ev. problemer. Jeg tviler sterkt på at hun forteller hvordan hun skyver alle venner fra seg, at hun på et halvt år kun har én venninne igjen, at hun ikke tør la noen andre holde babyen, at hun ikke tør kjøre bil med baby, at uansett hva andre gjør for henne så blir det aldri bra nok for henne. Jeg vil tro hun på helsestasjonen forteller om en del av bekymringene sine, de "normale" bekymringene, og at hun blir trygget på disse. Men at hun er 100 % ærlig om hvor mye hun sliter, det tviler jeg sterkt på, selv om du påstår noe annet. Hvis hun var 100 % åpen om alle problemene sine så ville hun bl.a. ha fått oppfølging av psykolog fordi hun viser alle tegn til å ha utviklet angst etter fødsel. Det er godt du tenker kontakte helsestasjonen. Ikke bagatelliser ting der med å si at det bare er slik hun er. Hun har helt sikkert alle de tilbøyelighetene som du har fortalt om, men måten dette har eskalert på etter at hun fikk barn er ikke innenform normalen, og hun har irrasjonell frykt for en del ting, er uhensiktsmessig opptatt av uviktige detaljer og skyver fra seg venner. Skal hun få hjelp for dette er det viktig at du, som den siste hun har igjen, er åpen for at dette er unormalt og at hun faktisk kan ha psykiske problemer. Anonymous poster hash: f57af...abe Tusen takk for et langt og fint svar! 😊 Jeg er rimelig sikker på at hun ikke sliter mer psykisk enn denne overdrevne overbeskyttelsen, det er mer hennes personlighet. Hun bare er sånn. Hadde selvfølgelig reagert dersom jeg trodde noe annet 😉 Hun er bare sånn av natur, har kjent henne hele livet og hun har alltid vært av den skeptiske, negative typen, redd for å prøve nye ting og egentlig "besserwisser". Men det er jo ikke vanlig at venninner eller familiemedlemmer ikke får holde babyen... Når man sier noe, pakket godt inn på en hyggelig måte, gir hun alltid uttrykk for at hun vet best... Hun kjenner sitt barn og har liksom fasiten på det å være en god mor. Vennskapet vårt er vel mer plikt fra min side nå for tiden, fordi det er ikke noen god følelse å bli kritisert og snakket ned til... Jeg er en voksen, oppegående dame med masse erfaring. Så skal jeg liksom "læres" opp av henne støtt og stadig.. Bruker mye tid og energi bort fra egen familie for å hjelpe... Ikke kan jeg ta med minste fordi hun går i barnehagen... Hun er livredd for smitte... nevnte ikke det tidligere... Men ingen barn får komme inn i huset der før babyen er større... den er allerede 6 måneder... Det begynner å tære på alle disse reglene... Jeg er sliten etter jobb men stikker inniom mange ganger i uken. Og attpåtil skal man få kjeft... Og hun ringer og sier hun er sliten, men ingen får jo holde ungen mens hun tar et bad e.l. Det er en umulig oppgave å please henne... Anonymous poster hash: 6b07b...0a3
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #62 Skrevet 15. januar 2017 Jeg skjønner godt at du er bekymret og tror det er smart å kontakte helsestasjonen. Jeg syns du har fått noe rare svar her og jeg er helt enig med deg i at dette er bekymringsfullt. Det er sunt for babyen og omgås med andre enn kun mor. Denne babyen skal vel begynne i bhg et sted mellom 9 mnd og 12 mnd og da er det veldig fint for babyen å ha vært rundt andre . Hva tenker mor om at barnet skal i bhg? Det har jeg ikke orket å spør om en gang... Og hvordan det skal gå lurer jeg veldig på... Stakkars barnehagepersonalet 😱 Ser det for meg...! Men barnet må jo i barnehagen etterhvert, heldigvis for barnet. Der får man i hvert fall slått seg litt løs og utforsket litt 😊 Hi Anonymous poster hash: 6b07b...0a3
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #63 Skrevet 15. januar 2017 Tusen takk for et langt og fint svar! Jeg er rimelig sikker på at hun ikke sliter mer psykisk enn denne overdrevne overbeskyttelsen, det er mer hennes personlighet. Hun bare er sånn. Hadde selvfølgelig reagert dersom jeg trodde noe annet Hun er bare sånn av natur, har kjent henne hele livet og hun har alltid vært av den skeptiske, negative typen, redd for å prøve nye ting og egentlig "besserwisser". Men det er jo ikke vanlig at venninner eller familiemedlemmer ikke får holde babyen... Når man sier noe, pakket godt inn på en hyggelig måte, gir hun alltid uttrykk for at hun vet best... Hun kjenner sitt barn og har liksom fasiten på det å være en god mor. Vennskapet vårt er vel mer plikt fra min side nå for tiden, fordi det er ikke noen god følelse å bli kritisert og snakket ned til... Jeg er en voksen, oppegående dame med masse erfaring. Så skal jeg liksom "læres" opp av henne støtt og stadig.. Bruker mye tid og energi bort fra egen familie for å hjelpe... Ikke kan jeg ta med minste fordi hun går i barnehagen... Hun er livredd for smitte... nevnte ikke det tidligere... Men ingen barn får komme inn i huset der før babyen er større... den er allerede 6 måneder... Det begynner å tære på alle disse reglene... Jeg er sliten etter jobb men stikker inniom mange ganger i uken. Og attpåtil skal man få kjeft... Og hun ringer og sier hun er sliten, men ingen får jo holde ungen mens hun tar et bad e.l. Det er en umulig oppgave å please henne... Anonymous poster hash: 6b07b...0a3 Jeg mener likevel at hun virker å ha bikket over i en eller annen angstlignende problematikk. Det med redsel for smitte styrker jo bare det i tillegg til alt annet du forteller om. Hennes redsler er langt over stadiet for normalt eller innenfor "sær personlighet". Men hva tenker du gjøre, da? Om også du bagatelliserer problemene så er det vel tvilsomt at det har noen hensikt at du tar det videre til helsestasjon - og med tanke på babyen så er det jo helt tydelig at din venninne trenger veiledning og ev. oppfølging av egne redsler. Anonymous poster hash: f57af...abe
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #64 Skrevet 15. januar 2017 Ja, det gjør hun virkelig... Har prøvd å virkelig stille opp. Vært der mye, tilbudt meg å gjøre husarbeid, handle etc. Men alt jeg gjør er galt... brettet håndklærne feil... kjøpte q-meierier fløte istedenfor tine... Tilbudt meg å passe babyen mens hun går seg en tur... men da reagerte hun som om jeg hadde tenkt til å mishandle babyen med èn gang hun kom seg ut døra... Dere skjønner greia... Hun er ekstremt nevrotisk... Jeg er sykepleier og mor selv, så har masse erfaring fra jobb og egne barn. Flere fellesvenninner har allerede kuttet kontakten... Det er trist å gjøre det, men jeg orker snart ikke mer... Det er meg hun ringer når hun er sliten og vil ha hjelp, men det er jo umulig å hjelpe! Hi Anonymous poster hash: 6b07b...0a3 Forstår deg veldig godt. Høres ut som om du har gjort mer enn nok, HI. ❤ Og du høres snill og omtenksom ut. Men jeg tror hun trenger profesjonell hjelp. Slik hun holder på er ekstremt usunt. Anonymous poster hash: 1359f...179
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #65 Skrevet 15. januar 2017 Tar hun aldri med seg barnet ut? Hverken i bil eller buss, eller på trilletur? Hun høres litt spesiell ut. For å si det sånn.... Ikke bra for et barn med en mor som er sånn.... Anonymous poster hash: 3be71...095
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #66 Skrevet 15. januar 2017 Hi, du sier at dette ikke er barnevernssak etc. Hun viser god omsorg - bare litt mye for deg? Du sier etter hvert at hun får ekstra støtte fra helsestasjonen (?). Hva er problemet da? Barnet er 6 mnd, tar da ikke skade av veldig mye omsorg og kjærlighet. Og du overdriver vel litt når du sier hun aldri er ute etc? Jeg tror du ikke liker det du ser - og da er det vel bare og holde seg unna? Jeg er selv superhønemor - og det er jeg glad og stolt av! Det kommer alltid barnet mitt til gode, så overdriver ikke Har dessverre opplevd at noen blir misunnelige fordi jeg er en veldig engasjert mor. Vet ikke om det er det som gjelder deg HI. Men tenker at slik du snakker om den "venninne" her, så er det vel ikke omsorg du viser? Virker som du bare er irritert på henne. Så kanskje bra og holde seg unna PS: Hvorfor 2 forskj koder på HI? Anonymous poster hash: 2c785...c88
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2017 #67 Skrevet 15. januar 2017 Hi, du sier at dette ikke er barnevernssak etc. Hun viser god omsorg - bare litt mye for deg? Du sier etter hvert at hun får ekstra støtte fra helsestasjonen (?). Hva er problemet da? Barnet er 6 mnd, tar da ikke skade av veldig mye omsorg og kjærlighet. Og du overdriver vel litt når du sier hun aldri er ute etc? Jeg tror du ikke liker det du ser - og da er det vel bare og holde seg unna? Jeg er selv superhønemor - og det er jeg glad og stolt av! Det kommer alltid barnet mitt til gode, så overdriver ikke Har dessverre opplevd at noen blir misunnelige fordi jeg er en veldig engasjert mor. Vet ikke om det er det som gjelder deg HI. Men tenker at slik du snakker om den "venninne" her, så er det vel ikke omsorg du viser? Virker som du bare er irritert på henne. Så kanskje bra og holde seg unna PS: Hvorfor 2 forskj koder på HI? Anonymous poster hash: 2c785...c88 Merkelig svar, og du kan umulig ha lest hva jeg har skrevet. Da er det heller ingen vits å diskutere videre med deg, Hi Anonymous poster hash: 6b07b...0a3
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #68 Skrevet 16. januar 2017 Hi, du sier at dette ikke er barnevernssak etc. Hun viser god omsorg - bare litt mye for deg? Du sier etter hvert at hun får ekstra støtte fra helsestasjonen (?). Hva er problemet da? Barnet er 6 mnd, tar da ikke skade av veldig mye omsorg og kjærlighet. Og du overdriver vel litt når du sier hun aldri er ute etc? Jeg tror du ikke liker det du ser - og da er det vel bare og holde seg unna? Jeg er selv superhønemor - og det er jeg glad og stolt av! Det kommer alltid barnet mitt til gode, så overdriver ikke Har dessverre opplevd at noen blir misunnelige fordi jeg er en veldig engasjert mor. Vet ikke om det er det som gjelder deg HI. Men tenker at slik du snakker om den "venninne" her, så er det vel ikke omsorg du viser? Virker som du bare er irritert på henne. Så kanskje bra og holde seg unna PS: Hvorfor 2 forskj koder på HI? Anonymous poster hash: 2c785...c88 Misunnelig? Virkelig? 😂😂😂 Anonymous poster hash: c8060...3c5
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #69 Skrevet 16. januar 2017 Misunnelig? Virkelig? 😂😂😂 Anonymous poster hash: c8060...3c5 Ja, det samme tenkte jeg 😂 Gud bedre for noen svar og råd som dukker opp her innimellom 😂 Men godt å le litt 😂 Det er tydeligvis folk her som har større og mer alvorlige issues enn hun jeg bekymrer meg for 😉 Hi Anonymous poster hash: 6b07b...0a3
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #70 Skrevet 16. januar 2017 Jeg mener likevel at hun virker å ha bikket over i en eller annen angstlignende problematikk. Det med redsel for smitte styrker jo bare det i tillegg til alt annet du forteller om. Hennes redsler er langt over stadiet for normalt eller innenfor "sær personlighet". Men hva tenker du gjøre, da? Om også du bagatelliserer problemene så er det vel tvilsomt at det har noen hensikt at du tar det videre til helsestasjon - og med tanke på babyen så er det jo helt tydelig at din venninne trenger veiledning og ev. oppfølging av egne redsler. Anonymous poster hash: f57af...abe Enig. Og at hun ikke tør kjøre bil med barnet? Ikke normalt. Anonymous poster hash: 20a6c...e50
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #71 Skrevet 16. januar 2017 Og der beviste du akkurat det jeg sa med glans. 👍 Anonymous poster hash: 812fe...314 Nei. Hun sa en fornuftig setning. Anonymous poster hash: 3c5cf...31b
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #72 Skrevet 16. januar 2017 Hi, du sier at dette ikke er barnevernssak etc. Hun viser god omsorg - bare litt mye for deg? Du sier etter hvert at hun får ekstra støtte fra helsestasjonen (?). Hva er problemet da? Barnet er 6 mnd, tar da ikke skade av veldig mye omsorg og kjærlighet. Og du overdriver vel litt når du sier hun aldri er ute etc? Jeg tror du ikke liker det du ser - og da er det vel bare og holde seg unna? Jeg er selv superhønemor - og det er jeg glad og stolt av! Det kommer alltid barnet mitt til gode, så overdriver ikke Har dessverre opplevd at noen blir misunnelige fordi jeg er en veldig engasjert mor. Vet ikke om det er det som gjelder deg HI. Men tenker at slik du snakker om den "venninne" her, så er det vel ikke omsorg du viser? Virker som du bare er irritert på henne. Så kanskje bra og holde seg unna PS: Hvorfor 2 forskj koder på HI? Anonymous poster hash: 2c785...c88 Å isolere seg og barnet fra resten av verden er IKKE god omsorg. Å nekte barnet fysisk kontakt med andre individer er IKKE god omsorg. Å indirekte påføre barnet en frykt som stammer fra mors frykt er IKKE god omsorg. Et familiemedlem av meg vokste opp på den måten. Hun er voksen nå og har kuttet det meste av kontakten med sin mor... Anonymous poster hash: 3c5cf...31b
Anonym bruker Skrevet 16. januar 2017 #73 Skrevet 16. januar 2017 Hysteri er uansett et ord som burde pensjoneres fra vanlig språk. Hysterektomi fikk navnet sitt fordi man trodde man kunne kurere kvinnelig hysteri ved å fjerne livmoren. Du burde lese om historien bak uttrykket. Det er så utdatert og diskriminerende at man knapt tror det er sant. På engelsk regnes ordet som en fornærmelse mot kvinner, og brukes sjelden. Helt sant, men i akkurat dette tilfellet kan vel kvinnens uro og ulogiske tankemønstre nesten sies å stamme fra livmoren... Anonymous poster hash: 3c5cf...31b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå