Hysterisk "eldre" førstegangsmor...

[Anonym bruker]

Hysteri er uansett et ord som burde pensjoneres fra vanlig språk. Hysterektomi fikk navnet sitt fordi man trodde man kunne kurere kvinnelig hysteri ved å fjerne livmoren. Du burde lese om historien bak uttrykket. Det er så utdatert og diskriminerende at man knapt tror det er sant. På engelsk regnes ordet som en fornærmelse mot kvinner, og brukes sjelden.

Jeg trenger ikke lese historien om ordet hysterisk, jeg vet definisjonen av ordet hysterisk.

Klarer ikke å ta deg og kveruleringen din seriøst. Hvilket ord ville du brukt? Hysterisk er ikke en diagnose men en beskrivelse av hennes sinnstilstand.

Hun oppfører seg hysterisk titt og ofte.

Oppfarende, ubalansert og panisk, det definerer jeg som hysterisk. Og det er rett bruk av hennes sinnstilstand i disse øyeblikkene.

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 6b07b...0a3

[Anonym bruker]

Kanskje hun har fått en fødselspsykose? Svigermor fikk det i sin tid, trodde alle skulle drepe og kidnappe svogeren min. Måtte få profesjonell hjelp til slutt

 

Anonymous poster hash: 1b48f...ce3

Ingen psykose, jeg jobber som sykepleier innen psykriatrien.

Men hun er hysterisk og overbeskyttende.

Hi

 

Anonymous poster hash: 6b07b...0a3

[Pobie]

Jeg trenger ikke lese historien om ordet hysterisk, jeg vet definisjonen av ordet hysterisk.

Klarer ikke å ta deg og kveruleringen din seriøst. Hvilket ord ville du brukt? Hysterisk er ikke en diagnose men en beskrivelse av hennes sinnstilstand.

Hun oppfører seg hysterisk titt og ofte.

Oppfarende, ubalansert og panisk, det definerer jeg som hysterisk. Og det er rett bruk av hennes sinnstilstand i disse øyeblikkene.

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 6b07b...0a3

Du var da et skikkelig sjarmtroll. Du jobber som sykepleier innen psykiatri, så du er kvalifisert til å stille diagnose på vennen din som du ser en gang i blant?

 

Og du er helt sikker på at det ikke dreier seg om depresjon eller angst, men at hun kun er hysterisk og overbeskyttende, selv om hun oppfører seg slik at du mener at oppførselen hennes er unormal? Hvis oppførselen hennes er så unormal at du mener at barnet vil ta skade av det, er det vel en god sjanse for at det er noe mer bak enn at hun kun er litt overbeskyttende?

[Anonym bruker]

Du var da et skikkelig sjarmtroll. Du jobber som sykepleier innen psykiatri, så du er kvalifisert til å stille diagnose på vennen din som du ser en gang i blant?

 

Og du er helt sikker på at det ikke dreier seg om depresjon eller angst, men at hun kun er hysterisk og overbeskyttende, selv om hun oppfører seg slik at du mener at oppførselen hennes er unormal? Hvis oppførselen hennes er så unormal at du mener at barnet vil ta skade av det, er det vel en god sjanse for at det er noe mer bak enn at hun kun er litt overbeskyttende?

Orker ikke fortsette denne diskusjonen med en som er så uvitende. Å være hysterisk er ingen diagnose. Ferdigsnakka. Ha en fortsatt fin søndag!

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 6b07b...0a3

[Pobie]

Orker ikke fortsette denne diskusjonen med en som er så uvitende. Å være hysterisk er ingen diagnose. Ferdigsnakka. Ha en fortsatt fin søndag!

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 6b07b...0a3

Jeg sa jo ikke at å være hysterisk er en diagnose. Jeg sier at angst er en diagnose.

 

Hysterisk pleide å være en diagnose før i tiden, og løsningen var en hysterektomi. Dette hadde ikke noe med venninnen din å gjøre, men med bruken av ordet "hysterisk".

[Anonym bruker]

Du var da et skikkelig sjarmtroll. Du jobber som sykepleier innen psykiatri, så du er kvalifisert til å stille diagnose på vennen din som du ser en gang i blant?

 

Og du er helt sikker på at det ikke dreier seg om depresjon eller angst, men at hun kun er hysterisk og overbeskyttende, selv om hun oppfører seg slik at du mener at oppførselen hennes er unormal? Hvis oppførselen hennes er så unormal at du mener at barnet vil ta skade av det, er det vel en god sjanse for at det er noe mer bak enn at hun kun er litt overbeskyttende?

Uansett hva det dreier seg om trenger hun hjelp. Lite vits i å flisespikke om begreper. Det kan umulig være sunt for henne eller barnet at de er alene mesteparten av døgnet når mor har det slik. Hun trenger hjelp fra fastlege, psykolog, helsestasjonen eller barnevernets forebyggende team.

 

Anonymous poster hash: fa170...52e

[Hjertefru]

Hysteri er uansett et ord som burde pensjoneres fra vanlig språk. Hysterektomi fikk navnet sitt fordi man trodde man kunne kurere kvinnelig hysteri ved å fjerne livmoren. Du burde lese om historien bak uttrykket. Det er så utdatert og diskriminerende at man knapt tror det er sant. På engelsk regnes ordet som en fornærmelse mot kvinner, og brukes sjelden.

Enig. Tilstår at jeg også har brukt ordet selv. Angst er vel det rette her. Ikke normalt, og potensielt skadelig for barnet. Bra at helsestasjonen er klar over problemet, men ser ikke helt hvorfor hi også skal kontakte hs.

Dette er en vanskelig problemstilling, og det må håndteres med forståelse. Hvis ikke risikerer man at mor låser seg helt. Snakker av erfaring. Det å kalle mor hysterisk vil fex ikke være fruktbart.

[Anonym bruker]

Uansett hva det dreier seg om trenger hun hjelp. Lite vits i å flisespikke om begreper. Det kan umulig være sunt for henne eller barnet at de er alene mesteparten av døgnet når mor har det slik. Hun trenger hjelp fra fastlege, psykolog, helsestasjonen eller barnevernets forebyggende team.

 

Anonymous poster hash: fa170...52e

Jeg er der flere ganger i uka og prøver å hjelpe. Selvom det er en nærsagt umulig oppgave da alt blir "feil"... Hun har også familie i nærheten som er der ofte. Så hun er ikke mye alene.

 

Jeg er ikke bekymret for omsorgsevnen, barnet er godt ivaretatt, og hun er ressurssterk.

Det jeg og mange andre bekymrer oss for er denne overdrevne overbeskyttelsen og all hysterien rundt barnet. At hun ikke kan kjøre seg en tur med barnet i bilen f.eks.

Dette er ingen barnevernssak overhodet.

 

Men at man blir påvirket eller får en skjevutvikling når mor er så overbeskyttende er jeg bekymret for.

Hun har alltid vært veldig nevrotisk, og vet alt best 😉

Det er vanskelig å stille opp for en som alltid vet best, og som klager over hver minste ting.

Jeg hjelper mest med praktiske ting da ingen andre enn hun selv er skikket til å holde babyen 😉

Det er absolutt ikke normalt, men hun har ikke psykiske problemer, det er bare sånn hun er.

Men det ble først bekymringsverdig og et problem etter hun fikk barn.

Hi

 

Anonymous poster hash: 6b07b...0a3

[Sensitiv]

Min venninne fikk sitt første barn som 42 åring... Det er helt umulig å være rundt henne... ungen er seks måneder og hun tør omtrent ikke gå ut av huset eller la noen holde henne... Helt hysterisk! Det er ikke normalt og jeg tenker på det stakkars barnet når det blir eldre Jeg fikk barn tidlig, men det er kanskje mer vanlig å være så hysterisk og overbeskyttende når man får barn sent? Jeg kjenner i hvert fall ingen andre som er sånn...!

Orker ikke besøke henne lenger for det går over alle støvle skaft dette her! Hun er alene med barnet, så det hjelper heller ikke situasjonen...

Bare ser for meg hvordan det blir når barnet er tenåring og moren nesten 60

 

Anonymous poster hash: 64c0f...80e

Hei HI, for meg virker det som du er den "hysteriske" her. "Venninnen" din fikk sitt første barn i moden alder. Fantastisk at hun klarte det. Kanskje hun hadde prøvd lenge og endelig fikk sitt etterlengtede barn. Barnet er bare 6 mnd gammel, ikke rart mammaen er superfokusert på babyen og ekstra hønemor. Hun kommer sikkert til å være hønemor hele livet - noen er det uansett alder. Gudskjelov for det - bedre enn motsatte, ikke sant? Hun kommer helt sikkert til å være mer "avslappet" etter hvert, uten  at hun fokuserer mindre på omsorgen til barnet. Hun må jo få venne seg til mammarollen også. Du skriver:"hun tør omtrent ikke gå ut av huset eller la noen holde henne..." Så hun går ut på trilleturere med barnet iblant og lar andre holde henne? Regner med det Har du nøyaktig oversikt over hvor mye hun går ut av huset eller hvor mange som får holde barnet? Kanskje hun ikke forteller deg alt? Har du tenkt tanken på at hun kanskje ikke vil at DU skal holde barnet? Kanskje du vet dette eller annet om henne - f eks at hun er en bedre mor enn deg - så du er misunnelig? Hvis du er en god venninne - så spør henne, hjelp henne hvis hun trenger hjelp. I stedet for å skrive et innlegg om henne her (som hun kanskje leser) eller f eks kontakte helsestasjonen el.  

[Anonym bruker]

Hei HI, for meg virker det som du er den "hysteriske" her. "Venninnen" din fikk sitt første barn i moden alder. Fantastisk at hun klarte det. Kanskje hun hadde prøvd lenge og endelig fikk sitt etterlengtede barn. Barnet er bare 6 mnd gammel, ikke rart mammaen er superfokusert på babyen og ekstra hønemor. Hun kommer sikkert til å være hønemor hele livet - noen er det uansett alder. Gudskjelov for det - bedre enn motsatte, ikke sant? Hun kommer helt sikkert til å være mer "avslappet" etter hvert, uten at hun fokuserer mindre på omsorgen til barnet. Hun må jo få venne seg til mammarollen også. Du skriver:"hun tør omtrent ikke gå ut av huset eller la noen holde henne..." Så hun går ut på trilleturere med barnet iblant og lar andre holde henne? Regner med det Har du nøyaktig oversikt over hvor mye hun går ut av huset eller hvor mange som får holde barnet? Kanskje hun ikke forteller deg alt? Har du tenkt tanken på at hun kanskje ikke vil at DU skal holde barnet? Kanskje du vet dette eller annet om henne - f eks at hun er en bedre mor enn deg - så du er misunnelig? Hvis du er en god venninne - så spør henne, hjelp henne hvis hun trenger hjelp. I stedet for å skrive et innlegg om henne her (som hun kanskje leser) eller f eks kontakte helsestasjonen el.

Du har selvfølgelig helt rett. Det er meg det er noe galt med. Skal ta det du skriver til meg og holde meg unna heretter.

Den siste som faktisk orker å stille opp.

Det er garantert meg som er en elendig mor som ikke får holde barnet, i tillegg til alle andre hun kjenner.

Tusen takk for fantastiske råd, skal ta alt til meg!

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 6b07b...0a3

[Sensitiv]

Du har selvfølgelig helt rett. Det er meg det er noe galt med. Skal ta det du skriver til meg og holde meg unna heretter.

Den siste som faktisk orker å stille opp.

Det er garantert meg som er en elendig mor som ikke får holde barnet, i tillegg til alle andre hun kjenner.

Tusen takk for fantastiske råd, skal ta alt til meg!

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 6b07b...0a3

Så fint at du er takknemlig og er i så god balanse:) Ha en god dag

[Anonym bruker]

Så fint at du er takknemlig og er i så god balanse:) Ha en god dag

Takk i like måte! Helt fantastisk at det kan komme slike gode råd på dette forumet! Som analyserer hele problemstillingen og virkelig ser det egentlige problemet 👍🏻

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 6b07b...0a3

[Yellow Brick Road]

Ingen får ekstra oppfølging på helsestasjonen fordi de er eldre førstegangsmødre (eller fleregangsmødre).  Det å være eldre mor, er en helt vanlig tilstand som ikke trenger noe mer eller mindre enn en 25 åring. Eldre førstegangsmødre er ikke mer "hysteriske" enn yngre førstegangsmødre. Det er bare det at vi elsker å gripe etter knagger å henge oppførsel på: hun er eldre, hun er ung, hun er tjukk, hun er for tynn, og mye mer. Så en litt for beskyttende eldre mor, er det fordi det er personligheten hennes, måten hennes å være mor på, ikke det at hun er 42 og ikke 22. 

 

Ingen får heller spesiell oppfølging ene og alene fordi de er alenemødre og slettes ikke fordi de er eldre alenemødre. Så om din venninne får ekstra oppfølging fordi hun er "eldre, førstegangsfødende alenemor" så ligger det mer bak enn akkurat det. Og sånn du beskriver venninnen din, så er jo dette trekk hun har hatt med seg lenge, det er personligheten hennes det handler om her, ikke alderen.

 

Sånn som henne (i følge beskrivelsen din) er slitsomme både for seg selv og andre, men er hun venninnen din, så kan du ikke annet enn å støtte henne så godt du kan, ikke fordømme, men det er lov å sette grenser. Det er lov å si: "Du sier at du trenger hjelp, men det er vanskelig å hjelpe deg når ingenting av det vi gjør er rett." "Hei du, hva er det som egentlig er problemet her, jeg nekter å tro at det er fordi jeg kjøpte Q-fløte og ikke Tine. Hva trenger du egentlig?" Eller rett og slett stille spørsmålet: "Hvordan har du det EGENTLIG?" "Hva kan jeg virkelig gjøre for deg?" Og til en riktig god venninne som jeg så at virkelig slet, kunne jeg også ha funnet på å si: "Jeg hører at du ikke stoler på at barnet klarer seg uten deg i 10 minutter, men det gjør det, og nå har jeg bestemt at du virkelig trenger en halvtime til å klarne hodet og være for deg selv. Alle mennesker trenger det, du trenger det og barnet trenger det. Gå på badet, ta deg en god dusj, en god ansiktmaske, hør på musikk, stell pent med deg selv, så skal jeg banke på døra om presis en halvtime og si at du kan komme ut igjen"

 

Skal vi hjelpe venner som sliter, så må det ofte gjøres med kjærlighet, omsorg, list og bestemthet, iblandet en aldri så liten dose humor. 

[Anonym bruker]

Ingen får ekstra oppfølging på helsestasjonen fordi de er eldre førstegangsmødre (eller fleregangsmødre). Det å være eldre mor, er en helt vanlig tilstand som ikke trenger noe mer eller mindre enn en 25 åring. Eldre førstegangsmødre er ikke mer "hysteriske" enn yngre førstegangsmødre. Det er bare det at vi elsker å gripe etter knagger å henge oppførsel på: hun er eldre, hun er ung, hun er tjukk, hun er for tynn, og mye mer. Så en litt for beskyttende eldre mor, er det fordi det er personligheten hennes, måten hennes å være mor på, ikke det at hun er 42 og ikke 22.

 

Ingen får heller spesiell oppfølging ene og alene fordi de er alenemødre og slettes ikke fordi de er eldre alenemødre. Så om din venninne får ekstra oppfølging fordi hun er "eldre, førstegangsfødende alenemor" så ligger det mer bak enn akkurat det. Og sånn du beskriver venninnen din, så er jo dette trekk hun har hatt med seg lenge, det er personligheten hennes det handler om her, ikke alderen.

 

Sånn som henne (i følge beskrivelsen din) er slitsomme både for seg selv og andre, men er hun venninnen din, så kan du ikke annet enn å støtte henne så godt du kan, ikke fordømme, men det er lov å sette grenser. Det er lov å si: "Du sier at du trenger hjelp, men det er vanskelig å hjelpe deg når ingenting av det vi gjør er rett." "Hei du, hva er det som egentlig er problemet her, jeg nekter å tro at det er fordi jeg kjøpte Q-fløte og ikke Tine. Hva trenger du egentlig?" Eller rett og slett stille spørsmålet: "Hvordan har du det EGENTLIG?" "Hva kan jeg virkelig gjøre for deg?" Og til en riktig god venninne som jeg så at virkelig slet, kunne jeg også ha funnet på å si: "Jeg hører at du ikke stoler på at barnet klarer seg uten deg i 10 minutter, men det gjør det, og nå har jeg bestemt at du virkelig trenger en halvtime til å klarne hodet og være for deg selv. Alle mennesker trenger det, du trenger det og barnet trenger det. Gå på badet, ta deg en god dusj, en god ansiktmaske, hør på musikk, stell pent med deg selv, så skal jeg banke på døra om presis en halvtime og si at du kan komme ut igjen"

 

Skal vi hjelpe venner som sliter, så må det ofte gjøres med kjærlighet, omsorg, list og bestemthet, iblandet en aldri så liten dose humor.

Takk for mange gode råd!

Skal bli flinkere til å legge ord på det jeg føler og sette grenser m.t.p. hva jeg får av kritikk når jeg er den eneste som hjelper.

Er jo glad i henne og vil støtte henne. Men det er vanskelig når alt er galt.

 

Når det gjelder oppfølgingen fra helsestasjonen har hun bedt om det selv.

Burde skrevet det klarere, hun ba om ekstra hjelp siden det er hennes første barn.

 

 

Anonymous poster hash: 6b07b...0a3

[Anonym bruker]

Jeg vil bare tillegge at jeg er 100 prosent enig med dere som sier at ordet hysterisk ikke burde brukes.

Det er kvinnefientlig, og brukes som hersketeknikk mot kvinner. Vi er hysteriske forsi vi har livmor, ergo alle kvinner er crazy pga. biologi.

 

La oss slutte med bruken av dette ordet oss kvinner imellom!

Anonymous poster hash: f9000...a9e

[Anonym bruker]

Første bud hvis du skal hjelpe noen er at du må respektere personen. Og det gjør du ikke, så overlat dette til profesjonelle.

 

Og ikke undertegn med tittel når du skriver ting som ikke akkurat oser av medmenneskelighet.

 

Anonymous poster hash: 22757...c31

[Anonym bruker]

Og ps. Ringe til helsestasjonen fordi du har gjort ditt? Eh nei.

 

Hvis du er helsepersonell burde du kjenne til 1) taushetsplikt og 2) bekymringer meldes til barnevernet.

 

Tror du skal holde deg unna henne.

 

Anonymous poster hash: 22757...c31

[Anonym bruker]

Og ps. Ringe til helsestasjonen fordi du har gjort ditt? Eh nei.

 

Hvis du er helsepersonell burde du kjenne til 1) taushetsplikt og 2) bekymringer meldes til barnevernet.

 

Tror du skal holde deg unna henne.

 

Anonymous poster hash: 22757...c31

Hi er der for venninnen som venninne og ikke helsepersonell, følgelig har hun ingen taushetsplikt. Og som hun sier, så er ikke dette noe for barnevernet!

 

Anonymous poster hash: d0b6c...83c

[Anonym bruker]

Har lest historier om flere som har vokst opp sånn. Da som etterlengtet og moren godt voksen. Tror ikke dette er uvanlig, men heller ikke bra.

 

Anonymous poster hash: f0c84...3dd

[Anonym bruker]

Jeg har en bekjent som var på samme måte.

 

Dette barnet fikk ikke lov til noen ting, kunne ikke mate svaner for de kunne angripe, ikke løp for du kan falle, ikke gå på brygga for du kan dette i vannet, ikke gå i trappa uten at mamma leier deg (da var hun 6 år!) osv osv.

Dette barnet skadet seg selvfølgelig hele tiden, hun hadde så dårlig kroppskontroll, det gjorde alt enda verre. Hun fikk ikke lage mat selv, fikk ikke bruke skarp kniv, her snakker vi skikkelig bobleplast altså, på alle arenaer.

 

Nå er barnet voksen, og har det ikke lett. Det begynte med anoreksia på ungdomsskolen, innlagt med intravenøs næring osv. Ble nogenlunde frisk fra det, men angst og andre problemer tok over. Sosial angst og angst for bakterier, fremdeles mange rare tanker om mat og næring. Hun har ingen utdanning, ut og inn av psykiatrisk sykehus. Helt ødelagt.

 

De sier psykisk sykdom er arvelig, men de vet ikke hvor mye som er genetisk arv og hvor mye som er sosial arv. I dette barnet ser jeg at kombinasjonen sosial og genetisk arv kan blir veldig veldig galt....

Anonymous poster hash: ede53...f09

[Anonym bruker]

Dette hørtes litt voldsomt ut ja, men jeg vil påpeke at server ikke helt unormalt å ikke ville skilles ad fra babyen sin da den bare er 6 mnd gammel... selv om det bare er snakk om en liten tur el.l.

 

Anonymous poster hash: 21542...429

[Anonym bruker]

Og ps. Ringe til helsestasjonen fordi du har gjort ditt? Eh nei.

 

Hvis du er helsepersonell burde du kjenne til 1) taushetsplikt og 2) bekymringer meldes til barnevernet.

 

Tror du skal holde deg unna henne.

 

Anonymous poster hash: 22757...c31

Hva snakker du om? Dette er ikke min pasient!

Det er heller ingen barnevernssak som jeg har TYDELIG fortalt.

Barnet er veldig godt ivaretatt. Det er bare veldig overbeskyttet. Og jeg reagerer på det som alle andre i vennekretsen.

Jeg gjør alt jeg kan for å hjelpe, stiller opp utrolig mye. Men det er vanskelig når jeg (og heller ingen andre) får holde barnet, og alt av praktiske oppgaver ikke møter hennes standard.

Hi

 

Anonymous poster hash: 6b07b...0a3

[Anonym bruker]

 

Jeg har en bekjent som var på samme måte.

 

Dette barnet fikk ikke lov til noen ting, kunne ikke mate svaner for de kunne angripe, ikke løp for du kan falle, ikke gå på brygga for du kan dette i vannet, ikke gå i trappa uten at mamma leier deg (da var hun 6 år!) osv osv.

Dette barnet skadet seg selvfølgelig hele tiden, hun hadde så dårlig kroppskontroll, det gjorde alt enda verre. Hun fikk ikke lage mat selv, fikk ikke bruke skarp kniv, her snakker vi skikkelig bobleplast altså, på alle arenaer.

 

Nå er barnet voksen, og har det ikke lett. Det begynte med anoreksia på ungdomsskolen, innlagt med intravenøs næring osv. Ble nogenlunde frisk fra det, men angst og andre problemer tok over. Sosial angst og angst for bakterier, fremdeles mange rare tanker om mat og næring. Hun har ingen utdanning, ut og inn av psykiatrisk sykehus. Helt ødelagt.

 

De sier psykisk sykdom er arvelig, men de vet ikke hvor mye som er genetisk arv og hvor mye som er sosial arv. I dette barnet ser jeg at kombinasjonen sosial og genetisk arv kan blir veldig veldig galt....

 

Anonymous poster hash: ede53...f09

Takk for svar!

Ja, det er jo nettopp dette jeg frykter kommer til å skje... Barn har ikke godt av å bli overbeskyttet så mye at det blir skadelig.

Det er ikke normalt. Jeg har selv vært litt overbeskyttende når jeg ble mor for første gang. Det er de fleste.

Men dette går over alle grenser!

Hi

 

Anonymous poster hash: 6b07b...0a3

[Anonym bruker]

Dette hørtes litt voldsomt ut ja, men jeg vil påpeke at server ikke helt unormalt å ikke ville skilles ad fra babyen sin da den bare er 6 mnd gammel... selv om det bare er snakk om en liten tur el.l.

 

Anonymous poster hash: 21542...429

Her er det også snakk om å ikke la gode barndomsvenninner holde barnet mens hun sitter ved siden av...

Hi

 

Anonymous poster hash: 6b07b...0a3

[Anonym bruker]

 

Høres ut som moren til hun Angelica som døde i julen i fjor https://www.budstikka.no/valdres-saken/lommedalen/da-lommedalen-mistet-en-av-sine/f/5-55-398661

 

Ekstremt og sykelig overbeskyttende

 

Anonymous poster hash: 53ed0...5ce

 

Oi jeg har ikke lest dette.. Husker saken, men ante ikke at det var kommet denne vinkelen. Så trist :-(

 

Anonymous poster hash: d9d50...a1c