Bør jeg gå ut av forholdet?

[Anonym bruker]

Tar hun studiene på alvor, slik at du ser at hun kommer til å bli ferdig å få en ok betalt jobb innen et par år? Eller bruker hun dagene på FB og stryker på eksamener?

En annen ting, hva bruker hun som unnskyldning for å ikke gjøre husarbeid og laget middag når hun går hjemme? Eller tørr du ikke konfrontere henne? Hun bør ikke få lov til å leve et sånt slaraffenliv, egentlig burde hun tatt seg en deltidsjobb ved siden av studiene. Hun har jo ikke råd til å forsørge seg og barna, dermed har hun ikke råd til å la være.

 

Anonymous poster hash: 4ee60...950

[Anonym bruker]

Nå er det litt sånn at det alltid er to sider av en sak. Det jeg lurer på hvorfor må barna gå på skole så langt unna? Er det privatskole ? Hvorfor ? En annen ting dere lett kan kutte på er SFO utgifter. Dere MÅ prioritere og dere må sette dere ned og snakke sammen.

 

Jeg kan også se ar hun kanskje sliter litt med dette hun også men at hun føler seg kanskje lit maktesløs, litt lite sett.

 

Men det viktigste her er kommunikasjon! En annen ting du kanskje kan gjøre er å søke opp spare tips og budsjett kalkuleringer på YouTube, mange smarte folk der , ofte lett forståelig og da er det en annen person som kommer med informasjonen og ikke en hvor hun går i forsvarsmodus med en gang.

 

Anonymous poster hash: 6de70...1c0

[Kjerringa med agurken]

Luksusfellen here you come!

Kutt ut kredittkortene og prøv å reforhandle med kredittkortselskapene. Bytt ut bilen til en billigere bil om mulig. Krev at ungene er i den nærmeste skolen/barnehagen og kutt ut SFO da hun allerede er hjemme og hun ikke har råd til det. Du må kjøpe inn maten slik at hun ikke kan kjøpe i dyre dommer. Sett krav til orden og ikke minst barneoppdragelse- nok er nok. Slutt å være en tøffel! Når det gjelder barnebidrag kan hun få forskudd på dette fra Nav. Bytt bolig- flytt til mindre sted! Dere kan ikke sitte med slike utgifter. Selg unna alt det du kan for å fjerne kredittkortgjeld.

Motsetter hun seg noe av dette må du bare gå. Salg huset og cut your losses. Stakkars barna som er midt oppi dette. De lærer mors uansvarlighet og mister deg oppi det hele. Du skal IKKE sette deg i gjeld over henne fra nå av og vær så snill og bruk kondom. Huff- dette er egentlig galskap og du er dumsnill deluxe. På tide at du stiller krav og slutter å la henne bruke deg som en dørmatte.

Endret 15. januar 2017 av Froggi83

[Anonym bruker]

Jeg mistenker ingenting av dette er med vilje fra hennes side. Hun tenker kanskje at dette med dårlig råd er midlertidig. At hun er så trygg på deg og forholdet at dere deler pengene i denne begrensede perioden mens hun studerer..og senere får bedre råd? Hun trenger absolutt å bli fortalt at det IkKE er ok å handle på de dyreste stedene Osv... forstår hun alvoret du mener med dette? Ikke slipp en bombe på henne vær så snill... sett deg ned som en skikkelig mann og fortell rolig akkurat hva du føler og gi enne ultimatum- det er helt ok! Følger hun ikke dette respekterer hun ikke deg eller dine følelser rundt dette, da hadde jeg dratt. Jeg er kvinne

 

Anonymous poster hash: ea182...ae6

[Anonym bruker]

Jeg mistenker ingenting av dette er med vilje fra hennes side. Hun tenker kanskje at dette med dårlig råd er midlertidig. At hun er så trygg på deg og forholdet at dere deler pengene i denne begrensede perioden mens hun studerer..og senere får bedre råd? Hun trenger absolutt å bli fortalt at det IkKE er ok å handle på de dyreste stedene Osv... forstår hun alvoret du mener med dette? Ikke slipp en bombe på henne vær så snill... sett deg ned som en skikkelig mann og fortell rolig akkurat hva du føler og gi enne ultimatum- det er helt ok! Følger hun ikke dette respekterer hun ikke deg eller dine følelser rundt dette, da hadde jeg dratt. Jeg er kvinne

 

Anonymous poster hash: ea182...ae6

 

Han har jo snakket med henne om det mange ganger, hun avfeier ham som om det ikke er noe problem. Hvor mange ganger mener du han skal snakke med henne? Hvor stor gjeld skal hun få sette ham i før han sier stopp?

Hun har allerede over lang tid vist ham at hun ikke respekterer ham.

Han jobber fullt + overtid, hun gidder knapt gjøre noe som helst i huset til tross for at hun ikke jobber. Hadde hun vært interessert i å bidra så hadde hun skaffet seg en deltidsjobb og gjort det meste hjemme.

 

Anonymous poster hash: a4086...061

[Anonym bruker]

Jeg hadde rett og slett sagt til henne at nå var det nok. Om dette skulle fungere var hun nødt til å skaffe seg en jobb for å få inn penger til familien. Hadde nekta å forsørge hele familien, mens den andre halvdelen bare lå på latsida. Man kan helt fint jobbe selv om man tar noen fag som privatist, ingen problem! 

Hun har ikke mulighet til å være kresen på jobbmarkedet nå, hun må ta det som er å få. Butikk, barnehage, bemanningsbyrå, hva som helst for å bidra økonomisk til familien. 

Du må virkelig sette deg ned å ta det opp med henne alvorlig hva du tenker og føler rundt dette. Om hun heller ikke da tar deg seriøst er det bare å dra.  Om hun ønsker at dette skal fungere står hun opp å bidrar til hele familien, ikke bare daffer rundt med mobilen og lar andre gjøre drittjobben! 

Anonymous poster hash: 8e761...8c3

[Anonym bruker]

Dette høres ikke bra ut, jeg har vært hjemme en lengre periode pga en skade, vi har tre barn og jeg starter med utdannelsen min til høsten. Vi valgte å få barn først. Han tjener ca 470 000. Jeg har utbetalt ca 17000 i mnd. Jeg vasker, det er alltid ryddig og alltid rene klær og har alltid middagen klar når han og barna kommer hjem. Og har aldri rørt et kredittkort. Det er galskap. Jeg er også kresen i matveien men vet du hva, man må leve etter hva man har. Tror kanskje dere burde prøvd parterapi. Du burde sette foten ned. Jeg ville hverfall gitt det et forsøk mtp barna. Og fått krevd at du fikk ha litt innvirkning på oppdragelsen. Blir du kallt pappa burde din stemme telle. Masse lykke til

 

Anonymous poster hash: 35002...148

[ærlig talt]

Kvinne her.

Jeg blir faktisk irritert av å lese det du skriver. Du er ikke alene om å brødfø damer som vil ha mer luksus enn økonomien tilsier. Hun vil leve over evne, og du lar henne styre (den skakkjørte) økonomien. Om det i det hele tatt skal være håp for dere, og ikke minst økonomien, så må dere bli enige om å leve mye mer sparsommelig. Du/dere kan be om økonomisk veiledning hos NAV. Ta tak i det før det er for seint! Dere er jo klassiske tilfeller av luksusfellen!

Og det med oppdragelse; foreldre som er uenige i oppdragelse vil så og si alltid slite. Vil du virkelig være med på at hun "ødelegger" ungene? Hun oppdrar dem til å bli akkurat som seg selv; egosentriske og ute av stand til å ta hensyn og hjelpe til.

Og det med barnebidrag: Mottar hun ikke barnebidrag? Om pappaen ikke betaler, så skal NAV gjøre det!!

[Anonym bruker]

 

Hun får noen usle kroner fra NAV. Rundt 1500,-/mnd. Barnefar betaler ikke bidrag da han "ikke har penger".

Totalt har hun inn ca 10 000,- i måneden.

Dere har 1,2 mill i året. Vi har ca 450 000,- inkl. studielån.

 

Jeg har prøvd å få til at vi setter oss ned, og går gjennom utgifter og inntekt, men det er ikke interessant fordi hun påstår at hun har kontroll. Ender med at hun ramser opp hva hun har på konto, hvilke regninger vi skal betale og så er vi liksom ferdig med den saken.

 

Anonymous poster hash: 91aad...357

Hvis far ikke betaler bidrag må hun jo få ut fingeren og søke bidrag gjennom Nav. Da får hun i det minste bidragsforskudd fra dem når han ikke betaler.

 

 

Anonymous poster hash: 1037d...f04

[Anonym bruker]

Hvis hun har fullt lån og stipend samt forsørgerstipend blir det ca 10000 i mnd med to barn. Hun får i tillegg bidrag på ca 1000 fra NAV, samt barnetrygd på 970 pr unge. Hun må si opp SFO, ha ungene hjemme og lese på kvelden når de sover/mens de er på skolen.

 

Jeg studerer 100%, jobber 50% og har to barn. Hun er en lat snylter.

 

Anonymous poster hash: b0f05...c2a

[3 i april]

Hvordan fikk hun 50% eierandel i huset når hun kun har inn 10.000 kr i mnd, ingen jobb og 2 barn og forsørge ??

 

Å hvordan fikk dere 2,5 mill i lån på kun 450 000 kr i året til sammen og da med 2 barn og forsørge ?

 

Uansett så bør dere selge huset og kjøpe noe billigere. Om du fortsetter forholdet så må de flytte nærmere skolen Sånn at dere slipper så dyre transport utgifter. Om hun ikke har lyst til det er ikke grunn nok. Dü ruinere deg fullstendig ved å la denne dama få viljen sin.

 

Ingenting kommet til å forandre seg her om ikke du setter foten ned å stiller krav.

 

Når det kommer til bidrag så forlag at hun går på nav å får dem til å kreve inn bidraget fra far. Er far i jobb så er det store muligheter for at far er bidrage dyktig og skal betale bidrag. Det at han påstår at han "ikke har penger". Er ikke god nok grunn.

 

Jeg er forresten dame.

[Anonym bruker]

Jeg er kvinne og har bedt deg flytte ut. Jeg ville aldri ha behandlet en mann så dårlig og ville aldri ha brukt så mye penger når jeg selv ikke hadde inntekt.

 

Sånne mødre burde ikke ha ansvar for barn. Knapt nok for en katt. Og de setter dårlig rykte på alle oss andre enslige mødre, som snyltete og sløsete damer som skjemmer bort ungene på en manns regning. Huff, huff, huff.

 

Anonymous poster hash: b6e82...717

[Anonym bruker]

 

#21: Var ikke dette å la tankene fare litt villt?

 

Anonymous poster hash: 91aad...357

Det med prevensjon vil jeg støtte nr. 21 i.

 

Min sønn har en halvbror som ble til på den måten. Moren sørget for å lure samboeren da hun skjønte at hennes hovedinntektskilde, samboeren, ikke ville bli boende. (Og dette er etter min tid, altså, så jeg forteller det ikke fordi jeg var del av konflikten. Jeg fikk vite det lenge etterpå av besteforeldrene, da jeg spurte om det ikke var litt slemt å gå fra den gravide kvinnen...)

 

Anonymous poster hash: b6e82...717

[Anonym bruker]

Nå kan det se ut som hun har skjerpet seg etter alvorspraten vi hadde. Jeg er fremdeles redd for at det vil bli et tilbakefall til de gode gamle "vanene", men da tror jeg nok at jeg kaster meg. Synger på siste verset nå så ser ingen grunn til å gi flere sjanser.

Vi får se

Anonymous poster hash: 91aad...357

[Anonym bruker]

 

Nå kan det se ut som hun har skjerpet seg etter alvorspraten vi hadde. Jeg er fremdeles redd for at det vil bli et tilbakefall til de gode gamle "vanene", men da tror jeg nok at jeg kaster meg. Synger på siste verset nå så ser ingen grunn til å gi flere sjanser.

Vi får se

 

Anonymous poster hash: 91aad...357

 

 

Hvordan har hun skjerpet seg?

 

Tar hun det meste av husarbeid? Har hun begynt å søke deltidsjobber for å hjelpe på familieøkonomien?

 

Uansett, pass på å beskytte deg selv med prevensjon, for det er en reell sjanse for at du ellers blir fanget av et "uplanlagt" svangerskap som har vært veldig planlagt fra hennes side. Det er opp til deg om du vil ta dette på alvor, men når du vet at forholdet trolig synger på siste verset så er det dumt om du plutselig skal bli far til et nytt barn med henne. Ikke minst ville det vært økonomisk ruin for dere også.

 

Anonymous poster hash: a4086...061

[MJ<3]

Er det ikke en ide å lage en felles regningskonto, hvor alle faste utgifter går fra og litt ekstra til uforutsette kostnader? Så setter man inn penger der etter brøk, utfra hvordan man tjener.

 

Også en ide å i tillegg ha et felles bankkort hvor man setter inn matbudsjettet per mnd, lage en handleplan og følge dette. Ha hovedinnkjøp en gang i uken, og handle etter planen. Dette bør være et kort som ligger et sted hvor begge har tilgang på det og bare brukes til dagligvarer.

 

Deretter har man de pengene som er igjen på det man måtte ønske å bruke på seg selv i mnd.

 

Dette tror jeg er det eneste som vil fungere for at hun skal forstå at penger ikke vokser på trær. Hun har tydeligvis ikke fått den beste oppdragelse når det gjelder dette.

[Anonym bruker]

Det er greit at alle ikke tjener like mye, men det høres ikke ut som om hun drar lasset sitt hjemme heller. 

Å være hjemme og vaske, lage mat etc kan fint være en 100% stilling, men hun overlater mye til deg også. 

Det at hun ikke er mer av en kremmer med matrester etc. er ikke greit. Hun tilpasser seg ikke økonomien DU HAR, ikke bare ikke den dere har, definitivt ikke iforhold til det hun tjener. 

 

Du har ett liv, jobber hardt, har ikke valgt å få barn til nå for dine grunner. Ikke galt å være bonuspappa, men her er det så mye annet som ødelegger et potensielt MYE bedre liv for deg. Jeg håper du finner deg en med samme lønn og holding til penger og arbeidsfordeling som du selv har. Like barn leker best. De finnes både med og uten barn. Da blir ikke små problemer rundt barneoppdragelse for felles barn store problemer i fremtiden. Noe uenighet er naturlig og overkommelig. Jeg hadde ikke maktet den situasjonen du forklarer. Tenk det livet du kan ha hvis du møter en som er i samme livssituasjon som deg. 

 

Pakk kofferten og få prisantydning på huset. 

 

 

Anonymous poster hash: 6f845...3fc

[Anonym bruker]

Hold oss oppdatert. Eventuelt gi beskjed når huset er på Finn.no. Man kan ikke forandre andre, men kan sette klare krav i sitt eget liv. De må etterfølges eller så drar man. Det er ikke å bestemme over andre eller tvinge dem, det er det man gjør for å få det livet du ønsker å ha. Du krever ikke det forbruket og prioriteringene av hennes som du krever av deg selv. Du tillater henne å gjøre dette og trives ikke med at hun bare sjerper seg i korte perioder. Typisk ja-menneske som prøver å være snill og behjelpelig. Hun bare tar og tar, helt til du drar for godt. Klart hun lover bot og bedring, men det holder ikke lenge før dere er på slutten av måneden igjen. 

 

Du høres ut som et snilt ettergivende menneske som setter andre menneskers følelser og behov foran dine egne. Problemet er at du ikke setter deg selv først på en rettferdig måte. Hun setter seg selv og sine barn først på bekostning av deg. Du må jobbe ute og hjemme og tilpasser deg hennes forbruk. Du må fikse ditt liv og dine krav. Du spør om råd på et forum fordi du ikke er lykkelig i situasjonen. Da må du gjøre endringene. Du har snakket med henne. Jeg tviler på endring fra hennes front. Hva er dine krav til livet og håndhever du disse? Drar du så har du alle muligheter i livet. Hun blir den neste forsmådde kvinnen på forumet hvor den hjerterå mannen dro fra henne uten samvittighet og omtanke for henne og hennes barn. Bare vit hva du står og går for og vær stolt av det. Du skriver godt og det høres ut som om du har mye mellom ørene. 

Anonymous poster hash: 6f845...3fc

[Anonym bruker]

Hei!

Skriver denne posten fordi jeg ønsker råd om forholdet jeg er i. Jeg er usikker på om jeg orker å fortsette da ting ikke fungerer.

 

Jeg har vært sammen med min samboer i 3 år, hun har to barn fra før, jeg har ingen og vi har ingen barn sammen. Barna går på barneskole og i barnehage.

 

Økonomi;

Jeg jobber fulltid med overtid av og til. Årslønn på litt over 350k i året. Ikke veldig mye, men ikke kjempelite heller. (Tror jeg)

Hun fikk barn før fylte 18 år og har derfor ikke fullført noe utdanning. Hun har ikke jobb, men sier hun leter etter jobb. Hun studerer for tiden som privatist i et håp om å kunne få seg en grei jobb. Dette har hun studielån på.

Vi har eid bolig sammen i to år nå, og det er i hovedsak jeg som forsørger husstanden med min inntekt. Hun får studielånet sitt, men det er ikke mye.

Totalt har vi en gjeld på nærmere 3 mill.

Vi må vende hver krone for å få ting til å gå rundt, men må ty til kredittkort oftere og oftere for å komme gjennom måneden. Når kredittkortene er maxet og vi virkelig trenger penger så blir det forbrukslån.

 

I hovedsak er dette fordi hun har en pengebruk som ikke samsvarer med inntekt. Kjører bil for ca 5000,-/mnd og spiser for litt over 7000,-/mnd. Så kommer faste utgifter i tillegg, som skole, bhg, TV mobil og Internett samt forsikringer og huslån.

 

Hun bruker mer enn hun har inn, og jeg jobber for å fylle opp kontoen igjen.

Min lønning dekker ca 80% av alle utgifter.

 

Vi kunne brukt mindre penger på mat dersom det ikke blir kastet så mye. Jeg mener st rester fint kan spises både en, to og kanskje til og med 3 dager etter det ble laget. Hun kaster etter en dag.

Både hun og ungene er meget kresne og da blir det mye dyr mat som kyllingfilet og taco.

 

Det er lang vei til skole og bhg men hun nekter for å flytte de til nærmere alternativer.

Utgifter for henting og levering pluss betaling for skole+bhg er over 7000,- i mnd!

 

Dette kan ikke fortsette. Vi har snakket om dette flere ganger de siste to årene, og jeg får servert fine lovnader om at ting skal bli bedre og hun skal skjerpe pengebruken. Men det blir med ordene.

 

Forholdet generelt:

Vi har det veldig bra sammen når vi ikke snakker om ting som har med mat, penger eller hus å gjøre, men de tingene er blitt den store elefanten i rommet når vi ikke kommer gjennom en måned uten å bruke kredittkort.

Men det er en del som plager meg. Det eneste jeg vet om som plager henne er at hun ikke føler at jeg bruker nok tid på hun.

Det som plager meg er hvor lite som blir gjort av daglige ting. Man kan sikkert si at jeg er gammeldags, men når hun er hjemme hele dagen så forventer jeg at det blir ryddet, at klærne blir vasket og at det i hvertfall er en plan om å lage middag når jeg kommer hjem fra jobb.

 

Jeg får ikke lov å vaske klær fordi hun er redd for t jeg ødelegger, men hun vasker 1-2 maskiner i uken. Da ender det opp med at jeg går med arbeidsklær i dagesvis fordi det ikke er rene klær i skapet. Det syns jeg ikke er greit. 1-2 maskiner i uken for en familie på 4 er ikke nok.

 

Rydding blir ikke gjort ofte, det stilles ingen krav til at ungene rydder etter seg og det ser ut som noen har sluppet en bombe hos oss. Jeg har skjært gjennom noen ganger og tvunget ungene til å rydde etter seg, men det ender bare med masse sutring fra ungene og hun blir sint fordi de tross alt er trøtt og at hun skal ta det.

 

Når det gjelder mat så er de som sagt kresen og det blir mye dyr mat fordi det er det de liker. Noen ganger lager vi to forskjellige middager for at alle skal være 'fornøyd'. MEN! Middagen blir gjerne ikke servert før i 18-tiden fordi det er gøyere å trykke på Facebook enn å fokusere på det som skulle vært en rutine.

 

Når jeg kommer hjem fra jobb bruker jeg tid på å gjøre en del av alt som ikke blir gjort på dagtid, pluss at vi tilbringer tid med ungene, og hjelper med lekser. Når ungene legger seg er vi sliten begge to og det er godt å sette seg ned i sofaen, slenge beina på bordet og se på TV. Men da "er" jeg ikke med hun. Vi sitter sammen hver kveld, og vi legger oss sammen og står opp sammen. I en hverdag der man skal på jobb og unger skal leveres så syns hvertfall jeg at det er godt nok å slappe av sammen på sofaen på kveldstid. Tydeligvis ikke. Er det en mannelogikk som slår inn her eller er det hun som kanskje forventer litt mye?

 

Barna;

Jeg nevnte at det er hennes barn, men jeg ser på de som mine egne, og handler deretter. Begge kaller meg for pappa.

Problemet med barna, eller oss voksne er at vi ikke er samkjørte i oppdragelsen.

Jeg er oppvokst med strenge regler og vet at en handling har en konsekvens, og å ikke lye mamma og pappa har hvertfall en konsekvens. Hun har nok fått mye mer spillerom enn det hun burde, og det gjenspeiles i oppdragelsen.

Et eksempel er f.eks hvis minstemann ikke vil spise middag.

Min løsning; helt greit at du ikke vil spise, men du får sitte med bordet til alle andre er ferdig. Hvis du vil ha noe etter mat så kan du få et glass med vann. Middagen blir servert på nytt til kvelds.

 

Hennes løsning; jo du må spise. Spis da. Vil du ikke? Nei men da får du gå fra bordet. Sett deg i sofaen og se på TV. Etter middag kan hun gjerne gi han både to og tre glass med melk. Og kanskje de får noe kjeks til Barne-TV.

Dette resulterer i at det samme gjentar seg til kvelds, og han vet at han kan tøye strikken laaangt.

 

Generelt når det gjelder regler og grensesetting så er jeg veldig bestemt med en gang, mens hun kan dille og dalle med de lenge før de til slutt får viljen sin, eller det blir gråting og mye frem og tilbake.

 

Dette syns jeg er kjempeslitsomt og jeg mener også at dette ikke er bra for barna. Min oppfatning er at barn trenger rutiner og klare regler.

 

Som dere forhåpentligvis forstår så lever vi i et "galehus" der ingen dager er lik og ingen dager har noen form for rutiner.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å ha det slik, og er begynt å tenke tanken på at jeg kanskje har det bedre uten all støyen i hverdagen. Økonomisk vil jeg klare meg bedre enn vi gjør i dag.

 

Dette ble kanskje litt mye, men jeg kunne skrevet enda mer, men fra mobil så blir det vanskelig

Håper jeg har klart å formulere meg saklig og at jeg får saklige kommentarer tilbake.

 

Anonymous poster hash: 91aad...357

Jeg ville i hvert fall tatt det opp først. Gi henne en sjans. Si at dette er uakseptabelt om det ikke blir bedre, flytter du ut. Si hva hun må endre og hva som skal til. Altså om du har følelser for henne så syns jeg det blir dårlig gjort å slå opp så brått. Mme hadde ikke gitt mer enn én sjanse

 

Anonymous poster hash: bbafb...1d8

[Anonym bruker]

Jeg ville i hvert fall tatt det opp først. Gi henne en sjans. Si at dette er uakseptabelt om det ikke blir bedre, flytter du ut. Si hva hun må endre og hva som skal til. Altså om du har følelser for henne så syns jeg det blir dårlig gjort å slå opp så brått. Mme hadde ikke gitt mer enn én sjanse

 

Anonymous poster hash: bbafb...1d8

 

Han har jo allerede gitt henne flere sjanser...

 

Anonymous poster hash: a4086...061

[Sint naken biltyv]

Løp løp løp LØØØØØØØØØØP

[Anonym bruker]

Unnskyldningen hennes om at hun ikke har utdanning fordi hun fikk barn provoserer meg. Jeg fikk barn tidlig. Etter barn har jeg tatt studiekompetansen, bachelor og master. Gjett hva? Jeg har jobbet samtidig. Og jeg har fått to barn til underveis!

Hun er rett og slett en lat snylter. Et ødeland.

 

Dump the zero and get yourself a hero!

 

Anonymous poster hash: 8a40f...3dc

Likte "dump the zero get a hero" kommentaren 😂

 

Få henne ut!

Det der er nedoverbakke!!

-mann

 

Anonymous poster hash: bd2c2...a32

[Anonym bruker]

 

Hold oss oppdatert. Eventuelt gi beskjed når huset er på Finn.no. Man kan ikke forandre andre, men kan sette klare krav i sitt eget liv. De må etterfølges eller så drar man. Det er ikke å bestemme over andre eller tvinge dem, det er det man gjør for å få det livet du ønsker å ha. Du krever ikke det forbruket og prioriteringene av hennes som du krever av deg selv. Du tillater henne å gjøre dette og trives ikke med at hun bare sjerper seg i korte perioder. Typisk ja-menneske som prøver å være snill og behjelpelig. Hun bare tar og tar, helt til du drar for godt. Klart hun lover bot og bedring, men det holder ikke lenge før dere er på slutten av måneden igjen. 

 

Du høres ut som et snilt ettergivende menneske som setter andre menneskers følelser og behov foran dine egne. Problemet er at du ikke setter deg selv først på en rettferdig måte. Hun setter seg selv og sine barn først på bekostning av deg. Du må jobbe ute og hjemme og tilpasser deg hennes forbruk. Du må fikse ditt liv og dine krav. Du spør om råd på et forum fordi du ikke er lykkelig i situasjonen. Da må du gjøre endringene. Du har snakket med henne. Jeg tviler på endring fra hennes front. Hva er dine krav til livet og håndhever du disse? Drar du så har du alle muligheter i livet. Hun blir den neste forsmådde kvinnen på forumet hvor den hjerterå mannen dro fra henne uten samvittighet og omtanke for henne og hennes barn. Bare vit hva du står og går for og vær stolt av det. Du skriver godt og det høres ut som om du har mye mellom ørene. 

 

Anonymous poster hash: 6f845...3fc

 

 

Huset ligger ikke på finn.no enda Takk for en fin post

 

Er det ikke en ide å lage en felles regningskonto, hvor alle faste utgifter går fra og litt ekstra til uforutsette kostnader? Så setter man inn penger der etter brøk, utfra hvordan man tjener.

 

Også en ide å i tillegg ha et felles bankkort hvor man setter inn matbudsjettet per mnd, lage en handleplan og følge dette. Ha hovedinnkjøp en gang i uken, og handle etter planen. Dette bør være et kort som ligger et sted hvor begge har tilgang på det og bare brukes til dagligvarer.

 

Deretter har man de pengene som er igjen på det man måtte ønske å bruke på seg selv i mnd.

 

Dette tror jeg er det eneste som vil fungere for at hun skal forstå at penger ikke vokser på trær. Hun har tydeligvis ikke fått den beste oppdragelse når det gjelder dette.

 

Å ha en felles regningskonto og matkonto er veldig lurt det, men i vår situasjon så er det ikke noe penger til overs. Alle mine penger går på regninger og alle hennes penger går i mat og drivstoff.

 

Jeg maser fremdeles om å lage handleliste før man er i butikken, men det ser tilsynelatende ut til å være en ide som blir med tanken.

 

 

Hvordan har hun skjerpet seg?

 

Tar hun det meste av husarbeid? Har hun begynt å søke deltidsjobber for å hjelpe på familieøkonomien?

 

Uansett, pass på å beskytte deg selv med prevensjon, for det er en reell sjanse for at du ellers blir fanget av et "uplanlagt" svangerskap som har vært veldig planlagt fra hennes side. Det er opp til deg om du vil ta dette på alvor, men når du vet at forholdet trolig synger på siste verset så er det dumt om du plutselig skal bli far til et nytt barn med henne. Ikke minst ville det vært økonomisk ruin for dere også.

 

Anonymous poster hash: a4086...061

 

 

Huset har sett overraskende bra ut i det siste! Klesvasken er ikke der den bør være enda, men jeg håpe det kommer.

Jeg tror ikke hun kommer til å bli gravid da hun innser veldig godt hvordan situasjonen vår økonomisk er. Vi har ikke økonomi til å ta vare på oss selv, og da kan vi ikke få et barn til. Men jeg passer på at hun tar pillen sin daglig

 

Anonymous poster hash: 91aad...357

[Anonym bruker]

Kan forresten nevne at hun har fått seg en jobb! Hvor bra den er vet jeg ikke. Blir mye kveldsjobbing og helgejobbing. Regner med at hun klarer å ta inn i underkant av 10 000,- i mnd.

 

Så får vi se hvor mye vi ser til hverandre da. Hun begynner gjerne på jobb før jeg kommer hjem, og jobber til 21-22.

 

Takk gud for hjelpsomme foreldre/besteforeldre for barna som kan hente barna når jeg ikke har anledning pga min arbeidstid og sted.

Anonymous poster hash: 91aad...357

[Anonym bruker]

Hun behandler deg sånn fordi hun får lov til det. Du må sette ned foten mann !

Gi henne et ultimatum, så blir det opp til henne selv å velge om hun vil skjerpe seg eller ikke.

Hvis ikke det hadde blitt umiddelbar bedring, så hadde jeg sendt henne på dør, makan til kjerring altså.

 

Jeg er kvinne

 

 

Anonymous poster hash: 18ac6...93e