Bør jeg gå ut av forholdet?

[Anonym bruker]

Hei!

Skriver denne posten fordi jeg ønsker råd om forholdet jeg er i. Jeg er usikker på om jeg orker å fortsette da ting ikke fungerer.

 

Jeg har vært sammen med min samboer i 3 år, hun har to barn fra før, jeg har ingen og vi har ingen barn sammen. Barna går på barneskole og i barnehage.

 

Økonomi;

Jeg jobber fulltid med overtid av og til. Årslønn på litt over 350k i året. Ikke veldig mye, men ikke kjempelite heller. (Tror jeg)

Hun fikk barn før fylte 18 år og har derfor ikke fullført noe utdanning. Hun har ikke jobb, men sier hun leter etter jobb. Hun studerer for tiden som privatist i et håp om å kunne få seg en grei jobb. Dette har hun studielån på.

Vi har eid bolig sammen i to år nå, og det er i hovedsak jeg som forsørger husstanden med min inntekt. Hun får studielånet sitt, men det er ikke mye.

Totalt har vi en gjeld på nærmere 3 mill.

Vi må vende hver krone for å få ting til å gå rundt, men må ty til kredittkort oftere og oftere for å komme gjennom måneden. Når kredittkortene er maxet og vi virkelig trenger penger så blir det forbrukslån.

 

I hovedsak er dette fordi hun har en pengebruk som ikke samsvarer med inntekt. Kjører bil for ca 5000,-/mnd og spiser for litt over 7000,-/mnd. Så kommer faste utgifter i tillegg, som skole, bhg, TV mobil og Internett samt forsikringer og huslån.

 

Hun bruker mer enn hun har inn, og jeg jobber for å fylle opp kontoen igjen.

Min lønning dekker ca 80% av alle utgifter.

 

Vi kunne brukt mindre penger på mat dersom det ikke blir kastet så mye. Jeg mener st rester fint kan spises både en, to og kanskje til og med 3 dager etter det ble laget. Hun kaster etter en dag.

Både hun og ungene er meget kresne og da blir det mye dyr mat som kyllingfilet og taco.

 

Det er lang vei til skole og bhg men hun nekter for å flytte de til nærmere alternativer.

Utgifter for henting og levering pluss betaling for skole+bhg er over 7000,- i mnd!

 

Dette kan ikke fortsette. Vi har snakket om dette flere ganger de siste to årene, og jeg får servert fine lovnader om at ting skal bli bedre og hun skal skjerpe pengebruken. Men det blir med ordene.

 

Forholdet generelt:

Vi har det veldig bra sammen når vi ikke snakker om ting som har med mat, penger eller hus å gjøre, men de tingene er blitt den store elefanten i rommet når vi ikke kommer gjennom en måned uten å bruke kredittkort.

Men det er en del som plager meg. Det eneste jeg vet om som plager henne er at hun ikke føler at jeg bruker nok tid på hun.

Det som plager meg er hvor lite som blir gjort av daglige ting. Man kan sikkert si at jeg er gammeldags, men når hun er hjemme hele dagen så forventer jeg at det blir ryddet, at klærne blir vasket og at det i hvertfall er en plan om å lage middag når jeg kommer hjem fra jobb.

 

Jeg får ikke lov å vaske klær fordi hun er redd for t jeg ødelegger, men hun vasker 1-2 maskiner i uken. Da ender det opp med at jeg går med arbeidsklær i dagesvis fordi det ikke er rene klær i skapet. Det syns jeg ikke er greit. 1-2 maskiner i uken for en familie på 4 er ikke nok.

 

Rydding blir ikke gjort ofte, det stilles ingen krav til at ungene rydder etter seg og det ser ut som noen har sluppet en bombe hos oss. Jeg har skjært gjennom noen ganger og tvunget ungene til å rydde etter seg, men det ender bare med masse sutring fra ungene og hun blir sint fordi de tross alt er trøtt og at hun skal ta det.

 

Når det gjelder mat så er de som sagt kresen og det blir mye dyr mat fordi det er det de liker. Noen ganger lager vi to forskjellige middager for at alle skal være 'fornøyd'. MEN! Middagen blir gjerne ikke servert før i 18-tiden fordi det er gøyere å trykke på Facebook enn å fokusere på det som skulle vært en rutine.

 

Når jeg kommer hjem fra jobb bruker jeg tid på å gjøre en del av alt som ikke blir gjort på dagtid, pluss at vi tilbringer tid med ungene, og hjelper med lekser. Når ungene legger seg er vi sliten begge to og det er godt å sette seg ned i sofaen, slenge beina på bordet og se på TV. Men da "er" jeg ikke med hun. Vi sitter sammen hver kveld, og vi legger oss sammen og står opp sammen. I en hverdag der man skal på jobb og unger skal leveres så syns hvertfall jeg at det er godt nok å slappe av sammen på sofaen på kveldstid. Tydeligvis ikke. Er det en mannelogikk som slår inn her eller er det hun som kanskje forventer litt mye?

 

Barna;

Jeg nevnte at det er hennes barn, men jeg ser på de som mine egne, og handler deretter. Begge kaller meg for pappa.

Problemet med barna, eller oss voksne er at vi ikke er samkjørte i oppdragelsen.

Jeg er oppvokst med strenge regler og vet at en handling har en konsekvens, og å ikke lye mamma og pappa har hvertfall en konsekvens. Hun har nok fått mye mer spillerom enn det hun burde, og det gjenspeiles i oppdragelsen.

Et eksempel er f.eks hvis minstemann ikke vil spise middag.

Min løsning; helt greit at du ikke vil spise, men du får sitte med bordet til alle andre er ferdig. Hvis du vil ha noe etter mat så kan du få et glass med vann. Middagen blir servert på nytt til kvelds.

 

Hennes løsning; jo du må spise. Spis da. Vil du ikke? Nei men da får du gå fra bordet. Sett deg i sofaen og se på TV. Etter middag kan hun gjerne gi han både to og tre glass med melk. Og kanskje de får noe kjeks til Barne-TV.

Dette resulterer i at det samme gjentar seg til kvelds, og han vet at han kan tøye strikken laaangt.

 

Generelt når det gjelder regler og grensesetting så er jeg veldig bestemt med en gang, mens hun kan dille og dalle med de lenge før de til slutt får viljen sin, eller det blir gråting og mye frem og tilbake.

 

Dette syns jeg er kjempeslitsomt og jeg mener også at dette ikke er bra for barna. Min oppfatning er at barn trenger rutiner og klare regler.

 

Som dere forhåpentligvis forstår så lever vi i et "galehus" der ingen dager er lik og ingen dager har noen form for rutiner.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å ha det slik, og er begynt å tenke tanken på at jeg kanskje har det bedre uten all støyen i hverdagen. Økonomisk vil jeg klare meg bedre enn vi gjør i dag.

 

Dette ble kanskje litt mye, men jeg kunne skrevet enda mer, men fra mobil så blir det vanskelig

Håper jeg har klart å formulere meg saklig og at jeg får saklige kommentarer tilbake.

 

Anonymous poster hash: 91aad...357

[Anonym bruker]

Herregud, flytt ut. Hun ruinerer deg.

 

Anonymous poster hash: b6e82...717

[Anonym bruker]

Jeg blir sliten bare av å lese det du beskriver... Hvorfor finner du deg i dette? Selvfølgelig må den som går hjemme sørge for at huset er i orden og middager blir servert, jeg hadde forventet det av min mann hvis han ikke jobbet.

Det letteste rådet er jo bare å be deg gå... Det hadde jeg gjort... Men skjønner jo at du elsker denne kvinnen og virkelig vil få det til å funke ❤

Hva med å få noe økonomisk rådgiving gjennom nav? Få satt opp et budsjett?

Og så burde dere få noe parterapi slik at begges forventninger til et velfungerende forhold blir innfridd.

Nå er den vektskåla veldig skjev, og du drar lasset. Det kan ikke fortsette sånn.

 

Anonymous poster hash: 1037d...f04

[Anonym bruker]

Herregud, hun utnytter deg! Jeg hadde flyttet ut for lenge siden. Du kommer til å bli ruinert til slutt. 3 mill i gjeld når du har 350k i året og hun kun har studielån?det er galskap. Løp!!

 

Anonymous poster hash: 92fc2...3c0

[Anonym bruker]

Selg huset og betal ut forbrukslån og kredittkort. Start på nytt uten dama. Det er jo ikke noe å bygge en fremtid på når dere bare går i minus.

 

Anonymous poster hash: 75bc5...38e

[liniss - mamma til tre små]

Uff du virker som et rimelig tolmodig menneske! Tar av meg hatten.. Du har helt rett. Noe skal du forvente å fortsetter det i denne tralten vil det bare gå en vei, desverre.

 

Hvis du gjentatte ganger har forsøkt å nå inn , men likevel endrer hun seg ikke hadde jeg nok valgt å gå.

[Anonym bruker]

Det er nok ikke jeg som må gå. Hun har ikke råd til å sitte med boligen. Hun har heller ikke råd til å sitte med bilen.

En kamerat sa at hvis vi gjør det slutt bør hun pakke sakene sine å gå. Selv om hun eier inventaret så har vi så mye gjeld at det ikke er verdt noe i den store sammenhengen.

 

Samme kamerat sa også at hun, hvis vi skal pirke, bør stå for 75% av inntekt iom at de er 3stk. Er det urimelig?

Ja, i prinsippet. Selv om ungene nok er på en litt annen rate enn voksne. Men det spiller jo ingen rolle her, dere går jo i minus også praktisk, menneskelig og emosjonelt.

 

Anonymous poster hash: b6e82...717

[Anonym bruker]

Det er nok ikke jeg som må gå. Hun har ikke råd til å sitte med boligen. Hun har heller ikke råd til å sitte med bilen.

En kamerat sa at hvis vi gjør det slutt bør hun pakke sakene sine å gå. Selv om hun eier inventaret så har vi så mye gjeld at det ikke er verdt noe i den store sammenhengen.

 

Samme kamerat sa også at hun, hvis vi skal pirke, bør stå for 75% av inntekt iom at de er 3stk. Er det urimelig?

 

Anonymous poster hash: 91aad...357

[Anonym bruker]

Du har funnet deg en latsabb! Hadde ikke orket å forsørge en som ikke gjør noe som helst!

Her hadde jeg kvittet meg med damen og fått orden på økonomien. Du aner ikke hvor mye hun ødelegger for deg 😳

 

Anonymous poster hash: e0212...bbd

[Anonym bruker]

Hun utnytter deg. Hadde hun respektert deg, hadde hun hørt på deg. Jeg tenker at hun som har minst inn bør ta minst ut, så langt det lar seg gjøre. Det samme når det gjelder oppdragelse, hun må lytte til deg også. Selv om det er hennes barn, forsørger du dem og behandler dem som dine. Det må hun da respektere på andre måter.

 

Jeg hadde bedt den om å flytte, eller solgt og alle flytter og begynner på nytt hver for dere. Du kan ikke la deg overkjøre slik, og siden du har sagt ifra flere ganger, trenger hun ingen flere advarsler. Vil forresten tippe hun reagerer med sinne og ikke at hun blir lei seg, for nå forsvinner inntekten hennes.

 

Anonymous poster hash: 1436b...d0a

[Anonym bruker]

Du er jo levebrødet og banken hennes. Dette må du få stoppet umiddelbart! Hun må skjerpe seg, og du må "ta på deg buksene". Hadde jeg aldri akseptert! Og hvordan i huleste har dere greid å skaffe dere så mye gjeld på den inntekten dere har?

 

Hun høres litt ut som min svigerinne, som kom til dekket bord. Det ble slutt og hun sliter big time, for hun orka ikke skaffe seg utdannelse og jobb mens hun var i det forholdet.

 

Anonymous poster hash: 02ca4...8e7

[Anonym bruker]

Huff det må være ekstra vanskelig når det er hennes biologiske barn... ikke bare bare å dra. Har ikke så mye råd. Vil bare ønske deg lykke til ❤️😊 Det ordner seg nok for det beste til slutt. Prøv parterapi?

 

Anonymous poster hash: ea182...ae6

[Anonym bruker]

Unnskyldningen hennes om at hun ikke har utdanning fordi hun fikk barn provoserer meg. Jeg fikk barn tidlig. Etter barn har jeg tatt studiekompetansen, bachelor og master. Gjett hva? Jeg har jobbet samtidig. Og jeg har fått to barn til underveis!

Hun er rett og slett en lat snylter. Et ødeland.

 

Dump the zero and get yourself a hero!

 

Anonymous poster hash: 8a40f...3dc

[Anonym bruker]

Unnskyldningen hennes om at hun ikke har utdanning fordi hun fikk barn provoserer meg. Jeg fikk barn tidlig. Etter barn har jeg tatt studiekompetansen, bachelor og master. Gjett hva? Jeg har jobbet samtidig. Og jeg har fått to barn til underveis!

Hun er rett og slett en lat snylter. Et ødeland.

 

Dump the zero and get yourself a hero!

 

Anonymous poster hash: 8a40f...3dc

Samme her, det går fint an å skaffe seg en utdannelse selv om man har barn! Jeg tok bachelor med 2 barn, ikke noe å hoppe i taket for det! Tilleggsutdanning med 3 barn og jobb, gikk fint det også.

 

Hvis hun vil, får hun det til. Men så spørs det hvor god viljen hennes er...

 

 

Anonymous poster hash: 02ca4...8e7

[Anonym bruker]

Hun er umoden og uansvarlig.
 

Noen mennesker, som henne, vil fortsette å ta og utnytte så lenge muligheten er der. De bryr seg dessverre ikke om hvor frustrert partneren blir.

 

Det er kun en ting som hjelper mot sånne egoistiske mennesker: et ultimatum.

 

Sett opp et budsjett med en gang. Si at så og så mye har du til mat og drivstoff. OG IKKE GI MER OM DET ER TOMT ETTER EN UKE. Noen egoistiske mennesker vil da forlate partneren sin etter en sånn omveltning, de kan begynne å lage unnskyldninger for seg selv om at forholdet ikke er bra og gjøre det slutt. Det de ikke klarer å innse er at det er DE som er problemet og at det vil følge dem hele livet om de ikke forandrer seg.

 

 

Om hun skulle komme til å forlate deg, må du bare tenke at det hadde skjedd en eller annen gang uansett.

 

De er som barn/tenåringer, det må stilles krav til - ellers finner hun en ny sugardaddy!

 

 

Anyway: lykke til!

 

Anonymous poster hash: 4648d...b88

[Håpet ble virkelighet!]

Men hvorfor har hun tilgang til dine penger slik at hun kan ha transportutgifter på 5000,- i mnd mm? Det er jo galskap. Jeg og min mann er gift og har 2 felles barn og eier hus sammen. Bil eier og drifter vi hver for oss. Vi har en fellesregningskonto hvor vi setter inn etter evne: jeg 13 tusen og han 10 tusen, da jeg tjener mer, ca 500 tusen og han 430 tusen og høye bensinutgifter. Fra regn.konto trekkes alt av husutgifter, forsikringer, barnehage, kommun.avg etc. Det som er igjen på konto disponerer vi hver for oss. Jeg får barnetrygd på meg og sørger for sparing og innkjøp til de.

 

Om dere skal fortsette må dere ordne økonomien anderledes og hun leve etter evne. Greit at du tar mesteparten av huslån men da må du også eie høyere brøk i bolig enn 50%. Lykke til!

[Anonym bruker]

Du burde ikke bli i dette forholdet. Hun ruinerer deg.

Anonymous poster hash: 9f763...39e

[Anonym bruker]

Takk for mange gode svar!

Kan dere som svarer forresten skrive om dere er menn eller kvinner?

 

Deg som lurer på hvordan vi har fått så mye gjeld;

Vi kjøpte bolig sammen, og har i overkant av 2,5mill i gjeld på huset, så har vi et billån, og diverse kredittgjeld/forbrukslån for å få mådene til å gå opp.

 

Vi har ikke prøvd parterapi. Tror ikke det er noe poeng heller, for fra hennes side er alt fint og flott. Vi har bare dårlig råd. Hun gjør ingenting galt, og barna er kjempegrei. Det finnes mange med værre og dårligere oppdratte barn sier hun.

 

Når det gjelder utgifter til kjøring og mat så er det felles. Hun kjører 95% av kilometerene, men jeg bruker bilen jeg også. Kjører i hovedsak firmabil, da jeg jobber, og pga lite penger så er jeg mye hjemme.

Matutgiftene dekker hele husstanden, så det er ikke slik at hun går på kafé med veninner, og "sløser" de vekk på den måten. Det blir bare kastet mye mat, og handlet på de dyre dagligvarebutikkene.

 

Slik fordelingen er på økonomi nå, så går nedbetaling på boliglån, billån og diverse forsikringer og regninger fra min lønning. Hennes studielån går på mat og drivstoff. Hun har fått utrykkelig beskjed om vår økonomiske situasjon, så hun vet hva jeg syns om pengebruken. Bare noe så enkelt som å kjøpe en annen type pålegg, eller spise middagsrestene dagen etterpå hadde hjulpet mye på økonomien.

 

Tviler på at hun vurderer å forlate meg, fordi hun har det veldig godt slik det er nå, og hun innser nok ikke hvor alvorlig dette egentlig er. Jeg vurderer å ende forholdet på grunn av mitt eget daglige velvære. Følelsene er der for alle tre, men på grunn av omstendighetene så er jeg begynt å tvile. Jeg vil ikke ha det slik det er nå, der vi ikke kan gjøre noe på grunn av økonomien, og hun vil tydeligvis ikke gjøre noe for å bedre økonomien.

 

#16: Jeg skulle gjerne bedt hun om å sette inn en sum på en felles konto hver måned, men fakta er at det er det ikke nok penger til. Uansett hvordan man vrir og vender på det så må min konto tømmes, og det må hennes også. Det er bare ikke nok penger til at det er noe igjen på slutten av måneden. Lønning 1. hver måned, og tom konto senest den 3. Da er det kun igjen penger til mat og drivstoff.

Anonymous poster hash: 91aad...357

[LilleVilje]

Jeg er kvinne, og mener at du bør løpe skrikende vekk. Hun utnytter deg! Det er helt rimelig å forvente at den som er hjemme, gjør jobben hjemme, enten det er mannen eller kvinnen. Og hun bidrar ikke hjemme, og heller ikke økonomisk? Hvorfor gidder du å være i et slikt forhold?

 

Dere er ute på et veldig farlig spor, og du risikerer å få økonomien din ødelagt for all fremtid. Og det er ingen spøk!

 

Jeg syns du skal gå. Men hvis du vil bli, må du sette noen krav. Du betaler kun en rimelig sum til mat og transport i måneden, er det tomt så er det tomt. Hun må finne seg en jobb og begynne å bidra økonomisk. Og du må eie en andel av huset som tilsvarer ditt økonomiske bidrag.

 

Hun er en snylter som vil fortsette å snylte på deg så lenge du lar henne. Du må sette en stopper for det, enten ved å gå, eller ved å stille krav til henne. Da er jo sjansen der for at hun går fra deg, men du er alvorlig talt mye bedre stilt uten henne. Hun trekker deg ned.

[Anonym bruker]

De fleste( alle kanskje) som svarer er kvinner.

Dette er ikke så lett- du har følelser for denne dama og er vel glad i ungene også.

Hun høres bortskjemt og umoden ut.

 

Når det skal sies, så har jeg og mannen min en lignende arbeidsfordeling. Han tjener mest og betaler alt av utgifter.

Jeg jobber 50%, studerer 50% og bruker mye penger jeg og på ufornuftige ting.

Liker også "dyr" mat og planlegger ikke matlaging. Lager ikke middag hver dag nødvendigvis, selv om jeg er hjemme.Spiser mye ute også.

 

Forskjellen er at vi har svært god økonomi og har to felles barn.

Anonymous poster hash: beb03...a2c

[Anonym bruker]

Dette forholdet er ikke liv laga!

 

Du blir grovt utnyttet av henne. Om ikke bevisst så fordi hun er for dum til å se eller ville se virkeligheten for det den er.

 

Du bør passe på å beskytte deg selv fra og med i dag, har dere sex sammen så pass på å bruke kondom!

Men du bør egentlig ikke ha sex med henne heller før du gjør det slutt.

Hun virker rett og slett så blåst (beklager!) at hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke vært trygg på at hun ikke blir gravid for å holde på deg.

 

Så lenge du lar deg utnytte så vil hun tydeligvis utnytte deg. Jeg tror dessverre ikke at en som hun vil endre seg nok til at det vil være bra nok for deg.

 

Kom deg unna, og kom deg unna fort. Og sørg for å ikke sette deg selv i en situasjon hvor du plutselig har gjort henne gravid, og ikke tro henne om hun bruker p-pillen. Ingen prevensjon er 100 %, heller ikke pillen eller kondom eller annen prevensjon.

 

Nå må du sikre deg selv - og det gjør du kun med å kvitte deg med henne. Så fort som mulig!

 

(jeg er kvinne)

Anonymous poster hash: a4086...061

[Anonym bruker]

#21: Var ikke dette å la tankene fare litt villt? 

Anonymous poster hash: 91aad...357

[Anonym bruker]

Du blir utnyttet og for å være helt ærlig bør du dra.

 

Men, det er alltid et men..

Du nevner barna, de kaller deg pappa, og du føler deg som en far for dem....

Er ikke sikker på om deres verden blir bedre av at dere går fra hverandre.

 

Hun sløser penger på "luksus".

Ok, vi har også 3 mill i lån, 7.000 til mat og 5.000 til bil, men vi har 1,2 mill i inntekt i året...

Dette går ikke for dere.

 

Du sier det går bra i begynnelsen av måneden, på slutten er det en "elefant" i rommet.

Har dere prøvd å sette dere ned å lage budsjett  i begynnelsen av måneden samt oversikt over hvem som gjør hva i huset?

 

Dere lever på din lønn + hennes studielån, får hun ikke bidrag for de to barna?

 

Og dersom dere ikke finner en løsning innen rimelig kort tid så stikker du

 

Er forresten kvinne

Anonymous poster hash: 1fcbc...966

[Anonym bruker]

Hun får noen usle kroner fra NAV. Rundt 1500,-/mnd. Barnefar betaler ikke bidrag da han "ikke har penger". 

Totalt har hun inn ca 10 000,- i måneden.

Dere har 1,2 mill i året. Vi har ca 450 000,- inkl. studielån.

 

Jeg har prøvd å få til at vi setter oss ned, og går gjennom utgifter og inntekt, men det er ikke interessant fordi hun påstår at hun har kontroll. Ender med at hun ramser opp hva hun har på konto, hvilke regninger vi skal betale og så er vi liksom ferdig med den saken.

Anonymous poster hash: 91aad...357

[Anonym bruker]

 

#21: Var ikke dette å la tankene fare litt villt? 

 

Anonymous poster hash: 91aad...357

 

 

Nei, jeg synes ikke det. Jeg vet om flere kvinner som i hemmelighet har droppet prevensjon og blitt gravide "ved et uhell" når mennene har planlagt å gå fra dem. Har et tilfelle i familien, et i den mer perifere familie og vet om noen andre også.

Og ja, kvinnene har innrømmet at det er det de har gjort, så det er ikke noen tvil.

 

Men det er ditt liv og dine ev. barn det er snakk om, så om du vil ta sjansen er jo det også opp til deg.

Som mann er du svært ubeskyttet i en slik situasjon. Og de fleste menn er dessverre også veldig villig til å ha sex med partneren selv etter de vet at forholdet egentlig er over og de ikke ønsker noe forhold til dama lenger. Når de er for naive til å se hva noen kvinner er villig til å gjøre, da har de dessverre også satt seg selv i den situasjonen. Er du villig til å ta sjansen?

 

I din situasjon hadde jeg ikke vært villig til å ta sjansen. Og kanskje et like viktig argument - dere har på ingen måte råd til å få barn sammen! Dere greier dere ikke økonomisk slik det er nå, blir hun gravid vil det utsettes minst to år til før hun ev. kommer seg ut i betalt jobb. I den tiden skal du fø enda en person mens hun ruinerer deg.

 

Men - ditt liv, dine valg...

 

Anonymous poster hash: a4086...061