Nå fikk jeg nok...

[Anonym bruker]

 

Er det ganske nytt? For det har ikke kommet på vandelsattesten man får for å jobbe i barnehage

 

Anonymous poster hash: 0350a...d36

 

 

Min mor mistet omsorgen for alle barna og sonet for grov omsorgssvikt og vold, dette har hun sonet for. Hun satt også inne for vold, frihetsberøvelse og seksuelle overgrep mot en dame. Sistnevnte var vi barna vitne til mye av. Hun jobber nå i omsorgsbolig for psykisk utviklingshemmede... Hun har også jobbet med barn.

 

Anonymous poster hash: c4c60...9fa

[amandine]

Oi.

Mange svar her. Og ser alle mener jeg skal anmelde fordi det ikke er mitt problem lm han mister jobben.

Jo, i grunnen så blir det også mitt problem siden det vil gå ut over ungene.

Og han er hverken politi eller jobber k skole. Men sikkerhetsklarering blir fratatt en om en har noe på rullebladet.

 

Han hadde ikke drukket. Sittet oppe og sett TV. Han har også vært syk, men på døgnet før meg.

 

Og kanskje burde jeg stått opp med ungen klokka fem for hun var sulten, men formen min var elendig. Kastet opp rundt midnatt siste gang.

 

Uansett. Han sto opp og later selvsagt som ingenting. Den praten får jeg ta når ungene er i seng.

Men takk for svar....

 

Anonymous poster hash: 49afc...4f6

At han har sittet oppe halve natta og sett på tv er ingen unnskyldning. Absolutt ikke. En voksen mann med syk kone og små barn tar ansvaret sitt. Om han ikke er mann nok til å klare seg uten søvn må han for pokker ikke la være å legge seg. Helt om natten helt om dagen. At han i tillegg later som ingenting etter å ha slått deg fram barna? Det er bare nedrig.

[Anonym bruker]

Hvor i huleste ser du at jeg unnskylder han?! At jeg ikke anmelder betyr ikke at det er greit. Han har aldri gjort barna noe, med unntak av det de var vitne til i natt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 49afc...4f6

Du lager små forbehold om at det ikke er så gærent likevel, for han hadde jo vært syk.

 

At det aldri har skjedd før blir det jo ikke noe bedre av. Det beviser bare at han er typen til å klikke rett ut av det blå.

 

Skjerp deg og ta ansvar for ungene dine.

 

Anonymous poster hash: ad017...a47

[Anonym bruker]

Du lager små forbehold om at det ikke er så gærent likevel, for han hadde jo vært syk.

 

At det aldri har skjedd før blir det jo ikke noe bedre av. Det beviser bare at han er typen til å klikke rett ut av det blå.

 

Skjerp deg og ta ansvar for ungene dine.

 

Anonymous poster hash: ad017...a47

Jeg bare 'ryddet opp' i spekulasjonene i tråden her...

 

Det er aldeles ikke noe som er greit å gjøre, men jeg har tenkt å håndtere dette på et skikkelig vis, ikke handle i affekt - slik han gjorde!

 

Anonymous poster hash: 49afc...4f6

[Anonym bruker]

Oi.

Mange svar her. Og ser alle mener jeg skal anmelde fordi det ikke er mitt problem lm han mister jobben.

Jo, i grunnen så blir det også mitt problem siden det vil gå ut over ungene.

Og han er hverken politi eller jobber k skole. Men sikkerhetsklarering blir fratatt en om en har noe på rullebladet.

 

Han hadde ikke drukket. Sittet oppe og sett TV. Han har også vært syk, men på døgnet før meg.

 

Og kanskje burde jeg stått opp med ungen klokka fem for hun var sulten, men formen min var elendig. Kastet opp rundt midnatt siste gang.

 

Uansett. Han sto opp og later selvsagt som ingenting. Den praten får jeg ta når ungene er i seng.

Men takk for svar....

 

Anonymous poster hash: 49afc...4f6

Det er ingen tvil om hva du gjør nå. Du unnskylder han og kommer til å bli

 

Anonymous poster hash: 0350a...d36

[Anonym bruker]

Jeg bare 'ryddet opp' i spekulasjonene i tråden her...

 

Det er aldeles ikke noe som er greit å gjøre, men jeg har tenkt å håndtere dette på et skikkelig vis, ikke handle i affekt - slik han gjorde!

 

Anonymous poster hash: 49afc...4f6

Det starter med å begynne å skylde seg selv - "ja, det var jeg som burde ha smurt en skive til barnet, selv om jeg var den syke" - og fortsetter med å unnskylde den andre og lete etter grunner til ikke å gjøre det riktige, f eks "han har jo aldri gjort det før, og han kan jo ikke få trøbbel på jobben, det blir jo så dumt for alle."

 

Ville du ha unnlatt å melde til politiet hvis en fremmed på åpen gate brølte til deg, slo deg med knyttet neve og dyttet deg på kne i bakken mens barnet ditt så på? Mannen er en tikkende bombe, men bevares. Man må jo skjerme karrieren hans.

 

Anonymous poster hash: ad017...a47

[Anonym bruker]

Det starter med å begynne å skylde seg selv - "ja, det var jeg som burde ha smurt en skive til barnet, selv om jeg var den syke" - og fortsetter med å unnskylde den andre og lete etter grunner til ikke å gjøre det riktige, f eks "han har jo aldri gjort det før, og han kan jo ikke få trøbbel på jobben, det blir jo så dumt for alle."

 

Ville du ha unnlatt å melde til politiet hvis en fremmed på åpen gate brølte til deg, slo deg med knyttet neve og dyttet deg på kne i bakken mens barnet ditt så på? Mannen er en tikkende bombe, men bevares. Man må jo skjerme karrieren hans.

 

Anonymous poster hash: ad017...a47

Det var noen her i tråden som mente FN av oss burde stått opp - dermed ja, kanskje jeg burde det. Men jeg gjorde ikke det. Det gir han ingen rett til den reaksjonen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 49afc...4f6

[Anonym bruker]

Det var noen her i tråden som mente FN av oss burde stått opp - dermed ja, kanskje jeg burde det. Men jeg gjorde ikke det. Det gir han ingen rett til den reaksjonen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 49afc...4f6

Flisespikkeri. Alle mennesker opplever uforutsette situasjoner med små barn - og det helt uten å ende med vold.

 

For ideelt sett har et par andre verktøy å bruke når man er i underskudd og ungene likevel er vanskelige. Hos oss er det slik: Ingen burde stå opp, fordi paret burde begge være enige om hva som er taktikken i oppdragelsen, og han burde ha skjønt at når du er syk stiller han ikke krav til deg, og med småbarn i huset burde han ha lagt seg i skikkelig tid, og han burde ha skjermet deg og båret med seg barnet inn på et annet rom for å sove videre, og dermed hadde ikke dette blitt et problem. Et cetera.

 

 

Men alt dette skjønte ikke din mann helt av seg selv, som en normal fyr, i stedet slo han deg og skubbet deg ut av senga. Det er SÅ langt fra hva som er ok, at jeg virkelig ikke fatter at du må ha oss til å si det høyt for å tro på det.

 

Og da tror du oss likevel ikke!!!

 

Anonymous poster hash: ad017...a47

[Anonym bruker]

Ikke vært i hennes sko du.

Ikke jeg heller men rimelig nære.

 

 

Anonymous poster hash: 02321...967

JO! Det har jeg, tenk! Og selv om det er faen så vanskelig å gå, så gjør man det for ungene sine! Jeg har to små med en psykopat som voldtok meg!

 

Jeg ser på måten hun skriver på at hun er akkurat i samme situasjon som meg. Unnskylder alt! Bagatelliserer det som har hendt! Det er kjempealvorlig det som har hendt, og barna kommer til å bli syke av å vokse opp med en voldelig far! Det er HENNES ansvar!!!!!!!!!!

 

 

Anonymous poster hash: 6ca5a...3cd

[Anonym bruker]

Hvor i huleste ser du at jeg unnskylder han?! At jeg ikke anmelder betyr ikke at det er greit. Han har aldri gjort barna noe, med unntak av det de var vitne til i natt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 49afc...4f6

Dere burde meldes til barnevernet begge to! HAN fordi han er voldelig og i tillegg foran barna, og DU for at du godtar det! SYKT!!!!!

 

 

Anonymous poster hash: 6ca5a...3cd

[Anonym bruker]

Hvor i huleste ser du at jeg unnskylder han?! At jeg ikke anmelder betyr ikke at det er greit. Han har aldri gjort barna noe, med unntak av det de var vitne til i natt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 49afc...4f6

Så det at barna ser du blir utsatt for vold og risikoen for at han plutselig en dag gjør noe mot barna også holder ikke for deg?

 

Anonymous poster hash: 61afc...2c2

[Anonym bruker]

Dette har jeg vært oppi selv. Det jeg gjorde, ble anbefalt av familievernkontoret å gjøre det, det var å få en time på politistasjonen, for å få registrert hendelsen. Da skjer det ingenting med mannen, han får ikke vite at du har vært der engang. Men hvis det skulle skje flere ganger eller hvis du nå velger å gå fra han, og det blir noe tull, så vet politiet om denne ene hendelsen og hvis du da trenger hjelp ved en senere anledning, f.eks at han bare kaster deg ut, eller banker deg, så blir du ihvertfall prioritert hvis du skulle ha behov for hjelp.

Det fungerer dårlig å anmelde han den dagen han evt kaster deg ut av huset, for noe han har gjort på et tidligere tidspunkt. Det kan fortl tolkes dithen at det du gjør det gjør du for å hevne deg..

 

Anonymous poster hash: ed340...0dd

[Igelkotten]

Hadde du godtatt å bli slått og dratt i bakken av en fremmed? Fordi du ikke så han var på vei til samme kø men du rakk å stille deg der først? Eller fordi du tok den siste smøtpakken? Han kunne jo vært trøtt og syk?

 

Vi skal ALDRI forvente mindre av de vi elsker enn vi forventer av fremmende. Vi skal forvente mer. Det er på grunn av tilliten vi har de sterke båndene.

 

Hva skjer om du IKKE dokumenterer dette, og så utvikler det seg? Plutselig er det barna han mister kontrollen over og tolmodigheten med. Kunne du tilgitt at du ikke anmeldte og fikk sikret at han måtte gjennom undersøkelser?

[Anonym bruker]

Det er ikke nødvendig å gi barna mat på natta hvis de har passert 10 mnd. Det er heller ikke det tråden handler om.

 

Anonymous poster hash: 61afc...2c2

Kl var 5.tidlig på morran. Ikke kl 2. Hvis voksne er drit sultne så spiser vi

 

Anonymous poster hash: bae21...439

[Igelkotten]

Dette har jeg vært oppi selv. Det jeg gjorde, ble anbefalt av familievernkontoret å gjøre det, det var å få en time på politistasjonen, for å få registrert hendelsen. Da skjer det ingenting med mannen, han får ikke vite at du har vært der engang. Men hvis det skulle skje flere ganger eller hvis du nå velger å gå fra han, og det blir noe tull, så vet politiet om denne ene hendelsen og hvis du da trenger hjelp ved en senere anledning, f.eks at han bare kaster deg ut, eller banker deg, så blir du ihvertfall prioritert hvis du skulle ha behov for hjelp.

Det fungerer dårlig å anmelde han den dagen han evt kaster deg ut av huset, for noe han har gjort på et tidligere tidspunkt. Det kan fortl tolkes dithen at det du gjør det gjør du for å hevne deg..

 

Anonymous poster hash: ed340...0dd

Støtter denne. I alle fall dokumenter!!

[Anonym bruker]

Kl var 5.tidlig på morran. Ikke kl 2. Hvis voksne er drit sultne så spiser vi

 

Anonymous poster hash: bae21...439

Mener du virkelig at dette var det viktiste i hi sitt innlegg?

 

Anonymous poster hash: 0350a...d36

[Anonym bruker]

Han har et voldsomt temperament, men har ikke klikket sånn på snart to år.

 

Jeg reagerer på dette. Du mener han har klikket tidligere på den måten? Og du er fremdeles sammen med han, og faktisk fått et barn i tillegg?

 

Nå har de større barna blitt vitne til at pappa mishandler mamma. Vil du at de vokser opp i et hjem som dette? Jeg syns nesten mer synd for dem enn for deg, for de har ikke noe valg, noe du absolutt har. Ta et grep kvinne!

 

Anonymous poster hash: 0fbdf...ea1

[*Miss Marple*]

Jeg tror du bør lese deg opp på hva det gjør med barn å være vitne til vold. Du sier selv at han slo med babyen mellom dere og at de eldre barna fikk med seg opptrinnet.

 

Derfor håper jeg at du gjør alvor av å gjøre det slutt med han og at du i det minste får registrert hendelsen hos politi som en råder deg til over her.

 

Ingen forklaring er god nok til å unnskylde dette.

[Anonym bruker]

Hi, her er fakta du har gitt oss i tråden:

 

- Mannen din druste til deg i hodet med knyttneven, med barnet tilstede og mellom dere.

- Det er ikke første gang mannen er voldelig mot deg (det er to år siden sist).

- Mannen har et yrke hvor han vet at han mister jobben om han får et rulleblad for vold.

 

La oss begynne med det siste, mannens yrke og det at han risikerer å miste sikkerhetsklarering om han får vold på rullebladet.

Jeg vil anta at han mest trolig hadde samme jobben sist gang han slo deg også? Og han lovet gull og grønne skoger at det aldri skulle skje igjen? Vel, nå har det skjedd igjen! Jeg vil også anta at han de siste to årene ikke har gått i terapi og tatt sinnemestringskurs? Har han gjort det har han nå uansett vist at han ikke har lært av det, for han velger å bli voldelig igjen! Han velger det, Hi! De fleste noenlunde oppegående ville blitt så sjokkert over å ha slått kona, og helt forferdet over at barnet var tilstede - og ville sluttet der. Men ikke mannen din, han fortsatte med å være fysisk voldelig mot deg. Dvs. han har svært få sperrer igjen!

Han slo deg, det å slå noen i hodet med knyttneven slik kan forårsake alvorlig skade - noe mannen vet.

Han vet også at når noen utøver vold mot en annen så kan man bli anmeldt. Likevel velger han - med den jobben han har - å være voldelig! Hvorfor det, tror du? Han vet jo fra tidligere voldelige episoder at du ikke anmelder ham. Han har jo også gjort det klart for deg at hvis han mister jobben så vil det "gå utover deg og barna".

Med andre ord, han overlater sin egen jobb og karriere til deg, og han stoler så mye på at han har kuet deg nok til at du aldri vil anmelde ham. Og det har han jo helt rett i...

 

Når du blir oppfordret til å anmelde ham kommer du med to unnskyldninger for å ikke gjøre det:

1. Han kan miste jobben, og det vil påvirke deg og barna negativt økonomisk.

2. Du ønsker ikke å handle i affekt selv om han gjør det.

 

1. Hva tror du er best for barna dine, Hi? Vokse opp med litt dårligere økonomi, eller ha ubegrenset samvær med en voldelig far?

For du kan ikke være så naiv at du tror barna aldri vil oppleve hans farlige temperament hvis du ikke har gjort det som skal til for å sikre dem? Han har aldri gjort barna noe, tror jeg du skrev. Jo, han har det. Han har mishandlet moren til sine barn tidligere. Om jeg leser deg riktig så har han da ikke gjort det foran barna. Men nå har han mistet den sperren, nå har hatt tatt volden sin ett steg videre, nå er han også grovt voldelig rett foran barna. Han kunne til og med risikert å treffe og skade barnet deres i natt. Hvordan tror du det hadde gått om barnet hadde kommet i veien for den knyttneven hans? Og han skadet barnet deres i natt - og det må du bare innse! Han skadet barnet følelsesmessig. Les deg litt opp hva det å være vitne til vold i hjemmet gjør med barn!

Men dette vil du altså ikke gjøre det du kan for å beskytte barna dine mot - for det er viktigere for deg å opprettholde en viss økonmisk standard. Og derfor vil du ikke at mannen skal miste jobben. At mannen ikke er skikket til jobben sin og ikke lenger burde ha sikkerhetsklarering, det bryr deg ikke, bare du får litt mer økonomisk støtte fra mannen.

 

2. Du vil ikke handle i affekt selv om han gjør det. Neivel. Men det å anmelde mannen er det eneste fornuftige i ditt tilfelle, og det er det motsatte av å handle i affekt! Måten du ordlegger deg på tyder på at du mener at det å være voldelig mot deg sidestilles med om du anmelder ham, nesten som om det å anmelde ham skulle være hevn. Bare den kommentaren din viser at du ikke forstår hvor mye denne mannen tydeligvis har manipulert deg i de årene dere har delt livet, Hi!

Det å anmelde mannen er IKKE affekt. Det å anmelde mannen er det eneste fornuftige med tanke på at ditt hovedansvar i livet er å beskytte barna dine! Om du har noen merker på kroppen etter det som skjedde er det bevis som du uansett må ta bilde av, det er bevis! Når mannen nå har tatt sin vold videre til å også skje foran barna, det er alvorlig skjerpende mtp. hvilket samvær han får i fremtiden. Men du vil jo ikke anmelde, og dermed vil du heller ikke ha noen argumenter for å begrense hans samvær med barna. Og dermed kan du heller ikke beskytte barna dine slik du er pliktig til.

For din prioritet er tydeligvis å beskytte mannen mer en noe annet.

"Stakkars, voldelige mannen som ikke må miste jobben sin slik at jeg og barna får mindre å rutte med økonomisk. At jeg ikke får beskyttet barna mine så godt som jeg burde i fremtiden, det er ikke førsteprioritet."

 

Du snakker og argumenterer som en kvinne som er utsatt for fysisk og psykisk vold over år, HI.

Du sier du ikke unnskylder ham. Tja, det kan diskuteres. Men helt udiskutabelt er det at du beskytter ham slik at han slipper å ta følgene av sine alvorlige handlinger. Og du kommer med unnskyldninger for å slippe å gjøre det som viser hvor manipulert du er blitt av ham. For helt seriøst, du VET at det eneste riktige er å anmelde ham. Og du VET at det å anmelde ham vil hjelpe deg med å beskytte barna dine i fremtiden. Du VET dette, HI!

 

Hans oppførsel etter at han stod opp i dag bekrefter dette. En normalt oppegående mann (les en som ikke er voldelig og som ikke stoler på at kona aldri vil anmelde ham for grov vold) ville bedt på sine knær om unnskyldning med det samme. Og om ikke med det samme, så i hvert fall med det samme han stod opp. Han ville spurt det om det går bra med deg, om han skadet deg, og han ville beklaget. En normalt oppegående mann ville også ha innsett alvoret og sagt til deg at NÅ innser han problemene sine, at han ikke ønsker å utsette deg eller barna for vold og at han innser at hvis han vil beholde familien sin så må han gå i terapi og gå sinnemestringskurs, og så ville han tryglet deg om en ny sjanse.

Men din mann? Han står opp uten å si et ord. Og det er skummelt, Hi. For han tar for gitt at du gjør det samme som du har gjort tidligere - dvs. ingenting. Også dette er han overbevist om at du vil godta. I hvert fall så er han helt trygg på at du ikke vil anmelde ham! Han har ingen omtanke for deg, han har ingen omtanke for barnet som var vitne til hans vold mot deg. Han har ikke en gang anstendighet til å be deg om unnskylde seg og forsikre deg om at det aldri vil skje igjen.

I hans verden var volden i natt ikke noe spesielt. Og det sier alt om mannen din, HI. Og det er en mann du ikke vil gjøre alt i din makt for å beskytte barna dine mot...

 

 

 

Om du har merker på kroppen, ta bilder av det i kveld, HI. Det er viktig, spesielt om du får behov for beviser for volden i natt på et senere tidspunkt.

I morgen - kontakt nærmeste krisesenter og be om hjelp til å takle situasjonen du nå står i!

 

Du bør også kontakte politiet og barnevern, fortelle om volden og si at du trenger hjelp mot denne mannen.

 

Ditt hovedansvar nå er å gjøre alt som er mulig for å beskytte barna dine fremover! Og da har du ikke noe annet valg enn å anmelde ham og å koble inn barnevernet for å be om råd der siden volden nå skjedde foran ene barnet.

Det er tøft, Hi, jeg har stor forståelse for at du er i sjokk, ønsker å bagatellisere alt og tro at du kan ordne det på en roligere måte. Men om du ikke anmelder ham nå, da har du ingen måter å begrense barnas samvær med far fremover.

 

Så hva er viktigst for deg, Hi? Å beskytte mannen (og din egen økonomi)? Eller å beskytte barna dine mot en voldelig far?

Du må ta et valg, og du kan ikke velge begge deler!

Så hva er viktigst for deg, Hi?

Anonymous poster hash: 408c9...6f9

[Anonym bruker]

Meg med det lange innlegget over her. Jeg lurer på en ting, HI.

Om din datter kom og fortalte at mannen hennes hadde gjort mot henne og barna hennes det du og dine barn opplevde i natt... hva hadde du rådet henne til å gjøre? Hva hadde du forventet at hun gjorde?

Anonymous poster hash: 408c9...6f9

[Anonym bruker]

Du stikker hodet i sanden, du bagatelliserer, unnskylder og bortforklarer.

 

Én ting er at ungene fikk en voldelig far, men jammen fikk de en ressurssvak mor også.

 

Anonymous poster hash: 2dd5f...d26

[LillaGorilla♥♥]

Hva gjør du den dagen han klikker slik på en av ungene?

Skal du da unnskylde han og la være å anmelde fordi stakkars mannen kan miste jobben?

 

Og ønsker du at din datter skal ende opp med en mann som din, eller at din sønn skal ende opp med p behandle sin fremtidige slik?

Barna dine lærer deres mønstre.

 

Og vær klar over at det å vokse opp som vitne til vold er like ille, i noen tilfeller faktisk verre en å selv bli utsatt for det.

[Anonym bruker]

Du stikker hodet i sanden, du bagatelliserer, unnskylder og bortforklarer.

 

Én ting er at ungene fikk en voldelig far, men jammen fikk de en ressurssvak mor også.

 

Anonymous poster hash: 2dd5f...d26

Sorry, men hold kjeft! Tror du dette hjelper hi?

Hun trenger styrke ikke push henne lenger ned som du gjør nå.

Vi aner ikke hva hennes gale mann kan finne på.

Har selv vært i lignende situasjon ikke lenge siden. Snakk med politiet hi få råd.

 

Anonymous poster hash: 02321...967

[Anonym bruker]

Sorry, men hold kjeft! Tror du dette hjelper hi?

Hun trenger styrke ikke push henne lenger ned som du gjør nå.

Vi aner ikke hva hennes gale mann kan finne på.

Har selv vært i lignende situasjon ikke lenge siden. Snakk med politiet hi få råd.

 

Anonymous poster hash: 02321...967

Trykker henne ned? Noen ganger er sannheten det eneste som hjelper for å få folk til å åpne øynene. Selv om sannheten er brutal.

 

Anonymous poster hash: 2dd5f...d26

[Anonym bruker]

Hi, håper du leser dette.

Jeg vokste opp med en voldelig stefar. Han vr snill som ett lam når hn ikke drakk. Og han drakk igrunn ikke så ofte. Kanskje 3-4 ganger i året. Men når han drakk forandret han seg. Han var ikke full, og det skulle ingenting til før han klikket. Ofte fikk ikke mamma en forvarsel engang.

 

Det å se moren sin bli slått, tror jeg er verre enn å bli slått selv. Se hvordan hun prøvde å beskytte meg, snakke han bort fra meg, hyse på han og å holde smerten inne. Der var helt j....

 

Jeg ringte politiet 4 eller 5 ganger. Den ene gangen km jeg huske at jeg skal han kom til å drepe henne.

Politiet henter han, men han kom alltod hjem dagen etter. Mamma anmeldte aldri.

 

Jeg syntes synd på henne samtidig som jeg hatet henne. Synd på henne fordi hun ble slått - hatet henne fordi hun ikke gjorde noe for å stoppe han.

 

Noen ganger hendte det han "bare" slo henne en eller to ganger, eller lugget henne. Men jeg km med hånden på hjertet si at det var like j.... som de gangene han kastet henne rundt.

 

Så om du ikke gjør det for deg, så gjør det for barna dine. Du kan tro du skåner de for opplevelsene, i allefall de fleste av de. Men jeg kan GARANTERE deg at de kan LUKTE at han klikker snart.

Se for deg den angsten du påfører dine små barn. Prøv å se den i øynene deres, prøv og tenk tankene deres. Prøv å kjenne smerten og angsten deres.

 

Og til slutt - hvordan tror du barna dine vil reagere når de blir voksne og spør deg om hvorfor du ikke dro fra faren deres, og svaret er "jeg ble hos han for deres skyld". Skal der vare barna dine "sin skyld" at du godtar å bli slått?

 

Med det håper jeg du kommer deg bort!

Du fortjener bedre, og BARNA dine fortjener i allefall bedre.

 

Anonymous poster hash: ee17f...1f7