Anonym bruker Skrevet 2. desember 2016 #51 Skrevet 2. desember 2016 Og hvis du vil vite det: Ja, det er en grusom situasjon når mannen din ligger og skal dø. Men det er også det eneste jeg vil karakterisere som grusomt her. Om det kom fram at noen andre hadde vært glad i ham så kan jeg love deg én ting: i dag ville jeg ha vært glad og takknemlig for det. For da hadde jeg hatt noen å dele tankene mine med. Anonymous poster hash: 8e96d...862
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2016 #52 Skrevet 2. desember 2016 Og hvis du vil vite det: Ja, det er en grusom situasjon når mannen din ligger og skal dø. Men det er også det eneste jeg vil karakterisere som grusomt her. Om det kom fram at noen andre hadde vært glad i ham så kan jeg love deg én ting: i dag ville jeg ha vært glad og takknemlig for det. For da hadde jeg hatt noen å dele tankene mine med. Anonymous poster hash: 8e96d...862 Det er fint at du er så raus, men vær forsiktig med å ha fasiten her. Hva om kona blir helt ødelagt av nyheten, snur ryggen mannen og siden får dårlig samvittighet resten av livet? Hva med barna? Selvfølgelig vil dette ha potensiale til å ødelegge mannens familie for livet. Ikke la noens svik og egoisme ødelegge andres virkelighet. Anonymous poster hash: 0a8e5...a17
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2016 #53 Skrevet 2. desember 2016 Det er fint at du er så raus, men vær forsiktig med å ha fasiten her. Hva om kona blir helt ødelagt av nyheten, snur ryggen mannen og siden får dårlig samvittighet resten av livet? Hva med barna? Selvfølgelig vil dette ha potensiale til å ødelegge mannens familie for livet. Ikke la noens svik og egoisme ødelegge andres virkelighet. Anonymous poster hash: 0a8e5...a17 Jeg er enig med anonym 862. Hun sitter kanskje ikke på fasiten, men det har hun heller ikke hevdet. Men det er heller ingen andre i tråden som sitter på noen fasit, selv om det er mange i tråden som på harde, kalde og stygge måter nærmest har hevdet at de gjør det. Anonym 862, som akkurat har mistet sin kjære mann, sitter med langt mer erfaring på dette temaet enn det de aller fleste av oss her inne gjør. Noen er mer åpne og rause når det kommer til kjærlighet enn andre, anonym 862 er en av dem. Om hennes eller mitt syn er riktig i His tilfelle, det er det ingen som vet. Det er noe Hi og mannen det gjelder må finne ut av. Det vi andre kan gjøre er å vise empati for den forferdelige situasjonen Hi er i og være litt forsiktig i hvordan vi uttaler oss. Ingen av oss har noen som helst rett til å redusere den kjærligheten hun og ev. mannen føler for hverandre! Anonymous poster hash: 2c069...0f4
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2016 #54 Skrevet 2. desember 2016 Min mor opplevde dette, noe som knuste henne og oss fullstendig. Mine foreldre hadde vært gift i over 20 år, og hun elsket han dypt og inderlig.Hun hadde ingen misstanke om at min far hadde en elskerinne, selv om dette hadde pågått over flere år. Hun ordnet,passet på og stelte han så lenge hun kunne før han ble så dårlig at han havnet på sykehuset.Da fortsatte hun å sitte hos han om natten, slik at han ikke skulle være redd eller ensom. En ettermiddag kom hun tidligere enn vanlig, og på sengekanten satt dette kvinnemennesket i en situasjon som ikke kunne missforståes. Det eneste dette egoistiske vesenet sa til min knuste mor var "Goddag, jeg heter Ingeborg og jeg og mannen din elsker hverandre"! Etter dette klarte ikke min mor å besøke min far på sykehuset, og det gikk tre uker før han sovnet inn. Min far døde knust fordi han så hvor vondt han hadde gjort min mor, noe han aldri fikk hverken forklart eller bedt om unnskyldning for. Min mor fikk sitt ekteskap knust, og bildet av den mannen hun har delt livet sitt med er ødelagt for alltid. Vi har mistet vår far, og sitter igjen med ett sinne over en far som vi føler har lurt oss og ikke minst mor. Denne damen kom til og med i begravelsen, og hun satt seg ikke diskret bakerst, nei, hun satt seg faktisk foran, for hun mente at hennes sorg var like stor som vår, det var da HENNE han hadde elsket og ikke min mor! Mitt råd: Ikke la din sorg knuse en hel familie, du er ikke den viktigste her, hadde kjærligheten til deg vært stor nok hadde denne mannen valgt deg og ikke familien. Han valgte ikke livet med deg, for han var familien viktigst.Respekter det. Anonymous poster hash: a9c70...ee0
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2016 #55 Skrevet 2. desember 2016 Min mor opplevde dette, noe som knuste henne og oss fullstendig. Mine foreldre hadde vært gift i over 20 år, og hun elsket han dypt og inderlig.Hun hadde ingen misstanke om at min far hadde en elskerinne, selv om dette hadde pågått over flere år. Hun ordnet,passet på og stelte han så lenge hun kunne før han ble så dårlig at han havnet på sykehuset.Da fortsatte hun å sitte hos han om natten, slik at han ikke skulle være redd eller ensom. En ettermiddag kom hun tidligere enn vanlig, og på sengekanten satt dette kvinnemennesket i en situasjon som ikke kunne missforståes. Det eneste dette egoistiske vesenet sa til min knuste mor var "Goddag, jeg heter Ingeborg og jeg og mannen din elsker hverandre"! Etter dette klarte ikke min mor å besøke min far på sykehuset, og det gikk tre uker før han sovnet inn. Min far døde knust fordi han så hvor vondt han hadde gjort min mor, noe han aldri fikk hverken forklart eller bedt om unnskyldning for. Min mor fikk sitt ekteskap knust, og bildet av den mannen hun har delt livet sitt med er ødelagt for alltid. Vi har mistet vår far, og sitter igjen med ett sinne over en far som vi føler har lurt oss og ikke minst mor. Denne damen kom til og med i begravelsen, og hun satt seg ikke diskret bakerst, nei, hun satt seg faktisk foran, for hun mente at hennes sorg var like stor som vår, det var da HENNE han hadde elsket og ikke min mor! Mitt råd: Ikke la din sorg knuse en hel familie, du er ikke den viktigste her, hadde kjærligheten til deg vært stor nok hadde denne mannen valgt deg og ikke familien. Han valgte ikke livet med deg, for han var familien viktigst.Respekter det. Anonymous poster hash: a9c70...ee0 Hva sa du filmen het...? Anonymous poster hash: 8e96d...862
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2016 #56 Skrevet 2. desember 2016 Han bør, for sin egen og for familiens skyld, fortelle kona om utroskapen sin. Hvem vet, kanskje hun vil kjenne det som en befrielse at han dauer Anonymous poster hash: 6cbc4...615
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2016 #57 Skrevet 2. desember 2016 Hva sa du filmen het...? Anonymous poster hash: 8e96d...862 Totalt unødvendig kommentar. Dette er noe min mor og vi har slitt med i 7 år.Mitt forhold til min far ble ødelagt av dette, da jeg er så dypt skuffet over hvordan han kunne behandle min mor, som elsket han og satt han fremst. Jeg er skuffet over at han valgte å være utro, og jeg er skuffet over at han lot denne damen besøke han på sykehuset slik at mor faktisk oppdaget dette. Anonymous poster hash: a9c70...ee0
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2016 #58 Skrevet 2. desember 2016 Ta å rull inn! Anonymous poster hash: f3179...a66 Ta det med ro det kan skje dei detta og. Anonymous poster hash: 2cdd0...5c1
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2016 #59 Skrevet 2. desember 2016 Totalt unødvendig kommentar. Dette er noe min mor og vi har slitt med i 7 år.Mitt forhold til min far ble ødelagt av dette, da jeg er så dypt skuffet over hvordan han kunne behandle min mor, som elsket han og satt han fremst. Jeg er skuffet over at han valgte å være utro, og jeg er skuffet over at han lot denne damen besøke han på sykehuset slik at mor faktisk oppdaget dette. Anonymous poster hash: a9c70...ee0 Du har slitt med din fars utroskap i 7 år? Men din fars død er liksom underordnet? Noen har virkelig proporsjonene i orden. Selv jeg, som mistet mannen etter store skader han fikk i en ulykke, klarer ikke å få hans dødsfall (og dermed forkortede liv) til å handle om meg. Det er HAN som går glipp av et halvt liv, går glipp av sine barnebarn og alt han skulle ha utrettet. Og hva han gjorde mens han levde - herre gud. Hvis jeg kunne bytte og få en levende mann tilbake, skulle han få være så utro han bare ville de neste 30 år. Han var fantastisk, og det ville jeg synes uavhengig av hvilke mørke hemmeligheter som kom fram etterpå. Vi fleipet faktisk med at det skulle dukke opp en ukjent sortkledd dame med solbriller på i begravelsen. Om så, hva da, liksom? Blir han mindre død av det? Anonymous poster hash: 8e96d...862
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2016 #60 Skrevet 2. desember 2016 Du har slitt med din fars utroskap i 7 år? Men din fars død er liksom underordnet? Noen har virkelig proporsjonene i orden. Selv jeg, som mistet mannen etter store skader han fikk i en ulykke, klarer ikke å få hans dødsfall (og dermed forkortede liv) til å handle om meg. Det er HAN som går glipp av et halvt liv, går glipp av sine barnebarn og alt han skulle ha utrettet. Og hva han gjorde mens han levde - herre gud. Hvis jeg kunne bytte og få en levende mann tilbake, skulle han få være så utro han bare ville de neste 30 år. Han var fantastisk, og det ville jeg synes uavhengig av hvilke mørke hemmeligheter som kom fram etterpå. Vi fleipet faktisk med at det skulle dukke opp en ukjent sortkledd dame med solbriller på i begravelsen. Om så, hva da, liksom? Blir han mindre død av det? Anonymous poster hash: 8e96d...862 Du står midt i stormen nå, og da kan det være lett å miste gangsynet, men hun har like mye rett til sin måte å sørge på som du har. Selvfølgelig kan man bli helt ødelagt av noe slikt. Å insinuere at hun er selvopptatt er utrolig usympatisk. Anonymous poster hash: 0a8e5...a17
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2016 #61 Skrevet 2. desember 2016 Du står midt i stormen nå, og da kan det være lett å miste gangsynet, men hun har like mye rett til sin måte å sørge på som du har. Selvfølgelig kan man bli helt ødelagt av noe slikt. Å insinuere at hun er selvopptatt er utrolig usympatisk. Anonymous poster hash: 0a8e5...a17 Etter 7 år er det fortsatt dette som veier tyngst? Nei, jeg sier ikke at hun er selvopptatt. Men det er visst mangel på gangsyn flere steder. Anonymous poster hash: 8e96d...862
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2016 #62 Skrevet 2. desember 2016 Det er hi og mannen som bestemmer om de skal treffes før han dør, når de skal treffes og hvor ofte. Ingen andre! Det er opp til hi om hun går i begravelsen. Ingen andre. Anonymous poster hash: 7f002...5f0
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2016 #63 Skrevet 2. desember 2016 Hvordan går det, HI? Klem Anonymous poster hash: 673c0...73d
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2016 #64 Skrevet 3. desember 2016 HI her. Det tok litt av i denne tråden. Jeg skrev innledningsvis at jeg ikke vil besøke ham. Det har jeg holdt. Og vil fortsette med. Vi har gradvis mindre kontakt, og han har kanskje også til en viss grad angret litt tror jeg. Og bedt meg ikke komme i begravelsen. Så jeg lar det ligge og tenker at det kanskje ikke var så viktig for ham allikevel. I går fikk jeg høre at det siste legene har sagt er at det er et håp om bedring. Mulig han tross alle dystre spådommer kommer seg. Men jeg tror i såfall at det er slutten for oss uansett. Og på en måte har jeg distansert meg litt når jeg har innsett at jeg ikke var så viktig allikevel. Hi Anonymous poster hash: 97e16...1a4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå