Den forbudte sorgen... :( Hvordan kommer jeg videre?

[Anonym bruker]

Hva om kona hans er her inne?????

Hvor dum går det an å bli? Du må jo ikke skrive sånt her. Jeg føler med deg, men om hun ser dette ødelegger du den siste tiden deres.

 

Anonymous poster hash: c6deb...b22

 

Skjerp deg!

 

Anonymous poster hash: b39fe...b97

[Anonym bruker]

Hva om kona hans er her inne?????

Hvor dum går det an å bli? Du må jo ikke skrive sånt her. Jeg føler med deg, men om hun ser dette ødelegger du den siste tiden deres.

 

Anonymous poster hash: c6deb...b22

 

Ja, for det er bare én eneste mann som er alvorlig syk i Norge akkurat nå..

 

Anonymous poster hash: 18ef9...abc

[Luksusdyret]

Hva om kona hans er her inne?????

Hvor dum går det an å bli? Du må jo ikke skrive sånt her. Jeg føler med deg, men om hun ser dette ødelegger du den siste tiden deres.

 

Anonymous poster hash: c6deb...b22

 

 

Hvis kona ikke vet, så er det umulig å ødelegge noe som helst ved dette innlegget. Hvis kona vet, så vet hun jo, og det blir ikke noe nytt hvis hun klarer å identifisere mannen i innlegget, noe som er svært lite sannsynlig. Det ligger garantert flere utro menn med kone og barn rundt om på norske sykehus.

[Anonym bruker]

Går det an å si at du er kollega eller barndomsvenninne som har fått vite at han er alvorlig syk for å gå innom han og ta farvel? Jeg tenker at her er det viktigere å beskytte familien hans for enda et traume (hans utroskap). Ved at du har en "anstendig rolle" i livet hans kan kanskje hans kone eller sykehuset informere deg ved endring av tilstand, og du vil kunne stikke innom å besøke han. Dere ka jo si at du er en barndomsvenninne som var forelsket i han og som aldri klarte å glemme din første kjærlighet? På den måten er det heller ikke rart at du kommer innom dann og vann?

 

 

Anonymous poster hash: 54162...3bf

[Anonym bruker]

Ja,det er en forbudt sorg og med grunn. La vær,ikke gjør noe dumt,ikke gjør det verre for kona og barna enn det er.

Jeg forstår at du har følelser også men dette her handler ikke om deg. Du har selv valgt å være op sidelinjen,å være den andre kvinnen...

 

Anonymous poster hash: f983b...078

[Luksusdyret]

 

Går det an å si at du er kollega eller barndomsvenninne som har fått vite at han er alvorlig syk for å gå innom han og ta farvel? Jeg tenker at her er det viktigere å beskytte familien hans for enda et traume (hans utroskap). Ved at du har en "anstendig rolle" i livet hans kan kanskje hans kone eller sykehuset informere deg ved endring av tilstand, og du vil kunne stikke innom å besøke han. Dere ka jo si at du er en barndomsvenninne som var forelsket i han og som aldri klarte å glemme din første kjærlighet? På den måten er det heller ikke rart at du kommer innom dann og vann?

 

 

 

Anonymous poster hash: 54162...3bf

 

 

 

Det er i hvert fall kjempedumt å lyve. Det er stor sannsynlighet for at kona vet om forholdet eller har mistanke om det, men tier fordi mannen er alvorlig syk. Elskerforhold er også lett å gjennomskue - hvorfor skal plutselig en ungdomsskolecrush komme innom og sitte hos mannen? Nei, hun bør holde seg langt unna sykehuset og la familien sørge i fred. Noe annet er så råttent at jeg ikke har ord. Som anonym 14:31 skriver, HI har selv valgt å holde seg på sidelinjen og være "den andre". Da må hun være redelig nok til å ta hensyn til kona og ikke minst mannens små barn opp i det hele. Å tvinge kona til å omgås elskerinnen på mannens dødsleie er enda mer slemt enn mannens utroskap.

 

Hvis jeg var i konas posisjon og en elskerinne dukket opp på sykehuset der min mann lå for døden, ville jeg opplyst sykehuspersonell om hvem denne kvinnen var og bedt dem om å fjerne personen fra mannens rom av hensyn til barna våre.

Endret 23. november 2016 av MrsRiddick

[Yellow Brick Road]

 

Går det an å si at du er kollega eller barndomsvenninne som har fått vite at han er alvorlig syk for å gå innom han og ta farvel? Jeg tenker at her er det viktigere å beskytte familien hans for enda et traume (hans utroskap). Ved at du har en "anstendig rolle" i livet hans kan kanskje hans kone eller sykehuset informere deg ved endring av tilstand, og du vil kunne stikke innom å besøke han. Dere ka jo si at du er en barndomsvenninne som var forelsket i han og som aldri klarte å glemme din første kjærlighet? På den måten er det heller ikke rart at du kommer innom dann og vann?

 

 

 

Anonymous poster hash: 54162...3bf

 

 

Nei, det går ikke an.  Det eneste som går an er å holde seg unna, uansett hvor vondt det gjør, og uansett om mannen også skulle ønske å se HI.  Jeg er ikke blant dem som tenker at elskerinner er hekser eller at utro menn nødvendigvis er noen drittsekker som fortjener alt vondt, men går man inn i et slikt forhold, så vet alle oppegående mennesker at det er et "under-jorden-forhold", også i vonde dager. Det må man ta med på kjøpet. HI må finne en annen plass å få ut sorgen og fortvilelsen sin, det samme må elskeren, for de eneste som virkelig fortjener beskyttelse her i en vanskelig situasjon er kona og barna, uansett hva kona vet eller ikke. Mannen er alvorlig syk og muligens døende og om kona får vite noe nå, er det hun som får en ekstra sorg som hun må bære på og leve med uten å kunne få ordnet opp eller snakke med mannen om det - det fortjener hun ikke.  Og barna fortjener det heller ikke.

 

De eneste som fortjener en sorg som dette er mannen og elskerinnen, ikke fordi de fortjener å ha det vondt, men fordi de som har satt seg selv i en situasjon som det visste / vet at kan ende på en sånn måte.

 

Jeg tviler ikke et sekund på at du har det vondt HI, finn noen å snakke med, men sørg for at det aldri når kone og barn.  Det er for sent nå om mannen dør.  Skulle det ha nådd dem, måtte det ha skjedd mens mannen var i livet og frisk sånn at man kunne forvente at han ville leve gjennom dette sånn at han kunne håndtere dette overfor familien sin.

[Anonym bruker]

Uff, føler med deg HI. Må være fryktelig vondt.....

Har tenkt tanken på hva jeg hadde gjort om det samme skulle skjedd meg.... Måtte nok bare holdt meg unna.....

Anonymous poster hash: 838ee...689

[ostepop123]

Men hvorfor i all verden diskuterer dere om HI skal oppsøke ham eller ikke? Hun har jo allerede sagt at hun skal holde seg unna, og ber om råd til å håndtere sorgen. Og hva er det med å fortjene sorg?! Sorg er da virkelig ikke noe man gjør seg fortjent til? Skal ikke HI få lov til å sørge i fred?

[Anonym bruker]

Mitt råd er at du oppsøker familievernkontoret. Der bestiller du en samtale til deg selv. De er flinke på sorg og sorgarbeid på familievernkontoret. Der kan du få noen å snakke med og som ikke vil dømme deg.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 84533...c2e

[Anonym bruker]

 

Dette kan du faktisk ikke påstå. Dette kan INGEN påstå (og da mener jeg også inkludert både mannen, kona, barna deres og HI), for det er ikke mulig å sammenligne folks følelser og rangere dem. Ingen kan fortelle andre mennesker hvor stor deres sorg er eller ikke er, for det har man ingen forutsetninger for å sette seg inn i (selv om man kan ha opplevd noe lignende selv).

 

Eller er jeg enig i at HI må ligge lavt i denne situasjonen, på tross av at dette nok føles grusomt.

 

Anonymous poster hash: f3179...a66

Tror jeg formulerte meg litt dumt. Mente ikke å uttale meg om HIs følelser, eller å rangere de. Hennes smerte og sorg kan ingen ta fra henne.

Det jeg mente var at jeg synes det er viktigere å ta hensyn til barnet til en døende mann, enn hans elsker. Jeg tør også å påstå at det er sannsynlig at en elsker lettere lever videre med denne sorgen, enn det barna vil gjøre om de får vite sannheten om sin far.

 

Anonymous poster hash: c5b64...05a

[Anonym bruker]

Ja, jeg dømmer deg så det skjærer i sjelen min, for dette går mot alt jeg tror på, men jeg har allikevel ingen problemer med å forstå at dette er en vond og fortvilende situasjon for deg. Rådet om familievernkontoret var ikke dumt. Eller kanskje fastlegen kan henvise deg til psykolog? Lurt å prate med noen med taushetsplikt, eller har du noen venner som vet hva dere har drevet med, og som du stoler på? Kan du evt prate med dem? Det vil ikke hjelpe noen om du tenker at du ikke "fortjener" sorgen. Du må nesten anerkjenne den for å kunne jobbe deg gjennom den.

 

Anonymous poster hash: 0a8e5...a17

[Yellow Brick Road]

Men hvorfor i all verden diskuterer dere om HI skal oppsøke ham eller ikke? Hun har jo allerede sagt at hun skal holde seg unna, og ber om råd til å håndtere sorgen. Og hva er det med å fortjene sorg?! Sorg er da virkelig ikke noe man gjør seg fortjent til? Skal ikke HI få lov til å sørge i fred?

 

Det var meg som brukte ordet å fortjene sorgen. Som jeg skrev så mener jeg ikke at HI fortjener å ha det vondt, men den sorgen som oppstår fordi de har hatt det forholdet de har hatt, er det kun dem som kan håndtere. De har satt seg i den situasjonen, og dermed er det dem  og ingen andre som "fortjener" den - sett i forhold til å prøve å gjøre det enklere ved å oppsøke elskeren, noe som HI heldigvis virker å være for fornuftig til å gjøre, men som enkelte her inne likevel kommer med forslag til å gjøre.  Så satt opp mot kone og barn, så er det HI og elskeren som "fortjener" den situasjonen de er i, ikke kone og barn som er helt uskyldige oppi dette her. Fortjener, i betydningen ta ansvar for.

[Twintipp og himmelblå]

Kjære deg HI, klem til deg❤️

Verden er ikke svart-hvitt. For alt vi vet kan det være ekte kjærlighet mellom disse.

Jeg levde selv med sønnen min sin far lenge, men elsket en annen. Jeg gjorde det for sønnen min sin skyld. Fordi ansvaret overfor ham veide tyngre enn å gå før han ble eldre.

I dag lever jeg med min livs store kjærlighet, og om jeg var syk var det ingen jeg heller ønsket å ha der enn ham.

 

Slutt og lag dere teorier rundt HI! Forstår det er vanskelig for deg❤️ Vil han overleve?

Endret 23. november 2016 av Twintipp og himmelblå

[Luksusdyret]

Kjære deg HI, klem til deg❤️

Verden er ikke svart-hvitt. For alt vi vet kan det være ekte kjærlighet mellom disse.

Jeg levde selv med sønnen min sin far lenge, men elsket en annen. Jeg gjorde det for sønnen min sin skyld. Fordi ansvaret overfor ham veide tyngre enn å gå før han ble eldre.

I dag lever jeg med min livs store kjærlighet, og om jeg var syk var det ingen jeg heller ønsket å ha der enn ham.

 

Slutt og lag dere teorier rundt HI! Forstår det er vanskelig for deg❤️ Vil han overleve?

 

 

Og selvfølgelig er det den som selv har vært utro som måtte forsvare HI... Typisk. Man kan ha ekte kjærlighet, men man trenger ikke å innlede forhold til vedkommende mens man bor med barnets far, i hvert fall ikke over flere år. Og det er i hvert fall Beyond respektløst å trappe opp på sykehuset til sin elsker/elskerinne slik at partner og barn oppfatter dette.

[Twintipp og himmelblå]

Og selvfølgelig er det den som selv har vært utro som måtte forsvare HI... Typisk. Man kan ha ekte kjærlighet, men man trenger ikke å innlede forhold til vedkommende mens man bor med barnets far, i hvert fall ikke over flere år. Og det er i hvert fall Beyond respektløst å trappe opp på sykehuset til sin elsker/elskerinne slik at partner og barn oppfatter dette.

Jeg har aldri vært utro. Har derimot blitt bedratt opptil flere ganger, til info.

Du vet ingenting om dems historie. Hun ber om råd, ikke moralpreken.

[Anonym bruker]

Og selvfølgelig er det den som selv har vært utro som måtte forsvare HI... Typisk. Man kan ha ekte kjærlighet, men man trenger ikke å innlede forhold til vedkommende mens man bor med barnets far, i hvert fall ikke over flere år. Og det er i hvert fall Beyond respektløst å trappe opp på sykehuset til sin elsker/elskerinne slik at partner og barn oppfatter dette.

Men hi vil jo ikke møte opp, hverken på sykehuset eller andre steder! Hva er det du ikke skjønner her?

 

Og man trenger ikke være utro selv om man elsker en annen enn den man bor med, vet du. Man trenger ikke agere på følelsene man har, og du vet ingenting om historien til noen av de du kaster deg over.

 

 

Anonymous poster hash: b2c31...202

[Anonym bruker]

De av dere som nå har lyst til å lire av dere noe dritt... vær så snill og la være, jeg trenger råd og ikke kjeft.

Jeg har hatt et forhold til en gift mann i to år. Vi elsker hverandre, men er på så ulike stadier i livet at vi har blitt enige om å holde det på det nivået.

Nå har han blitt alvorlig syk, og prognosene er dårlige.

Han er innlagt og jeg kan ikke besøke ham. Han vil ha meg der, 'men vi vet begge at det ikke går og at for kone og barn er det best at hemmeligheten blir borte med ham.

Jeg bare griner og griner og vil bare reise til ham.

Noen råd eller ord ?

 

Anonymous poster hash: 97e16...1a4

Huff. Så trist.

 

Samboeren min døde for under 2 uker siden, og jeg vet bare én ting som kunne ha gjort det verre, nemlig å være i dine sko. At jeg ikke fikk være del av prosessen, snakke med pleierne, få lov å sørge, gjennomføre begravelse og minnestund, motta alle hilsener fra folk som sympatiserer.

 

 

Hvis det er noen trøst: i en slik stund kan folk faktisk bli mer forsonende. Godt mulig jeg ville ha akseptert at en elskerinne kom for å ta farvel, selv om det gjaldt "min" mann. Hans dødsleie er virkelig ikke tid kg sted for å være smålig og sjalu.

 

 

Nesten så jeg vil råde deg til å ta sjansen på å oppsøke ham. Og bare si "jeg er en venninne, jeg har alltid satt så stor pris på NN" hvis kona eller noen spør.

 

Anonymous poster hash: 8e96d...862

[Anonym bruker]

Huff. Så trist.

 

Samboeren min døde for under 2 uker siden, og jeg vet bare én ting som kunne ha gjort det verre, nemlig å være i dine sko. At jeg ikke fikk være del av prosessen, snakke med pleierne, få lov å sørge, gjennomføre begravelse og minnestund, motta alle hilsener fra folk som sympatiserer.

 

 

Hvis det er noen trøst: i en slik stund kan folk faktisk bli mer forsonende. Godt mulig jeg ville ha akseptert at en elskerinne kom for å ta farvel, selv om det gjaldt "min" mann. Hans dødsleie er virkelig ikke tid kg sted for å være smålig og sjalu.

 

 

Nesten så jeg vil råde deg til å ta sjansen på å oppsøke ham. Og bare si "jeg er en venninne, jeg har alltid satt så stor pris på NN" hvis kona eller noen spør.

 

Anonymous poster hash: 8e96d...862

 

Kondolerer med mannen din <3

 

Du har et stort og raust hjerte!

 

Jeg er enig med deg. Når døden er nær er det ikke tiden for å krige, men tiden for forsoning, kjærlighet, raushet og tilgivelse.

 

Jeg tenker også at det kan være mulig at Hi og mannen kan få tatt farvel om Hi blir sagt å være en god venninne/ungdomskjæreste, og at hun kommer på et tidspunkt hvor familien hans ikke er der.

 

Om jeg hadde nektet en person å se noen h*n ønsket å treffe før h*n døde, da hadde jeg slitt med det resten av livet. Nå er det Hi og mannen som har tatt valget selv og ikke kona, og det er enormt omsorgsfullt for hans familie. Men jeg tror det kan være viktig at de møtes. Man vet f.eks. ikke hvordan han blir når/hvis han ligger for døden, da risikerer de at han snakker om Hi fordi han ønsker å se henne før han dør. Det er en langt verre måte for familien å finne ut om utroskapen på.  Jeg tror han får en fredeligere død om han får sagt farvel til Hi.

 

Anonymous poster hash: 2c069...0f4

[Anonym bruker]

Hi, ta godt vare på deg selv fremover. Ikke ta innover deg mange av de stygge kommentarene i denne tråden. De kommentarene forteller svært mye om de som slenger dem ut, men ingenting om deg eller den kjærligheten du føler og den kjærligheten mannen føler for deg.

 

Les de svarene som er skrevet i god mening og som har gode råd. Jeg støtter de som foreslår at du får noen å snakke om. Familievernkontoret kan være et godt sted, samme med legen din (som også kan henvise deg videre). En prest kan også være en god støtte i en slik livskrise og sorgprosess.

Jeg forstår det slik at du og mannen snakker på telefon. Kanskje du kan nevne sykehuspresten for mannen? Han vil nok også trenge en fagperson om den situasjonen du og han er i. Kanskje finnes det da også muligheter som dere ikke selv har sett for å få tatt farvel om det går så langt med mannen.

 

Ikke la noe noen sier eller skriver få ødelegge den kjærligheten du og han har følt. Stol på det du og han har opplevd sammen og hold på det. Ta vare på det som har vært vakkert i dette og gjør det beste ut av situasjonen fremover.

 

Sender deg en stor klem <3

Anonymous poster hash: 2c069...0f4

[Anonym bruker]

 

Kondolerer med mannen din <3

 

Du har et stort og raust hjerte!

 

Jeg er enig med deg. Når døden er nær er det ikke tiden for å krige, men tiden for forsoning, kjærlighet, raushet og tilgivelse.

 

Jeg tenker også at det kan være mulig at Hi og mannen kan få tatt farvel om Hi blir sagt å være en god venninne/ungdomskjæreste, og at hun kommer på et tidspunkt hvor familien hans ikke er der.

 

Om jeg hadde nektet en person å se noen h*n ønsket å treffe før h*n døde, da hadde jeg slitt med det resten av livet. Nå er det Hi og mannen som har tatt valget selv og ikke kona, og det er enormt omsorgsfullt for hans familie. Men jeg tror det kan være viktig at de møtes. Man vet f.eks. ikke hvordan han blir når/hvis han ligger for døden, da risikerer de at han snakker om Hi fordi han ønsker å se henne før han dør. Det er en langt verre måte for familien å finne ut om utroskapen på. Jeg tror han får en fredeligere død om han får sagt farvel til Hi.

 

Anonymous poster hash: 2c069...0f4

Tror du har rett i dette siste her.

 

Og sjalusi, skandaler, gammel bitterhet o.l. blir veldig smått og uinteressant ved et dødsleie. Da er det helt andre ting som er i fokus. "Skandalen" kan ikke ramme noen da. Jeg fikk i alle fall se hvordan tilgivelse og kjærlighet ble det eneste alle hadde i tankene.

 

Anonymous poster hash: 8e96d...862

[Admin]

Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette.

 

Ann Christin, admin

[Anonym bruker]

 

Hi, ta godt vare på deg selv fremover. Ikke ta innover deg mange av de stygge kommentarene i denne tråden. De kommentarene forteller svært mye om de som slenger dem ut, men ingenting om deg eller den kjærligheten du føler og den kjærligheten mannen føler for deg.

 

Les de svarene som er skrevet i god mening og som har gode råd. Jeg støtter de som foreslår at du får noen å snakke om. Familievernkontoret kan være et godt sted, samme med legen din (som også kan henvise deg videre). En prest kan også være en god støtte i en slik livskrise og sorgprosess.

Jeg forstår det slik at du og mannen snakker på telefon. Kanskje du kan nevne sykehuspresten for mannen? Han vil nok også trenge en fagperson om den situasjonen du og han er i. Kanskje finnes det da også muligheter som dere ikke selv har sett for å få tatt farvel om det går så langt med mannen.

 

Ikke la noe noen sier eller skriver få ødelegge den kjærligheten du og han har følt. Stol på det du og han har opplevd sammen og hold på det. Ta vare på det som har vært vakkert i dette og gjør det beste ut av situasjonen fremover.

 

Sender deg en stor klem <3

 

Anonymous poster hash: 2c069...0f4

 

 

Dette synes jeg var veldig fint skrevet... <3

 

Anonymous poster hash: 838ee...689

[Luksusdyret]

Tror du har rett i dette siste her.

 

Og sjalusi, skandaler, gammel bitterhet o.l. blir veldig smått og uinteressant ved et dødsleie. Da er det helt andre ting som er i fokus. "Skandalen" kan ikke ramme noen da. Jeg fikk i alle fall se hvordan tilgivelse og kjærlighet ble det eneste alle hadde i tankene.

 

Anonymous poster hash: 8e96d...862

 

 

Joda, skandalen rammer kona og barna. Kona skal ikke behøve å stå overfor en situasjon der hun MÅ omgås elskerinnen. Det er utrolig urettferdig overfor den sørgende kona. Hun blir i tillegg tvunget til å bli hos sin svært syke mann selv om hun ikke aksepterer eller tilgir utroskap. Grusom situasjon. 

 

Valgene man tar som voksen får konsekvenser. Når man bevisst velger å være "den andre kvinnen", velger man samtidig bort en god del av det som folk i normale forhold har - hverdagen, offentligheten, tiden og eksklusiviteten. Man må innse at man stiller i siste rekke hver gang, etter kone og barn. Det er det mange elskerinner som ikke vil innse, de tror at de er mye bedre og viktigere for mannen enn kona. FYI: hvis du hadde vært viktigere enn kona, ville han for lengst ha avsluttet forholdet med henne. Som sagt, ingen behøver å være sammen med en man ikke elsker i 2016. Så uansett hvor vondt det gjør, må du rett og slett akseptere at du blir ganske alene i sorgen. Det er konsekvens av valget om å være "den andre". Vi forstår at det gjør vondt, men å ødelegge for kona og barna på grunn av sine egoistiske behov er ikke veien å gå.

 

Og dere anonyme som råder HI til å lyve og si hun er en venninne - det er jo enda verre. I tillegg til at mannen har sveket kona på det groveste, vil elskerinna være frekk nok til å dukke opp på sykehuset og juge så det renner. Nei, la være å oppsøke denne mannen, HI. Sørg ferdig og ta det som en viktig erfaring i livet. Neste gang velger du en mann som ikke er opptatt og som du ikke behøver å dele med noen.

Endret 2. desember 2016 av MrsRiddick

[Anonym bruker]

Joda, skandalen rammer kona og barna. Kona skal ikke behøve å stå overfor en situasjon der hun MÅ omgås elskerinnen. Det er utrolig urettferdig overfor den sørgende kona. Hun blir i tillegg tvunget til å bli hos sin svært syke mann selv om hun ikke aksepterer eller tilgir utroskap. Grusom situasjon.

 

Valgene man tar som voksen får konsekvenser. Når man bevisst velger å være "den andre kvinnen", velger man samtidig bort en god del av det som folk i normale forhold har - hverdagen, offentligheten, tiden og eksklusiviteten. Man må innse at man stiller i siste rekke hver gang, etter kone og barn. Det er det mange elskerinner som ikke vil innse, de tror at de er mye bedre og viktigere for mannen enn kona. FYI: hvis du hadde vært viktigere enn kona, ville han for lengst ha avsluttet forholdet med henne. Som sagt, ingen behøver å være sammen med en man ikke elsker i 2016. Så uansett hvor vondt det gjør, må du rett og slett akseptere at du blir ganske alene i sorgen. Det er konsekvens av valget om å være "den andre". Vi forstår at det gjør vondt, men å ødelegge for kona og barna på grunn av sine egoistiske behov er ikke veien å gå.

 

Og dere anonyme som råder HI til å lyve og si hun er en venninne - det er jo enda verre. I tillegg til at mannen har sveket kona på det groveste, vil elskerinna være frekk nok til å dukke opp på sykehuset og juge så det renner. Nei, la være å oppsøke denne mannen, HI. Sørg ferdig og ta det som en viktig erfaring i livet. Neste gang velger du en mann som ikke er opptatt og som du ikke behøver å dele med noen.

Hvilket Sharia-land er det egentlig du er oppvokst i?

"Skandalen rammer kona og barna"... Eh. 1800-tallet telegraferte og ba deg komme deg tilbake til vaskebrettet!

 

Anonymous poster hash: 8e96d...862