Fortidens skygger (advarsel: LANGT!)

[Anonym bruker]

Føler meg mest forvirret.

Især fordi jeg tenker rasjonelt som dere: dette er 25 år siden, han og jeg var ingen god match egentlig, jeg lever et godt liv uten å ha hatt noen kontakt i alle år osv.

 

Men hva hodet mitt sier, det bryr ikke kropp og sjel seg om. Drømmene forfølger meg, der er han noen ganger ung som da vi ble kjent, noen ganger så gammel som han er i dag, og noen ganger midt imellom.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

 

Men hva vil du fremover? Vil du ha kontakt med ham? Føles det godt å ha kontakt med ham? Eller roter det for mye opp i deg?

Er det verdt det for deg å ha kontakt med ham? Og når du drømmer om ham, er det på natten - i så fall tror jeg drømmene dine er en måte å bearbeide ting på?

 

Er du opptatt av at du må reagere rasjonelt på dette og være høflig - eller føler du egentlig for helt andre reaksjoner? Har du lyst å møte ham igjen, eller ville du helst at han ikke kontaktet deg igjen? Har du tilgitt ham for det som skjedde? Har du tilgitt deg selv?

 

Jeg bare spør masse spørsmål, det er du som må finne dine egne svar.

 

Selv om det han gjorde den gangen ikke skal forsvares, så virker det som om han har innsett at det ikke var riktig mot deg, at han har fått mer selvinnsikt enn han hadde og kanskje mer empati. Det er umulig å vite om han tenker mest på deg eller om han er egoistisk i å ønske kontakt med deg igjen. Men hva han ønsker er ikke viktig - du må bare finne ut hva som er viktigst for deg.

 

Om du prøver å legge bort de rasjonelle tankene, hva er den absolutt første følelsen som kommer opp i deg når du tenker på at han tok kontakt med deg igjen nå? Ikke tenk rasjonelt - hva er den første følelsen som kommer opp?

 

Anonymous poster hash: 55099...c9c

[Anonym bruker]

 

Men hva vil du fremover? Vil du ha kontakt med ham? Føles det godt å ha kontakt med ham? Eller roter det for mye opp i deg?

Er det verdt det for deg å ha kontakt med ham? Og når du drømmer om ham, er det på natten - i så fall tror jeg drømmene dine er en måte å bearbeide ting på?

 

Er du opptatt av at du må reagere rasjonelt på dette og være høflig - eller føler du egentlig for helt andre reaksjoner? Har du lyst å møte ham igjen, eller ville du helst at han ikke kontaktet deg igjen? Har du tilgitt ham for det som skjedde? Har du tilgitt deg selv?

 

Jeg bare spør masse spørsmål, det er du som må finne dine egne svar.

 

Selv om det han gjorde den gangen ikke skal forsvares, så virker det som om han har innsett at det ikke var riktig mot deg, at han har fått mer selvinnsikt enn han hadde og kanskje mer empati. Det er umulig å vite om han tenker mest på deg eller om han er egoistisk i å ønske kontakt med deg igjen. Men hva han ønsker er ikke viktig - du må bare finne ut hva som er viktigst for deg.

 

Om du prøver å legge bort de rasjonelle tankene, hva er den absolutt første følelsen som kommer opp i deg når du tenker på at han tok kontakt med deg igjen nå? Ikke tenk rasjonelt - hva er den første følelsen som kommer opp?

 

Anonymous poster hash: 55099...c9c

Da jeg så venneforespørselen: jeg følte bare overraskelse. Nesten sjokk (men det er et litt misbrukt ord.) Jeg ble bare rett og slett overrumplet. Ikke på en positiv eller negativ måte, men sterkt undrende.

 

Så tok det jo nesten to måneder før jeg svarte. Og da var jeg skeptisk, fortsatt undrende. Og i tvil om jeg overhode ville svare, fordi jeg jo tenker som alle her, at en sånn mann må være et dårlig menneske.

 

Og nå - hvis jeg tenker på det nå som jeg er ferdig med å være overrumplet - så er den følelsen som kommer opp fortsatt tvetydig. Triumf? Skam? Lettelse? Irritasjon? Forsoning? Skadefryd? Glede? Vet faktisk ikke helt.

 

Jeg tror det jeg en gang trengte, og som ble undertrykt, faktisk var nettopp noe sånt som dette: at den som krenket meg skulle ta kontakt for å rette opp i det. Ikke for "triumf" eller for at jeg skulle gotte meg, men for at det hele skulle komme på plass. Noen skulle gjøre det som var rett og riktig. Anerkjenne det.

 

Jeg hadde nok aldri tilgitt helt. Men kanskje det er det som er på gang nå. I alle fall i underbevisstheten.

 

For du har rett i minst én ting: drømmene gjør mye av arbeidet for meg, drømmetilstanden gjør alle drittjobbene. Forteller meg når jeg skal skifte yrke og når jeg er klar for en konfrontasjon med noen osv. Nå forteller de meg om en "alternativ virkelighet" hvor vi møttes som voksne i stedet, eller om en mulig virkelighet der vi møtes til neste år.

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

[Anonym bruker]

Da jeg så venneforespørselen: jeg følte bare overraskelse. Nesten sjokk (men det er et litt misbrukt ord.) Jeg ble bare rett og slett overrumplet. Ikke på en positiv eller negativ måte, men sterkt undrende.

 

Så tok det jo nesten to måneder før jeg svarte. Og da var jeg skeptisk, fortsatt undrende. Og i tvil om jeg overhode ville svare, fordi jeg jo tenker som alle her, at en sånn mann må være et dårlig menneske.

 

Og nå - hvis jeg tenker på det nå som jeg er ferdig med å være overrumplet - så er den følelsen som kommer opp fortsatt tvetydig. Triumf? Skam? Lettelse? Irritasjon? Forsoning? Skadefryd? Glede? Vet faktisk ikke helt.

 

Jeg tror det jeg en gang trengte, og som ble undertrykt, faktisk var nettopp noe sånt som dette: at den som krenket meg skulle ta kontakt for å rette opp i det. Ikke for "triumf" eller for at jeg skulle gotte meg, men for at det hele skulle komme på plass. Noen skulle gjøre det som var rett og riktig. Anerkjenne det.

 

Jeg hadde nok aldri tilgitt helt. Men kanskje det er det som er på gang nå. I alle fall i underbevisstheten.

 

For du har rett i minst én ting: drømmene gjør mye av arbeidet for meg, drømmetilstanden gjør alle drittjobbene. Forteller meg når jeg skal skifte yrke og når jeg er klar for en konfrontasjon med noen osv. Nå forteller de meg om en "alternativ virkelighet" hvor vi møttes som voksne i stedet, eller om en mulig virkelighet der vi møtes til neste år.

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

 

Hm... ikke enkelt det der. Forstår det er mye motstridende følelser og tanker som kommer opp.

 

Kanskje trenger du heller ikke sette én bestemt følelse på det. Kanskje du bare kan flyte med det, la tiden (og nattens drømmer) få gjøre nytten. Noen ting i livet føler vi at vi må ha svar på, men det er ikke alltid vi får svarene. Andre ganger trenger vi egentlig ikke svar, men bare å akseptere at vi egentlig ikke trenger sette noe på plass, men bare legge det i den skuffen i hode og hjerte det hører hjemme, som en del av fortiden, ikke viktig lenger, men likevel anerkjent fordi det er en del av fortiden og det som har skapt oss til den vi er.

Igjen - bare tanker.

 

Det virker som om du egentlig har et godt liv ellers, bare pass på at den skyggen fra fortiden ikke får rote til for mye i det som faktisk er livet ditt i dag. Ta først og fremst vare på det som er godt og viktig i livet ditt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 55099...c9c

[Anonym bruker]

 

Hm... ikke enkelt det der. Forstår det er mye motstridende følelser og tanker som kommer opp.

 

Kanskje trenger du heller ikke sette én bestemt følelse på det. Kanskje du bare kan flyte med det, la tiden (og nattens drømmer) få gjøre nytten. Noen ting i livet føler vi at vi må ha svar på, men det er ikke alltid vi får svarene. Andre ganger trenger vi egentlig ikke svar, men bare å akseptere at vi egentlig ikke trenger sette noe på plass, men bare legge det i den skuffen i hode og hjerte det hører hjemme, som en del av fortiden, ikke viktig lenger, men likevel anerkjent fordi det er en del av fortiden og det som har skapt oss til den vi er.

Igjen - bare tanker.

 

Det virker som om du egentlig har et godt liv ellers, bare pass på at den skyggen fra fortiden ikke får rote til for mye i det som faktisk er livet ditt i dag. Ta først og fremst vare på det som er godt og viktig i livet ditt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 55099...c9c

Takk for forståelse og gode ord.

Jeg skal flyte med og la underbevisstheten gjøre resten!

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8