Fortidens skygger (advarsel: LANGT!)

[Anonym bruker]

Jeg har en merkelig historie å fortelle. Vil gjerne ha innspill. Den kan sees på to måter. I forrige måned fikk jeg en venneforespørsel på FB, som satte i gang noen tanker hos meg.

 

For lenge lenge siden hadde jeg en kjæreste. Hendelsene ligger snart 30 år tilbake i tid. Jeg var 14-15 år, han var 22. Jeg var ung, smigret og etter hvert forelsket, og gjennom ca 6 måneder ble det mange samleier og oralsex. Han brukte ikke vold, men man kan nok argumentere for at jeg ble manipulert til det.

 

Jeg vil ikke kalle det voldtekter, vi var i et forhold; men likevel, det han gjorde var ulovlig. Jeg var nok også lett å snakke rundt; ikke fordi jeg manglet egne meninger, men fordi jeg var ung og hadde lite autoritet. Han hadde også en utroskapsepisode, men egentlig gikk den ikke så veldig inn på meg.

 

Etterhvert var jeg ikke så enormt forelsket mer, men vegret meg for å avslutte - jeg ønsket ikke konflikt med ham. Han brukte også noen nakenbilder av meg som pressmiddel. Det ble nevnt en gang i en bisetning, fordi vi snakket om hvis jeg skulle ønske å forlate ham. Men av diverse årsaker skulle han flytte, datoen var satt, så jeg bestemte meg for å bare la det skure fram til da.

 

Mamma var hele veien rasende på hele forholdet, av grunner man sikkert kan forstå. Hele greia saboterte mitt forhold til mamma, og ettervirkningene varte i flere år. Hun var skeptisk til alle nye kjærester etter å ikke ha klart å skyve ham her ut av livet mitt.

 

Dét er den ene siden.

 

På den andre siden: jeg var en ganske bråmoden tenåring. Jeg hadde debutert seksuelt med en kjæreste, og hadde vært aktiv sammen med 2-3 andre fra jeg fylte 14. Jeg var aktivt med på alt vi gjorde, ble med på eksperimenter som jeg hadde vanvittig nytelse av, utviklet mine preferanser og fant ut hvordan jeg lettest oppnår orgasmer.

 

Jeg hadde en viss "makt" over ham på visse områder. Han var opptatt av skjønnhet, han syntes jeg var veldig vakker; og var derfor sikker på at andre også var interessert i meg. Da kunne han bli enormt ydmyk, kjærlig og eager to please. Som om andres interesse var en trussel. Da ble han dobbelt så forelska og sto omtrent på huet for å forføre og tilfredsstille meg.

 

På slutten av forholdet merket jeg at han begynte å få litt mer respekt for meg. Han opplevde også noen flere ting som gjorde at han fikk mer beundring for meg. Han var musikalsk, spilte trommer og sang, og da han fikk høre meg synge, ble han "vekket" og veldig overraska. (Jeg var ganske god allerede da, i dag lever jeg av å synge.) Han hadde jo ikke helt regnet meg for noe, men da viste jeg format.

 

Jeg var visst 15 1/2 den sommeren han flyttet. Så hørte jeg ikke noe på ei stund, men et år etter ringte han. "Jeg har skrevet til deg," sa han. "Jeg håper du aksepterer brevet. Jeg har et ønske om at du svarer på det, men i alle fall håper jeg du leser det." Brevet kom et par dager etter. Det var en lang, hjertevrengende betroelse, der han skrev veldig oppriktig om oss, meg, seg selv og tida etter flyttinga. Han gjentok én ting flere ganger: "Tilgi meg."

 

Jeg ble berørt av brevet. Men jeg svarte aldri.

 

Så kom den venneforespørselen. Med den fulgte en melding:

 

"Kjære S, hei!

Jeg skriver til deg etter å ha snakka med X og Y idag. Jeg hørte at du sang så nydelig i begravelsen.

 

Det er så rart å skrive til deg. Jeg har en følelse av at årene har gått så fort, men at jeg kan skrive akkurat som om det var i fjor...

 

Hvordan har du det?

Det er så mye jeg ville si.

 

Jeg er blitt en kjent fotograf i (europeisk hovedstad) og jobber også i Sverige av og til. Mye reklamer og kjente folk (sangerinner, parlamentet, skuespillere og modeller).

 

Jeg kan skrive mer til deg senere. Jeg håper å høre fra deg, det ville være utrolig fint å snakke litt

Ønsker deg en trivelig ettermiddag.

Z."

 

Vet ikke helt hva jeg ville si med dette. Men kanskje historien bringer fram noen tanker i dere?

 

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

[Anonym bruker]

En god start på en novelle dette. Litt svulstig, men helt Ok som en start.

 

Anonymous poster hash: d2996...f54

[Anonym bruker]

En god start på en novelle dette. Litt svulstig, men helt Ok som en start.

 

Anonymous poster hash: d2996...f54

Takk!

Mitt liv - et litterært verk.

 

Noen tanker om hva du ville ha gjort?

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

[Anonym bruker]

Takk!

Mitt liv - et litterært verk.

 

Noen tanker om hva du ville ha gjort?

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

Nei. Jeg vet ingenting om hvor du er i livet ditt. Er du singel eller i forhold. Tenker du tilbake på mannen med gru eller glede, osv.

 

Det høres uansett ikke ut som et sunt forhold dere hadde. Ikke for noen av dere, faktisk.

 

 

 

Anonymous poster hash: d2996...f54

[Anonym bruker]

Jeg ville holdt meg unna.

Anonymous poster hash: 086d4...876

[Anonym bruker]

Nei. Jeg vet ingenting om hvor du er i livet ditt. Er du singel eller i forhold. Tenker du tilbake på mannen med gru eller glede, osv.

 

Det høres uansett ikke ut som et sunt forhold dere hadde. Ikke for noen av dere, faktisk.

 

 

 

Anonymous poster hash: d2996...f54

Helt riktig. Det var jo ikke mulig, i så fall måtte vi jo ha møttes 10 år etter.

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

[Anonym bruker]

Hvordan er livssituasjonen din i dag? Om du er i et forhold ville jeg ikke hatt kontakt eller hatt en svært overfladisk kontakt.

 

Det jeg stusser over er måten han skriver om det han gjør i dag. Det gir meg vibber til en som vil imponere og som muligens fremdeles er rimelig egosentrisk.

 

Måten han skriver på minner meg veldig om en fra min fortid. Han kunne sjarmert trusa av meg når som helst, men er dessverre for selvsentrert (han har mange veldig gode sider, er fantastisk i sitt kreative yrke, utrolig flott mann) og vi er for forskjellige til at det vil fungere. Så jeg holder avstand.

 

Hva føler du selv, Hi?

 

Anonymous poster hash: 55099...c9c

[Anonym bruker]

Novelle så absolutt ja

 

Et merkelig forhold dere hadde ja. Ikke bra for noen av dere

 

Anonymous poster hash: 40672...c1f

[Anonym bruker]

 

Hvordan er livssituasjonen din i dag? Om du er i et forhold ville jeg ikke hatt kontakt eller hatt en svært overfladisk kontakt.

 

Det jeg stusser over er måten han skriver om det han gjør i dag. Det gir meg vibber til en som vil imponere og som muligens fremdeles er rimelig egosentrisk.

 

Måten han skriver på minner meg veldig om en fra min fortid. Han kunne sjarmert trusa av meg når som helst, men er dessverre for selvsentrert (han har mange veldig gode sider, er fantastisk i sitt kreative yrke, utrolig flott mann) og vi er for forskjellige til at det vil fungere. Så jeg holder avstand.

 

Hva føler du selv, Hi?

 

 

Anonymous poster hash: 55099...c9c

Han var nok også da opptatt av status og denslags, ja, husker ham som litt "overflatisk". Men som sagt, han er jo sammensatt, og har også den oppriktige og selvransakende siden.

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

[Anonym bruker]

Han var nok også da opptatt av status og denslags, ja, husker ham som litt "overflatisk". Men som sagt, han er jo sammensatt, og har også den oppriktige og selvransakende siden.

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

 

Siden du ikke vil svare på noe om din egen livssituasjon så antar jeg at du er i et forhold. Om du ønsker å bli i det forholdet, ha minimal eller ingen kontakt med mannen fra fortiden.

 

Får en følelse av at du er smigret over kontakten, og kanskje også at du føler han er din første kjærlighet (på godt og vondt) - og de kan være vanskelige å komme over.

 

Er du singel, så vær litt tilbakeholden og se hva han ev. vil.

 

Anonymous poster hash: 55099...c9c

[Anonym bruker]

 

Siden du ikke vil svare på noe om din egen livssituasjon så antar jeg at du er i et forhold. Om du ønsker å bli i det forholdet, ha minimal eller ingen kontakt med mannen fra fortiden.

 

Får en følelse av at du er smigret over kontakten, og kanskje også at du føler han er din første kjærlighet (på godt og vondt) - og de kan være vanskelige å komme over.

 

Er du singel, så vær litt tilbakeholden og se hva han ev. vil.

 

Anonymous poster hash: 55099...c9c

Vet ikke om "smigret" er riktig ord. Jeg ble faktisk litt sjokkert over at han la meg til. Dette er et kapittel av mitt liv som det hviler et slags tabu over.

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

[Anonym bruker]

"Jeg har blitt en kjent fotograf". Kan ikke tenke meg noe mindre sexy enn at noen må fortelle at de har blitt kjente. Lukter dårlig selvtillit, oppmerksomhetssyk, dramaqueen. Beklager at jeg uttaler meg så brannsikkert uten å vite noenting overhodet, men basert på det du forteller om ham før og nå, tror jeg han har store psykiske svingninger, er vrien, selvsentrert og manipulerende.

 

Anonymous poster hash: 35069...c5f

[Anonym bruker]

"Jeg har blitt en kjent fotograf". Kan ikke tenke meg noe mindre sexy enn at noen må fortelle at de har blitt kjente. Lukter dårlig selvtillit, oppmerksomhetssyk, dramaqueen. Beklager at jeg uttaler meg så brannsikkert uten å vite noenting overhodet, men basert på det du forteller om ham før og nå, tror jeg han har store psykiske svingninger, er vrien, selvsentrert og manipulerende.

 

Anonymous poster hash: 35069...c5f

Ikke helt feil, tror jeg. I alle fall har han et stort element av posør i seg.

 

MEN det må jo også sies at der er et element av kulturforskjell mellom oss. Han kommer ikke opprinnelig fra Norge, og den måten å snakke på (fokuset på status) var der allerede for 25 år siden. Det beit ikke så veldig på meg, jeg er jo norsk og full av jantelov, så jeg brukte å le av det. Han lot seg irritere over at jeg lo av det, men merkelig nok var det blant de ting som også innga en del respekt hos ham. Hvis man ikke bryr seg om status og namedropping, blir man på en måte usårlig.

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

[Anonym bruker]

Som å lese om meg selv,minus synsingen. Jeg var tenåring på 80 tallet,så vi er vel ca like gamle HI.

Jeg var 15 da jeg fikk forhold til en på 21.

Jeg ville ikke tatt kontakt,har selv null kontakt med denne ekskjæresten og lar det forbli sånn

 

Anonymous poster hash: 59bcb...86c

[Anonym bruker]

Du får sende det inn til Hjemmet.

 

Anonymous poster hash: b49e3...b13

[Anonym bruker]

Du får sende det inn til Hjemmet.

 

Anonymous poster hash: b49e3...b13

 

Anonymous poster hash: 086d4...876

[Anonym bruker]

Som å lese om meg selv,minus synsingen. Jeg var tenåring på 80 tallet,så vi er vel ca like gamle HI.

Jeg var 15 da jeg fikk forhold til en på 21.

Jeg ville ikke tatt kontakt,har selv null kontakt med denne ekskjæresten og lar det forbli sånn

 

Anonymous poster hash: 59bcb...86c

Men har han kontaktet deg?

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

[Anonym bruker]

Novelle så absolutt ja

 

Et merkelig forhold dere hadde ja. Ikke bra for noen av dere

 

Anonymous poster hash: 40672...c1f

At det ikke var bra for meg, som var 15, kan jeg godt se. Men jeg ser ikke helt at han ble påvirket på en dårlig måte av meg. Han var nok allerede påført en del skade fra før.

Men jeg kan jo fortelle resten. Etter at forespørselen kom, tygget jeg på den i nesten 2 måneder... Så aksepterte jeg, da kom meldingen hans til syne, og her er hva jeg svarte:

 

"Hei! Jeg fikk din venneforespørsel, og har tenkt på deg etter det. Først var min tanke at jeg egentlig føler bitterhet. Jeg kan huske at jeg mange ganger følte meg manipulert av deg, og noen ganger ydmyket. Men i natt kom du til meg i en drøm, og var vennlig og kjærlig. Og det er også den andre sannheten om deg. Bitterhet hjelper ikke menneskene. Årene går fort, det har du rett i! Men livet blir bare bedre og bedre. Jeg har mye lykke inni meg. Særlig med musikken, og med to nydelige barn.

Jeg ser at du gjør noen fine fotoarbeider, ja! Jeg fant dem på facebookside di. Ett av barna mine, som er 16 år nå, vil også bli fotograf.

 

Selv synger jeg, og dirigerer, skriver musikk og har elever. Kan du huske oss hjemme i leiligheten hos R., at vi sang og spilte sammen?😃"

 

 

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

[Anonym bruker]

At det ikke var bra for meg, som var 15, kan jeg godt se. Men jeg ser ikke helt at han ble påvirket på en dårlig måte av meg. Han var nok allerede påført en del skade fra før.

Men jeg kan jo fortelle resten. Etter at forespørselen kom, tygget jeg på den i nesten 2 måneder... Så aksepterte jeg, da kom meldingen hans til syne, og her er hva jeg svarte:

 

"Hei! Jeg fikk din venneforespørsel, og har tenkt på deg etter det. Først var min tanke at jeg egentlig føler bitterhet. Jeg kan huske at jeg mange ganger følte meg manipulert av deg, og noen ganger ydmyket. Men i natt kom du til meg i en drøm, og var vennlig og kjærlig. Og det er også den andre sannheten om deg. Bitterhet hjelper ikke menneskene. Årene går fort, det har du rett i! Men livet blir bare bedre og bedre. Jeg har mye lykke inni meg. Særlig med musikken, og med to nydelige barn.

Jeg ser at du gjør noen fine fotoarbeider, ja! Jeg fant dem på facebookside di. Ett av barna mine, som er 16 år nå, vil også bli fotograf.

 

Selv synger jeg, og dirigerer, skriver musikk og har elever. Kan du huske oss hjemme i leiligheten hos R., at vi sang og spilte sammen?😃"

 

 

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

Fint og søtt og alt det der, men hva vil du med denne tråden? For meg virker det så du vil fortelle historien din, og det er selvsagt helt greit, men det virker noe kunstig og iscenesatt? Som et grovt utkast til en roman du vil teste på oss?

 

Anonymous poster hash: d2996...f54

[Anonym bruker]

Fint og søtt og alt det der, men hva vil du med denne tråden? For meg virker det så du vil fortelle historien din, og det er selvsagt helt greit, men det virker noe kunstig og iscenesatt? Som et grovt utkast til en roman du vil teste på oss?

 

Anonymous poster hash: d2996...f54

Dette er ikke litteratur, har ikke noe med en roman eller novelle å gjøre. Jeg ville aldri ha funnet på noe så banalt hvis jeg virkelig hadde litterære ambisjoner.

 

Jeg ønsker bare innspill, fordi det overrasket meg veldig at jeg ble kontaktet, og at jeg fortsatt var bitter, og at jeg likevel føler takknemlighet, og at jeg kan avlese fra de videre meldingene hans at han har forandra seg (det er den største overraskelsen!) og alt sammen egentlig. Det hele har gjort meg full av undring.

 

Så kanskje noen utenfra har et kjølig og saklig blikk på det hele, kanskje noen vil si "han har bare dårlig samvittighet" el lign. Noen som ikke er påvirka emosjonelt. Tror innspill er nyttig for meg.

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

[Anonym bruker]

Dette er ikke litteratur, har ikke noe med en roman eller novelle å gjøre. Jeg ville aldri ha funnet på noe så banalt hvis jeg virkelig hadde litterære ambisjoner.

 

Jeg ønsker bare innspill, fordi det overrasket meg veldig at jeg ble kontaktet, og at jeg fortsatt var bitter, og at jeg likevel føler takknemlighet, og at jeg kan avlese fra de videre meldingene hans at han har forandra seg (det er den største overraskelsen!) og alt sammen egentlig. Det hele har gjort meg full av undring.

 

Så kanskje noen utenfra har et kjølig og saklig blikk på det hele, kanskje noen vil si "han har bare dårlig samvittighet" el lign. Noen som ikke er påvirka emosjonelt. Tror innspill er nyttig for meg.

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

De aller fleste utvikler seg etterhvert som de blir eldre og får mer livserfaring. Hva ber han om tilgivelse for egentlig? 

 

Anonymous poster hash: 3fb30...ec2

[Anonym bruker]

Fint og søtt og alt det der, men hva vil du med denne tråden? For meg virker det så du vil fortelle historien din, og det er selvsagt helt greit, men det virker noe kunstig og iscenesatt? Som et grovt utkast til en roman du vil teste på oss?

 

Anonymous poster hash: d2996...f54

Har han svart tilbake?

 

 

Anonymous poster hash: 6ca96...1c6

[Anonym bruker]

 

De aller fleste utvikler seg etterhvert som de blir eldre og får mer livserfaring. Hva ber han om tilgivelse for egentlig?

 

Anonymous poster hash: 3fb30...ec2

Tror ikke jeg har det brevet lenger. Men som jeg oppfattet det den gangen: han kunne vel kanskje se, i etterpåklokskapens lys, at han hadde behandlet meg dårlig. Nedvurdert og manipulert meg.

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

[Anonym bruker]

Har han svart tilbake?

 

 

Anonymous poster hash: 6ca96...1c6

Dette:

"Hei! Jeg ble glad for å høre fra deg, og glad for at du synger og skriver musikk. At du gjør det du vil og det du elsker. Helt fantastisk at du har dine egne barn og familie! Jeg har også to barn, og det har forandret mitt liv, på den måten at jeg tenker på andre først, før meg selv. Jeg hører på andre og tenker bare positivt. Det er den beste måten å leve på: at jeg prøver å se det gode i det dårlige. For lenge siden var jeg ikke klar over det hvis jeg såret andres følelser. Jeg tror at livet lærer en mye. Hvis man gir kjærlighet, får man det tilbake.

Vet du hva? Jeg var helt sjokkert over at du husker den dagen hos R. og E.!!! Jeg har en times opptak på en gammel kassett fra den kvelden!!!!!! Du er så god å synge, og du har vært så flink, og heldig, med at det er det du jobber med.

Ønsker deg bare godt, gode tider med familien - og forbli alltid frisk og glad!"

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

[Anonym bruker]

Dette:

"Hei! Jeg ble glad for å høre fra deg, og glad for at du synger og skriver musikk. At du gjør det du vil og det du elsker. Helt fantastisk at du har dine egne barn og familie! Jeg har også to barn, og det har forandret mitt liv, på den måten at jeg tenker på andre først, før meg selv. Jeg hører på andre og tenker bare positivt. Det er den beste måten å leve på: at jeg prøver å se det gode i det dårlige. For lenge siden var jeg ikke klar over det hvis jeg såret andres følelser. Jeg tror at livet lærer en mye. Hvis man gir kjærlighet, får man det tilbake.

Vet du hva? Jeg var helt sjokkert over at du husker den dagen hos R. og E.!!! Jeg har en times opptak på en gammel kassett fra den kvelden!!!!!! Du er så god å synge, og du har vært så flink, og heldig, med at det er det du jobber med.

Ønsker deg bare godt, gode tider med familien - og forbli alltid frisk og glad!"

 

Anonymous poster hash: a4f44...7a8

Mellom linjene; han skjønner at han brukte deg og han har dårlig samvittighet.

 

Anonymous poster hash: 6ca96...1c6