Har du fordommer mot unge mødre?

[Anonym bruker]

Oj ... det var lavmål ...

Men å ikke ønske unge jenter barn fordi du ikke greier å få flere det er greit? Det er lavmål i min bok.

 

Anonymous poster hash: 77101...46e

[*Miss Marple*]

Selvsagt er jeg bitter. Hvem ville ikke ha vært det?

Captain Obvious osv.

 

Det er blodig urettferdig nå en syttenåringen som ikke har forutsetninger til å passe på en hamster en gang blir gravid uten å prøve. Vi er ressurssterke og kan gi barna våre alt, men så mister vi ... og blir ikke gravide igjen. Jeg er i min fulle rett til å være bitter.

 

Jeg er utrolig glad for at vi har et barn, men jeg skulle faktisk ha vært høygravid nå.

Rett til å være bitter har vi kanskje, men det hjelper ingen, aller minst oss selv. Jeg kunne også kjenne på at folk med dårligere forutsetninger enn oss fikk friske unger som lever da vi mistet vår nyfødte baby, men bare til det gikk opp for meg at det er ikke deres unger jeg vil ha. Jeg vil ha min baby, min skatt. Det hjelper ikke meg om andre ikke blir gravide, mitt liv er mitt ansvar og jeg kan ikke legge ansvar for min lykke på hverken nytt barn eller andres valg.

 

Jeg håper at du får det bedre ganske snart, du er på en vond og utmattende plass nå.

[skjotta]

Jeg har ikke nødvendigvis fordommer mot unge mødre, men når barn får barn er jeg rimelig sikker på at svært lite kommer til å være tilnærmet optimalt.

 

Jeg har møtt mange 16-17 år gamle mødre og våger meg å påstå at ingen av dem har gjort en knalljobb som mor.

 

Det er ikke det at de ikke vil eller prøver, men de evner rett og slett ikke. De tror de gjør det, de tror de gjør gode valg og har styring men det gjør de ikke og det har de ikke.

 

Den siste jeg til slutt måtte melde til bv ble gravid som 15 åring med gutt nr 1. Det ble slutt og gutt nr 2 steppet inn for å oppdra barnet. Nå er barnet nesten 2 år og har fått et småsøsken hvis pappa er gutt nr 3.... de skylder mange 1000 på barnehageregningen, har blitt kastet ut av husvære og har flyttet flere ganger. Barnet er ikke kledd praktisk da mor stadig kjøper dyre klær som er "søte" i stedet for klær som er nødvendige, kostholdet er ustabilt.

 

Kall meg kynisk, fæl og kald alt du vil, min erfaring er at unge mødre (barn) ikke gjør en god jobb, samme hvor modne og flinke de selv tror de er.

[Anonym bruker]

Nei. Jeg har "fordommer" mot dårlige mødre, som ikke vil eller evner å sette egne interesser i andre rekke. Disse finnes i alle aldere. Har sett mødre nder 20 klare oppgaven med glans, og mødre over 35 mislykkes tragisk. Og omvendt.

Anonymous poster hash: 9d0eb...4dc

[Anonym bruker]

Nei jeg er oppdradd av foreldre som var unge når de fikk meg.

De har da bådde skaffet seg fast jobb, utdannelse og eget hus. De holdt riktignok ikke i hop, men er mange par over 30 som bryter også.

 

Mamma deltok som leder på fritidsaktiviteten min og var bestandig tilgjengelig. Selv var jeg nærmere 30 når jeg fikk barn og føler jeg ville hatt mer energi hvis jeg var rett rundt 20 når jeg fikk de.

 

Jeg har fordommer motb" modne" mødre. Når man har hatt kun seg selv å ta hensyn til i 15-20 år så virker det som ungene blir mer armpynt enn unger for dem.

 

Litt morsomt at noen som ventet for lenge med å få de barna hun ønsker seg og støtter på fertillitetsproblemer syns folk som får unger tidlig er dumme.

 

Man burde jo skjønne at hvis meneskeheten skal overleve kan vi ikke belage oss på at folk venter til fertilliteten er synkende sjansen for kromosom avik stiger.

 

Anonymous poster hash: d0af7...30e

[Anonym bruker]

De unge mødre jeg kjenner lesser barna sine till besteforeldre o andre barnevakter hver eneste helg. For å selve kunne være ute på byen, (som jeg også var når jeg var ung men da uten barn).

Derfor synes jeg unge mødre ofte burde ha tenkt seg om litt.

De har dessuten dårlig råd og må ha økonomisk hjelp.

 

Anonymous poster hash: 09109...3a4

[ulenissen]

Hva er egentlig ung mor? Under 30? Under 25? 22? 20? 18?

[Anonym bruker]

Selvsagt er jeg bitter. Hvem ville ikke ha vært det?

Captain Obvious osv.

 

Det er blodig urettferdig nå en syttenåringen som ikke har forutsetninger til å passe på en hamster en gang blir gravid uten å prøve. Vi er ressurssterke og kan gi barna våre alt, men så mister vi ... og blir ikke gravide igjen. Jeg er i min fulle rett til å være bitter.

 

Jeg er utrolig glad for at vi har et barn, men jeg skulle faktisk ha vært høygravid nå.

Hva er vitsen med å være bitter?

 

Jeg skulle hatt en baby på 3mnd nå. Om den ikke døde i uke 10 i magen.

Jeg kunne også vært høygravid nå. Men den døde også gitt.

Jeg kunne tom vært 6mnd på vei. Men var død der og.

 

Samtidig har jeg venner som har fått barn, jeg har faktisk både en baby på 3mnd, ei høygravid venninne og ei venninne som er 6mnd på vei i min omgangskrets.

Jeg har også venner som har tatt abort i den perioden, noen fortvilt, andre omtrent følelsesløst.

 

Jeg kan jo ikke bli bitter fordi mine fostre ikke var levedyktige! Jeg unner folk rundt meg å være lykkelig gravide, og jeg føler virkelig med dem som er blitt ulykkelig gravide.

 

Ja, jeg har mistet 3 embryoer/fostre/ufødte barn på et halvt år. Men jeg lar jo ikke det grave meg ned i sorg, bitterhet og galle.

Jeg, som du, har barn fra før av. Jeg gleder meg over barnet mitt som lever, og lar livet gå videre.

Majoriteten av oss opplever abort, mange bare før de vet om livet som knapt hadde startet. Det er en del av livets gang. Enkelt og greit.

 

Bitterhet hjelper hverken mine døde embryoer, mitt levende barn, meg selv eller dem rundt meg. Livet går videre, enten man velger å velte seg i sorgen eller å innse at noen ganger går ikke alt som planlagt.

 

Jeg velger å leve mens jeg kan. Plutselig blir jeg gravid igjen, og kanskje nettopp den spiren er levedyktig.

 

Livet er for kort til å sitte med nesa i en data og spy ut galle.

 

Anonymous poster hash: b84ff...1c9

[Nyttårs barn]

Tror mange unge mødre kan ha mer energi enn oss litt godt voksne mødre. Og mange gjør vel en helt utmerket jobb også- akkurat som oss andre.

 

Det jeg ser på som hovedproblemet med å få barn rundt 20 (tenåringer synes jeg ikke bør få barn) er at forholdet til barnets far svært sjelden holder.

På den alderen er det og mange som flytter på seg for å få utdannelse og jobb, så det blir fort til at barnet kan miste noe av kontakten med pappaen sin som helt sikkert vil etablere seg på nytt.

Kommer i hvert fall til å be min sønn om å bruke prevensjon slik at han ikke setter barn på en liten kjæreste i ung alder.

[Anonym bruker]

Selvsagt er jeg bitter. Hvem ville ikke ha vært det?

Captain Obvious osv.

 

Det er blodig urettferdig nå en syttenåringen som ikke har forutsetninger til å passe på en hamster en gang blir gravid uten å prøve. Vi er ressurssterke og kan gi barna våre alt, men så mister vi ... og blir ikke gravide igjen. Jeg er i min fulle rett til å være bitter.

 

Jeg er utrolig glad for at vi har et barn, men jeg skulle faktisk ha vært høygravid nå.

Det du opplever nå er jo ofte et resultat når man venter (for) lenge med å få barn. Fertiliteten blir dårligere og sjansen for å abortere er større. Så ifølge naturen er en 17 åring mer egnet for et svangerskap enn en på 37. Det er faktisk naturens gang og ikke noe du har rett til å se ned på andre for.

 

Anonymous poster hash: 7db87...408

[Anonym bruker]

Da vil jeg stolt si at jeg er en av dagens unge mødre. Jeg er 20 år og har et barn på 4 mnd. Jeg ble uplanlagt gravid i fjor, på p-piller.

 

Jeg og barnefar har vært sammen i over 3 år nå. Vi leier en leilighet. Jeg avsluttet studiene i fjor når jeg fant ut at jeg var gravid, slik at jeg kunne jobbe meg opp støtte fra NAV. Nå får jeg utbetalt 12000kr i mnd + barnetrygd fra NAV. I tillegg har jeg søkt nytt studie til høsten 2017. Jeg fikk reservert plassen i år, og får dermed støtte fra Lånekassen under permisjonen. Fra Lånekassen får jeg 9000kr i mnd. Med andre ord, jeg får utbetalt ca. 22.000kr i mnd. I tillegg får barnefar mellom 18-24000kr i mnd, alt ettersom hvor mange ekstra vakter han får.

 

Vi klarer oss kjempe fint Vi er på utkikk etter hus/leilighet nå, og har et mål om å finne noe i løpet av 2017. Vi er kjempe stolte foreldre, og nyter hvert sekund med baby. Det er så herlig å se hvordan baby utvikler seg fra dag til dag :-)

 

Anonymous poster hash: 9b858...fee

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg. I disse dager har vi meget god tilgang på prevensjon og vi har hatt fri abort her til lands i en årrekke. Det er sosialt akseptert å ta abort.

Det er rett og slett unødvendig og toskete å bli gravid før en er skikkelig voksen.. Med tanke på dagens arbeidsmarked og boligmarked er det helt bak mål å sette seg selv i en slik situasjon. Beklage, men lite sympati med unge mødre her i gården.

Du må akseptere at andre velger annerledes enn deg, du sitter ikke med alle svarene. Hva om alle skulle vente til de var 35? Og hva legger du i "skikkelig voksen"?

 

 

Anonymous poster hash: 66f59...51b

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg. I disse dager har vi meget god tilgang på prevensjon og vi har hatt fri abort her til lands i en årrekke. Det er sosialt akseptert å ta abort.

Det er rett og slett unødvendig og toskete å bli gravid før en er skikkelig voksen.. Med tanke på dagens arbeidsmarked og boligmarked er det helt bak mål å sette seg selv i en slik situasjon. Beklage, men lite sympati med unge mødre her i gården.

 

Så var det dette med å generalisere da Også unge mødre er ulike. Nå vet jeg ikke helt hva du definerer som ung mor, men jeg ble planlagt gravid og mamma som 21-åring og var da relativt ung. For min del var det helt bevisst fordi jeg ville ha barn tidlig mens jeg var student og uansett hadde dårlig økonomi og var fleksibel. Studiene fortsatte jeg etter barna. Nå er jeg 35 år, har mastergrad, vi tjener 1,4 mill i året, har store enebolig osv, men viktigst av alt, vi er gode forbilder fordi vi viser at man kommer langt med å være målrettet, fordomsfrie (i motsetning til visse andre) og gjennomtenkte i valgene man tar.

 

Anonymous poster hash: 61a0b...85f

[Anonym bruker]

 

Så var det dette med å generalisere da Også unge mødre er ulike. Nå vet jeg ikke helt hva du definerer som ung mor, men jeg ble planlagt gravid og mamma som 21-åring og var da relativt ung. For min del var det helt bevisst fordi jeg ville ha barn tidlig mens jeg var student og uansett hadde dårlig økonomi og var fleksibel. Studiene fortsatte jeg etter barna. Nå er jeg 35 år, har mastergrad, vi tjener 1,4 mill i året, har store enebolig osv, men viktigst av alt, vi er gode forbilder fordi vi viser at man kommer langt med å være målrettet, fordomsfrie (i motsetning til visse andre) og gjennomtenkte i valgene man tar.

 

Anonymous poster hash: 61a0b...85f

👍

 

 

Anonymous poster hash: 66f59...51b

[Anonym bruker]

Hun er bare bitter fordi hun nærmer seg 40 og har bare en unge..

 

Anonymous poster hash: 2bb04...f16

Det der var langt over streken.

 

Anonymous poster hash: 58ed0...862

[Anonym bruker]

 

Det der var langt over streken.

 

Anonymous poster hash: 58ed0...862

Bekrefter Hu ikke det selv? Synes hvertfall ikke det er innafor streken og si at alle som blir gravide under en viss alder bare skal ta abort.

 

 

Anonymous poster hash: 690a1...405

[Anonym bruker]

Jeg har fordommer mot foreldre som utøver omsorgssvikt mot sine barn.

Det er desverre råtne mødre i alle aldre!

 

Anonymous poster hash: 690a1...405

[Anonym bruker]

Ikke unge mødre, men jeg skjønner ikke og har fordommer når barn får barn, ( typ 14-18 år)

 

Anonymous poster hash: aca39...e65