Synes du alt skal arves?

[Anonym bruker]

Jeg har lest, og hørt, fra flere at det er kjipt å alltid ha måtte arve alt av storesøsken. Jeg er dritten i midten, og arvet fra min storesøster, alltid. Til og med truser. Fikk ikke egen bh før jeg tjente penger selv.

 

Jeg har nå to unger selv og tenker litt på dette med arv, jeg tar imot arvetøy fra kusinen og bruker det, men yngste er ennå bare en baby. Hvor lenge er det OK med arvetøy? Jeg prøver også å passe på å kjøpe noe nytt til henne slik at hun også får sine egne klær etc. Mye av nyfødttøyet var nytt, f.eks, fordi jeg ville ha noen minner som bare var hennes. Yttertøy (det som ikke er flekkete og ødelagt) arves gjerne fordi det er så dyrt.

 

Hva tenker dere om arv? 

Anonymous poster hash: ba99f...d06

[Anonym bruker]

Yngstesønnen arver det som er brukanes fra storebroren. Det skal være helt og rent. Klær med hull eller flekker som ikke vaskes bort går til resirkulering.

Truser arves ikke. Heller ikke nedslitte sko.

Dette har ikke bare med økonomi og gjøre, men også miljø. Kjøper ikke nytt uten at det er nødvendig.

 

Anonymous poster hash: 2ef87...f3a

[Anonym bruker]

Arv er flott, og så lenge barna er så små at de ikke tenker over det så er det ikke noe problem å arve alt eller nesten alt. Mitt barn har ingen å arve fra, men jeg kjøper det meste brukt. Han er 5 år og ser ikke om et plagg er brukt eller nytt. Noen ganger kan han ønske seg noe spesielt, f.eks. en lue med Spiderman på, og da kan jeg gjerne kjøpe det til ham, men utover det så bryr han seg ikke. Han har fått mye brukt med kule motiver også og er mer enn fornøyd med det.

 

Den dagen han evt selv gir uttrykk for at han ikke vil ha brukte klær så kan vi slutte med det, men før det så ser jeg ikke noe poeng i å lage et problem av noe som ikke er det.

Anonymous poster hash: a4694...c21

[Anonym bruker]

Mine er 9 og 11. Begge foretrekker arvetøy. Hverdagskost kjøper vi nytt. Ellers arves det meste, men litt nytt får de jo innimellom.

 

Anonymous poster hash: 9deb8...3ac

[Anonym bruker]

Mine er 9 og 11. Begge foretrekker arvetøy. Hverdagskost kjøper vi nytt. Ellers arves det meste, men litt nytt får de jo innimellom.

 

Anonymous poster hash: 9deb8...3ac

Hverdagskost skulle Vær hverdagssko.

 

Anonymous poster hash: 9deb8...3ac

[Gjest Antarctica]

Man arver ikke sko og støvler, har jeg lært. Kanskje med unntak av veldig lite brukte sko, som lakksko/pensko som har blitt fravokst etter et par gangers bruk.

 

Utover det så var jeg nr. 3 i familien og arvet fra begge de to over 😄 så det var fest de gangene jeg fikk noe som bare jeg hadde eid...

 

Seriøst: ungene mine tenker ikke veldig på hva som er nytt eller brukt, så lenge de liker tøyet. Selv 17-åringen arver klær, men nå er det f eks fra onkel! Og han er knallfornøyd, for å gå i butikker er det verste han vet.

[Anonym bruker]

Arving av fine ting er helt supert. Er ting stygge eller ødelagt går de selvsagt ikke videre. Jeg har tre gutter og de arver mye fra hverandre og andre, men alle tre får nye ting også. Jeg syns det der ordner seg selv. Noen ganger får de nytt fordi de trenger det, andre ganger fordi vi finner noe fint. Vi er opptatt av å ikke ha mer enn vi trenger forresten😊

 

Anonymous poster hash: 19efb...64e

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp i ekstrem fattigdom og hadde ikke råd til nye klær. Måtte arve fra min mor, gå med slitte, flekkete, gamle og umoderne klær. Ble mobbet på skolen, så stygg ut og følte meg aldri vel. Vi er så heldige å arve nesten nye klær til begge de to eldste fra bekjente - de driter penger ser det ut som, og har kresne unger. Mye av klærne har enda lapp på når de leveres til oss. Men nei, jeg vil ikke forlange at mine barn arver alt. Vil ikke at de skal sitte med den samme følelsen som jeg satt da jeg vokste opp.

Anonymous poster hash: a3a0e...1da

[Lektor Doppler med tillegg]

Så lenge klærne er hele, rene, og pene og ungen liker dem så ser jeg ikke problemet?

[Gjest Antarctica]

 

Jeg har vokst opp i ekstrem fattigdom og hadde ikke råd til nye klær. Måtte arve fra min mor, gå med slitte, flekkete, gamle og umoderne klær. Ble mobbet på skolen, så stygg ut og følte meg aldri vel. Vi er så heldige å arve nesten nye klær til begge de to eldste fra bekjente - de driter penger ser det ut som, og har kresne unger. Mye av klærne har enda lapp på når de leveres til oss. Men nei, jeg vil ikke forlange at mine barn arver alt. Vil ikke at de skal sitte med den samme følelsen som jeg satt da jeg vokste opp.

 

Anonymous poster hash: a3a0e...1da

Men syns du virkelig der er noen paralleller i disse to situasjonene...? Med unntak av at det er snakk om noen andres klær? Blir barna dine mobbet NÅ? Eller er det potensiell framtidig mobbing du mener?

 

 

Hater å skuffe deg, men den dagen de blir mobbet kan det være for at de lesper, har fregner, har feil farge på pennalet eller løper saktere enn kompisen. Ingen klær i verden kan forebygge all mobbing.

[Anonym bruker]

Her arver største masse fra søskenbarn, noe synes hun er fint annet ikke. Hun får selvfølgelig nytt også. Minste arver noe, men har gitt bort det meste etter storesøster. Sko arves selvfølgelig ikke! Bortsett fra bunadssko og finsko som er brukt 2-3 gang.

 

Anonymous poster hash: f3b74...c6c

[Anonym bruker]

 

Jeg har lest, og hørt, fra flere at det er kjipt å alltid ha måtte arve alt av storesøsken. Jeg er dritten i midten, og arvet fra min storesøster, alltid. Til og med truser. Fikk ikke egen bh før jeg tjente penger selv.

 

Jeg har nå to unger selv og tenker litt på dette med arv, jeg tar imot arvetøy fra kusinen og bruker det, men yngste er ennå bare en baby. Hvor lenge er det OK med arvetøy? Jeg prøver også å passe på å kjøpe noe nytt til henne slik at hun også får sine egne klær etc. Mye av nyfødttøyet var nytt, f.eks, fordi jeg ville ha noen minner som bare var hennes. Yttertøy (det som ikke er flekkete og ødelagt) arves gjerne fordi det er så dyrt.

 

Hva tenker dere om arv? 

 

Anonymous poster hash: ba99f...d06

 

 

Jeg husker selv at det var kjipt å arve klær fra storesøsken etterhvert, hvertfall da jeg begynte på ungdomsskolen.

Mine egne barn er fortsatt på barneskole og barnehage, og ingen har sagt noe negativt ennå. Det er også en realitet at mine barn sliter klær så hardt at det uansett må kjøpes en del nytt til både mellomste og minste, så jeg tror ikke dette vil bli noe stort problem. Mulig klærne nå har dårligere kvalitet, men jeg kjøper heller ikke de dyreste klærne til ungene. 

 

 

Anonymous poster hash: 822f2...df0

[Anonym bruker]

Så lenge klærne er hele, rene, og pene og ungen liker dem så ser jeg ikke problemet?

Problemet oppstår (forsøkte å hinte til det i HI ved å spørre hvor lenge det er greit at tøy arves... Men overvurderte nok bimmere og dibbere) når barna føler at de aldri får noe eget, noe til bare dem, noe nytt. 

 

Anonymous poster hash: ba99f...d06

[Anonym bruker]

Litt av begge deler er greit synes jeg.

 

Har to jenter med 2 år mellom så klærne som er hele og fine går rett fra skapet til eldre og inn i skapet til yngste. Men mye av klærne slites jo ut, så yngste må også supplere med en del nytt. Sokker og undertøy får de nytt begge to. Eldste arver en del fra sin 2 år eldre kusine og det er kjempestas for hun ser jo veldig opp til henne.

 

Skiutstyr, skøyter og slikt som er umulig å slite ut går selvfølgelig i arv, vi har også en gutt som er eldst så det meste vi har kjøpt av skiutstyr til han går i arv til jentene.

 

Men av og til må jo også små søsken få noe nytt, så denne sommeren solgte vi sykkelen etter storesøster også fikk begge jentene ny sykkel. Yngste jenta som nå er 7 år fikk da sin første nye sykkel (har tidligere bare arvet) og synes det var utrolig stas.

Anonymous poster hash: 3da74...997

[Anonym bruker]

 

Problemet oppstår (forsøkte å hinte til det i HI ved å spørre hvor lenge det er greit at tøy arves... Men overvurderte nok bimmere og dibbere) når barna føler at de aldri får noe eget, noe til bare dem, noe nytt. 

 

Anonymous poster hash: ba99f...d06

 

 

Det er det jo ingen fasit på ettersom barn er forskjellige. Du må jo bare være åpen og lydhør for hva akkurat ditt barn forteller deg eller på andre måter gir uttrykk for.

 

Anonymous poster hash: a4694...c21

[Gjest 5 andre]

Hele, rene klær (oså truser/sokker - de er vasket på 95 grader) arves. Yngste er 7 og har ingen innsigelser. Hun får jo også en del nytt som ikke er arvet. Sko får de nye, bortsett fra beskjedent brukte pensko.

[Anonym bruker]

Er så heldig å ha arvet en del klær til jenta som er yngst. Må kjøpe nytt til gutten. Har ingen problemer med å arve så lenge barna synes det er greit. De er så små enda at de ikke tenker på det i hvertfall. Klær er klær. Men en ting jeg ikke tar imot brukt er sko. Dette fordi jeg leste litt om det. 35% av alle barn har feilstillinger i beina når de begynner på skolen, fordi de har brukt arva sko eller feil størrelse. Så kjøper gode sko i mot at jeg sparer litt på å arve klær

Anonymous poster hash: 1bbe1...288

[Anonym bruker]

Men syns du virkelig der er noen paralleller i disse to situasjonene...? Med unntak av at det er snakk om noen andres klær? Blir barna dine mobbet NÅ? Eller er det potensiell framtidig mobbing du mener?

 

 

Hater å skuffe deg, men den dagen de blir mobbet kan det være for at de lesper, har fregner, har feil farge på pennalet eller løper saktere enn kompisen. Ingen klær i verden kan forebygge all mobbing.

 

 

Jeg er ikke så dum som du vil fremstille meg. Jeg har selvfølgelig opplevd mye mobbing på grunn av andre årsaker, og vet at ingenting i verden kan beskytte mot mobbing. Jeg trakk mobbingen frem som eksempel på konsekvenser ved å arve alt. Det verste for meg var å føle at jeg aldri hadde noe nytt og fint, at jeg ikke var bra nok til å ha egne klær, men måtte ta til takke med fillene fra moren min.

 

Jeg føler meg mer vel hvis jeg har noe fint på meg, eier ikke en eneste joggebukser eller hullete klær. Jeg har råd til å kjøpe klær, men arver selvfølgelig hvis de er hele og fine, særlig til babyer og småbarn som uansett ødelegger klær. Men jeg ser også at mine to eldste føler seg mer vel i nye klær som passer, enn utvaskede arvede klær. Vi arver som sagt mye til begge de to eldste, men det er snakk om nesten nye klær, uten bruksmerker. Og det synes de er greit. Å arve klær med nupper, bruksmerker, klær som har mistet form og farge osv er ikke aktuelt for de to eldste, eller for meg.

 

Anonymous poster hash: a3a0e...1da

[❤lille stjerne❤]

Her arver lillesøster alt som er helt og pent fra storesøster, men hun får jo litt nytt også. De er forskjellige i kroppsbyggning og født til forskjellig årstid, så ikke alt kan brukes.

[Gjest Antarctica]

 

Jeg er ikke så dum som du vil fremstille meg. Jeg har selvfølgelig opplevd mye mobbing på grunn av andre årsaker, og vet at ingenting i verden kan beskytte mot mobbing. Jeg trakk mobbingen frem som eksempel på konsekvenser ved å arve alt. Det verste for meg var å føle at jeg aldri hadde noe nytt og fint, at jeg ikke var bra nok til å ha egne klær, men måtte ta til takke med fillene fra moren min.

 

Jeg føler meg mer vel hvis jeg har noe fint på meg, eier ikke en eneste joggebukser eller hullete klær. Jeg har råd til å kjøpe klær, men arver selvfølgelig hvis de er hele og fine, særlig til babyer og småbarn som uansett ødelegger klær. Men jeg ser også at mine to eldste føler seg mer vel i nye klær som passer, enn utvaskede arvede klær. Vi arver som sagt mye til begge de to eldste, men det er snakk om nesten nye klær, uten bruksmerker. Og det synes de er greit. Å arve klær med nupper, bruksmerker, klær som har mistet form og farge osv er ikke aktuelt for de to eldste, eller for meg.

 

Anonymous poster hash: a3a0e...1da

Jeg syns ikke du er dum, jeg tror tvert imot at din bakgrunn har "skadet" deg på ett eller annet nivå, og at du føler du må kompensere.

 

Men det trenger du jo ikke! Ungene dine har det jo ikke likt.

 

Det blir litt som en kjenning av meg, med 7 søsken. Han syntes de var for mange, alle måtte dele på oppmerksomheten osv. Derfor "avgjorde" han da han fikk barn at DETTE skulle i alle fall bli et enebarn, og skulle skjemmes skikkelig bort!

 

"Det man får for lite av som barn får msn aldri nok av som voksen", er et sitat fra poeten Tove Ditlevsen. Men man glemmer kanskje at ens egne barn får for lite av noe helt annet?

[Anonym bruker]

Her arver ungene endel. Det som er flekkete og slitt kaster vi selvsagt. Kjøper uansett endel nytt. Spesielt når de blir eldre så har ungene litt ulik smak. Sko arves ikke, med unntak av pensko som knapt blir brukt. Undertøy arves aldri.

Anonymous poster hash: 1eee9...242

[TPK]

Foreløpig synes fireåringen det er kjempestas å få storebror sine klær. Nå er de så tette at det går rett fra det ene skapet til det andre. Men han føler seg ekstra fin når han får noe nytt da! Truser blir stort sett utslitt før det er aktuelt å arve, men det har skjedd det også. Men jeg prøver å være obs på det. Når han begynner å klage blir det nok mer at vi kjøper nytt. Og har arvetøyet i tillegg da. Yttertøy arves uansett hvis det er helt, for det er så dyrt.

[Havhesten]

 

Jeg har lest, og hørt, fra flere at det er kjipt å alltid ha måtte arve alt av storesøsken. Jeg er dritten i midten, og arvet fra min storesøster, alltid. Til og med truser. Fikk ikke egen bh før jeg tjente penger selv.

 

Jeg har nå to unger selv og tenker litt på dette med arv, jeg tar imot arvetøy fra kusinen og bruker det, men yngste er ennå bare en baby. Hvor lenge er det OK med arvetøy? Jeg prøver også å passe på å kjøpe noe nytt til henne slik at hun også får sine egne klær etc. Mye av nyfødttøyet var nytt, f.eks, fordi jeg ville ha noen minner som bare var hennes. Yttertøy (det som ikke er flekkete og ødelagt) arves gjerne fordi det er så dyrt.

 

Hva tenker dere om arv? 

 

Anonymous poster hash: ba99f...d06

 

 

Vi lever i et overflodssamfunn. Barna har godt av å lære å bruke og gjenbruke ressursene vi har. Bomull krever mye energi og er langt fra miljøvennlig å fremstille. I tillegg er det underbetalte, underpriviligerte mennesker i den tredje verden som sørger for at vi kan kjøpe nye plagg i butikkene til 100 kroner stykk.

 

Barna er fremtiden vår, de skal forvalte klodens ressurser og de kan godt lære om dette fra de er ganske små.Derfor er det flott å arve klær.

De kommer tidsnok i en alder der de blir opptatt av klær, så å fremskynde det ser jeg virkelig ikke noen gode grunner til. Med mindre vi ønsker å oppdra konsumenter som skal bruke og kaste i samme rykende tempo som nå driver planeten vår mot avgrunnen.

 

Beklager om jeg høre dramatisk ut, men disse spørsmålene bør jo ses på i et noe større perpektiv enn om Lise 5 år er lei seg for å ikke å få nye bukser når venninnen hennes shopper med mamma hver helg......

[Anonym bruker]

Det er min store skrekk at mitt nydelige mellomste barn skal omtale seg selv (føle seg som) dritten i midten.

Hun bryr seg ikke om klær. Vil ikke være med å handle og vil ikke ha noen idé om klærne er mye eller brukt (så fremt klærne ikke er ødelagte eller skitne).

Vi kjøper en del brukt til vår eldste også, så hun får ikke bare nytt hun heller.

 

Anonymous poster hash: e88ab...9f0

[Anonym bruker]

At de små, norske persillebladene blir sure for at de arver klær, så trenger de heller en liten skjennepreken og realitetsorientering snarere enn et "dakar lille prins/prinsesse, klart du kun i kraft av å være deg fortjener helt nye klær, det er selvsagt mye viktigere enn at forbruket vårt fucker opp jordkloden vi lever på!"

 

Anonymous poster hash: a8d89...65f