Er jeg for overfølsom?😔

[Anonym bruker]

Har denne jenta en diagnose? Høres ut som hun både mangler empati og kunnskap om sosiale spilleregler..

 

Anonymous poster hash: da770...030

[Anonym bruker]

Har denne jenta en diagnose? Høres ut som hun både mangler empati og kunnskap om sosiale spilleregler..

 

Anonymous poster hash: da770...030

Det vet jeg ikke, men hun er veldig opptatt av utseende. Hun sier at hun er stygg, hun slanker seg, selv om hun ikke trenger det,osv..

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

[Anonym bruker]

Gjør det noe om du blir sint? Kanskje det at du blir sint, og evt får tårer i øynene, er det som skal til for at hun kanskje innser at hun driter på draget?

 

Det er jo en helt helt uakseptabel oppførsel for en så stor unge. Og hun kommer til å miste alle venner etterhvert om hun fortsetter slik utenfor familien.

 

For din skyld MÅ dette stoppes. Men også for jentas skyld. Hvis ingen sier noe, så er det ikke sikkert hun innser hvor galt det er.

Selvfølgelig burde man innse det når man er så stor, men hvis det aldri blir sagt i fra om skikkelig, så er det ikke alle som er født med et godt moralsk kompass og som innser selv hvor streken går. Og ikke minst hvor mye hun sårer andre.

 

For lillesøsterens del burde det også vært gjort noe, slik at hun ikke vokser opp og tenker at dette er greit.

 

En ting er sikkert. Du er definitivt ikke overfølsom. Jeg hadde smelt tilbake mye tidligere selv. Altså ikke sagt noe stygt om ungen, men fortalt om hva som er uakseptabel oppførsel, og hva det kommer til å føre til.

 

Anonymous poster hash: 95cb1...b7d

[Anonym bruker]

Det vet jeg ikke, men hun er veldig opptatt av utseende. Hun sier at hun er stygg, hun slanker seg, selv om hun ikke trenger det,osv..

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

 

Siden hun har den moren hun har, så skal du ikke se bort fra at hun har hørt samme kommentarer fra sin mor som hun nå bruker mot deg - at hun aldri er bra nok. Hun kan også ha hørt moren si slikt om deg eller andre og bare gjentar det hun har hørt.

Uansett er hun gammel nok til å vite at hun ikke kan si slikt.

Det er så ille at det gir inntrykk av at hun kan ha en diagnose.

 

Du har fått flere gode råd over om hvordan forholde deg til det. Vær forberedt på at siden din søster er som hun er, så kan hun komme til å bagatellisere det hele. I så fall ville jeg bare ha trukket meg unna din søster og familien hennes en stund. Ville kanskje funnet på ting med din yngste niese for å holde kontakten med henne.

 

Anonymous poster hash: 16aab...e44

[Anonym bruker]

Å du dæven, jeg hadde ikke skyvd sånn oppførsel under teppet. Enda jeg er beinhard i nesa og tåler virkelig at folk slenger med kjeften til meg.

 

Jeg hadde parkert tenåringen med "Heller feit og hårete enn frekk og slem mot andre!" Og hvis resten av familien ikke tåler at tenåringen får tilsnakk, så er de søren ikke bedre enn den uoppdragne tenåringen.

 

Anonymous poster hash: e7428...4a7

[Anonym bruker]

Overfølsom og tafatt? Hadde jenta mi snakket til tanta si på den måten hadde tanta satt henne på plass. Nå er jenta mi litt bedre oppdratt enn tantebarnet ditt, men om hun faktisk hadde spydd ut slike kommentarer så hadde det blitt bråk.

 

Anonymous poster hash: c088f...47f

[Anonym bruker]

Jeg hadde i plenum stilt spørsmål til moren om hun ikke skjemmes av å ha en datter som overhodet ikke har lært seg de sosiale spillereglene. Dette er jo utrolig flau oppførsel av en som er såpass stor.

 

Anonymous poster hash: 4775e...995

[Anonym bruker]

Hvorfor i helvete har du funnet deg i dette så lenge? Ta tak, menneske! Slutt å være et offer.

 

Anonymous poster hash: 74ea0...9b2

[Anonym bruker]

Hvorfor i helvete har du funnet deg i dette så lenge? Ta tak, menneske! Slutt å være et offer.

 

Anonymous poster hash: 74ea0...9b2

Jeg har vært sånn når moren holdt på også, den gang. Enda ikke lært meg å stå opp for meg selv. Denne gangen er det datteren og igjen tar jeg imot.

Men jeg skal klare å stå opp for meg selv, så får de bare bli sure og tenkte ditt og datt om meg.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

[Anonym bruker]

Du er jo en jævla pyse.

 

Ingen trettenåring har vondt av at noen klikker på dem når de oppfører seg som dritt.

 

Hadde kjeftet ungen så full at hun begynte å grine, og deretter hadde jeg tatt for meg søsteren min. Deres tap hvis de dropper deg pga det, ikke ditt.

 

Anonymous poster hash: 55c63...837

[Gjest Antarctica]

Jeg har vært sånn når moren holdt på også, den gang. Enda ikke lært meg å stå opp for meg selv. Denne gangen er det datteren og igjen tar jeg imot.

Men jeg skal klare å stå opp for meg selv, så får de bare bli sure og tenkte ditt og datt om meg.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

Det du forteller om fremgangsmåten hennes viser at hun tester. Hun kommer med stadig nye ting for å se din reaksjon, kanskje se hvor langt det går an å gå. Faktisk tror jeg det er så kynisk, ellers hadde det ikke blitt sagt i plenum. Og at moren er der, er et poeng, datteren viser at hun vil overta morens posisjon: over deg.

 

Tror det aller mest effektfulle faktisk ikke er å svare sint. Ignorer utsagnene, bare løft øyenbrynene. Når hun kommer til stikk nummer to eller tre henvender du deg heller til moren hennes. F eks "Det jobbes ikke så mye med høfligheten hjemme hos dere, hører jeg. Bekymrer det deg ikke litt?"

Snakk om henne som om hun ikke er til stede. Det er jo faktisk dypest sett morens ansvar at hun velger å ikke oppdra barnet, og det kan du godt si høyt. Selv om det altså blir ubehagelig for dem begge. Det er jo et valg!

Endret 26. september 2016 av Pashla

[Anonym bruker]

Det du forteller om fremgangsmåten hennes viser at hun tester. Hun kommer med stadig nye ting for å se din reaksjon, kanskje se hvor langt det går an å gå. Faktisk tror jeg det er så kynisk, ellers hadde det ikke blitt sagt i plenum. Og at moren er der, er et poeng, datteren viser at hun vil overta morens posisjon: over deg.

 

Tror det aller mest effektfulle faktisk ikke er å svare sint. Ignorer utsagnene, bare løft øyenbrynene. Når hun kommer til stikk nummer to eller tre henvender du deg heller til moren hennes. F eks "Det jobbes ikke så mye med høfligheten hjemme hos dere, hører jeg. Bekymrer det deg ikke litt?"

Snakk om henne som om hun ikke er til stede. Det er jo faktisk dypest sett morens ansvar at hun velger å ikke oppdra barnet, og det kan du godt si høyt. Selv om det altså blir ubehagelig for dem begge. Det er jo et valg!

Det er jo det jeg har gjort, når hun sier stygge ting så later jeg som om jeg ikke hører men da gjentar hun bare.

Det hjelper ikke noe å si det til verken moren eller faren hennes, hadde moren vært ordentlig så hadde hun sagt ifra. Men hun sa bare "****** da", da jenta sa at jeg har rynker. Men inni seg lo hun, det er jeg sikker på.

 

Jeg har lovt meg selv at neste gang så sier jeg ifra, så får det bli som det blir.

Denne jenta var på leirskole, og det skjedde noe, ikke veg jeg, men når hun kom hjem så hadde hun mobil og iPad karantene. Hun oppførte seg ganske spesielt, "jeg vil ha mobil, gi meg mobil, jeg klarer ikke mer", det synet jeg så da, som om hun var 3 år. Neste gang prøvde hun seg på å ta faren sin tlf, men fikk ikke lov. Etter at faren gikk så ga moren tlf til henne.

Og jeg skal ta prat med dem? Tror ikke det vil hjelpe på.

Jeg har også fortalt min mor hva denne jenta sier til meg, og moren min sa "hun er bare et barn". Wtf?!?

Hun er første barnet og barnebarnet, så hun er bare bortskjemt, meget bortskjemt.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

[Gjest Antarctica]

Det er jo det jeg har gjort, når hun sier stygge ting så later jeg som om jeg ikke hører men da gjentar hun bare.

Det hjelper ikke noe å si det til verken moren eller faren hennes, hadde moren vært ordentlig så hadde hun sagt ifra. Men hun sa bare "****** da", da jenta sa at jeg har rynker. Men inni seg lo hun, det er jeg sikker på.

 

Jeg har lovt meg selv at neste gang så sier jeg ifra, så får det bli som det blir.

Denne jenta var på leirskole, og det skjedde noe, ikke veg jeg, men når hun kom hjem så hadde hun mobil og iPad karantene. Hun oppførte seg ganske spesielt, "jeg vil ha mobil, gi meg mobil, jeg klarer ikke mer", det synet jeg så da, som om hun var 3 år. Neste gang prøvde hun seg på å ta faren sin tlf, men fikk ikke lov. Etter at faren gikk så ga moren tlf til henne.

Og jeg skal ta prat med dem? Tror ikke det vil hjelpe på.

Jeg har også fortalt min mor hva denne jenta sier til meg, og moren min sa "hun er bare et barn". Wtf?!?

Hun er første barnet og barnebarnet, så hun er bare bortskjemt, meget bortskjemt.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

De er jo syke. Både hun og moren. Det du beskriver er IKKE normalt. Og at din søster egentlig godkjenner denne behandlingen sier jo alt. Selvsagt gjør jenta det samme som moren, hun merker jo at det anerkjennes.

 

Igjen: hva er det positive ved relasjonen(e)? Hva får du ut av kontakten med din søster og hennes vemmelige lille ekko? Hvis din søster har vært din mobber og terrorist i 30 år og nå har prestert å lære det videre til et barn, da hadde i alle fall jeg og mange med meg gitt opp. Energityver og negative mennesker får ikke mer av mitt liv.

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svarene, men har jenta andre utfordringer? Kan hun f.eks. ha asperger syndrom, en mild form for autisme? De med asperger sier gjerne rett ut det de observerer og det de tenker og de mener ikke noe vondt med det. De bare evner ikke å sette seg inn i den andres situasjon og opplevelse, de sier bare sannheten, slik de oppfatter den. Dette ville isåfall også forklart hvorfor foreldrene ikke griper inn der og da, for det ville leggja resultert i en fastlåst diskusjon der jenta hevdet at hun bare sa sannheten og at hun ikke sa noe stygt fordi det er sant at du har rynker etc. Oppdragelsen og opplæring i sosial kompetanse er et kjempearbeid med slike barn, og må tas utenfor slike situasjoner, der man har tid til å forklare ordentlig og ikke ender i en diskusjon. Dessuten overfører ikke barn med autisme fra en situasjon til en annen, så hvis foreldrene tidligere har innprentet henne st de ikke må kommentere noens utseende, f. eks. rynker, så kan barnet gjerne si noe om klærne neste gang, fordi det er jo ikke utseendet, men klærne.

 

Anonymous poster hash: 99b28...741

[Anonym bruker]

Det høres ut som familien din er noe for seg selv, det er folk som er nedlatende mot alle, som baksnakker over en lav sko, som aldri har gjort noe galt selv men hele resten av verden er gal ikke sant?

 

I denne gjengen med overfladiske og ufine mennesker har du blitt hakkekyllingen, den alle kan "tøyse med" og si stygge ting til uten at noen bryr seg om dine følelser?

 

Si nei takk til innbydelser, slutt å invitere selv, og spør de hvorfor de aldri ser deg lenger så vær ærlig. Jeg har ikke lyst til å være sammen med dere fordi jeg blir bare lei meg hver gang pga hvordan dere snakker til meg og behandler meg.

 

De kommer sikker til å si at herregud, de har da aldri ment noe vondt, og du må slutte å være så nærtagende osv, men igjen må du være ærlig. Si at du skjønner at dette bare har blitt en dårlig uvane, at du skal få litt dritt hver gang dere møtes, det har blitt sjargongen på familiesammenkomstene, men du brytes ned av det og kan ikke ta imot mer. Du har prøvd å si ifra, men de bare ler det vekk og tar deg ikke alvorlig, da kan du ikke være der.

Anonymous poster hash: 78f0e...306