Er jeg for overfølsom?😔

[Anonym bruker]

Inni meg koker det, jeg blir forbanna men velger å ikke si noe, for da blir det i sinne og det blir ikke bra.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

Det kan godt hende denne jenta trenger å bli satt på plass?

 

Smell hånden i bordet og reis deg brått opp, si med strenge stemme (du trenger ikke skrike) at du ikke gidder bruke tid med folk som er så ufine i kjeften mot deg. Si det rett ut: Du mangler fullstendig folkeskikk og jeg gidder ikke sitte her å høre på denne skitten fra deg, har du ikke noe pent å si må du lære å holde kjeft. Nå går jeg hjem!

 

Anonymous poster hash: 78f0e...306

[Anonym bruker]

Hva med å påpeke problemet neste gang? Helst når foreldrene hennes også er i rommet. Du kan kanskje si noe som:

 

"Unnskyld meg, hører du hva du sier til meg? Jeg har bart? Jeg er tykk? Hvordan i alle dager ville du følt det om jeg skulle kommentert deg og kroppen din på samme måte? Hadde du blitt glad da? Hva er motivasjonen din for å si sånt til meg? Tror du virkelig jeg setter pris på det? Blir du glad av å påpeke negative ting om meg? Å oppføre seg sånn mot andre mennesker er utrolig ufint og jeg tror nok du bør tenke nøye over hvordan du snakker til de rundt deg. Nå passer det forresten fint å si unnskyld."

 

Om ikke unnskyldningen kommer med en gang ville jeg reist meg, og bedt om en unnskyldning en gang til. Om det ikke gjorde susen ville jeg takket for meg og gått. 

Anonymous poster hash: 14000...b54

[Anonym bruker]

 

Hva med å påpeke problemet neste gang? Helst når foreldrene hennes også er i rommet. Du kan kanskje si noe som:

 

"Unnskyld meg, hører du hva du sier til meg? Jeg har bart? Jeg er tykk? Hvordan i alle dager ville du følt det om jeg skulle kommentert deg og kroppen din på samme måte? Hadde du blitt glad da? Hva er motivasjonen din for å si sånt til meg? Tror du virkelig jeg setter pris på det? Blir du glad av å påpeke negative ting om meg? Å oppføre seg sånn mot andre mennesker er utrolig ufint og jeg tror nok du bør tenke nøye over hvordan du snakker til de rundt deg. Nå passer det forresten fint å si unnskyld."

 

Om ikke unnskyldningen kommer med en gang ville jeg reist meg, og bedt om en unnskyldning en gang til. Om det ikke gjorde susen ville jeg takket for meg og gått.

 

Anonymous poster hash: 14000...b54

Takk, jeg skal prøve på det neste gang.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

[Selma_]

Wow, for en oppførsel.

Har ikke ord 🙈

[sug lut]

Jøss. Dritunger må oppdras av noen, og når moren tydeligvis ikke fungerer så får du ta tak selv.

[sug lut]

Inni meg koker det, jeg blir forbanna men velger å ikke si noe, for da blir det i sinne og det blir ikke bra.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

Sinne er helt greit. Det er ingen 13-åring som tar skade av å oppleve at når man sier helt uakseptable ting til andre mennesker så blir de sinte. Veldig.

[Anonym bruker]

Sinne er helt greit. Det er ingen 13-åring som tar skade av å oppleve at når man sier helt uakseptable ting til andre mennesker så blir de sinte. Veldig.

Om jeg svarer i sinne, så vet jeg at vi blir uvenner. Og ikke bare vi, men hele familien.

Jeg fatter bare ikke at jeg skiftet bleie på henne, var barnevakt osv så er dette takken?

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

[sug lut]

Om jeg svarer i sinne, så vet jeg at vi blir uvenner. Og ikke bare vi, men hele familien.

Jeg fatter bare ikke at jeg skiftet bleie på henne, var barnevakt osv så er dette takken?

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

Men er det noen koselig i utgangspunktet, da? Uvennskap med en sånn bakgrunn er det jo bare de som taper på, og så får de tenke seg om. Det er helt greit for en periode.

[Gjest Antarctica]

Om jeg svarer i sinne, så vet jeg at vi blir uvenner. Og ikke bare vi, men hele familien.

Jeg fatter bare ikke at jeg skiftet bleie på henne, var barnevakt osv så er dette takken?

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

Syns hele resten av familien at det er ålreit å være bitch, da? Hvis vi hadde hatt en sånn snørrvalp i slekta, tror jeg alle ville ha pustet letta ut om noen satte henne på plass...

[Anonym bruker]

Syns hele resten av familien at det er ålreit å være bitch, da? Hvis vi hadde hatt en sånn snørrvalp i slekta, tror jeg alle ville ha pustet letta ut om noen satte henne på plass...

Her er et eks.

Vi spiste middag igår, hun sitter ved siden av meg og sier " du har bart, tante" 2 min etterpå "du har rynker" og jeg sier ja. Men inni meg koker det, resten av familien hørte det tom moren men ingen sa noe.

Det verste er at det er alltid jeg sitter igjen og føler meg som en dritt.

Moren var likedan når hun var yngre, sa hele tiden noe negativt til meg.

så dattera tar det etter henne.

Andre datteren er 8 år og jeg har aldri hørt noe lignende fra henne, aldri.

Om jeg hadde sagt noe igår så hadde det vært i sinne, men da hadde jeg vært svarte sau og ikke hun jenta.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

[frk Nilsen]

Du må jo si helt og klart fra hva du synes.Helt uakseptabel oppførsel! En 13-åring tåler dette. 

Jeg sier i fra når unger er frekke, uansett hvem sine det er. 

[Mostly Harmless]

Om jeg svarer i sinne, så vet jeg at vi blir uvenner. Og ikke bare vi, men hele familien.

Jeg fatter bare ikke at jeg skiftet bleie på henne, var barnevakt osv så er dette takken?

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

Å forvente takk for vel utført omsorg er lite konstruktivt og vil gi deg mange skuffelser om du får barn selv. Ikke misforstå meg, oppførselen hennes er horribel, men enten må du sette grenser for deg selv, eller ta opp kampen for å lære henne manerer.

 

Du kan smelle til og risikere uvennskap, du kan si at du ikke vil trakasseres og dra hjem/sende henne hjem hver gang hun er ufin eller du kan ta en alvorsprat med henne og foreldrene om sosial kompetanse. Det du ikke bør gjøre, er å la en uoppdragen trettenåring ødelegge dagen din. Se på oppførselen som et atferdsproblem. Du kan håndtere utspillene hennes som du ønsker, men ikke la henne ha makt til å såre deg.

[Anonym bruker]

Å forvente takk for vel utført omsorg er lite konstruktivt og vil gi deg mange skuffelser om du får barn selv. Ikke misforstå meg, oppførselen hennes er horribel, men enten må du sette grenser for deg selv, eller ta opp kampen for å lære henne manerer.

 

Du kan smelle til og risikere uvennskap, du kan si at du ikke vil trakasseres og dra hjem/sende henne hjem hver gang hun er ufin eller du kan ta en alvorsprat med henne og foreldrene om sosial kompetanse. Det du ikke bør gjøre, er å la en uoppdragen trettenåring ødelegge dagen din. Se på oppførselen som et atferdsproblem. Du kan håndtere utspillene hennes som du ønsker, men ikke la henne ha makt til å såre deg.

Men hvordan gjør jeg det? Hun sårer meg, kan ikke hjelpe for det, det sårer meg.

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

[Gjest Antarctica]

Men hvordan gjør jeg det? Hun sårer meg, kan ikke hjelpe for det, det sårer meg.

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

Hva er det positive utbyttet av denne relasjonen, da?

 

For moren hennes har jo lært henne opp i at du er en person man bare tråkker på ustraffet. Kommer det noe godt ut av å ha tett kontakt, da? Det høres ut som om relasjonene er rimelig på tur allerede??

[sug lut]

Men hvordan gjør jeg det? Hun sårer meg, kan ikke hjelpe for det, det sårer meg.

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

Men da kan du for eksempel slutte å omgås henne. Med eller uten forklaring på hvorfor.

[Anonym bruker]

Men hvordan gjør jeg det? Hun sårer meg, kan ikke hjelpe for det, det sårer meg.

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

Har du fortalt at du blir lei deg?

 

Anonymous poster hash: 59861...98a

[Mostly Harmless]

Men hvordan gjør jeg det? Hun sårer meg, kan ikke hjelpe for det, det sårer meg.

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

Er det utsagnene som sårer, eller at de kommer fra en du er glad i? Når det er så konstant, virker det som hun provoserer med vilje. Hvis hun har det etter moren, virker det som hun oppfatter deg som en legitim hakkekylling. Og hvis du blir det svarte fåret av å reagere, kan det virke som det er en ukultur i familien din med frekkheter mot enkelte.

 

Jeg tror ikke det blir noen bedring uten en seriøs prat om oppførsel. Er foreldrene helt blåst og slekta likegyldig, kan det være du ikke står igjen med andre valg enn å heve deg over det, eller skjerme deg selv fra dem.

 

Du kjenner slekta di best. Kanskje vil de bli lettet over at noen setter grenser, kanskje vil det bli fullt drama. Du har det ikke bra med slik det er nå, men hva du vil risikere av konsekvenser må du avgjøre selv. Kanskje får du en bedre hverdag med litt mer avstand til disse menneskene.

[Anonym bruker]

Har du fortalt at du blir lei deg?

 

Anonymous poster hash: 59861...98a

Jeg har ikke det.

Jeg har sagt "har du aldri noe pent å si til meg" , da smiler hun bare og oppfører seg som en drittunge.

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

[Anonym bruker]

Men du er faktisk den voksne. Du må bruke ordene dine og SI FRA. Nå lar du deg mobbe av en liten drittunge. 

Anonymous poster hash: 14000...b54

[Gjest Antarctica]

 

Men du er faktisk den voksne. Du må bruke ordene dine og SI FRA. Nå lar du deg mobbe av en liten drittunge. 

 

Anonymous poster hash: 14000...b54

 

Hun hvesser klørne til hun skal bruke samme metoder på sine venninner, kanskje. Huff.

[Anonym bruker]

Her er et eks.

Vi spiste middag igår, hun sitter ved siden av meg og sier " du har bart, tante" 2 min etterpå "du har rynker" og jeg sier ja. Men inni meg koker det, resten av familien hørte det tom moren men ingen sa noe.

Det verste er at det er alltid jeg sitter igjen og føler meg som en dritt.

Moren var likedan når hun var yngre, sa hele tiden noe negativt til meg.

så dattera tar det etter henne.

Andre datteren er 8 år og jeg har aldri hørt noe lignende fra henne, aldri.

Om jeg hadde sagt noe igår så hadde det vært i sinne, men da hadde jeg vært svarte sau og ikke hun jenta.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: fe9d9...c1f

Må du bli sint da, klarer du å si ifra uten å heve stemmen?

 

-Ja jeg har rynker, det er livets gang, det kommer du også til å få en gang. Det som ikke er vanlig er at så store barn som deg bemerker andres utseende på en negativ måte, hvorfor gjør du det? Du er ikke 3 år, du vet at man ikke skal buse ut med slikt, du vet at enten sier man noe pent eller så holder man munn. Jeg blir lei meg når du hele tiden skal hakke på meg og si negative ting om meg, hvorfor ønsker du å gjøre meg trist og lei meg?

 

Om resten av familien rundt bordet ikke hiver seg på den samtalen og benytter sjansen til å si de er enig med deg tror jeg faktisk du har det bedre om dere blir litt uvenner og du ikke blir invitert på en stund altså. Når de begynner savne deg tenker de kanskje over hva de mister ved å skvise deg ut.

 

Anonymous poster hash: 78f0e...306

[Anonym bruker]

Syns ikke det er greit å si sånt når man er så stor! Ikke i det hele tatt!

 

Jobber i barnehage, og der kan jeg få høre at "oi, du har stor mage!" Da sier jeg at jeg har sikkert spist for mange is eller noe i den dur, men man kan ikke si sånt til andre fordi noen kan bli lei seg. De skjønner det, og de er 5!

 

Anonymous poster hash: 0de05...fcd

[MammantilNurket]

Hun må settes på plass. Vær konkret, ærlig og klar:

- "Slike ting er det veldig uvanlig at så store barn sier. Jeg blir faktisk litt bekymret for om det kan være noe galt med deg".

- "Jeg blir skikkelig sint på deg når du sier det der og du gjør det veldig vanskelig for meg å like deg".

- "Mulig jeg har litt rynker, men du er skikkelig uoppdragen og det er mye verre".

- "Hvis du fortsetter å oppføre deg slik er det store muligheter for at ingen kommer til å like deg og du vil ende opp som en veldig ensom jente".

- "Du må virkelig slutte å si slike ting. En dag kommer noen til å bli skikkelig sinna på deg og gi deg grisebank. Det er bedre at jeg, som kjenner deg, forteller deg dette, enn at noen andre gjør det på en mye mindre hyggelig måte."

Endret 26. september 2016 av MammantilNurket

[Heihånåerdetjuligjen]

Du må konfrontere henne med det, mens moren hører på. Hva med å si "Vet du *****, nå er jeg drittlei av å høre på sånne slemme og ufine kommentarer fra deg. Det er veldig dårlig folkeskikk, og du er altfor gammel til å oppføre deg slik. Jeg håper ikke du snakker slik til vennene dine, for da kan du fort bli venneløs. Det er ingen som like sånn oppførsel, og det vil fort slå tilbake på deg selv." Så ville jeg ha snudd meg til mammaen, og sagt at hun har en jobb å gjøre i forhold til oppdragelsen!

[smiia]

Enig med noen som skrev tidligere, det kan se ut som om du har blitt en hakkekylling i familien, som det er legitimt å være kjip mot mens de andre ser en annen vei/kanskje til og med gliser?

Moren gjorde det før, datteren har sikkert plukket opp dette og "overtatt stafettpinnen". De to deler muligens en antisosial personlighet med lite empati? I tillegg ser det ut til at hele familien din er noget dysfunksjonel, som drives av primitive og negative mekanismer der "survival of the fittest" gjelder. Dere er jo et slags eksempel på en mobbesirkel: du som mobbeutsatt, niesen din som mobber og resten som medløpere.

Jeg får følelsen av at niesen din liker det hun gjør mot deg, og at hun er veldig bevisst - tror ikke dette er et barn som ikke vet bedre.

Hvis du er sterk nok er det best om du setter henne rolig, bestemt og saklig på plass foran alle. Det kommer ikke til å bli en bra opplevelse for deg hvis du mister besinnelsen, sier mye kjipt tilbake, blir hysterisk, begynner og grine og stormer ut derfra. Så hvis du kjenner deg selv så godt at du tror det kan skje, ville jeg droppet det. Da ville jeg heller tatt en prat med jenta/moren på bakrommet og sagt at du ikke aksepterer det. Eller jeg ville holdt avstand.

Er også enig med en annen som skriver at det å forvente takknemlighet for det du har gjort for jenta i alle år, vil bare gjøre deg skuffet - så ikke fokuser på det.

Endret 26. september 2016 av smiia