Min kjære er skuffet over meg.

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt superskuffa om samboer valgte kollega over meg i julen. Jul er ikke bare barn og pakker, men tid sammen med familie og kjære. Om min samboer aktivt hadde valgt det bort så tror jeg at jeg ville revurdert og undret meg på hvor viktig jeg er for ham. Når han frivillig velger jobb på julaften forann feiring med meg.

 

Anonymous poster hash: 13cb4...c98

[Anonym bruker]

Han har ingen grunn til å bli skuffa. Fortell at dette er sårt for deg.

 

Anonymous poster hash: 4dc94...d23

[Superdolly]

Men prøv å se saken fra kjæresten din sin side: I alle år du og han har vært sammen, har du prioritert å feire med din eks. Det første året du ikke skal feire med eksen din, inviterer kjæresten deg med til sin familie. Da går du i stedet hen og bytter vakt slik at du får jobbekveld. Og det uten å nevne det med et eneste ord på forhånd.

 

Hadde jeg vært kjæresten din hadde jeg følt meg ufattelig langt nede på prioriteringslisten. Jeg hadde blitt så såret og sint at jeg ikke vet om jeg hadde orket å fortsette å bo sammen med deg. Jeg hadde tolket handlingene dine til å bety at du ville gjøre hva som helst i julen bortsett fra å være sammen med meg og min familie.

[Anonym bruker]

Det er vel ikke onde hensikter du beskyldes for, men egoisme. Du hadde ikke foreslått å bytte vakt hvis du hadde hatt sønnen din hos deg, går jeg ut fra? Eneste grunnen til at du er gem nå, er at alternativet ikke er så forlokkende. Og det er klart at det sårer mannen din.

 

Anonymous poster hash: 57694...f66

Ser du ikke forskjellen på å feire jul med kjæresten og å feire jul med sønnen? Hadde jeg og mannen vært skilt,hadde jeg da sannelig sørga for å jobba jul når unga var hos barnefar sånn at jeg hadde hatt fri når jeg skulle feira jul med de. Om en kjæreste hadde blitt skuffa over det,ja vettu,da hadde jeg begynt å lure på han. Unga først altså!

 

 

 

Anonymous poster hash: 40c73...173

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at han er skuffa, han gledet seg til å endelig feire med deg og ville ta deg med til familien sin så du kunne bli bedre kjent med dem og de med deg. Han vil vise deg frem og la deg få en plass i hans storfamilie...

 

Nå føler han seg avvist, du har avvist han og også storfamilien hans, og det er selvfølgelig sårende.

 

Jeg skjønner at du heller vil jobbe enn å være sammen med andre barn enn dine egne på julaften, og det hadde nok han også skjønt om du snakket med han og fortalte hvordan du følte det. Du valgte å ikke gjøre det, du bare sørget for å slippe unna, du ser vel selv at det var helt feil måte å gjøre det på.

Anonymous poster hash: 6f438...d1a

[Anonym bruker]

Du har valgt å bli samboer med en mann. En mann som har vært så opptatt av ditt beste at han ikke har sagt noe på at du har feiret jul med din eks i flere år. Nå skal du for første gang feire jul uten sønnen din, og det takler du ikke. Du vil ikke ha julefeiring uten din sønn, du vil late som om julaften ikke er der. Og under ingen omstendigheter er du villig til å være sammen med onkelbarna som betyr mye for din samboer, for de er bare "en haug" med unger som skaper "masse baluba" og du gidder ikke "se dem pakke ut masse gaver".

Problemet er at du ikke takler å være uten sønnen din i julen, og fordi du ikke gjør det så tenkte du at du ikke trengte å ta hensyn til din samboers følelser heller. Uansett hvordan du snur og vender på dette så har du prioritert din venninnes/kollegas følelser langt (!) foran din samboers følelser. Og du hadde ikke anstendighet til å snakke med ham på forhånd en gang.

 

Har du tenkt på hvilke signaler du nå gir både til din samboer og til hans familie? Ikke bare viser du samboeren din at du ikke prioriterer ham, men du roper det høyt til familien hans også. Samboeren hans vil ikke feire jul med ham og familien hans - selv ikke når hun har sjansen, selv ikke når han har tatt hensyn til henne i alle år før... Det er det du forteller ikke bare ham, men også familien hans. Og han skal måtte feire jul sammen med personer som vet at han blir bortprioritert.

 

Ja, du prøvde å få til en annen ordning tidligere, men det ble ikke helt som du foreslo. Men dere er mange i den familien nå - den familien du selv har valgt å bli en del av - og da må man tilpasse seg. Flertallet ville til din samboers foreldre i år. Da burde du ha blitt med dit. Av kjærlighet og respekt for din samboer.

 

Og når du selv ikke takler å være sammen med barn når du ikke har din sønn hos deg, da gidder du ikke en gang vise samboeren din respekt nok til at du snakker med ham før du tar på deg å jobbe for andre.

 

I likhet med Superdolly, vet heller ikke jeg om jeg hadde orket å fortsette å bo med en samboer som så tydelig ikke respekterte meg og mine følelser eller forholdet vårt. Meget mulig ville dette vært det som fikk det til å bli slutt, om ikke med det samme, så ville jeg garantert ikke hatt noe å gå på om flere episoder skjer.

 

Du har malt deg selv inn i et hjørne. Du kan ikke gjøre om igjen det du nå har gjort feil, da vil du ødelegge for en annen familie også. Spørmålet er om din egen ferske familie med samboeren vil overleve. Jo mer du prøver å forklare, jo verre blir det, for jo mer viser du at du respekterer andre høyere enn samboeren din og jo mer viser du at dine egne tanker og følelser er viktigere enn forholdet og ham.

 

Jeg tror eneste muligheten din er å legge det helt flat og innrømme den egentlige årsaken som startet dette - at du ikke fikser å være borte fra din sønn på julaften, og siden du ser at det problemet er så stort for deg så bør du ta tak i det og skaffe deg hjelp for det. For slik det er nå så takler du det så dårlig at du risikerer å ødelegge forholdet ditt.

Anonymous poster hash: 3a071...07a

[Anonym bruker]

Ser du ikke forskjellen på å feire jul med kjæresten og å feire jul med sønnen? Hadde jeg og mannen vært skilt,hadde jeg da sannelig sørga for å jobba jul når unga var hos barnefar sånn at jeg hadde hatt fri når jeg skulle feira jul med de. Om en kjæreste hadde blitt skuffa over det,ja vettu,da hadde jeg begynt å lure på han. Unga først altså!

 

 

 

Anonymous poster hash: 40c73...173

Det at hun tilbyr seg å jobbe julaften for en kollega betyr ikke at hun slipper å jobbe neste år.

 

 

Anonymous poster hash: 41c12...6c6

[Hellejenta]

Men prøv å se saken fra kjæresten din sin side: I alle år du og han har vært sammen, har du prioritert å feire med din eks. Det første året du ikke skal feire med eksen din, inviterer kjæresten deg med til sin familie. Da går du i stedet hen og bytter vakt slik at du får jobbekveld. Og det uten å nevne det med et eneste ord på forhånd.

 

Hadde jeg vært kjæresten din hadde jeg følt meg ufattelig langt nede på prioriteringslisten. Jeg hadde blitt så såret og sint at jeg ikke vet om jeg hadde orket å fortsette å bo sammen med deg. Jeg hadde tolket handlingene dine til å bety at du ville gjøre hva som helst i julen bortsett fra å være sammen med meg og min familie.

Det er faktisk første jula h har uten barnet sitt , første året uten xn tror jeg ikke stikker så dypt for henne . Det at de har feiret jul sammen etter det er slutt , vitner om et godt foreldresamarbeid ikke noe annet. Jeg skjønner godt at hun prioriterer jobb når hun ikke har barnet , så er det større sjanse for at hun har fri når hun har barnet . + at hun gjorde en veldig god gjerning for kollegaen som får feire med sitt. Barn går foran ny kjæreste alltid , da har man prioriteringene sine i orden . Og det er ikke som at kjæresten sitter alene , dette tåler en voksen mann som går inn i et forhold der det er barn !

[Anonym bruker]

Må bare avspore litt jeg, den kollegaen som nå får være hjemme med babyen sin, hva gjør hun neste år? Noe sier meg at kommer til å gråte seg unna julejobb hvert år 😒

 

Anonymous poster hash: 81ba6...d8e

[Anonym bruker]

Jeg kan vedde på at alle dere som er så negative mot HI aldri har jobbet julaften selv.

Selvfølgelig burde hun ha nevnt noe til sin samboer, men hun velger nå tross alt når hun vil jobbe selv.

Jeg jobber selv de årene jeg ikke har mine barn på julaften. Min nye mann har full forståelse for at det er en sår kveld for meg og at det hjelper på når jeg jobber og har andre ting å tenke på. Han har aldri sutret eller blitt sur/skuffet for at jeg jobber julaften.

Annenhvert år kan jeg stort sett glede en annen kollega og venn med fri slik at de kan være med sine barn. Det betaler seg når mine vakter treffer julaften når jeg har mine barn. Da kommer alltid en/flere som jeg har byttet med tidligere og tilbyr seg å bytte.

 

Anonymous poster hash: 1e135...e73

[Anonym bruker]

Jeg syns du gjorde et smart valg og du tok avgjørelsen som et voksent menneske. Julaften er en ettermiddag i året og betyr lite for deg uten sønnen din. Er din mann så skuffet over dette må dere jo komme til en enighet om fremtiden, men det er ingenting å miste forstanden av.

 

Anonymous poster hash: 8f652...039

[Hellejenta]

Må bare avspore litt jeg, den kollegaen som nå får være hjemme med babyen sin, hva gjør hun neste år? Noe sier meg at kommer til å gråte seg unna julejobb hvert år 😒

 

Anonymous poster hash: 81ba6...d8e

Fordi h gjør en slik gest for henne så klarer du å synse deg fram til noe sånn ? Ærlig talt, folk altså !

[Anonym bruker]

Må bare avspore litt jeg, den kollegaen som nå får være hjemme med babyen sin, hva gjør hun neste år? Noe sier meg at kommer til å gråte seg unna julejobb hvert år 😒

 

Anonymous poster hash: 81ba6...d8e

Og det er kanskje greit mens ungene er små?

 

Moren min jobber i helsevesenet. Der prioriterte de foreldre med små barn. Det er bare en periode! Jeg var i hvert fall veldig glad for å ha mamma hjemme julaften

 

Anonymous poster hash: f3c7a...d60

[Anonym bruker]

Du burde snakket med samboeren din først, det er det eneste du har bommet på.

Synes dine følelser og hensikter er helt ok. Men forstår at han ble skuffet når han har sett for seg at dere skal være sammen.

 

 

Anonymous poster hash: c67b3...185

[Anonym bruker]

Jeg kan vedde på at alle dere som er så negative mot HI aldri har jobbet julaften selv.

Selvfølgelig burde hun ha nevnt noe til sin samboer, men hun velger nå tross alt når hun vil jobbe selv.

Jeg jobber selv de årene jeg ikke har mine barn på julaften. Min nye mann har full forståelse for at det er en sår kveld for meg og at det hjelper på når jeg jobber og har andre ting å tenke på. Han har aldri sutret eller blitt sur/skuffet for at jeg jobber julaften.

Annenhvert år kan jeg stort sett glede en annen kollega og venn med fri slik at de kan være med sine barn. Det betaler seg når mine vakter treffer julaften når jeg har mine barn. Da kommer alltid en/flere som jeg har byttet med tidligere og tilbyr seg å bytte.

 

Anonymous poster hash: 1e135...e73

Jeg jobber julaften annenhvert år jeg, så jo jeg har jobbet julaften mange ganger.

 

Problemet er heller ikke at hun ønsker å jobbe julaften, men måten hun har gjort det på. Hadde hun satt seg ned med han og fortalt hvordan det føles for henne å være uten barnet sitt, og hvorfor hun ønsker å jobbe, så hadde han vel helt sikkert hatt en forståelse for det. Men hun har gjort dette på en veldig ufin måte...

 

Anonymous poster hash: 6f438...d1a

[Superdolly]

Det er faktisk første jula h har uten barnet sitt , første året uten xn tror jeg ikke stikker så dypt for henne . Det at de har feiret jul sammen etter det er slutt , vitner om et godt foreldresamarbeid ikke noe annet. Jeg skjønner godt at hun prioriterer jobb når hun ikke har barnet , så er det større sjanse for at hun har fri når hun har barnet . + at hun gjorde en veldig god gjerning for kollegaen som får feire med sitt. Barn går foran ny kjæreste alltid , da har man prioriteringene sine i orden . Og det er ikke som at kjæresten sitter alene , dette tåler en voksen mann som går inn i et forhold der det er barn !

Dette kunne hi fikset greit med å snakke om det på forhånd med kjæresten. Men nei, når ting ikke går helt som hun ville kaster hun seg rundt og sørger for at hun får jobbe.

 

"Barna går først alltid" - det er slett ingen garanti for at hi får fri neste år, selv om hun nå bytter til seg en vakt for en kollega.

 

"Dette tåler en voksen mann som går inn i et forhold der det er barn!" - Hi signaliserer klart og tydelig at mannen har lavere prioritet enn jobben, og kollegaen/venninnen. Hi signaliserer klart og tydelig at hun i hvert fall ikke er interessert i å feire med samboers familie. Barna han er glad i er bråkete unger som lager baluba.

 

Å åpne munnen og si til samboeren at det er sårt og vanskelig å feire jul uten sønnen for første gang, det kan ikke hi gjøre. Nei, hun bare kaster seg rundt og ordner seg jobb. Og når samboeren føler seg såret fordi hi ikke gidder å være sammen med ham og familien, da er det han det er noe feil med.

[BareEnTil]

Med den jobben du har er det naturlig å jobbe når barnet er vekke. Syns da er flott gjort av deg. Og at du burde pratet med kjæresten om det. Uansett syns eg da du gjorde var veldig snilt gjort hadde første jul med kjæresten jula som var, men har samme jobb og valgte å jobbe grunna samme situasjon som deg. Han forstod meg, sjøl om han ville vere med meg. Viss han tillit neste gang, og prat sammen. Han tilgir deg. Lykke til

[Hellejenta]

Dette kunne hi fikset greit med å snakke om det på forhånd med kjæresten. Men nei, når ting ikke går helt som hun ville kaster hun seg rundt og sørger for at hun får jobbe.

 

"Barna går først alltid" - det er slett ingen garanti for at hi får fri neste år, selv om hun nå bytter til seg en vakt for en kollega.

 

"Dette tåler en voksen mann som går inn i et forhold der det er barn!" - Hi signaliserer klart og tydelig at mannen har lavere prioritet enn jobben, og kollegaen/venninnen. Hi signaliserer klart og tydelig at hun i hvert fall ikke er interessert i å feire med samboers familie. Barna han er glad i er bråkete unger som lager baluba.

 

Å åpne munnen og si til samboeren at det er sårt og vanskelig å feire jul uten sønnen for første gang, det kan ikke hi gjøre. Nei, hun bare kaster seg rundt og ordner seg jobb. Og når samboeren føler seg såret fordi hi ikke gidder å være sammen med ham og familien, da er det han det er noe feil med.

Større sjanse at hun får fri til neste år enn om hun ikke jobber i år . Her tror jeg faktisk vi må si oss enige om å være uenig , for jeg mener h har valgt det beste valget . Kjæresten kommer over dette om han tenker seg om , om ikke så ville jeg begynt å lure. Endret 6. september 2016 av Hellejenta

[Superdolly]

Større sjanse at hun får fri til neste år enn om hun ikke jobber i år . Her tror jeg faktisk vi må si oss enige om å være uenig , for jeg mener h har valgt det beste valget . Kjæresten kommer over dette om han tenker seg om , om ikke så ville jeg begynt å lure.

Jeg er enig i at vi er uenige .

 

Sånn bortsett fra det synes jeg hi har oppført seg i beste fall tankeløst, på grensen til hensynsløst. Her sitter det e mann som tålmodig har godtatt at hun har feiret jul med eksen i alle år - for barnets skyld. Så tar denne tradisjonen slutt, og hi vil invitere samboerens familie til dem. Men når hele resten av den familien vil til svigerforeldrene hennes, da melder hun seg ut og bytter til seg en vakt på jobb. Selvsagt uten å snakke med samboeren om det på forhånd.

 

Jeg synes dette er et dårlig valg på så mange plan at det er vanskelig å finne ut hvor man skal begynne å beskrive det.

[Anonym bruker]

Større sjanse at hun får fri til neste år enn om hun ikke jobber i år . Her tror jeg faktisk vi må si oss enige om å være uenig , for jeg mener h har valgt det beste valget . Kjæresten kommer over dette om han tenker seg om , om ikke så ville jeg begynt å lure.

Ut fra turnusen hennes så jobber hun julen i år. Nå vet jeg ikke hvordan dette virker innen helsenorge, men i de fleste andre skift-yrker så er det stort sett lagt opp til at skiftordninger gjør slik at du jobber annenhver jul og nyttår. Hvis dette stemmer innen helsenorge også så skal HI dermed jobbe neste jul iht turnusen. At hun velger å foreta et privat bytte har vel lite å si på turnusen hennes. Og av en eller annen merkelig grunn har jeg litt vanskelig for å tro at kollegaen hennes, som sannsynligvis har fri neste jul iht turnusen, vil bytte vakt med henne neste jul. Hun sitter da tross alt med et halvannet år gammelt barn.

 

Anonymous poster hash: 2c4e4...7ce

[Anonym bruker]

Herregud, hva er problemet? Jeg virkelig hater jul, og hadde jeg ikke hatt to barn skulle jeg gladelig jobbet hver julaften!

Forstår deg godt HI. De gangene datteren min er hos faren har jeg følt meg deppa på julaften. Vært trist hele dagen. Første julaften med svigers og samboeren min var den verste jeg har hatt! Greide ikke nyte dagen. I år skal jeg jobbe dagvakt på julaften med begge mine barn er hjemme, gjør meg ingenting! Eneste tabben du har gjort her er at du ikke har varslet han om at du skal jobbe. Skjønner sånnsett han er litt skuffet.

 

Anonymous poster hash: 7c91c...df9

[pifi med tre nurk]

Og nok engang tar DIB helt av og snakker om utilgivelig svik og skilsmisse, det får da være måte på?

Ja HI dreit seg ut som ikke snakket med kjæresten først! Men herlighet, alle er vi mennesker, ingen er vi perfekte! Vi sier og gjør ting uten å tenke oss om av og til. Hvis man skal ende et seriøst forhold på sette grunnlaget så vil jo aldri noen forhold tåle noe som helst. Det var ubetenksomt, men HI har da for fader meg ikke sviktet mannen på det groveste! Hun har lagt seg flat, hun har sagt unnskyld og hun har også etterspurt tilbakemeldinger ang julefeiringen flere ganger. Take a chill pill!

 

Dette går bra HI!

[Anonym bruker]

Ser du ikke forskjellen på å feire jul med kjæresten og å feire jul med sønnen? Hadde jeg og mannen vært skilt,hadde jeg da sannelig sørga for å jobba jul når unga var hos barnefar sånn at jeg hadde hatt fri når jeg skulle feira jul med de. Om en kjæreste hadde blitt skuffa over det,ja vettu,da hadde jeg begynt å lure på han. Unga først altså!

 

 

 

Anonymous poster hash: 40c73...173

Samme tenker jeg. Han blir ikke aleine på julaften, han har sin egen familie hos seg.

 

Anonymous poster hash: 4dc94...d23

[Yellow Brick Road]

Det er ingen som reagerer på at HI jobber på julaften, men måten hun har gjort det på overfor samboeren.  Og det at "han bare må finne seg i det" er for enkelt.  HI høres i bestefall tankeløs ut, men enda mer høres hun selvsentrert ut.  Når hun ikke får det som hun vil, gjør hun som hun vil uten å snakke med samboeren.  Og det med at de uten barn bør jobbe sånn at de med barn får fri, er noe forbanna tull. Jula er ikke for barna, den er for alle som er glad i jul. Ikke tale om at jeg hadde funnet meg i å jobb hver julaften fordi en kollega har barn.  Hun / han har valgt en turnusjobb hvor man av og til må jobbe i høytidene, hun har valgt å få barn og da vet hun også at noen ganger må hun i likhet med mange andre mødre og fedre, må jobbe julaften, 17.mai og andre sånne dager. Det finnes ikke synd på henne eller ungene av den grunn.

 

Det er respektløst overfor samboeren og han har all grunn til å bli skuffet over å ikke ha bli tatt med på råd.

[Anonym bruker]

Jeg er også sykepleier, og kjenner tre sykepleiere som uavhengig av hverandre har kommet til at det ideelle er å jobbe annenhver julaften. Ikke for egen del, de feirer mer enn gjerne uten barna med sin elker partners familie. Men det å jobbe julaften gjør at ungene slipper å ha dårlig samvittighet for mor, som må feire uten dem. De er barn av sykepleiere og vant til at mor jobver helligdager, og når mor er på jobb er det mer ok å "svikte".

 

Rent objektivt er det jo ingen grunn til at barna skal kjenne på dårlig samvittighet, men det gjør de likevel. Og dette løser problemet.

 

Anonymous poster hash: 6cd4d...b8e