Min kjære er skuffet over meg.

[Anonym bruker]

Jul igjen.

Forhenværende år har barnefar og jeg tilbragt sammen med hans familie, tross brudd.

Nå har jeg kjøpt hus med min flotte kjæreste gjennom flere år, og det er ikke lenger naturlig å feire med min eks.

Så i år skal sønnen min på 12 år feire med sin far. Min første jul uten ham.

 

Min kjære og jeg er invitert til hans foreldre hvor det kommer søsken med barn.

Jeg kjenner de ikke så godt.

Og siden dette er litt sårt å feire uten mitt eget barn så kvier jeg meg for å feire med flere andre unger hvorpå en er like gammel som min sønn.

 

SÅ jeg tenkte for meg selv at det var hyggelig for mannen min å dra alene, så jobber jeg.

Har en god kollega som skal jobbe kveld (vi er sykepleiere) som har ei datter som skal feire jul for første gang, så jeg gikk bort til henne og tilbudte meg å jobbe for henne.

Hun ble så utrolig glad og det betyr mye for meg å hjelpe både henne og å være på jobb.

 

Hele familien til mannen inkludert min sønn også kommer til oss på 2.juledag til selskap.

Det var ikke i mine tanker at han skulle bli lei seg av dette:(

Men han er ordentlig lei seg for at vi ikke får feiret sammen.

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: 3e20f...f5e

[Anonym bruker]

Synes det var fint gjort av deg.

 

 

Anonymous poster hash: 936af...7eb

[Anonym bruker]

Jeg forstår han godt. Du har feiret med din ex i alle år dere har vært sammen og når dere nå endelig skulle feire sammen vil du heller jobbe enn å være sammen med han

 

Det var virkelig tankeløst av deg. Ikke snakket du med han om dette før du bare byttet bort julefrien din heller.

Anonymous poster hash: 41c12...6c6

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at han ble lei seg, slike ting tenker jeg er "normalt" å snakke sammen om når man bor sammen. Jeg er sykepleier selv og har siden faren og jeg gikk fra hverandre, jobbet senvakt på julaften når datteren er hos faren. I år skal jeg ikke det, for nye samboeren og jeg har avtalt at vi vil være sammen.

 

Anonymous poster hash: 0573c...512

[Anonym bruker]

Min tanke var at noen kunne få være med barna sine. Vi er voksne, og han vil feire med sin familie og være nisse etc. Så da tenkte jeg at min kjære søte kollega kunne feire med datteren sin.

Vi skal feire julaften lille julaften her hjemme med pakker og alt, så jeg tenkte virkelig ikke over deg.

 

Vondt når han er skuffet over meg bare:(

 

Anonymous poster hash: 3e20f...f5e

[Igelkotten]

Jeg tenker at du gjorde kollegaen din kjempeglad, og at du og samboeren din får ta igjen dagen senere. Utrolig kjipt om du nå skal trekke tilbake tilbudet til kollegaen.

 

Ja, han blir kanskje lei seg, men tenk at nå har du vist at du er villig til å ordne slik andre får feire med sine barn, så det kan være du får en gjentjeneste senere. Du skal da ikke behøve å måtte grue deg til julefeiring, det er da slett ikke som om mannen må feire alene.

 

Jeg var også invitert til julefeiring hos min kjærestes familie før, men satte meg alltid på jobb. For meg betydde ikke julen så mye uten barn, og det var mange som var lykkelige over å få feire med familie. Neste år er sønnen din hos deg, og da får dere forhåpentligvis feire sammen alle.

[Elsker livet]

Jeg synes du burde ha snakket med samboeren din først. Hensyn til han bør komme før andre utenom familien. Men må selvsagt veie for og i mot hvor mye hensyn til hver enkelt bør vektlegges.

Hadde du snakket med han før du bestemte deg, kunne han vært med på avgjørelsen. Da hadde han kanskje følt at han gjorde en god gjerning ved å støtte deg i å gjøre denne tjenesten for en kollega. Nå føler han seg nok nedprioritert og litt overkjørt. 

[pifi med tre nurk]

Enig i at du burde luftet tankene dine for kjæresten din. Tipper han ville forstått det! Og i og med at dere uansett skal feire sammen både lille julaften og 2. Juledag så får dere jo tid sammen. Dessuten vil vel det at du jobber i år sikre at du slipper neste år, som jo betyr aller mest i og med at sønnen din skal være med deg da?

 

Så, alt i alt, jeg skjønner deg godt, dumt du ikke snakket med han, men sett deg ned og snakk med han nå. Det er lenge til jul, han kommer nok over det!

[Anonym bruker]

Min tanke var at noen kunne få være med barna sine. Vi er voksne, og han vil feire med sin familie og være nisse etc. Så da tenkte jeg at min kjære søte kollega kunne feire med datteren sin.

Vi skal feire julaften lille julaften her hjemme med pakker og alt, så jeg tenkte virkelig ikke over deg.

 

Vondt når han er skuffet over meg bare:(

 

Anonymous poster hash: 3e20f...f5e

Nei, din tanke var at du kvidde deg å feire uten din sønn. Hensynet til kollegaen din er vikarierende motiv, for at du lettere skal rettferdiggjøre at du var en vanvittig dårlig kjæreste. Du har feiret med exen og når det endelig var kjærestens tur etter å ha stått på sidelinjen flere år, bytter du vekk julekvelden UTEN å ha snakket med han engang. Hensynsløst! Jeg hadde ikke bare blitt såret, men fly forbannet!

 

 

 

Anonymous poster hash: 4870c...c1d

[Anonym bruker]

Du burde snakket med samboeren din først. Men gjort er gjort... Be om unnskyldning, og snakk sammen om sånne ting dersom det blir aktuelt igjen. Han får helt sikkert en fin jul sammen med familien sin, når han bare kommer over skuffelsen.

 

Anonymous poster hash: 07c65...b5f

[Anonym bruker]

Heldigvis er det å feire julaften med mitt barn noe min nye kjæreste har forståelse for. Vi har vår tid så mang en gang i fremtiden. Da vi flyttet sammen snakket vi alle sammen og kom til enighet om at nå ville nye tradisjoner skapes.

Jeg har bedt min mann om å ringe søsteren og broren mange ganger for å høre hva de skulle. Jeg inviterte svigerforeldrene hit, men de ville vente... Ingen har verken vist noe lyst eller initiativ.

Jef har ved flere anledninger sagt at juleturnusen nå må godkjennes og at jeg har lyst til å jobbe. Så det kom ikke som julekvelden på kjerringa. Jeg har prøvd å få til noe. Nå ser det ut til at det blir hos mine svigerforeldre med søsken og hauger av barn. Og ja, å hjelpe andre som trenger hjelp fremfor å se masse andre barn rive opp pakker gir meg uendelig mye mer.

Å vite at min kollega og venn får feire med datteren sin og mtp at vi skal ha selskap med samme gjengen lille dag jul, 2 dag jul og de kommer på nyttårsaften, så synes jeg godt han kunne vist litt mer forståelse.

 

Anonymous poster hash: 3e20f...f5e

[Anonym bruker]

Heldigvis er det å feire julaften med mitt barn noe min nye kjæreste har forståelse for. Vi har vår tid så mang en gang i fremtiden. Da vi flyttet sammen snakket vi alle sammen og kom til enighet om at nå ville nye tradisjoner skapes.

Jeg har bedt min mann om å ringe søsteren og broren mange ganger for å høre hva de skulle. Jeg inviterte svigerforeldrene hit, men de ville vente... Ingen har verken vist noe lyst eller initiativ.

Jef har ved flere anledninger sagt at juleturnusen nå må godkjennes og at jeg har lyst til å jobbe. Så det kom ikke som julekvelden på kjerringa. Jeg har prøvd å få til noe. Nå ser det ut til at det blir hos mine svigerforeldre med søsken og hauger av barn. Og ja, å hjelpe andre som trenger hjelp fremfor å se masse andre barn rive opp pakker gir meg uendelig mye mer.

Å vite at min kollega og venn får feire med datteren sin og mtp at vi skal ha selskap med samme gjengen lille dag jul, 2 dag jul og de kommer på nyttårsaften, så synes jeg godt han kunne vist litt mer forståelse.

 

Anonymous poster hash: 3e20f...f5e

Her kom det mye når du ikke fikk svarene du ville ha.

 

Jeg tror ikke du ville vært like forståelsesfull om han hadde gjort tilsvarende uten å snakke med deg først.

 

Anonymous poster hash: 41c12...6c6

[Anonym bruker]

Nei, din tanke var at du kvidde deg å feire uten din sønn. Hensynet til kollegaen din er vikarierende motiv, for at du lettere skal rettferdiggjøre at du var en vanvittig dårlig kjæreste. Du har feiret med exen og når det endelig var kjærestens tur etter å ha stått på sidelinjen flere år, bytter du vekk julekvelden UTEN å ha snakket med han engang. Hensynsløst! Jeg hadde ikke bare blitt såret, men fly forbannet!

 

 

 

Anonymous poster hash: 4870c...c1d

Veldig enig med denne! Du tenker på deg selv og jeg skjønner mannen godt! At du gjemmer deg bak et bilde av en barmhjertig samaritan blir for dumt.

 

Jeg synes du er patetisk.

 

Anonymous poster hash: 236f9...557

[Anonym bruker]

 

Her kom det mye når du ikke fikk svarene du ville ha.

 

Jeg tror ikke du ville vært like forståelsesfull om han hadde gjort tilsvarende uten å snakke med deg først.

 

Anonymous poster hash: 41c12...6c6

Jeg er nok litt impulsiv og vil gjerne hjelpe andre... Så må nok tenke meg litt mere om enkelt ganger.

 

Har bedt om unnskyldning og lagt meg flat. Likevel er det en del av meg som blir litt såret fordi jeg har prøvd, jeg har pushet han til å spørre og jeg har invitert. Hadde aldri latt han og svigers vært alene, men nå skal hele kalaset dit og det blir full baluba, så da tenkte jeg at det ikke gjorde noe.

 

Ja ja.

 

Anonymous poster hash: 3e20f...f5e

[Anonym bruker]

Syns ikke han har så stor grunn til å bli skuffa. Han bør skjønnen at å feire juleaften uten sønnen din er sårt for deg. Og med å jobbe denne jula, har du vel mest sannsynlig fri neste jul når sønnen skal være hos deg. Og dere skal feire masse sammen ellers i jula. Kjæresten din skal jo tross alt feire jul meda sin familie, så er jo ikke så synd på han.

 

Anonymous poster hash: 40c73...173

[Anonym bruker]

Veldig enig med denne! Du tenker på deg selv og jeg skjønner mannen godt! At du gjemmer deg bak et bilde av en barmhjertig samaritan blir for dumt.

 

Jeg synes du er patetisk.

 

Anonymous poster hash: 236f9...557

Vikarierende motiv?

Nå synes jeg du er slem. Er du selv så slem kanskje?

Jeg higer ikke etter å jobbe julaften kveld jeg heller. Ikke trenger jeg pengene heller. Vi er også invitert til min mor.

Min venninne har grått til meg fordi hun ikke får feiret første julaften med sin datter. Vi er ingen av oss martyrer, men mennesker med empati og omsorg for hverandre.

 

 

Anonymous poster hash: 3e20f...f5e

[Yellow Brick Road]

Jeg er nok litt impulsiv og vil gjerne hjelpe andre... Så må nok tenke meg litt mere om enkelt ganger.

 

Har bedt om unnskyldning og lagt meg flat. Likevel er det en del av meg som blir litt såret fordi jeg har prøvd, jeg har pushet han til å spørre og jeg har invitert. Hadde aldri latt han og svigers vært alene, men nå skal hele kalaset dit og det blir full baluba, så da tenkte jeg at det ikke gjorde noe.

 

Ja ja.

 

Anonymous poster hash: 3e20f...f5e

 

Du tenker og tenker og tenker uten å tenke sammen med samboeren din.  Jeg hadde blitt kjempe lei meg, såra og som en annen sier her: fly forbanna.  Ja, jeg hadde blitt så forbanna at jeg ville hatt problemer med å tilgj kjæresten min dette.  Julaften er en dag man snakker om sammen, uansett om man har barn sammen eller ikke.  Snakket ditt om at juleturnusen ikke var lagt og bla bla bla, er bare tull, for det var ikke grunnen til at du tilbød deg å jobbe. Min mann har også måttet jobbe noen dager i jula pga spesielle hendelser på jobb, men han har selvfølgelig alltid diskutert det med meg først.

[Anonym bruker]

Heldigvis er det å feire julaften med mitt barn noe min nye kjæreste har forståelse for. Vi har vår tid så mang en gang i fremtiden. Da vi flyttet sammen snakket vi alle sammen og kom til enighet om at nå ville nye tradisjoner skapes.

Jeg har bedt min mann om å ringe søsteren og broren mange ganger for å høre hva de skulle. Jeg inviterte svigerforeldrene hit, men de ville vente... Ingen har verken vist noe lyst eller initiativ.

Jef har ved flere anledninger sagt at juleturnusen nå må godkjennes og at jeg har lyst til å jobbe. Så det kom ikke som julekvelden på kjerringa. Jeg har prøvd å få til noe. Nå ser det ut til at det blir hos mine svigerforeldre med søsken og hauger av barn. Og ja, å hjelpe andre som trenger hjelp fremfor å se masse andre barn rive opp pakker gir meg uendelig mye mer.

Å vite at min kollega og venn får feire med datteren sin og mtp at vi skal ha selskap med samme gjengen lille dag jul, 2 dag jul og de kommer på nyttårsaften, så synes jeg godt han kunne vist litt mer forståelse.

 

Anonymous poster hash: 3e20f...f5e

Men hvis det nå er sånn at du har prøvd så veldig å invitere både søsknene Hana og svigerforeldrene hans til dere, hvor tror du da alle disse barna skulle vært?

Er det så stor forskjell på å feire med hele familien hans hos dere kontra hos svigerforeldrene dine?

 

Jeg synes det hele fremdeles er preget ene og alene av DINE behov. Du har prøvd og prøvd å få til ting på din måte, og når det ikke blir sånn, gidder du ikke likevel. Og bruker din kollega som unnskyldning.

 

Anonymous poster hash: 69518...679

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt hvorfor han ble skuffet. Du gjorde en fin gest for en kollega. Og julen er mest for barna. (Selvfølgelig super koselig og kjekt for oss voksne som feirer sammen også, men når det er første julen din uten barn forstår jeg deg) .

 

Det beste er vel faktisk å jobbe julen i år når sønnen din ikke er der, for hvis ikke blir det vel jobbing på deg neste år, når han er sammen med deg?

 

Anonymous poster hash: b49aa...205

[Hellejenta]

Jeg syns det var kjempesnilt gjort av deg , tenk hvor glad denne kollegaen ble. Og ikke minst lurt , siden du jobber denne jula så er det større sjanse for fri når du har sønnen din. Tenk så kjipt det hadde vært om du hadde fri denne jula også måtte du jobbe neste jul. Ikke bry deg om de stygge svarene du får her .

[Anonym bruker]

Men hvis det nå er sånn at du har prøvd så veldig å invitere både søsknene Hana og svigerforeldrene hans til dere, hvor tror du da alle disse barna skulle vært?

Er det så stor forskjell på å feire med hele familien hans hos dere kontra hos svigerforeldrene dine?

 

Jeg synes det hele fremdeles er preget ene og alene av DINE behov. Du har prøvd og prøvd å få til ting på din måte, og når det ikke blir sånn, gidder du ikke likevel. Og bruker din kollega som unnskyldning.

 

Anonymous poster hash: 69518...679

Hvis jeg hadde tenkt utelukkende på meg så ville jeg heller vært hos min mor og bestemor og bestefar.

 

Jeg spurte svigers tidlig i år før jeg og barnefar la planer om hvordan det var med de i år. Hun sa at enten kom alle til dem (de må sove over) eller så satt de alene.

Da sa jeg at det aldri kom på tale og at dersom de skulle være alene så var de hjertelig velkomne til oss.

Jeg hørte ikke noe mer før mannen sier at alle skal til dem.

 

Ja, det er vondt å feire jul både uten min sønn, med folk jeg ikke kjenner så godt, andre barn og ja. Derfor tenkte jeg at siden mannen er der og skal være nisse og det kommer syv unger som forguder ham, så kan jeg likesågodt gjøre venninnen min den tjenesten.

Det er virkelig ikke min drøm å tilbringe jul med alvorlig syke pasienter heller.

Hvorfor tenker så mange at jeg har onde hensikter? Huff:/

 

Anonymous poster hash: 3e20f...f5e

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt voldsomt såret om mannen min hadde kommet og sakt at han heller ville jobbe og feire med en kamerat enn når det var første gang han skulle feiret med min familie. Jeg hadde følte det som en avvisning går av både meg og familien min. Venner som ellers ville sittet alene hadde uansett vært velkomne.

 

Anonymous poster hash: d31cb...aeb

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde tenkt utelukkende på meg så ville jeg heller vært hos min mor og bestemor og bestefar.

 

Jeg spurte svigers tidlig i år før jeg og barnefar la planer om hvordan det var med de i år. Hun sa at enten kom alle til dem (de må sove over) eller så satt de alene.

Da sa jeg at det aldri kom på tale og at dersom de skulle være alene så var de hjertelig velkomne til oss.

Jeg hørte ikke noe mer før mannen sier at alle skal til dem.

 

Ja, det er vondt å feire jul både uten min sønn, med folk jeg ikke kjenner så godt, andre barn og ja. Derfor tenkte jeg at siden mannen er der og skal være nisse og det kommer syv unger som forguder ham, så kan jeg likesågodt gjøre venninnen min den tjenesten.

Det er virkelig ikke min drøm å tilbringe jul med alvorlig syke pasienter heller.

Hvorfor tenker så mange at jeg har onde hensikter? Huff:/

 

Anonymous poster hash: 3e20f...f5e

Fordi du sier en ting men du viser at du er fullstendig hensynsløs i denne situasjonen. Du spiller på fele og kommer med den ene tåredryppende historien etter den andre når du ikke får de svarene du vil ha.

 

Du har vært fullstendig hensynsløs ovenfor din kjæreste her. Det får du bare ta, beklage og prøve å gjøre det godt igjen. Men når du prøver å bortforklare det med at du bare er snill og god gjør det bare vondt verre. Håper ikke du har holdt på slik ovenfor han. Hadde min mann gjort noe slik du har gjort her og i tillegg forklart det med at du bare var snill, hadde jeg blitt enda mer forbanna og lei meg. For det sier noe hvor du setter han i din prioriteringsliste.

 

Anonymous poster hash: 4870c...c1d

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde tenkt utelukkende på meg så ville jeg heller vært hos min mor og bestemor og bestefar.

 

Jeg spurte svigers tidlig i år før jeg og barnefar la planer om hvordan det var med de i år. Hun sa at enten kom alle til dem (de må sove over) eller så satt de alene.

Da sa jeg at det aldri kom på tale og at dersom de skulle være alene så var de hjertelig velkomne til oss.

Jeg hørte ikke noe mer før mannen sier at alle skal til dem.

 

Ja, det er vondt å feire jul både uten min sønn, med folk jeg ikke kjenner så godt, andre barn og ja. Derfor tenkte jeg at siden mannen er der og skal være nisse og det kommer syv unger som forguder ham, så kan jeg likesågodt gjøre venninnen min den tjenesten.

Det er virkelig ikke min drøm å tilbringe jul med alvorlig syke pasienter heller.

Hvorfor tenker så mange at jeg har onde hensikter? Huff:/

 

Anonymous poster hash: 3e20f...f5e

Det er vel ikke onde hensikter du beskyldes for, men egoisme. Du hadde ikke foreslått å bytte vakt hvis du hadde hatt sønnen din hos deg, går jeg ut fra? Eneste grunnen til at du er gem nå, er at alternativet ikke er så forlokkende. Og det er klart at det sårer mannen din.

 

Anonymous poster hash: 57694...f66

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde tenkt utelukkende på meg så ville jeg heller vært hos min mor og bestemor og bestefar.

 

Jeg spurte svigers tidlig i år før jeg og barnefar la planer om hvordan det var med de i år. Hun sa at enten kom alle til dem (de må sove over) eller så satt de alene.

Da sa jeg at det aldri kom på tale og at dersom de skulle være alene så var de hjertelig velkomne til oss.

Jeg hørte ikke noe mer før mannen sier at alle skal til dem.

 

Ja, det er vondt å feire jul både uten min sønn, med folk jeg ikke kjenner så godt, andre barn og ja. Derfor tenkte jeg at siden mannen er der og skal være nisse og det kommer syv unger som forguder ham, så kan jeg likesågodt gjøre venninnen min den tjenesten.

Det er virkelig ikke min drøm å tilbringe jul med alvorlig syke pasienter heller.

Hvorfor tenker så mange at jeg har onde hensikter? Huff:/

 

Anonymous poster hash: 3e20f...f5e

Det er vel ikke onde hensikter du beskyldes for, men egoisme. Du hadde ikke foreslått å bytte vakt hvis du hadde hatt sønnen din hos deg, går jeg ut fra? Eneste grunnen til at du er gem nå, er at alternativet ikke er så forlokkende. Og det er klart at det sårer mannen din.

 

Anonymous poster hash: 57694...f66