Jeg orker snart ikke mer 😢

[Anonym bruker]

Jeg tok oppvasken fordi jeg følte at den ventet på meg. OK, så er det min skyld.

 

Jeg mener at svigerinna kan lage middag før hun drar på jobb feks, eller så kan mannen hennes gjøre det.

Når jeg jobbet så laget jeg middag før jeg dro på jobb, eller så laget mannen middag etter jobb, vi byttet på litt.

Men her er det min mor som varter opp alle.

 

Men slik jeg ser det utifra svar jeg får så er det bare meg, jeg er rar.

 

Anonymous poster hash: b9cae...e00

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke dette helt, svigerinnen din jobber sånn ar hun drar litt seint på jobb og kommer litt seint hjem? Så hun får ikke laget mat til mann og barn når de kommer hjem?

 

Svigermor har tilbudt seg å lage mat til sønn og barnebarn mens svigerdatter er på jobb også får hun rester når hun kommer hjem litt senere?

 

Dette er jo en ordning du ukjent har noe med egentlig, jeg regner med dette er noe din mor ønsker å gjøre?

 

Men når det er sagt så blir jo mamma eldre, orker mindre og trenger mer hjelp. Det er ikke alltid like lett for en stolt dame å innrømme. Så jeg synes godt du kan ta en prat med din bror om hvor sliten deres mor virker, hvor mye smerter hun har og at hun trenger avlastning. At om de skal fortsette denne avtalen om å spise der så må han hjelpe henne litt på eget initiativ, han må insistere litt på det for hun er for stolt til å si ifra selv.

 

Hvor mange barn har din bror da, siden det er så slitsomt for deg å inkludere han og hans barn i den matlagingen og ryddingen du likevel skal hjelpe din mor ned så lenge du bor der?

 

 

Anonymous poster hash: 039ab...05d

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke dette helt, svigerinnen din jobber sånn ar hun drar litt seint på jobb og kommer litt seint hjem? Så hun får ikke laget mat til mann og barn når de kommer hjem?

 

Svigermor har tilbudt seg å lage mat til sønn og barnebarn mens svigerdatter er på jobb også får hun rester når hun kommer hjem litt senere?

 

Dette er jo en ordning du ukjent har noe med egentlig, jeg regner med dette er noe din mor ønsker å gjøre?

 

Men når det er sagt så blir jo mamma eldre, orker mindre og trenger mer hjelp. Det er ikke alltid like lett for en stolt dame å innrømme. Så jeg synes godt du kan ta en prat med din bror om hvor sliten deres mor virker, hvor mye smerter hun har og at hun trenger avlastning. At om de skal fortsette denne avtalen om å spise der så må han hjelpe henne litt på eget initiativ, han må insistere litt på det for hun er for stolt til å si ifra selv.

 

Hvor mange barn har din bror da, siden det er så slitsomt for deg å inkludere han og hans barn i den matlagingen og ryddingen du likevel skal hjelpe din mor ned så lenge du bor der?

 

 

Anonymous poster hash: 039ab...05d

Helt riktig det øverste du skrev.

Broren min har to barn på 9 og 13.

Selvfølgelig er det lettere å rydde etter fire personer enn 7. For meg og i mitt tilfelle ja.

 

 

 

Anonymous poster hash: b9cae...e00

[Gjest Antarctica]

Ok

 

1) Da kan du skylde deg selv.

 

2) Du klarer å legge hele skylden på din svigerinne, og så er det egentlig din bror som spiser hos foreldrene deres mens hun får rester. Hva mener duhun skulle gjøre? Komme innom for å dekke på for dere? Komme og ta oppvaksen når hun ikke har spist der? Stram opp mennene.

 

Anonymous poster hash: 35417...b3d

Svigerinna burde vel kokkelere for sin mann og være en god husmor 😂

[Anonym bruker]

Helt riktig det øverste du skrev.

Broren min har to barn på 9 og 13.

Selvfølgelig er det lettere å rydde etter fire personer enn 7. For meg og i mitt tilfelle ja.

 

 

 

Anonymous poster hash: b9cae...e00

Barn og bror kan overta bordekking, oppvask og deler av matlaging. Skulle bare mangle. Hva med å snakke med din bror om at barna dekker og han vasker opp? Så kan dere dele på innkjøp?

 

Anonymous poster hash: 35417...b3d

[Marriet]

Hi; tenk mindre, gjør mer!

Altså ikke gjør mer av det du gjør nå, men snakk! Og om ikke du har tenkt til å snakke så gå. Oppvasken sto ikke å venta på deg. Det kan du i hvert fall ikke vite. Du må snakke med broren din og du må snakke med mora di.

Og så må du endre litt på det kvinnesynet ditt. Det tror jeg vil hjelpe. Svigerinnen din er på jobb ved middagstid, bror har en avtale med mora di om middag for han og barnebarn. Svigerinnen er fritatt alt ansvar mener jeg. Hvert fall frem til den dagen mor kaster inn håndkle. Da må bror og svigerinne finne på en annen løsning.

[Anonym bruker]

Bror, svigerinne, hi sin mann og muligens hi sin far er i full jobb. Tangentene har skole. Hi og moren har ingenting annet enn husarbeidet å bidra med til fellesskapet. Nå er det jo ikke godt for oss å vite hvor syke de er, men i utgangspunktet synes jeg det er rett og rimelig at de tar matlagingen og husarbeidet.

 

Anonymous poster hash: fc49f...e5a

[Anonym bruker]

Bror, svigerinne, hi sin mann og muligens hi sin far er i full jobb. Tangentene har skole. Hi og moren har ingenting annet enn husarbeidet å bidra med til fellesskapet. Nå er det jo ikke godt for oss å vite hvor syke de er, men i utgangspunktet synes jeg det er rett og rimelig at de tar matlagingen og husarbeidet.

 

Anonymous poster hash: fc49f...e5a

Det er helt greit, hvis VI hadde vært friske.

Jeg er ikke hjemme for ingenting, jeg har mine plager, forsåvidt psykiske som de aller fleste ikke ser.

Og tro meg jeg hjelper min mor mer enn man skulle tro, men for broren sin familie gidder jeg rett og slett ikke.

Jeg må nok samle alle krefter jeg har og si ifra til bror at enten så får han hjelpe til eller så gidder jeg ikke mer.

 

 

 

Anonymous poster hash: b9cae...e00

[Anonym bruker]

Det er helt greit, hvis VI hadde vært friske.

Jeg er ikke hjemme for ingenting, jeg har mine plager, forsåvidt psykiske som de aller fleste ikke ser.

Og tro meg jeg hjelper min mor mer enn man skulle tro, men for broren sin familie gidder jeg rett og slett ikke.

Jeg må nok samle alle krefter jeg har og si ifra til bror at enten så får han hjelpe til eller så gidder jeg ikke mer.

 

 

 

Anonymous poster hash: b9cae...e00

Kanskje det er på tide å flytte

 

Anonymous poster hash: f7fef...742

[Anonym bruker]

Det er helt greit, hvis VI hadde vært friske.

Jeg er ikke hjemme for ingenting, jeg har mine plager, forsåvidt psykiske som de aller fleste ikke ser.

Og tro meg jeg hjelper min mor mer enn man skulle tro, men for broren sin familie gidder jeg rett og slett ikke.

Jeg må nok samle alle krefter jeg har og si ifra til bror at enten så får han hjelpe til eller så gidder jeg ikke mer.

 

 

 

Anonymous poster hash: b9cae...e00

Du kan ta det opp med din bror eller du kan ikke blande deg og heller lage din egen middag til kun din mann og barn. Si det som det er, at det er for slitsomt å ha en så stor husholdning og at du håndterer ikke at broren din aldri hjelper til.

 

Anonymous poster hash: cb82a...68e

[Anonym bruker]

Når jeg leste overskrifta trodde jeg at du slet med kronisk sykdom, hadde kreft, alvorlig syke barn el. Men skal svare hva jeg synes likevel.

Er broren din og dama hans tilbakestående? Jeg mener, de klarer ikke å lage sin egen mat? Hvorfor i alle dager spiser voksne folk middag hos foreldrene sine hver dag? Og attpåtil ikke hjelper til med noe som helst?

Slutt med å lage mat til dem, og slutt å rydde og vaske opp etter dem. Ferdig pruta!

 

Anonymous poster hash: d611c...8c8

[Hjertefru]

Hovedinntrykket mitt er at det beste for helsa di hadde vært om dere flytta. Det virker som om det som sliter mest på deg hi er irritasjonen over at din brors familie i dine øyne utnytter din mor. Kan godt hende du har rett i det. Det er jo ofte sånn at det som er en god løsning for noen år siden ikke bestandig er det nå. Særlig ikke når folk begynner å dra på åra og pådrar seg diverse helseproblemer. Men sikkert ikke enkelt for moren din å kaste inn håndkleet, kan hende bli det et nederlag for henne.

I utgangspunktet synes jeg at middagsarrangementet her er en sak primært mellom dine foreldre og broren din, side du bare bor der midlertidig. Hadde vært interessant å visst din mors syn på saken. Hvis du ser at hun er sliten skader det ikke å nevne det til bror.

Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner helt hvorfor du gjør din svigerinne til syndebukk her. Hun er på jobb i middagstida og spiser rester, kommer det frem etterhvert. Det høres nesten ut som du mener hun burde hatt seg hjem fra jobb og vasket kopper i lunchpausen, og den holdningen du viser overfor kvinner og matlaging/husarbeid er mildt sagt provoserende. Dere har nok et litt gammeldags syn på kjønnsroller i familien. De som burde tatt oppvasken er din bror og barna. Fikk forresten ikke helt med meg rollen til din far i dette opplegget. Var det sånn at han også var syk?

Foreslår at dere går sammen og bestiller to store pizzaer til middag i morgen. Papptallerkener er lov

[Anonym bruker]

Hovedinntrykket mitt er at det beste for helsa di hadde vært om dere flytta. Det virker som om det som sliter mest på deg hi er irritasjonen over at din brors familie i dine øyne utnytter din mor. Kan godt hende du har rett i det. Det er jo ofte sånn at det som er en god løsning for noen år siden ikke bestandig er det nå. Særlig ikke når folk begynner å dra på åra og pådrar seg diverse helseproblemer. Men sikkert ikke enkelt for moren din å kaste inn håndkleet, kan hende bli det et nederlag for henne.

I utgangspunktet synes jeg at middagsarrangementet her er en sak primært mellom dine foreldre og broren din, side du bare bor der midlertidig. Hadde vært interessant å visst din mors syn på saken. Hvis du ser at hun er sliten skader det ikke å nevne det til bror.

Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner helt hvorfor du gjør din svigerinne til syndebukk her. Hun er på jobb i middagstida og spiser rester, kommer det frem etterhvert. Det høres nesten ut som du mener hun burde hatt seg hjem fra jobb og vasket kopper i lunchpausen, og den holdningen du viser overfor kvinner og matlaging/husarbeid er mildt sagt provoserende. Dere har nok et litt gammeldags syn på kjønnsroller i familien. De som burde tatt oppvasken er din bror og barna. Fikk forresten ikke helt med meg rollen til din far i dette opplegget. Var det sånn at han også var syk?

Foreslår at dere går sammen og bestiller to store pizzaer til middag i morgen. Papptallerkener er lov

Enig med deg. Dersom bror har antenner og klarer å se hvordan mor i huset sliter burde han litt etter litt (og nærmest umerkelig i starten) overta matlagingen. Barna hans er store, og nå er det hans tur til å ta ansvar og varte opp sin aldrende mor. Skjønner at det kan gå på stoltheten og følelsene til mor, og derfor er det viktig å trå varsomt frem. Snakk med din bror om dette, hi. Nå når dere er der er det en super anledning til å ta tak i problemet, slik at når dere flytter ut er det din bror og dine tantebarn som står for det mest slitsomme, så kan mor heller få gleden av å diske opp noe godt til dessert de dagene hun orker.

 

Anonymous poster hash: 35417...b3d

[Anonym bruker]

Dere har helt rett når dere sier at det går meg på nervene og ikke at mor disker opp mat hver dag men å faktisk se henne bli utnyttet hver dag.

Hadde det vært meg, mannen min og foreldrene mine så hadde jeg ikke blitt så utslitt. Mannen min hjelper meg i alt, og jeg har ikke noe forskrudd kvinnesyn, som noen av dere antydet.

Hos meg og mannen er det ikke noe regel som sier at kvinnen skal gjøre det og mannen det, vi deler på alt.

 

Men hos min familie er det omvendt.

Faren min får alt servert, han bare jobber og kommer hjem og blir servert alt.

Slik har det vært i mange år, og moren min godtar det, andre hadde ikke gjort det, men min mor gjør det og jeg vil ikke blande meg i det, det er hennes valg.

Men når min mor er syk og venter på operasjon, da reagerer jeg.

Igår var jeg med henne på sykehus og hun fikk vite at i løpet av tre uker skal hun opereres. Men igjen så lager hun mat til hele gjengen.

Jeg blir provosert, de andre ser det men nekter å innse det, det er frekt rett og slett.

Moren min sier ingenting på det, hun oppfører seg som normalt.

Og jeg må se dette hver dag.

Ikke bare lager hun mat, ungene til broren kommer til min mor etter skolen, hver dag.

Hun må finne frem hva de skal spise, for de sitter på tlf hele tiden.

De roter og jeg må ordne opp.

 

Jeg skal ta en samtale med min bror, jeg bare venter på rett tidspunkt.

I mellomtiden må jeg bare holde ut selv om jeg hvert sekund føler at jeg kommer til å eksplodere.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b9cae...e00

[Anonym bruker]

Dere har helt rett når dere sier at det går meg på nervene og ikke at mor disker opp mat hver dag men å faktisk se henne bli utnyttet hver dag.

Hadde det vært meg, mannen min og foreldrene mine så hadde jeg ikke blitt så utslitt. Mannen min hjelper meg i alt, og jeg har ikke noe forskrudd kvinnesyn, som noen av dere antydet.

Hos meg og mannen er det ikke noe regel som sier at kvinnen skal gjøre det og mannen det, vi deler på alt.

 

Men hos min familie er det omvendt.

Faren min får alt servert, han bare jobber og kommer hjem og blir servert alt.

Slik har det vært i mange år, og moren min godtar det, andre hadde ikke gjort det, men min mor gjør det og jeg vil ikke blande meg i det, det er hennes valg.

Men når min mor er syk og venter på operasjon, da reagerer jeg.

Igår var jeg med henne på sykehus og hun fikk vite at i løpet av tre uker skal hun opereres. Men igjen så lager hun mat til hele gjengen.

Jeg blir provosert, de andre ser det men nekter å innse det, det er frekt rett og slett.

Moren min sier ingenting på det, hun oppfører seg som normalt.

Og jeg må se dette hver dag.

Ikke bare lager hun mat, ungene til broren kommer til min mor etter skolen, hver dag.

Hun må finne frem hva de skal spise, for de sitter på tlf hele tiden.

De roter og jeg må ordne opp.

 

Jeg skal ta en samtale med min bror, jeg bare venter på rett tidspunkt.

I mellomtiden må jeg bare holde ut selv om jeg hvert sekund føler at jeg kommer til å eksplodere.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b9cae...e00

 

Så bra at du vil snakke med din bror. Din mor har tydeligvis tatt vare på alles ve og vell i alle år. Håper du får med din far, bror og dine tantebarn på at din mor skal skjemmes bort og behandles som en dronning etter operasjonen. Nå har alle en gylden anledning til å gi tilbake litt av det hun har gitt dere opp gjennom årene.

 

Anonymous poster hash: 35417...b3d